Sex, makt og penger

Oslo 20170207.
Hadia Tajik på landsstyremøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Foto: Nettavisen
Nei, det er ikke snakk om sesong sju av Game of Thrones, men Hadia Tajiks 8.mars-parole. Og siden jeg digger både sex, makt og penger, henger jeg meg gjerne bak Hadia Tajiks valg av parole. Det syns jeg også at flere kvinner skal gjøre.

Noe av det viktigste for likestillingen er at du kan forsørge deg selv, slik at du ikke blir avhengig av noen andre. Det gjelder både om du er mann eller kvinne. Men fortsatt er det sånn at det er flere kvinner som er økonomisk avhengige av menn, enn omvendt.

Norge har kanskje kommet lengre enn mange andre land når det gjelder likestilling, men vi er fortsatt langt fra i mål. Og forskjellene er størst i det private næringslivet, hvor det er altfor få norske kvinner blir toppledere. For husk: blant norske toppledere er hele 80 prosent menn! Her er kvinnene sterkt underrepresentert, selv om kvinner viser at de er dyktige ledere i både politikken og organisasjonslivet.

Grete Aspelund, en dyktig leder og administrerende direktør i Sweco, skriver i Dagens Næringsliv at mangelen på kvinnelige ledere skyldes at «menn rekker opp hånden, kvinner må ofte bli spurt». Som hodejeger må jeg innrømme at dette ofte stemmer.  De mannlige kandidatene jeg møter søker seg generelt litt «høyere» og mener at de er kvalifisert til både litt mer ansvar og litt mer lønn oftere enn de kvinnelige kandidatene. Menn tar ofte kontakt når ny stilling skal besettes. Kvinnene må jeg selv kontakte.

Men det er vel ikke noe problem? For det betyr ikke at kvinner ikke vil, kan eller ønsker topplederjobber. Sånne påstander er reinspikka tull. Det er nok av kvalifiserte kvinner som både kan og vil ta toppjobbene i privat næringsliv. Man må bare jobbe litt annerledes for å nå dem. For som jeg har sagt før: du finner ikke så mange jordbær om du bare leter i en potetåker.

Du tenker kanskje at det ikke er så farlig om vi bare spiser potet. Det er jo en allsidig grønnsak. Men jeg mener at det er viktigere enn noen gang å stå opp for likestillingen. Den utviklingen som skjer på digitale plattformer, med automatisering og kunstig intelligens, tegner rammene for en ny industriell revolusjon. Med forskningen som viser hvordan mangfold og likestilling både skaper flere muligheter og utfordringer for norsk næringsliv. Da trenger vi et mangfold av problemløsere, av begge kjønn, for å lykkes.

Ny teknologi er viktig for å løse vår tids største utfordringer som klima og helse, men store endringer betyr også at makten i samfunnet flytter seg. IKT-næringen vil få stadig mer makt til å påvirke samfunnsutviklingen i årene fremover, ettersom den blir premissleverandør for mer og mer av næringslivet, og påvirker politikken mer og mer (som vi har sett i USA). Da er det et problem for likestillingen at bare 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne innen IKT-næringen i Norge er kvinner.

For selv om det kan være godt med en potet i ny og ne, vil jeg ikke spise det hver dag. Jeg vil ha litt mer mangfold i kostholdet, og ellers i samfunnet.

Så kom igjen nå. Kom deg ut i gatene, still deg bak parolen: sex, makt og penger!

 

Hilsen Trine

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

Slår glasstaket sprekker? 


Foto: Corinne Alice N. Skau
Jeg tror vi er på rett vei. Men det er fortsatt langt igjen.

Innimellom kan det være fint å ta feil. Når det gjelder hvem som skulle bli den nye lederen av Nasjonalmuseet er jeg glad at jeg gjorde akkurat det. Før det ble kjent at Karin Hindsbo overtar direktørjobben, sa jeg til Klassekampen at jeg ikke ville bli overrasket om dette var en skinnprosess og at avgjørelsen var tatt på forhånd. Men jeg ble overrasket. Valget av Hindsbo er kanskje uventet, men godt. Hindsbo er kjent som en svært kompetent leder, selv om noen vil kunne synes at hun er litt kontroversiell. 

Tidligere styreleder ved Nasjonalmuseet, Svein Aaser, mener det ikke finnes nok kvalifiserte kvinner, og forøkte å styre prosessen, ved å lyse ut stillingen med en direkte oppfordring til tidligere direktør, Audun Eckhoff, om å søke... Heldigvis viste det nye styret vett nok til å velge sin egen retning. Og Hindsbo ble valgt fordi hun er den beste kandidaten, uavhengig av kjønn. Ansettelsen bekrefter igjen at det finnes mange kvalifiserte kvinner til topplederstillinger, selv om Svein Aaser ikke klarer å finne dem. 

Unnskyldningene er mange hver gang en mann får jobben: kvalifiserte kvinner finnes ikke, kvinner vil ikke bli ledere, bla bla. Så når en kvinne beviselig er både kompetent og villig, ja da må man prøve å ta henne på noe annet. Derfor virker det for meg veldig smålig å trekke ut en liten flik av Hindsbos nettverk og insinuere at ansettelsen er en politisk utnevnelse.  Hindsbo er synlig, har meninger og hun er god til å nettverke. Dette vil være til fordel for Nasjonalmuseet.

De av dere som har vært innom bloggen min tidligere kan nok ha lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i ledelsen av norske selskaper. Jeg er feminist, men likestilling handler for meg like mye om mangfold i alder, etnisitet, legning og kulturell bakgrunn, som det handler om kvinner og menn. Som en hodejeger ser jeg også hvordan selskaper som klarer å bygge likestilte og mangfoldige organisasjonskulturer stiller sterkere i møte med alle endringene som kommer med digitaliseringen. Og ikke minst viser det seg at mangfold er lønnsomt for bunnlinja.

Når jeg ser den positive utviklingen som har skjedd i det siste tar jeg meg selv i å tenke at Erna Solberg må være en ganske tøff feminist. Hun har virkelig fått flere kvinner inn i topplederstillinger, med god hjelp fra Monica Mæland. Jeg innrømmer at jeg ikke hadde så høye forventinger til denne regjeringen på dette punktet, men jeg er positivt overrasket. Blant annet har vi fått en kvinnelig styreleder i Telenor, og nå både en kvinnelig styreleder og direktør i Nasjonalmuseet. Og de er begge valgt ut ifra kvalifikasjoner, ikke ut ifra at de er kvinner.

Så i mitt stille sinn tenkte jeg at her om dagen at kanskje gubbeveldet nå er i ferd med å bryte opp? Men neida, likestillingsminister Solveig Horne fikk meg ned på jorda. Hun minnet meg på at det fortsatt er altfor få kvinner i børsnoterte selskaper. Det er faktisk fortsatt bare 20 prosent kvinner blant topplederne i de 200 største norske selskapene. Topplederbarometeret viser at 92,5 prosent av de øverste lederne er menn. Det er ikke stort bedre i linjeposisjonene, hvor kun 15 prosent er kvinner. Linjeposisjoner er som kjent stillinger med resultatansvar, som ofte baner vei for en videre karriere. 

Siden vi alle har en ubevisst tendens til å like, og rekruttere, folk som er like oss selv, kommer ikke endringene av seg selv. Det er denne mekanismen som har ført til at eldre hvite menn i lederposisjoner, gang etter gang, rekrutterer andre eldre hvite menn til lederposisjoner, med den samme unnskyldningen om at de ikke finner nok kompetente kvinner (les: noen som ligner på dem selv).

Om vi klarer å snu dette, også i næringslivet, vil det gi Norge en klar konkurransefordel internasjonalt - og i en tid der digitaliseringen og automatiseringen truer mange tradisjonelle bedrifter, er det viktig at det ikke bare er gamle gubber som rår. Bedrifter som ikke klarer å fornye seg vil bli forbigått av alle de nye fremadstormende selskapene som truer etablerte bedriftsmodeller. Selv om den sittende regjeringen har gjort en god innsats så langt, er ikke dette noe som kun skjer gjennom statlig styring og politiske signaler. Det er en endring som må skje også i næringslivet.

 

Hilsen Trine
 

Make a life, not a living!


Å ta ansvar for egen lykke handler også om å ta ansvar for å få den jobben du vil ha. For å komme på rett vei er det ikke feil å be om hjelp. Det er mange av oss som trenger det innimellom.

Vi er heldige som lever i et samfunn med så mange friheter og valg. Men å ha for mange valg kan også være overveldende. Jeg tror nok mange opplever at det kan bli litt for mye iblant. For hva om man velger feil? 

USA er jo bygd på en drøm om at hvem som helst skal kunne bli eller gjøre hva som helst. Det er bare å velge. I romjula var jeg en tur i Miami og jeg fikk litt å tenke på når det gjelder muligheter og personlig frihet når jeg snakket med amerikanere. Du kan si hva du vil om Trump, men når den vanlige amerikaner ikke har opplevd inntekstvekst på 30 år er det ikke rart at så mange blir forbannet over den store avstanden mellom drøm og virkelighet. 

Mens vi her hjemme har opplevd en ekstrem oljerikdom de siste tiårene, har folk flest i USA måtte kjempe på en helt annen måte.  Den siste tiden har det blitt vanskeligere her hjemme også, spesielt i næringer som berøres av oljeprisnedgangen, men som nasjon går det likevel fortsatt veldig bra.

Greit nok er ikke godt nok
At vi har det så godt gjør at det blir lett å finne seg til rette med det som er greit nok. Men det som er greit nok er ikke nødvendigvis det vi ønsker oss aller mest av ut livet. 

At vi har det så godt i Norge har kanskje ført til at vi ikke er vant til å anstrenge oss for å finne et levebrød. Det igjen gjør at vi ikke anstrenger oss for å få det livet vi vil ha. Men å ha ansvar for egen lykke krever at vi anstrenger oss. Når så mange timer av livet går med på å være på jobben, tenke på jobben, eller stresse over det du burde gjort på jobben, er det klart at levebrødet er en avgjørende del av livet.

Jeg har vært hodejeger i over ti år og jeg treffer omtrent 1 000 personer hvert år som ønsker å bytte jobb. Mange ting som går igjen, men jeg har spesielt merket meg hvor mange som tror at alt ordner seg av seg selv. Sånn tenker folk som ikke har møtt motgang. Eller har måttet ta ansvar for egen lykke. 

Du må selv ta ansvar
Det er ikke sånn at ting kommer av seg selv, verken i næringslivet eller i resten av livet. Hvis du skal få det du ønsker ut av livet er du nødt til å ta ansvar for egen lykke og for å få den jobben du vil ha. Siden så mange av oss har vært vant til å ha det lett, må mange ha litt hjelp for å klare dette. 

På jobben min tar vi derfor tak i dette. I samarbeid med Kristina Närman, gründer av Care of Next og The Professional Freedom Academy, tilbyr vi et kurs i personlig utvikling. Kurset er ment å gjøre det enklere å komme igang med å finne sin egen vei for å utvikle seg. Du kan også melde deg på. Vi starter 6. februar!

 

Hilsen Trine

Slik får du sparken etter julebordet


Denne helgen er det mange julebord, selv var jeg i går med mine svenske og norske kollegaer hos Hammer & Hanborg på vårt årlige julebord. Vi startet dagen med en samling hvor vi reflekterte over 2016 og hva vi skal fokusere på i 2017. Deretter var vi ute i Stockholm hvor vi sammen lagde en deilig middag. En veldig hyggelig dag og kveld, uten noen skandaler å rapportere.

Men for noen dager siden overhørte jeg en samtale mellom to julebordtravere på bussen. Den ene skulle egentlig vært på jobb klokken 6, og sidemannen lurte på om han ikke kom til miste jobben nå som klokka allerede hadde passert 9. Men syvsoveren var av den mer stoiske typen og påpekte at for ham kom dette til å gå helt fint, for en kollega hadde nemlig slått til sjefen  under gårsdagens julebord. Hvis noen skulle miste jobben så var det sluggeren og ikke syvsoveren.
 
Nå er nok de fleste julebord langt hyggeligere og mer skandalefrie enn dette. Men de fleste av oss har jo hørt historier om folk som tafser, slår, skjeller ut og ellers går langt over streken i fylla. For eksempel kjenner 360 000 nordmenn noen som har våknet i feil seng etter et julebord.
 
I verste fall kan dårlig oppførsel på julebordet gi deg sparken. Men siden vi har et sterkt stillingsvern i Norge, så det er faktisk ikke så lett. Så hva må du gjøre hvis du skal miste jobben på julebordet?
 
Vel, steg nummer én er naturligvis å bli overstadig beruset. Nøkkelen til all ugang ligger i bunnen av en flaske akevitt og øl, øl og mere øl. Det er ingen skam å spy. Gjerne på slipset til sidemannen eller på veska til borddama.
 
Steg nummer to er å legge fra seg alt som finnes av høflighet. Sørg for at du uttrykker deg med grove verbale ytringer så langt det lar seg gjøre. Alle som noen sinne har irritert deg, eller snakket med deg tidligere, bør få så huden flagrer.
 
Det tredje på agendaen din bør være å gi mest mulig seksuell oppmerksomhet til de andre fra jobben. Ikke kast bort tid på servitrisen her. Knip, kyss, tafs, jokk og gnukk på kollegene det du er god for. Dette funker forøvrig ekstra godt om du er sjefen i selskapet. Det er forresten ingen krav om å du skal begrense seg til bare ett kjønn. Om du inntar en mer panseksuell holdning dobler du faktisk sjansene dine for å få sparken med denne fremgangsmåten.
 
Mange kan også bli usikre på hva slags kleskode som gjelder på julebord, men her er svaret tydelig: Når det gjelder bekledning så bør du følge mantraet less is more.

Jobber du i et børsnotert selskap bør du selvfølgelig også huske å twitre mest mulig kurssensitiv informasjon i løpet av kvelden, og uansett må du ikke glemme å tipse media om skandalejulebordet til jobben din og sende masse bilder. Gjerne MyStory på Snapchat.
 
Avslutningsvis kan du jo følge i fotsporene til syvsoverens kollega. Å utøve fysisk vold mot kollegaer er en veldig effektiv måte å skape oppmerksomhet rundt din egnethet som ansatt. Den eller de du velger å angripe bør selvfølgelig være mindre enn deg, gjerne på et lavere stillingsnivå, og av motsatt kjønn.
 
Men husk: Det kan være krevende å få sparken etter bare ett julebord. Så fortvil ikke om alt du ender opp med er noen kraftige advarsler. Følg opp den gode trenden til sommerfesten.

Har du en god julebordhistorie? Del den gjerne her i kommentarfeltet

 

God helg og god jul!

 

Hilsen Trine

Derfor digger jeg Michelle Obama


Foto: Scanpix

Hvorfor er Michelle Obama så populær? Hvorfor er det så mange som digger henne? Hvilke egenskaper har hun? 
Og er det de egenskaper som gjør henne til en god leder?

Har du lagt merke til hvor populær Michelle Obama har blitt i sosiale medier? Ta bare denne saken som Nettavisen skrev for noen uker siden, som har blitt delt overalt siden.

I løpet av sine snart åtte år som førstedame har Michelle oppnådd bred støtte i den amerikanske befolkningen, og ellers i verden. Mange mener Michelle Obama burde bli president, men Michelle har så langt vært krystallklar på at hun absolutt ikke kommer til stille som presidentkandidat. Men det vil nok endre seg tror jeg.

At så mange ønsker at Michelle Obama skal bli president kan også være et uttrykk for at mange har behov for å drømme seg bort fra det faktum at en rasist, løgner og kvinnehater snart blir den mektigste mannen i verdens mektigste land.

Men, tilbake til Michelle Obama og hva det er som gjør at så mange digger henne:

Hun har potensial.
Når folk responderer på Michelle Obama på den måten som de gjør, tror jeg det er fordi de ser at hun har potensial. Og det trengs om man skal bli sett på som en leder. Ingen vet hva som kommer til å skje i årene fremover. Digitaliseringen, og alle endringer som drives fram av den eksponentielle veksten i datateknologi, gjør at verden forandrer seg raskere enn noensinne. Derfor er det ikke nok å kunne vise til at man har gjort bra saker i fortiden, eller har en lang og fin CV. 2010 er allerede gamledager. 

Michelle Obama har ikke tiår med politisk erfaring bak seg, selv om åtte år i det hvite hus definitivt gir gode erfaringer. Hun har heller ikke årelang bakgrunn fra business, noe amerikanerne veier tyngre enn det meste. Men hun har «noe» og det «noe» er potensial (kanskje litt av det samme «noe» som mannen hennes klarte å mane fram i sin da han var presidentkandidat). 

Derfor tror jeg vi elsker Michelle Obama. Gjennom sine karaktertrekk og sitt engasjement klarer hun å overbevise oss om at hun har potensial til å lede og utrette saker. Så hvordan gjør hun det?

  • Hun er en inspirerende og en meget dyktig kommunikatør. Bare se hvordan Melania Trump kopierte talen hennes
  • Hun er genuin 
  • Hun er ikke redd for å si hva hun mener eller vise hva hun føler
  • Hun er viser omsorg for andre
  • Hun er sterkt engasjert
  • Hun viser et stort engasjement, spesielt mot intoleranse, fremmedfrykt og kvinnehat
  • Hun har humor
  • Hun er smart

Men hva syns du? Bør Michelle Obama stille til valg? Og hvorfor tror du at så mange digger Michelle Obama?

Hilsen Trine

360 000 kjenner en som våknet i feil seng etter julebordet



Nå er virkelig julebordsesongen her. Tradisjon tro betyr det at mange kommer til å dale ned i skjul - under dynene til en kollega. Selv om det kan virke som litt «bjelleklang» er en  god idé der og da, har nok mange angret bittert dagen derpå.

Overstadig berusede og godt voksne. På vei hjem til feil krybbe. Få ting er vel et sikrere tegn på at adventstiden er i rute. Vel, bortsett fra julebrusen i oktober da. For julebordsesongen har ikke bare positive sider. Det overdrevne fokuset på alkohol skaper mange problemer. 

En kartlegging av befolkningens holdninger til, og bruk av, alkohol, som Ipsos MMI har gjort for AV-OG-TIL , viser at 360 000 personer kjenner til andre som har våknet opp i feil seng etter et julebord! 

Ut fra et samfunnsperspektiv kunne du jo tenkt at dette er bra, i og med at fødealderen øker og færre får mange barn. Men, fra et kollegialt perspektiv er det åpenbart at det å havne i feil seng ikke alltid er så kult. En sak er den potensielle katastrofen på hjemmebane, men en annen ting er den kleine stemningen som oppstår på jobben.

For en leder er det å havne i feil seng kritisk, fordi det setter deg i en posisjon hvor du mister makt og kan bli utsatt for press. Du har rett og slett driti deg skikkelig ut. Det vil gjøre det vanskelig å lede eller forhandle med den det gjelder, og dine kollegaer og medarbeidere vil ofte synes det er kleint. Derfor er det visse «regler» for hvordan du bør oppføre deg for å unngå å havne i feil seng etter julebordet.

Så hva er det greit og ikke greit å gjøre på julebordet?

  • Det er ikke greit å drikke for mye. Forbered deg på forhånd ved å lage en avtale med deg selv om hvor mye du får drikke både før, under og etter middagen.
  • Det er greit å huske at du fortsatt er på jobb når du er på julebord.
  • Det er greit å gi hverandre komplimenter, når de handler om ting folk gjør, men ikke ting de er.
  • Det er ikke greit å gi en person (samme) komplimenter hele kvelden.
  • Det er ikke greit å klype, stryke eller tafse på kollegene. 
  • Det er greit å stille spørsmål og vise interesse for hvordan andre har det, men ikke å mase og grave.
  • Det er greit å smile og være i godt humør.
  • Det er greit å småflørte litt med andre, men ta nå ikke helt av. 
  • Det er greit å beholde klærne på hele kvelden, med unntak for lue, skjerf, frakk og kåpe. 

Hva synes du er greit? Hva synes du ikke er greit? Del gjerne dine tips og erfaringer her i kommentarfeltet :)

Og du, god jul!

Hilsen Trine

Trangere tider? 


Foto: Corinne Alice Skau. Wickedhouse
 

Selv om Norge går tøffere tider i møte, blir folks forventninger til jobb og lønn stadig mer urealistiske.

Statsbudsjettet ble nettopp lagt fram og Finansminister Siv Jensen advarer om at oljefesten er over og at fra nå av vil det bli hardere tider. Statsminister Erna Solberg sier vi er inne i magrere tider med mindre penger til rådighet. Man skulle kanskje tro folk så tegninga og begynte å oppføre deretter?

Men nei. Som hodejeger møter jeg både kandidater som er på aktiv jobbsøk og som ikke er på aktiv jobbsøk. En ting jeg har bitt meg merke i er at noen har helt urealistiske forventninger til hva de skal få i lønn. De forventer at lønnen deres bare skal vokse inn i himmelen, uansett hvor de jobber, hva de jobber med eller hvor mye de jobber.

Jeg forstår ikke hvorfor det er sånn, men det virker som at endel ikke skjønner at lønna følger stillingen,  ikke nødvendigvis deg som person. Folk vil gjerne bytte jobb, helst jobbe mindre og kan godt tenke seg å ha mindre ansvar. Men lønna, den skal bare fortsette å øke.

Når jeg hører folk som har over 1 million kroner i lønn si at de ikke får godt nok betalt blir jeg mildt sagt sjokkert. Basert på tidene Norge er inne i og de omveltinger i arbeidslivet kan vente seg som følge av digitaliseringen, synes jeg denne gruppen bør realitetsorientere seg ganske kraftig.

Som Erna sier til Bergens Tidende:  Etter tjue år med en helt uvanlig vekst i levestandard, må nordmenn vente seg minst ti år med omstilling og magrere tider.

Mange vil da bli nødt til å erstatte høyinntektsjobber med andre jobber som ikke har samme inntektsnivå.

Samtidig mener Erna at det er kunnskapssamfunnet som vil avgjøre om Norge lykkes med omstillingen. Hun peker på at vi aldri kan bli billigst, men at vi kan bli smartest. Det er jeg bare delvis enig i. Selv om vi ikke kan bli billigst, er vi nødt til å bli billigere.

For ikke bare går vi magrere tider i møte. Vi står også overfor en digital revolusjon. Om få år vil mange av dagens arbeidsoppgaver være overtatt av roboter og algoritmer. Dersom vi går rundt og forventer å få mer penger for å gjøre stadig mindre kan vi fort risikere å bli sittende med ingenting å gjøre i det hele tatt. Og det er det kjipeste av alt.

Så hvordan skal du lykkes i fremtidens arbeidsliv? Jeg har noen tips til deg her.

 

Hilsen Trine

Slik lykkes du i fremtidens arbeidsliv!


Digitalisering blir kalt den fjerde industrielle revolusjon og er i ferd med å endre hele samfunnet. For å lykkes i fremtiden må du kunne endre deg raskt.

Vi vet ikke sikkert hvordan fremtidens arbeidsliv vil se ut, men at det blir annerledes enn i dag kan du være sikker på. Selv tror jeg det blir bedre. Mange av dagens rutineoppgaver vil nok forsvinne og vi vil få en hel haug med nye jobber vi ikke engang kan forestille oss. Allerede i dag har vi mange nye jobber vi ikke så for oss for 10 år siden.  Dette snakket jeg om på TV2 Nyhetskanalen tidligere denne uken sammen med Håkon Haugli, leder i Abelia. Vi var begge enige om at de neste årene kommer det enda flere yrker vi ikke så for oss, som vil resultere i mange spennede nye jobber. 

Hvordan lykkes du i et arbeidsliv vi ikke kan forutse?

Da vi i Hammer & Hanborg spurte over 1000 nordiske ledere om hvordan de mener at selskapene deres best skal organisere seg for å møte den digitale revolusjonen, foretrakk de nettverks-organisasjoner, etterfulgt av amøbe-organisasjoner. Grunnen til det er at disse organisasjonstypene gir rom for at du som individ kan ta egne initiativ, de bryter ned organisasjonssiloer og er mer fleksible og ikke-hierarkiske. Det gjør at organisasjonen raskere kan tilpasse seg omgivelsene.

I næringslivet har man i lang tid sett til utviklingen i Silicon Valley, og de seneste trendene innen ledelse kommer derfor fra tech-verden. Store etablerte bedrifter og offentlig sektor - de som egentlig er de som er så langt unna å være gründere som mulig, vil adoptere startup- og techkulturen.

Hva er det som har gjort nerdene til de nye rockestjernene? 

Jo, det har de blitt fordi de utfører jobben sin med motivasjon, kjærlighet og lidenskap. Nerdene (jeg bruker det som en hedersbetegnelse) jobber med kompisene sine og har det gøy på jobb, de er overhode og ikke styrt av regler eller struktur. 

Så hvordan skal du forberede deg på fremtidens arbeidsliv?
 
1)    Vær nysgjerrig og kom deg vekk fra det vante
Vær interessert i hva som foregår i verden, også utenfor ditt eget yrke. Reis ut, møt folk, snakk med andre! Er du under utdanning er det ikke nødvendigvis så viktig hvilken skole du går, men hva du lærer utenfor skolen i møte andre kulturer og andre mennesker enn dem du vanligvis omgås. Å kunne samhandle og bygge nettverk vil bli viktigere for å lykkes i fremtidens nettverksorganisasjoner. Er du fra Oslo bør du kanskje ikke velge utdanning i Oslo. Se ut. Velg Tromsø. Berlin. Eller hva med Kina?
 
2)    Ikke gjør som mora di sier
Foreldrene dine vil som regel at du skal utdanne deg og bli noe. Deretter skal du forbli det resten av livet. Slik vil ikke fremtidens arbeidsliv være, flere vil ha parallelle karrierer, og du må forberede deg på å bytte spor flere ganger gjennom livet. Vi som allerede er i et yrke må innse at vi må fortsette å utdanne oss og å lære hele livet.
  
3)    Vær selvmotiverende
Du er aldri ferdig utlært. For å lykkes i dag må du innse at du selv har ansvar for å holde deg oppdatert. 
 
4)    Finn noe du er interessert i og synes er gøy, og gå den veien. Alle vil ha medarbeidere som har det gøy.
 
5)    Ikke velg et yrke vi vet vil bli automatisert
Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert!
 
6)    Gjør feil! Mange feil 
Det er sånn du lærer.

Visste du forresten at Google-nerdene Larry Page og Sergey Brin gir Montessori-skolen mye av æren for Googles suksessen? Sjekk ut www.stammen.no


Hilsen Trine

Slik får du drømmejobben


Foto: Ingvild Mørkved 

Forrige uke var jeg invitert til TV2 Nyhetskanalen for å snakke om hvordan man finner drømmejobben sammen med Christoffer Hovde som er på jobbjakt. Og han er ikke alene, høsten er høysesong for å jakte etter drømmejobben. Og det er jo ikke noe rart i det, jobben er en veldig viktig del av livet - og det er viktig å ha en jobb man trives i . Men hva hva skal til for å finne drømmejobben?

Du har sikkert opplevd det samme som meg: Du møter nye mennesker og spør hva de gjør, og så å si alle svarer med å oppgi stillingstittel og arbeidsoppgaver. Det skjer meg hele tiden, og før jeg rekker å fortelle at jeg jobber som hodejeger (ser du, jeg gjør akkurat det samme...)

Men det er kanskje ikke så rart. Halvparten av våre våkne liv tilbringer vi på arbeid. Det definerer oss - vi er det vi gjør. Siden jobben er en så viktig del av selvbildet og hverdagen vår, er det jo virkelig ille å ikke trives på jobb. Men hva er det som gjør at vi ikke trives? Hva er det som driver oss til å bytte jobb?

Jeg har min drømmejobb hos Hammer & Hanborg, der gjennomfører vi den årlige undersøkelsen Kommunikatøren. Den viser at hovedgrunnen til at folk ønsker å bytte jobb er selve innholdet i jobben. Det viser seg at det viktigste for å trives, er at du har interessante oppgaver og opplever en faglig utvikling. Lønn er ikke viktigst. Flere og flere forteller meg også at grunnen til at de vil bytte jobb er at «jobben er ikke slik de sa at den skulle være».  Så hva skal du gjøre for å sørge for at din neste jobb er drømmejobben? Her er mine tips:

  • Finn ut om bedriftens verdier og arbeidskultur er i samsvar med dine egne.
  • Vær bevisst på hvilken jobb du ønsker å gå inn i, vær ærlig på hvem du er og hva som er viktig for deg i en jobbsituasjon.
  • Søk de jobbene du ikke kan 100%  -  det er viktig at du også lærer og at du får en faglig utvikling.
  • Bruk intervjuene og samtalene til å også avklare hva som forventes av deg.
  • Husk at drømmejobben må du være med på å skape. Ingenting kommer av seg selv.

Og vi har alle forskjellige drømmejobber. Klikk her om du vil lese om hvordan Ingvild skaffet seg sin drømmejobb.


Lykke til i jakten!


Hilsen Trine

 

Å overvåke sine ansatte


Foto: Corinne Alice N Skau

Ordet «overvåking» har en veldig negativ klang. Men la oss stoppe et sekund og tenke over hva dette egentlig handler om.

Det går en heftig debatt om overvåking av bankansatte for tiden. Utgangspunktet er at Finansforbundet har reagert på at Nordea bruker et dataprogram til å registrere tidsbruk en til ansatte på et svært detaljert nivå.

Jeg synes arbeidsgivere har rett til å vite hva arbeidstagerne bruker arbeidstiden sin på. Det er en del av kontrakten inngått mellom partene. Men det er ikke fritt frem hvordan disse dataene brukes.

Jeg intervjuer over 1000 personer hvert år og de fleste jeg intervjuer ønsker å bidra til at bedriften de jobber for lykkes. Da er det å ha kunnskap om hva man bruker tiden sin på smart. Målet er ikke alltid at medarbeiderne skal jobbe mer. Men målet er ofte å finne ut av hvordan kan vi jobbe smartere og mindre. Likevel blir bildet et annet når ledelsen loggfører medarbeidernes tidsbruk ned i hver minste detalj. Da kreves det tillit mellom ledelsen og medarbeideren. Og mest av alt er det viktig at alle tydelig forstår hvordan dataene brukes, og hvorfor dette er viktig - hvis ikke støter du raskt på problemer.

Likevel er det vi ser i dagens nyhet bare en liten del av en mye større trend. Bevegelsen i retning av å bruke datainnsamling i ledelsen er ikke noe nytt, men den teknologiske utviklingen fører til at praksisen dukker opp i et omfang som verken var vanlig eller mulig før. Digitaliseringen og utviklingen innen Big data gjør at vi kan samle inn og analyserer stadig større mengder data, data vi ikke har kunnet måle før - for eksempel i rutinejobber. Det betyr at vi kan måle på måter ingen har vært vant til tidligere.

De fleste som har jobbet med salg vil være vant med provisjon på salg. Der måles hver enkelt medarbeider, eller et helt team, på hvor mange salg man lykkes med å få gjennom. Dette er en veldig enkel måte å overvåke hvordan de ansatte lykkes i jobben sin på, og det er derfor en innarbeidet praksis i norsk arbeidsliv.

For oss som følger med på hva slags endringer den digitale revolusjonen fører med seg er det interessant å se at det i denne striden handler om ansatte som jobber med «rutineoppgaver». Denne delen av arbeidsmarkedet kommer under stadig mer press, ettersom flere og flere rutineoppgaver overtas av roboter. Og for samfunnet som helhet gjør det at ressurser allokeres dit der det gis mest effekt, men dette er krevende for den enkelte arbeidstager som møter disse endringene.

Samtidig skal vi huske på at det er vanskelig å måle absolutt alt. Mange ting vi gjør er så små at vi ikke tenker på dem, men de kan likevel ha stor verdi. Det kan være et råd du gir til en kollega ved kaffemaskinen. Eller det kan være de fem minuttene du bruker på å hjelpe en kollega med et problem du selv brukte to timer på å løse i vår.

Mye av det vi gjør som bidrar til å skape et bedre og mer motiverende arbeidsmiljø er vanskelig å måle. Og selv om robotene vil ta over mange av jobbene våre, er det faktisk slik at mennesker fortsatt vil være den viktigste suksessfaktor i den digitale transformasjonen de fleste bedrifter nå er i.

 

Hilsen Trine

hits