hits

Gi meg en trommeslager!

#metoo er faktisk bare starten
 
Foto:Corinne Alice N Skau 
 
#metoo nrmer seg ikke slutten - #metoo er ikke en gang ved begynnelsen av slutten. Men #metoo er kanskje slutten p begynnelsen av en mye strre revolusjon - en omveltning hvor vi alle vil oppleve at maktbalansen flyttes, og holdninger endres. Og takk for det!
 
Frst vil jeg bare sl fast at jeg mener at #metoo-bevegelsen ikke har noe med politikk gjre, heller ikke kjnn. Jeg mener at bevegelsen handler om misbruk av makt, og hvordan holdningene til hva vi skal finne oss i fra maktpersoner er i ferd med endre seg.
 
 
Det finnes bde kvinner og menn som er drittsekker, og som misbruker makten sin. Det har vi stadig sett. Men der maktpersonene fr har kunnet slippe unna med det, vil de n f det stadig vanskeligere.
 
Dette bare er starten
Ting forandrer seg hele tiden. Samfunnet utvikler seg. Og vi er n i vr fjerde industrielle revolusjon. Denne gangen gr vi ikke fra jakt til jordbruk, eller damp til elektrisitet. N er vi p vei inn i en ny digital verden. Alt og alle endres - og i sentrum str vi mennesker. Endringer som kt datakraft, digitalisering og kunstig intelligens frer oss inn i en ny teknologisk revolusjon. Og nr vi har hatt teknologiske omveltninger tidligere har de ogs frt til store endringer i samfunnet - og i maktstrukturen.
 
Jeg startet i arbeidslivet p 1980 tallet, nr jeg var 13-14 r, frst med ekstrajobber, deretter med heltidsjobber. Herregud hvor mye rart jeg har opplevd - og s mye rart jeg har sett og ikke minst hrt andre fortelle, men det var knapt nok noen som hevet et yebryn, for det var jo bare vanlig da. Man feiet det bare under teppe og gikk videre. Det var jo bare enda en drittsekk. Kom deg unna var greia, finn deg en annen jobb. Jeg snakket noe med mine foreldre om det, og fikk rd. Det var en holdning om at var det maktpersoner som gikk over grensen s skaff deg en annen jobb. Og det gjorde jeg, og mange gjorde som meg. Vi stakk. For det var en kamp vi visste vi ville tape.
 
N ser jeg hvordan nye generasjoner viser helt andre holdninger til for eksempel seksuell trakassering, som #metoo har handlet mye om. Det som en gang fikk passere er ikke lenger greit. Og man sier ifra. Og kraften i det si ifra har endret seg. Kraften kommer blant annet  fra sosiale medier. Det gr ikke lenger feie det under teppe. Det synes, og det dokumenters. Kraften gjr at den lille stemmen fr en helt annen tyngde. Den blir sett, hrt og lyttet til. Det gr ikke lenger at kompiser dekker hverandre. 
 
Jeg mener at #metoo bare symboliserer starten p en langt strre endring, og at det som er i ferd med skje n, er at den svake part i samfunnet fr strre makt. Det er bra for demokratiet. Og det er bra - for oss alle. 

Gi meg en trommeslager
Stadig tar jeg i surfe rundt p Facebook og her om dagen kom over en Facebookoppdatering, som fikk meg til stoppe opp og tenke litt - og de som kjenner meg godt vet at jeg liker godt stoppe litt og tenke. Og jeg tenkte p barne-lrdom: "Den som kun tar humor kun for humor og alvor kun for alvor har skjnt like lite av begge deler." Men tilbake til denne Facebook statusen som jeg fr lyst til dele her:
 
 
Gi oss en Watts! Og noe av det beste med #metoo er at det kan bidra til at vi fr flere som Charlie Watts. Nr maktpersoner mister bakkekontakten, m noen vge gi dem rd, si dem imot -  si at Hallo dette er ikke greit!. Dette er derfor jeg stadig snakker om viktigheten av tillit, takhyde og om mangfold - vg omgi deg med personer, kollegaer, medarbeidere, venner som vger si deg imot. Som vger gi deg rd om at det du gjr n er ikke greit. Ingen er perfekte, ingen er s veldig mye bedre enn andre. Men omgir du deg med personer, medarbeidere, kollegaer som alltid er enig med deg, som ikke vger si deg imot eller gi deg rd? Da kan du lett havne i fella.
 
Vi trenger alle omgs mennesker som vger si oss imot. Og spesielt leder m omgs mennesker som tr i si i mot dem. Derfor snakker jeg s mye om den nye lederrollen og viktigheten av mangfold - og det er ikke en kjnnskamp. Det handler om f perspektiv.
 
Kanskje hadde Giske-saken sett annerledes ut om han hadde en Watts, men det gjelder ikke bare Giske. Det gjelder oss alle. Vi m alle lre oss omgs folk som tr si oss imot.
 
Vil du hre mer om hva jeg mener om fremtidens arbeidsliv? Sett p God Morgen Norge p TV2 mandag morgen da vel 😊
 
Men hva mener du? Del gjerne her i kommentarfeltet -  og god helg!
 
Hilsen Trine
trine@hammerhanborg.com 
www.hammerhanborg.no
 

Idrettens vaffeltrn vakler

Pampene i Norges idrettsforbund m nok belage seg p kull i julestrmpen i r. Selv har de i det minste levert en gavepakke til norske journalister. 

Frtsing i vin og dyre middager, millioner av kroner brukt p konsulenter er det vi n ser i Norges Idrettsforbund. Det vi ser, som trer veldig tydelig fram, er at pampene i Norges idrettsforbund (NIF) har en helt respektls omgang med andres penger.

En lrepenge jeg har tatt med meg fra jeg var liten, er at man skal ha respekt for andres penger. Nr du engang er s privilegert at du forvalter andres penger, er det et sprsml om tillit. Det forventes at pengene skal forvaltes ryddig og riktig - i mye strre grad enn om det var ens egne penger, spr du meg. 

Frtsing
Dessverre er det stor forskjell p hva folk kan finne p tillate seg. Jeg har flere ganger opplevd personer som har en snn jobben betaler-innstilling. Er det liksom helt greit da, frtse og slse? Kjpe 12-retters med dyre vinpakker p jobbens regning? 

Nei. Det er ille nok fomle med andres penger, men en helt annen dimensjon av svik og slseri, blir det nr du slser med andre folks dugnadstimer. 

For det er faktisk det jeg snakker om nr det kommer til Idrettsforbundet. Ukesvis med vaffelsteking og dugnadstimer, spist og drukket opp p en kveld. Nr NIF bruker 10 millioner kroner p First House-rd snakker vi om 500 000 vaffelplater. Bruker du 3 minutter p steke en vaffel gr det dermed med 25.000 dugnadstimer, eller ca. 15 rsverk, for betale gildet. 

Vi snakker alts et vaffeltrn hyere enn Galdhpiggen som er i ferd med velte. Vi kan vel med sikkerhet si at det er en lrepenge som har gtt NIF hus forbi. 

Ledelse og dugnadskultur
Jeg har selv vrt hndballtrener og lagt ned atskillige timer med frivillig innsats for idretten. Det er mange som meg som har lagt ned utallige timer p fritiden - og vi har ikke forventet eller ftt verken vin, flotte middager eller andre goder som takk. Faktisk s tror jeg ingen av oss noen gang har ftt en liten takk eller hilsen fra NIF. Det er i utgangspunktet greit det, men det som gjr det vanskelig for meg skjnne, og ikke minst svelge, at idrettstoppene kan drikke viner i 1000-kronerklassen uten bismak.

Generelt i arbeidslivet m vi ha respekt for andres tid og penger. Og jeg lurer p om disse pampene virkelig gjort det samme med sine egne penger? Om svaret er nei, s br de da i hvert fall slutte la unger og vaffelstekere betale for det.

Bunnlinja
Kultur og verdier er faktisk viktig for bunnlinja. Den moderne lederrollen krever at man er god p tilrettelegge og skape tillit. Ledere m g foran som gode eksempler for tiltrekke seg -og beholde talentene, noe som er like gjeldende i en bedrift som i en organisasjon som NIF. Og om det er ukultur p topp, sprer dette seg raskt ned gjennom hele organisasjonen. 

Sett i en jobbsammenheng s vil arbeidstakerne i fremtiden ogs bli ndt til lede seg selv i mye strre grad. Det betyr at medarbeiderne fr enda mer ansvar enn vi har i dag. Da kreves det at du har rollefigurer i toppledelsen som gr foran. Felles verdier og kultur i ledelsen vil ogs smitte over til medarbeiderne. 

Hvis den typen oppfrsel vi har sett fra Idrettsforbundet skal vre gjengs i idretten tr jeg ikke tenke p hva slags ukultur vil fr se p fotballbanen i rene framover. 

Hva synes du? Er pengebruken til NIF ok?

 

Hilsen Trine

trine@hammerhanborg.com - www.hammerhanborg.no
 

Hvem eier sannheten?

Innad i Arbeiderpartiet advares det n mot bruke rykter om trakassering i interne maktkamper. Samtidig er budskapet at det skal vre trygt si ifra om seksuell trakassering, maktmisbruk og lignende. I Nettavisen skriver Gunnar Stavrum at forelpig er maktkampen vel s interessant som innholdet i ryktene. og VG har toppsak om Giskes SMS-er. Her omtales Trond Giske sine SMS-er til en unge jente i AUF.

Alt dette fr meg til tenke p noe pappaen min lrte meg: Trine, det er alltid tre sider av en sak. Din sannhet, min sannhet og den egentlige sannhet. For - ingen m glemme at mange har en egen agenda som de presser p for f gjennomfrt. Og hvordan akkurat du opplever en situasjon er veldig subjektivt. 

Rykter vil alltid brukes i en maktkamp. Ser vi for eksempel p amerikansk politikk virker det p meg som at rykter gjennomsyrer alt. Ta bare hvordan anklagene om Roy Moores seksuelle overgrep nylig frte til republikanernes frste valgtap i Alabama p 25 r. Eller hvordan valgkampen mellom Donald Trump og Hillary Clinton i stor grad handlet om rykter om drlig helse, russiske kontakter, mord og andre hemmeligheter. I forrige valgkamp var Obama, om vi skal tro p ryktene, en muslim som ikke en gang var fdt i USA.

Dessverre er ikke norsk politikk eller arbeidsliv mindre preget av rykter. Og ledelsen i en konfliktfylt bedrift vil ofte befinne seg i en vanskelig spagat. Det er akkurat dette vi n ser i Arbeiderpartiet. P den ene siden skal de unng at personer slipper unna med skadelig og umoralsk adferd. For det er ikke lreit sende nattlige SMS-er til unge jenter i AUF, spesielt ikke nr du er i Trond Giske sin posisjon. Og det er ikke rykter.

Fr drlig adferd eller garderobeprat utfolde seg fritt, bryter det ned tilliten og motivasjonen i et selskap. Men samtidig har alle krav p et rettsvern. Uansett hvor drittsekk eller hvor mye en viser drlig adferd, er det faktisk bare min subjektive opplevelse fram til vi har noen bevis. Den personen har rett til behandles skikkelig fram til vi kan bevise at han eller hun faktisk har gjort noe galt.

Men det er vanskelig. Spesielt siden det virker som vi mennesker har et enormt behov for tro p ondsinnede rykter.

Her kommer vi inn i et vanskelig omrde, ettersom rykter ikke bestandig er like enkle bevise. Ofte kreves det at noen str fram. Det er ikke lett. Hvem vger motsi maktpersoner? Du kan bli frosset ut, du kan bli ledd av og du kan miste karriereopprykk.

Jeg tror vi endelig er ved et skille n med #metoo. Store teknologiske endringer har alltid frt til samfunnsmessige omveltninger. Gutteklubben grei, som har ridd p eksklusive nettverk og gamle etablerte maktstrukturer, utfordres n av en ny virkelighet der alle er sammenkoblet. Men det er alltid noen som prver utnytte situasjonene som oppstr. Alle sider spinner sin agenda, men digitaliseringen gjr at de som kan bruke verktyene best lykkes best.

Det krever en ny type ledelse. Men det krever ogs at folk flest lrer seg tenke nytt. P samme mte som hver av oss har en plikt til vre skeptiske til det vi fr presentert som fakta, om det er via rykter eller i media, s er det ogs alltid en leders plikt underske rykter og anklager som settes frem. Faktisk har lederen et langt strre ansvar for underske om det er sannhet i rykter som gr. Siden ledere er de som har ansvaret for ta beslutningene betyr det at det ogs har en plikt til ta disse beslutningene p best mulig grunnlag. 

Lederne som ikke er dette ansvaret bevisst vil ikke vare lenge i den nye virkeligheten eller i det nye arbeidslivet.

 

Hilsen Trine

Betaler du julebordet selv?


 

Er julebordet egentlig et jobbarrangement om du m betale for hele spetakkelet ut av egen lomme? Hvis julebordet skal vre et jobbarrangement, eller en gave til de ansatte, gr det vel ikke an at sjefen krever at folk skal betale for festen selv?

Jada, mange kommuner har en utfordrende konomi. Ansatte i kommune og stat br ikke slse med skattebetalernes penger. Men jeg kjenner flinke og hardtarbeidende lrere og sykepleiere som m betale en svr egenandel for vre med p jobbens julebord. Noen m faktisk betale for hele gildet selv. Det synes jeg er smlig. Hvis du som sjef trekker de ansatte i klesbutikken lnn hver mned for bruke pengene til betale julebordet med nr du et nytt niv i smlighet, spr du meg. La de ansatte spis og drikke (i moderasjon). Et julebord fortjener de fleste! 

Utover at folk har fortjent en takk for rets innsats, tenker jeg at det ogs er andre grunner til at det kan vre lurt av sjefen betale for festen. For eksempel blir det ogs enklere sette ned foten ved drlig oppfrsel. Det beryktede julebordet er jo et minefelt for bde ledere og medarbeidere. Og selv om jeg i fjor kom med noen rd om hva du m gjre for lykkes med f sparken etter julebordet (advarsel: ironi), har sjefen et ansvar for at ting gr riktig for seg.

Seksuell trakassering p julebordet er en av tingene som sjefen br vre obs p, og #metoo-kampanjen har vrt en viktig pminnelse om hvor mange som fortsatt utsettes for unsket seksuell oppmerksomhet. Dessverre har julebordene rykte p seg for vre det jobbarrangementet som avler flest unskede hendelser i lpet av ret. En underskelse viser for eksempel at 360.000 nordmenn kjenner noen som har havnet i feil seng etter et julebord. Derfor er det mange som har tatt til orde for at de som oppfrer seg drlig p julebordet skal miste jobben, og viser til at sjefen har et ansvar for sette tydelige regler for hva som er ok og ikke ok nr vi er p jobb.

Men om du m betale for julebordet selv: Er du p jobb da?

Julebordet er et jobbarrangement, men jeg kjenner ingen som fr betalt, eller som fr avspasering etter julebordet. S sprsmlet mitt blir da om du faktisk er p jobb nr du er p julebord? Om jobben betaler for maten, mener i hvert fall jeg at julebordet m regnes som jobb. Da har arbeidsgiveren rett til stille krav til hvordan de ansatte oppfrer seg. Men er sjefen fortsatt sjef om de ansatte betaler festen ut av egen lomme?

Hvordan er det hos deg? 
Spanderer jobben julebordet, eller m du betaler for gildet selv? 
Og er alt lov om jobben ikke betaler for festen?

Vanskelig padle kano i drittvr

Du trenger ikke best en IQ-test for forst at mangfold er bra for business. Det er bare se p aksjekursen til Gunnar Bjrkavgs NHST (som eier DN og Morgenbladet).

Etter at politisk redaktr Hanne Skartveit i VG gikk knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted, tok Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal selvkritikk for lite mangfold. Det er en bra start, Schibsted har som mange andre sitt ta tak i nr det gjelder mangfold i ledelsen. Likevel er det stor avstand mellom Schibsted og den som kommer verst ut av alle p manglende kjnnsbalanse i mediebransjen - NHST Media Group. Mediekonsernet, som blant annet eier Dagens Nringsliv og Morgenbladet, har nemlig ikke en eneste kvinne i konsernledelsen.

Gunnar Bjrkavg, konsernsjef i NHST, pstr at han har en bred tilnrming til mangfold, noe som er viktig for innovative bedrifter. Hva slags tiltak han legger inn under bred tilnrming vet ikke jeg, men jeg tror det kunne vrt innovativt av han vurdere inkludere rekrutteringen av noen kvinner p listen. Men det virker ikke som Bjrkavg helt ser problemet. Han er jo ganske s avvisende til at mangelen p kvinner og mangfold skaper en gutteklubben grei-mentalitet. Faktisk gr han s langt for bevise hvor lite macho han er at han like godt utfordrer Hanne Skartveit til en IQ-test eller padlekonkurranse...

Etter ha sett noen av revolver-tweetene til mannen skjnner jeg at konkurranseinstinktet str sterkt. Men det er ikke srlig innovativt g i k i Birken...

eller bang bange Rudolfer p Hardangervidda... Derimot passer det ganske inn i det gjengse machoskuespillet.

Jeg syns synd p journalistene i DN og Morgenbladet, som jobber hardt i en presset bransje og leverer journalistikk av hy kvalitet. Det blir stadig viktigere kunne identifisere seg med verdiene i selskapet man jobber for og Kjetil B. Alstadheim setter elegant ord p hva som skjer nr verdiene til medarbeiderne gr p tvers av ledelsen i et selskap. De blir flaue.

Men det handler ikke bare om at medarbeiderne blir flaue og demotiverte; som Alstadheim skriver handler det om at vi gr glipp av noe. Ledelsen blir for ensartet. For sitere fra den minst problematiske delen av svaret du ga: Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur. Det kan bli vanskelig vre blant de selskapene hvis ledelsen blir for snever, for lik, tenker for likt. Rett og slett for lite mangfoldig.

For det er faktisk snn at mangfold er bra for business. Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen.

Det er snn n at NHST selv blir et eksempel p dette. For til tross for at bde Dagens Nringsliv og Morgenbladet gr godt, har aksjeverdien til NHST falt fra ca. 1200 kroner per aksje til rundt 190 kroner i lpet av de siste 10 rene.  Jeg er ingen aksjeekspert, men kanskje kunne kursen sett bedre ut om konsernsjefen fikk inn noen friske tanker, og ikke rettet all oppmerksomheten sin mot padlekonkurranser? Min erfaring er nemlig at det ikke er s lett holde st kurs nr du padler alene i en kano i et skikkelig uvr.

God helg!

Hilsen Trine

 

#MeToo


#Metoo har tatt helt av i Sverige. S hvorfor har vi ikke sett det samme engasjement rundt kampanjen her i Norge?

 

"Segels torg (bildet til hyre) kokte av mennesker da #metoo ble markert i den svenske hovedstaden for en uke siden. N sndag var oppmtet i Oslo adskillig mindre. Foto: Scanpix

Et sted gr grensen. Og jeg har vanskelig for forestille meg at grensen til norske jenter gr s veldig langt unna svenskegrensen. Likevel har #metoo tatt helt av i Sverige, mens det til sammenligning har vrt mye roligere her hjemme.

For min del er det vanskelig tro at det er s mange frre tilfeller av seksuell trakassering i Norge. For det finnes nok av saker. Jeg har selv hrt historier fra venner og kolleger opp gjennom karrieren. Og problemet gr igjen over alt. Det spiller ingen rolle om det er finans, media, kirken, offentlig sektor eller politikken. De samme historiene dukker opp igjen og igjen.

Da kan det ikke vre noen annen grunn enn at ikke like mange norske kvinner tr st frem. Nettopp det er problemet. Det er frst nr vi drar trollene ut i solen at de sprekker.

Et snt troll, som n heldigvis har blitt til stein, er Hollywood-regissr Harvey Weinstein. Mannen som i revis brukte sin posisjon som filmprodusent til trakassere og forgripe seg mot unge hpefulle skuespillere, og som p denne mten fikk den lite rerike hovedrollen i #metoo-kampanjen.

Nr det er sagt, kunne (og burde) det like gjerne startet med Donald "Grab'em by the pussy" Trump, eller hundre andre lignende saker. For det finnes mange menn, og kvinner, som Weinstein. 

Tanken bak #metoo er god. Trollene m ut i lyset. Men det er ogs viktig at vi ikke drar det for langt. Som alt her i livet er det en balansegang. Vi m ikke skape en kultur hvor vi blir s blthudet at vi mister alt av spenning og flrting. Det m vre lov ha en leken tone - og jeg er helt klart for mter som fr det til krible i magen. Tross alt er det mange av oss som mter livspartneren i utdanningen eller p jobben. Unntaket er om du har en lederstilling. Da skal du ikke flrte med medarbeiderne dine i det hele tatt. For er du i en maktposisjon blir det altfor vanskelig for den du flrter med gi beskjed at oppmerksomheten din er unsket, og det blir vanskeligere gjre det som er grunntanken i #metoo, nemlig si fra. 

Da er vi tilbake p svenskegrensen. Hvorfor er det ikke like mye oppmerksomhet rundt #metoo i Norge? Jeg tror det skyldes at Norge er et mindre land. Relasjonene er tettere. Alle kjenner alle. Det gjr det skumlere si fra. Jeg tror overhode ikke p Harald Stanghelle som tror miljet er for gjennomsiktig til at det som er avdekket i Sverige og USA kunne skjedd her.  Jeg tror at det fortsatt er mange som ikke tr, vger eller vil si ifra. 

I Sverige ndde de kritisk masse raskere enn hva vi har gjort her, men jeg vil oppfordre bde kvinner og menn om huske at jo oftere vi sier ifra, jo sterkere skinner sola. 

S kom igjen n, kvinner og menn, si ifra. La oss en gang for alle bryte opp gamle maktstrukturer som tror at at dette er greit. Det er virkelig naivt tro at kvinner ikke blir forskt utnyttet av menn ogs i Norge.

 

Hilsen Trine 

trine.larsen@hammerhanborg.com

7 rd til deg som jager din frste jobb

Rekrutteringssjefen i Skanska uttalte til NRK at unge m lre seg jobbe ved siden av skolen, og min kollega og jeg er helt enig.
Celina har blogget litt om dette og har samlet noen tips til deg som jager din frste jobb.

Celina Larsen Blerud - Hammer & Hanborg

I  sommer fikk jeg prve meg p noe helt nytt da jeg ble intervjuet i bde NRK Ukeslutt  og Dagsrevyen om hvorfor det er s vanskelig for unge f seg jobb. Der fikk jeg hre om Fredrik Karst Antonsen som hadde skt nrmere hundre forskjellige jobber. Det fikk meg til tenke.

Det er ikke lenge siden jeg selv gikk rundt og skte jobber. Det gjr at jeg skjnner situasjonen mange er i. Det er ikke s lett f seg sin frste jobb. Alle jobbene krever jo at man skal ha masse relevant jobberfaring fra fr! Men ett sted m man jo starte.

Et tiltak jeg har tenkt p mange ganger, og som jeg hrte p radioen at det er flere enn Fredrik og meg som liker, er at det br flettes inn mer relevant arbeidserfaring i skolen.

Operasjon Dagsverk er et flott prosjekt som gjr at unge kan f muligheten til jobbe for tjene og samle inn penger til et gitt forml. Hva om det norske nringslivet hadde slengt seg p og inngtt et samarbeid med OD-dagen eller et lignende prosjekt? Da kunne unge tilegne seg relevant erfaring og f en fot innenfor p en reell arbeidsplass. Dette tror jeg virkelig kunne vrt noe. Om oppgaven s bare er makulere dokumenter, servere kaffe eller sortere varer, s fr unge verdifull erfaring fra det reelle arbeidslivet.

Som rekrutteringskoordinator i Hammer & Hanborg fr jeg muligheten til lese veldig mange jobbsknader og CV-er. Jeg fr snakke med arbeidsgivere om hva de mener man trenger, og jeg mter mange unge arbeidsskere og ser hvordan de forsker gjre seg mest mulig attraktive for ulike jobber. Og selv om jeg ikke er ferdig utlrt, har jeg likevel lyst til komme med noen tips jeg mener det kan vre lurt tenke p.

  1. Vr tidlig ute med f deg en ekstrajobb! Det vre tidlig ute er definitivt er viktig. Jeg er nok et unntak siden jeg fikk min frste ekstrajobb som 13-ring, men de fleste av vennene mine hadde deltids- eller sommerjobb da de var 16 r. Det kan vre alt fra rydde og ta oppvasken til lett servering eller flyttehjelp.
  2. Vr framp og informer dem du kjenner om at du er p jobbjakt Skriv en status p Facebook. Kanskje er det plutselig noen der ute som kommer over en jobb og kan tipse om at du er p utkikk.
  3. Vr pen for rd. F innspill p sknaden din fra noen som kjenner deg. Det er ikke alltid like lett skulle selge seg selv og vite hva som er dine sterke sider. Da er det fint med innspill fra noen som kjenner deg godt.
  4. Si ja! Det er sjelden drmmejobben banker p dra av seg selv. Som unge starter vi vanligvis nederst p rangstigen. Derfor er det lurt ikke ha for hye forventninger. Vi har alle vrt der hvor man sker p en jobb man synes passer, men som man virkelig ikke er kvalifisert til. Selv om du ikke er hundre prosent sikker p at dette er drmmejobben, si ja! Hvem vet? Du kan jo bli veldig positivt overrasket, og nr du frst har en fot innenfor byr det seg ofte nye muligheter.
  5. Engasjer deg! Hva liker du gjre? Hva er du interessert i? Er du skikkelig opptatt av fly, for eksempel? Eller har du vrt elevrdsrepresentant, fadder, deltatt i skolepatruljen eller engasjert deg som frivillig under et arrangement eller i en organisasjon? Selv om du kanskje ikke tenker p det som jobb, viser engasjementet ditt at du har evnen og viljen til bidra.
  6. Sjekk ut start ups! I grnderselskaper jobber det ofte flere unge folk. Du kan lre masse, f tillit og ikke minst mye ansvar. I sm selskaper er oppgavene varierte og du fr muligheten til utforske ulike ansvarsomrder. Du fr ogs ofte jobbe tett p grnderne, og dem kan du lre masse av.
  7. Hold motet oppe!  Jeg vet selv hvor frustrerende det er f avslag etter avslag, men det gjelder ikke la det pvirke deg for mye. Fr du et nei s bruk det heller som en mulighet til lre. Flg opp arbeidsgiveren og spr pent om du kan f vite hva det var som gjorde at du ikke ndde opp denne gangen. Oppfr deg ordentlig selv om du fr et avslag. Det kan jo hende at de kan ha bruk for deg en annen gang, eller kjenner noen andre som trenger hjelp.

St p!

 

 

Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?


Tina Jrgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.


Kollegane min Tina Jrgensen har blogga litt om logge av i ferien.

Jeg skal virkelig frske logge litt av og jeg tenker flge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)

Bloggen til Tina leser du ved klikke her. Og p www.hammerhanborg.no 

Sommeren er her! Fler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig nyte vrens frste varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gjr, rundt p kontoret og lengtet ut i solen? N er juli rett rundt hjrnet og sommerferien str for tur.

I en underskelse gjort av reisenettstedet Expedia, str det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at vre fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt n og da nr jeg har ferie. Alt er s tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og nr som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe gjre med at flere gjr som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville vrt det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det bryte en rutine kan blant annet gjre deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til lse oppgavene dine nr du er tilbake igjen.  

Derfor har jeg bestemt meg, i r skal jeg logge av. Og for klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man lser ferieavviklingen uten f mailabstinenser og kalde ftter.

Mine beste tips til deg (og meg selv) er:

Start ferien din med reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan vre greit gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til kunne pakke til reisen i ro og fred.

Reis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell p fjellet. Da har du ikke noe valg, du m senke skuldrene. Ellers s finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere. 

Srg for delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er p ferie. Finn ut hvilke ansvarsomrder du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er p jobb. Finner du ingen som kan bist deg, ta kontakt med oss da vel, s kan vi finne en sommervikar som kan ta hnd om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent!

Lag en fravrsmelding p mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte nr du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg faktisk slappe av mens du er p ferie. Hvorfor ikke starte fravrsmeldingen et par dager fr du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom p at du er bortreist?

Hvis du absolutt M jobbe litt, fastsett et tidspunkt for nr du skal jobbe, og hold deg til det. Husk sl av alle push-varsler hvis du har mail p mobilen, eller vurder ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge nr du vil lese mail. Det er raskt og enkelt f den tilbake igjen til hsten.

God sommer og nyt ferien!

Kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!

Mange jenter spr meg nr det er best for karrieren f barn - og mitt rd er: Start med f barn i 20-rene og la for all del ikke karrieren gjre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel f barn nr du er i 20-rene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge smbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner prioritere. De er lojale og har en hy leveranseevne selv om de m hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som fr barn tidligere har ogs ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-ringene som ofte har en omsorgsrolle ogs for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte til DN at hun stusser over at hyt utdannede kvinner ikke har skjnt at det gr an bli for gammel for f barn. Det stusser jeg ogs over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne p 35 r har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr ogs at mange ikke rekker f mer enn ett barn selv om de nsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig vite nr det vil vre for sent - fr det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre frstegangsfdende hvis du fikk barn som 30-ring. I dag er gjennomsnittsalderen for en frstegangsfdende 29 r. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 r i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,71. Siden 2009 har antall barn en kvinne fder i gjennomsnitt gradvis gtt ned hvert r.

Men hvorfor velger smarte kvinner vente med f barn?                                                                                                                                                                          

Som kjent m man gjre seg fortjent til fdselspenger. Du m ha jobbet i minst seks av ni mneder for oppn full fdselspott. Kvinner under utdanning m nye seg med engangsstnad p skrale 61.120 kroner, mens de med full lnn og hy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nrmere 40 og ikke 20-ringene som ofte er i studier. I flge Civita fr en fulltidsarbeidende, hytlnnet mor nesten 2,6 millioner i sttte og subsidier hvis hun fr to barn nr alle mulige sttteordninger regnes inn. En hjemmevrende mor fr under 600 000 kroner, mens en enslig forsrger fr litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike sttteordninger. Systemet belnner de som fr barn sent, mens det biologisk er best at kvinner fr barn i 20-ra.

Er det rettferdig at kvinner med hy inntekt fr mer i stnad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig belnne de som fr barn sent?

nsker politikerne at vi fr flere barn br de gjre om p sttteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal f barn mens du er i 20-rene, mens systemet belnner de som nrmer seg 40 nr de fr barn.

S kjre politikere - dere br virkelig endre p ordningen rundt fdselspenger - srg for at det er smart av smarte jenter f barn i 20-rene. Og kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!   

 

God sommer, hilsen Trine :)

 

PS: Denne bloggen ble frste gang publisert i 2015 og tall vedr. engangsstnad og gjennomsnittsalder for frstegangsfdende er oppdatert pr. 26.06.2017

Nr kollegaen bruker arbeidstiden p helt andre ting.


Kollegaen min Marie Nord. Foto: Corinne Alice N Skau
Jeg har en kollega som bruker arbeidsdagen p helt andre ting enn jobb. Om jeg digger det?

Hvor irriterende er det ikke nr en kollega sitter p Facebook hele dagen, bruker andres tid i mter til holde lange foredrag om hvilke serier de flger p Netflix for tiden, forsvinner ut i flere timer fordi de m f unnagjort noen render eller aldri svarer p mail eller telefon nr de har hjemmekontor. Jo da. De irriterer meg. 

N har det seg snn at kollegaen min Marie Nord bruker deler av arbeidsdagen sin p andre ting enn arbeid. Men likevel digger jeg det. Hvorfor?
Vel, for det frste er det ikke hele arbeidsdagen, og Marie gjr en kjempeinnsats p jobb, kanskje fordi hun ogs fr renset tankene med gjre noe annet. Som Marie selv skriver s er arbeidsdagen til en konsulent bde variert og krevende. Ingen dag er lik. Det betyr at du ofte m bruke mye hjernekraft p omstille deg fra intervjuer med kandidater som sker p ulike jobber, mter med kunder, seminarer, konferanser, administrasjon og mer med. Da kan det vre bra for bde motivasjonen og kreativiteten koble seg ut av jobbmodus og over p andre ting innimellom. 
For det andre tror jeg Marie blir bedre p jobben sin av at hun ogs bruker litt tid p et prosjekt hun brenner for. Sammen med ildsjelene Isabelle Ringnes, Marte Lge, Maria Fidje og Kamilla Fredriksen som var initiativtakerne til arrangementet, bidrar Marie til arrangementet Tenk Tech Summer Camp som jobber for at flere jenter skal f skjnne hvor mye kult man kan gjre med UX-design, AI, VR, koding osv. Les mer om campen her, og det er fortsatt plasser igjen til jenter i ungdomsskolealder. Pmelding her! 

Det er et viktig bidrag. For i rene som kommer vil stadig flere jobber handle om tech. Ta storbanken Goldman Sachs. Siden rtusenskiftet har banken erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingenirer, som gjr jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. N er det bare to menneskelige tradere igjen. Goldman Sachs tar store skritt p veien mot omfavne teknologirevolusjonen, skriver DN. Det samme mnsteret ser vi i selskap etter selskap i Norge. 

Nr robotene tar jobbene havner makta og pengene havner hos dem som kontrollerer robotene. I dag er det gutta som i stor grad styrer robotene. Fortsatt er det mest gutter som velger IT-utdanningene. Vi jenter m ikke falle bak gutta p dette punktet. 

For det tredje tror jeg Marie, og alle vi andre, blir mer kreative og kan ta bedre beslutninger i jobbene vre, om vi fr nye inntrykk fra andre steder enn jobben. Hvis du har lest noen av de andre bloggene mine, har du kanskje lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i nringslivet. Det handler ikke bare om at jeg for eksempel mener at kvinner og menn skal ha samme belnning for samme innsats, men ogs om at jeg tror sterkt p at personer, selskaper og land som omgir seg med et mangfold av ulike ideer og tenkemter.

Hvis du bare jobber og jobber, og bare jobber med de samme tingene dag etter dag, fr du ikke ny inspirasjon og nye ideer. Stopper du tenke nytt faller du etter. P grunn av de teknologiske endringene som digitaliseringen skaper, m vi omstille oss raskere og raskere. Fr du nye inntrykk og ideer gjennom variere det du holder p, blir det ogs enklere for deg henge med i omstillingen framover.

 

Hilsen Trine

Jo, det er en digital revolusjon



Og ingen vet hva som kommer. S hvordan lykkes vi i en verden der ingenting er klart?

Preben Carlsen har klart f mye oppmerksomhet etter at han for litt siden skrev en kronikk i DN om den digitale revolusjonen. Mange har gitt han pepper for vre bde uklar og bombastisk. Men blgene Carlsen skapte viser bare hvor uoversiktlig digitaliseringen oppleves for de fleste av oss. Derfor er innlegget Kim Ydse Krogstad hadde i DN p tirsdag veldig bra. Krogstad oppklarer litt av rabalderet rundt Carlsens innlegg. 

Digitalisering er har blitt et begrep som favner om en rekke ulike endringer som pgr i samfunnet vrt. Men alle disse endringene har en ting til felles: vi vet ikke hvor vi skal, bare at vi beveger oss dit raskere og raskere. Krogstad snakker derfor om digitaliseringen p to mter. Den ene handler om nye digitale verkty som gjr eksisterende arbeidsoppgaver enklere (det at du for eksempel kan levere skattemeldingen din p nett). Den andre handler om skape helt nye arbeidsoppgaver eller mter tjene penger p. 

Det ukjente
Det er spesielt her det store ukjente ligger. Og det er her vi kommer til mte de strste utfordringene fremover. Jeg har n i flere r snakket om endringene som den digitale revolusjonen vil skape. Ingen av oss kan forutse fremtiden og vi vet ikke hva slags jobber som vil finnes om fem eller ti r. Men vi vet at vi m kunne endre p vaner og rutiner, og omstille oss raskere og mer effektivt for lykkes. Det betyr at vi m tenke nytt og annerledes.

Mangfold
Kunnskapsministeren Torbjrn Re Isaksen og regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal se nrmere p fremtidens arbeidsliv. Det er p hy tid at regjeringen gjr det de gjr n, og Isaksen skal ha cred for at han i hvert fall har satt sammen et balansert utvalg med 50-50 kvinner og menn, men jeg stusser likevel over sammensettingen av gruppen. Det er lite mangfold spore i utvalget. Medlemmene er jevnt over bde godt utdannet, godt voksne og godt norske. Om vi skal lykkes med ta inn over oss hvordan arbeidsmarkedet vil se ut nr dagens 6- eller 16-ringer skal finne seg en jobb vil vi trenge et mangfold av nye ideer og perspektiver. Nr de store sprsmlene om fremtidens nringsliv skal stilles, burde det derfor vre smart sette sammen en mangfoldig gruppe mennesker, i alle aldre, med variert bakgrunn fra ulike utdanninger og land.

Potensial
Greit nok at medlemmene i utvalget har imponerende CV-er, men er det nok? I et arbeidsmarked som opplever hurtige endringer gr det ikke lenger an vre sikker p hvilken erfaring som kreves i morgen. Tradisjonelt har fokus p rekruttering alltid vrt p hva en kandidat hadde av egenskaper og kompetanse for klare en viss type oppgaver, basert p hva jobben skulle handle om. Kravene som kandidatene ble mlt opp mot, ble med andre ord avgjort av en rolle som var tydelig definert. Men dette holder ikke lenger. Verden vi lever i idag endres for raskt til du skal kunne definere alle oppgaver en jobb innebrer om 12 mneder. 

P en mte kan du si at vi ikke lenger helt vet hva slags jobb vi rekrutterer folk til, for i morgen vil jobben kreve noe helt annet enn den gjorde i dag. Da er det ikke s viktig hva kandidaten kunne i gr. CV-en er med andre ord blitt mindre viktig. Og det som betyr noe er hva slags potensial kandidaten har.

Mitt nske er derfor regjeringens utvalg for Kunnskap og kompetanse i fremtidens arbeidsliv srger for knytte til seg et mangfold av personer, med potensial til spille inn gode ideer om fremtidens digitale arbeidsliv. 


Hilsen Trine Larsen

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

Nr en pusher ln til alkoholiserte, narkomane, arbeidslse ungdommer



I dag kan du lese i Dagens Nringsliv at Bank Norwegian skal kutte veksten og at de ikke lengre skal bruke  178 millioner kroner p markedsfring. Det er da enda godt tenker jeg, men jeg forstr fortsatt ikke at ikke Siv Jensen ikke gjr mer for hindre at forbruksbankene pusher stadig flere dyre forbruksln slik at folk kan leve luksusliv de ikke har rd til.

Jeg har sagt det fr, men siden det er sant s gjr det ikke noe om jeg gjentar meg selv. Vi har hatt det for godt for lenge, og vi lagt til oss vaner vi ikke fortjener. 

Jeg registrerer at Bank Norwegian n sier at de trkker p bremsen og kaster ut alle agentene som har pushet forbruksln til folket den seneste tiden. Det skal komme som flge av at Finanstilsynet kte kravene til kapitaldekning, og at banken derfor m roe ned p veksten. Likevel fr jeg flelsen av utspillet om suspendere alle agentene, fremfrt av ledelsen i en godt forberedt presentasjon, er mest designet for at banken skal slippe unna noe av det negative fokuset som har vrt p forbrukslnbransjen i det siste.

Jeg hper at Siv Jensen og regjeringen ikke lar seg lure. For en mned siden la regjeringen fram nye tiltak, som det er meningen at skal begrense salget av forbruksln for nordmenn. Regjeringen vil gjre det enklere ta kloke, veloverveide valg, men jeg mener at det m kraftigere tiltak til for f forbruksbankene til flge regelen om at de ikke skal selge ln til folk de tror vil ha problemer med betale tilbake. 

si at man skal forby aggressiv markedsfring er jo s enkelt. Men vite forskjellen p hva som er aggressivt og ikke, er veldig vanskelig. Det enkleste ville vrt forby disse lnene. Folkens. Penger skal tjenes, ikke lnes. 

I fjor kte forbrukslnsgjelden til nordmenn med hele 15 prosent. Eierne av forbruksbankene koser seg sikkert, samtidig som kreditt- og inkassobransjen rapporter at tallet p folk som sliter med gjre opp for seg ker. Omkring 230 000 nordmenn har betalingsanmerkninger i dag. De som havner i fella har vent seg til et luksusliv som de ikke klarer betale for. 

Det har gtt helt feil nr en journalist uten sikkerhet klarer lne mer enn to millioner kroner p bare fire dager. Og det til en rente p hele 20 prosent.

Jada, hvis du betaler tilbake i tide, s tler mange litt hyere rente i kort periode. Men nr ingen en gang sjekker om du faktisk kan betale tilbake lnet, er noe galt. For nr tilbudet er s enkelt at det er for godt til vre sant, er det ofte det. Er du skikkelig uheldig riskerer du faktisk ende opp med ln til rlige effektiv rente p over 9000 prosent!

Da kan det g skikkelig ille konomisk for den som havner utp. 

Selv om de fleste av oss vet at forbruksln er dyre, er det mange som velger ta opp denne typen ln. Og mange ender opp med slite. Samtidig tjener de p andre siden av bordet grovt med penger p gamble p at andre skal havne i gjeldsfella.

Men vet du at forbruksln og betalingsproblemer kan gjre det vanskelig for deg bli ansatt i en ny jobb? Nr jeg rekrutterer gjr vi ofte grundige bakgrunnskontroller av kandidater. Det er mange jobber hvor ryddig privatkonomi er viktig. Og hvis en potensiell arbeidsgiver fr vite at du ikke har styring p egen konomi, vil de nok heller ikke at du skal ha ansvar for noe som helst av bedriftens konomi. Verdier og personlige egenskaper sier meg noe om hva slags potensial du har som kandidat, og hvordan du vil utvikle deg i en ny stilling.  Dessverre er det snn at drlig konomisk kontroll vil gjre at jeg ikke kan anbefale deg til en arbeidsgiver. Men det at du har gjort feil en gang fr trenger ikke bety at du alltid gjr feil. Og lre av sine feil er en god egenskap. Men det hjelper lite for alle dem som ikke kommer seg ut av luksusfella. S Siv: forby denne r-profitten!


Hilsen Trine

Gratulerer med dagen!

Foto: O. Vring Eftf. AS - Tendens 1931
Selv om det er f av oss som gidder st opp tidlig i dag for g i 1.mai-toget er det en viktig dag, men om det br vre en fridag er jeg usikker p.  For de aller fleste av oss markerer ikke dagen spesielt, men tar nok heller en tur med bten, p hytta, luker i hagen eller tar med barna p tur i skogen. Det er bare enda en deilig fridag i vrsola.

Selv om f av oss aktivt deltar, vekker fortsatt 1.mai sterke flelser enten du er for eller imot. Noen ser rett og slett rdt av dagen men for andre er den viktig. Uansett om du politisk er rd eller bl er det ingen tvil om at en av grunnene til at du og jeg har de rettighetene vi har i arbeidslivet er et resultat av innsatsen som generasjoner har lagt ned fr oss -  blant annet p 1.mai. Og de rettighetene kom ikke seilende p en fjl. Og det er heller ikke slik at den kampen er vunnet en gang for alle.

Digitaliseringen vil gjre at vi m ta nye viktige diskusjoner om hvordan og hvilket arbeidsliv vi vil ha i fremtiden. Likevel bekymrer ikke det mange av oss - og i hvert fall ikke nok til g i tog. Hvorfor ikke?

Jeg tror at 1.mai sitt hovedproblem er at arrangementet har nrmest blitt kidnappet av venstresidens venstreside. Resultatet er at svrt f av oss engasjerer seg og fler seg vel med g under paroler som ansiktslse komiteer har bestemt. Arbeidslivet har forandret seg - og forandrer seg n i et raskt tempo, men mange av 1.mai sine paroler str fortsatt godt plantet i fortiden. Mens dagen tidligere i stor grad var for de som jobbet p fabrikker, er de fleste av oss n trygt plassert p et kontor.

Samfunnet har ogs endret seg - Arbeiderpartiet, som tradisjonelt sett har eid dagen, ledes av av eliten, med den rike Jonas Gahr-Stre som statsministerkandidat. Det er Erna og Siv som kommer fra middelklassefamilier, men det er det ingen som gjr et stort nummer ut av.  Komiteene som arrangerer 1.mai-toget har ikke tatt inn over seg at vi lever i en annen tid. Og hvis 1.mai skal spille en rolle i forme fremtidens arbeidsliv ogs, m det endring og fornying til. Parolene m fles mer relevante for oss alle, for det er grenser for hvor lenge dagen kan overleve med labert engasjement.

Men uansett hvordan du markerer dagen - ha en fin 1.mai!

Men hva mener du? Hva gjr du i dag? Del gjerne dine meninger i kommentarfeltet :)

Hilsen Trine

Sex, makt og penger

Oslo 20170207.
Hadia Tajik p landsstyremtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Foto: Nettavisen
Nei, det er ikke snakk om sesong sju av Game of Thrones, men Hadia Tajiks 8.mars-parole. Og siden jeg digger bde sex, makt og penger, henger jeg meg gjerne bak Hadia Tajiks valg av parole. Det syns jeg ogs at flere kvinner skal gjre.

Noe av det viktigste for likestillingen er at du kan forsrge deg selv, slik at du ikke blir avhengig av noen andre. Det gjelder bde om du er mann eller kvinne. Men fortsatt er det snn at det er flere kvinner som er konomisk avhengige av menn, enn omvendt.

Norge har kanskje kommet lengre enn mange andre land nr det gjelder likestilling, men vi er fortsatt langt fra i ml. Og forskjellene er strst i det private nringslivet, hvor det er altfor f norske kvinner blir toppledere. For husk: blant norske toppledere er hele 80 prosent menn! Her er kvinnene sterkt underrepresentert, selv om kvinner viser at de er dyktige ledere i bde politikken og organisasjonslivet.

Grete Aspelund, en dyktig leder og administrerende direktr i Sweco, skriver i Dagens Nringsliv at mangelen p kvinnelige ledere skyldes at menn rekker opp hnden, kvinner m ofte bli spurt. Som hodejeger m jeg innrmme at dette ofte stemmer.  De mannlige kandidatene jeg mter sker seg generelt litt hyere og mener at de er kvalifisert til bde litt mer ansvar og litt mer lnn oftere enn de kvinnelige kandidatene. Menn tar ofte kontakt nr ny stilling skal besettes. Kvinnene m jeg selv kontakte.

Men det er vel ikke noe problem? For det betyr ikke at kvinner ikke vil, kan eller nsker topplederjobber. Snne pstander er reinspikka tull. Det er nok av kvalifiserte kvinner som bde kan og vil ta toppjobbene i privat nringsliv. Man m bare jobbe litt annerledes for n dem. For som jeg har sagt fr: du finner ikke s mange jordbr om du bare leter i en potetker.

Du tenker kanskje at det ikke er s farlig om vi bare spiser potet. Det er jo en allsidig grnnsak. Men jeg mener at det er viktigere enn noen gang st opp for likestillingen. Den utviklingen som skjer p digitale plattformer, med automatisering og kunstig intelligens, tegner rammene for en ny industriell revolusjon. Med forskningen som viser hvordan mangfold og likestilling bde skaper flere muligheter og utfordringer for norsk nringsliv. Da trenger vi et mangfold av problemlsere, av begge kjnn, for lykkes.

Ny teknologi er viktig for lse vr tids strste utfordringer som klima og helse, men store endringer betyr ogs at makten i samfunnet flytter seg. IKT-nringen vil f stadig mer makt til pvirke samfunnsutviklingen i rene fremover, ettersom den blir premissleverandr for mer og mer av nringslivet, og pvirker politikken mer og mer (som vi har sett i USA). Da er det et problem for likestillingen at bare 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne innen IKT-nringen i Norge er kvinner.

For selv om det kan vre godt med en potet i ny og ne, vil jeg ikke spise det hver dag. Jeg vil ha litt mer mangfold i kostholdet, og ellers i samfunnet.

S kom igjen n. Kom deg ut i gatene, still deg bak parolen: sex, makt og penger!

 

Hilsen Trine

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

Slr glasstaket sprekker?


Foto: Corinne Alice N. Skau
Jeg tror vi er p rett vei. Men det er fortsatt langt igjen.

Innimellom kan det vre fint ta feil. Nr det gjelder hvem som skulle bli den nye lederen av Nasjonalmuseet er jeg glad at jeg gjorde akkurat det. Fr det ble kjent at Karin Hindsbo overtar direktrjobben, sa jeg til Klassekampen at jeg ikke ville bli overrasket om dette var en skinnprosess og at avgjrelsen var tatt p forhnd. Men jeg ble overrasket. Valget av Hindsbo er kanskje uventet, men godt. Hindsbo er kjent som en svrt kompetent leder, selv om noen vil kunne synes at hun er litt kontroversiell. 

Tidligere styreleder ved Nasjonalmuseet, Svein Aaser, mener det ikke finnes nok kvalifiserte kvinner, og forkte styre prosessen, ved lyse ut stillingen med en direkte oppfordring til tidligere direktr, Audun Eckhoff, om ske... Heldigvis viste det nye styret vett nok til velge sin egen retning. Og Hindsbo ble valgt fordi hun er den beste kandidaten, uavhengig av kjnn. Ansettelsen bekrefter igjen at det finnes mange kvalifiserte kvinner til topplederstillinger, selv om Svein Aaser ikke klarer finne dem. 

Unnskyldningene er mange hver gang en mann fr jobben: kvalifiserte kvinner finnes ikke, kvinner vil ikke bli ledere, bla bla. S nr en kvinne beviselig er bde kompetent og villig, ja da m man prve ta henne p noe annet. Derfor virker det for meg veldig smlig trekke ut en liten flik av Hindsbos nettverk og insinuere at ansettelsen er en politisk utnevnelse.  Hindsbo er synlig, har meninger og hun er god til nettverke. Dette vil vre til fordel for Nasjonalmuseet.

De av dere som har vrt innom bloggen min tidligere kan nok ha lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i ledelsen av norske selskaper. Jeg er feminist, men likestilling handler for meg like mye om mangfold i alder, etnisitet, legning og kulturell bakgrunn, som det handler om kvinner og menn. Som en hodejeger ser jeg ogs hvordan selskaper som klarer bygge likestilte og mangfoldige organisasjonskulturer stiller sterkere i mte med alle endringene som kommer med digitaliseringen. Og ikke minst viser det seg at mangfold er lnnsomt for bunnlinja.

Nr jeg ser den positive utviklingen som har skjedd i det siste tar jeg meg selv i tenke at Erna Solberg m vre en ganske tff feminist. Hun har virkelig ftt flere kvinner inn i topplederstillinger, med god hjelp fra Monica Mland. Jeg innrmmer at jeg ikke hadde s hye forventinger til denne regjeringen p dette punktet, men jeg er positivt overrasket. Blant annet har vi ftt en kvinnelig styreleder i Telenor, og n bde en kvinnelig styreleder og direktr i Nasjonalmuseet. Og de er begge valgt ut ifra kvalifikasjoner, ikke ut ifra at de er kvinner.

S i mitt stille sinn tenkte jeg at her om dagen at kanskje gubbeveldet n er i ferd med bryte opp? Men neida, likestillingsminister Solveig Horne fikk meg ned p jorda. Hun minnet meg p at det fortsatt er altfor f kvinner i brsnoterte selskaper. Det er faktisk fortsatt bare 20 prosent kvinner blant topplederne i de 200 strste norske selskapene. Topplederbarometeret viser at 92,5 prosent av de verste lederne er menn. Det er ikke stort bedre i linjeposisjonene, hvor kun 15 prosent er kvinner. Linjeposisjoner er som kjent stillinger med resultatansvar, som ofte baner vei for en videre karriere. 

Siden vi alle har en ubevisst tendens til like, og rekruttere, folk som er like oss selv, kommer ikke endringene av seg selv. Det er denne mekanismen som har frt til at eldre hvite menn i lederposisjoner, gang etter gang, rekrutterer andre eldre hvite menn til lederposisjoner, med den samme unnskyldningen om at de ikke finner nok kompetente kvinner (les: noen som ligner p dem selv).

Om vi klarer snu dette, ogs i nringslivet, vil det gi Norge en klar konkurransefordel internasjonalt - og i en tid der digitaliseringen og automatiseringen truer mange tradisjonelle bedrifter, er det viktig at det ikke bare er gamle gubber som rr. Bedrifter som ikke klarer fornye seg vil bli forbigtt av alle de nye fremadstormende selskapene som truer etablerte bedriftsmodeller. Selv om den sittende regjeringen har gjort en god innsats s langt, er ikke dette noe som kun skjer gjennom statlig styring og politiske signaler. Det er en endring som m skje ogs i nringslivet.

 

Hilsen Trine
 

Make a life, not a living!


ta ansvar for egen lykke handler ogs om ta ansvar for f den jobben du vil ha. For komme p rett vei er det ikke feil be om hjelp. Det er mange av oss som trenger det innimellom.

Vi er heldige som lever i et samfunn med s mange friheter og valg. Men ha for mange valg kan ogs vre overveldende. Jeg tror nok mange opplever at det kan bli litt for mye iblant. For hva om man velger feil? 

USA er jo bygd p en drm om at hvem som helst skal kunne bli eller gjre hva som helst. Det er bare velge. I romjula var jeg en tur i Miami og jeg fikk litt tenke p nr det gjelder muligheter og personlig frihet nr jeg snakket med amerikanere. Du kan si hva du vil om Trump, men nr den vanlige amerikaner ikke har opplevd inntekstvekst p 30 r er det ikke rart at s mange blir forbannet over den store avstanden mellom drm og virkelighet. 

Mens vi her hjemme har opplevd en ekstrem oljerikdom de siste tirene, har folk flest i USA mtte kjempe p en helt annen mte.  Den siste tiden har det blitt vanskeligere her hjemme ogs, spesielt i nringer som berres av oljeprisnedgangen, men som nasjon gr det likevel fortsatt veldig bra.

Greit nok er ikke godt nok
At vi har det s godt gjr at det blir lett finne seg til rette med det som er greit nok. Men det som er greit nok er ikke ndvendigvis det vi nsker oss aller mest av ut livet. 

At vi har det s godt i Norge har kanskje frt til at vi ikke er vant til anstrenge oss for finne et levebrd. Det igjen gjr at vi ikke anstrenger oss for f det livet vi vil ha. Men ha ansvar for egen lykke krever at vi anstrenger oss. Nr s mange timer av livet gr med p vre p jobben, tenke p jobben, eller stresse over det du burde gjort p jobben, er det klart at levebrdet er en avgjrende del av livet.

Jeg har vrt hodejeger i over ti r og jeg treffer omtrent 1 000 personer hvert r som nsker bytte jobb. Mange ting som gr igjen, men jeg har spesielt merket meg hvor mange som tror at alt ordner seg av seg selv. Snn tenker folk som ikke har mtt motgang. Eller har mttet ta ansvar for egen lykke. 

Du m selv ta ansvar
Det er ikke snn at ting kommer av seg selv, verken i nringslivet eller i resten av livet. Hvis du skal f det du nsker ut av livet er du ndt til ta ansvar for egen lykke og for f den jobben du vil ha. Siden s mange av oss har vrt vant til ha det lett, m mange ha litt hjelp for klare dette. 

P jobben min tar vi derfor tak i dette. I samarbeid med Kristina Nrman, grnder av Care of Next og The Professional Freedom Academy, tilbyr vi et kurs i personlig utvikling. Kurset er ment gjre det enklere komme igang med finne sin egen vei for utvikle seg. Du kan ogs melde deg p. Vi starter 6. februar!

 

Hilsen Trine

Slik fr du sparken etter julebordet


Denne helgen er det mange julebord, selv var jeg i gr med mine svenske og norske kollegaer hos Hammer & Hanborg p vrt rlige julebord. Vi startet dagen med en samling hvor vi reflekterte over 2016 og hva vi skal fokusere p i 2017. Deretter var vi ute i Stockholm hvor vi sammen lagde en deilig middag. En veldig hyggelig dag og kveld, uten noen skandaler rapportere.

Men for noen dager siden overhrte jeg en samtale mellom to julebordtravere p bussen. Den ene skulle egentlig vrt p jobb klokken 6, og sidemannen lurte p om han ikke kom til miste jobben n som klokka allerede hadde passert 9. Men syvsoveren var av den mer stoiske typen og ppekte at for ham kom dette til g helt fint, for en kollega hadde nemlig sltt til sjefen  under grsdagens julebord. Hvis noen skulle miste jobben s var det sluggeren og ikke syvsoveren.
 
N er nok de fleste julebord langt hyggeligere og mer skandalefrie enn dette. Men de fleste av oss har jo hrt historier om folk som tafser, slr, skjeller ut og ellers gr langt over streken i fylla. For eksempel kjenner 360 000 nordmenn noen som har vknet i feil seng etter et julebord.
 
I verste fall kan drlig oppfrsel p julebordet gi deg sparken. Men siden vi har et sterkt stillingsvern i Norge, s det er faktisk ikke s lett. S hva m du gjre hvis du skal miste jobben p julebordet?
 
Vel, steg nummer n er naturligvis bli overstadig beruset. Nkkelen til all ugang ligger i bunnen av en flaske akevitt og l, l og mere l. Det er ingen skam spy. Gjerne p slipset til sidemannen eller p veska til borddama.
 
Steg nummer to er legge fra seg alt som finnes av hflighet. Srg for at du uttrykker deg med grove verbale ytringer s langt det lar seg gjre. Alle som noen sinne har irritert deg, eller snakket med deg tidligere, br f s huden flagrer.
 
Det tredje p agendaen din br vre gi mest mulig seksuell oppmerksomhet til de andre fra jobben. Ikke kast bort tid p servitrisen her. Knip, kyss, tafs, jokk og gnukk p kollegene det du er god for. Dette funker forvrig ekstra godt om du er sjefen i selskapet. Det er forresten ingen krav om du skal begrense seg til bare ett kjnn. Om du inntar en mer panseksuell holdning dobler du faktisk sjansene dine for f sparken med denne fremgangsmten.
 
Mange kan ogs bli usikre p hva slags kleskode som gjelder p julebord, men her er svaret tydelig: Nr det gjelder bekledning s br du flge mantraet less is more.

Jobber du i et brsnotert selskap br du selvflgelig ogs huske twitre mest mulig kurssensitiv informasjon i lpet av kvelden, og uansett m du ikke glemme tipse media om skandalejulebordet til jobben din og sende masse bilder. Gjerne MyStory p Snapchat.
 
Avslutningsvis kan du jo flge i fotsporene til syvsoverens kollega. utve fysisk vold mot kollegaer er en veldig effektiv mte skape oppmerksomhet rundt din egnethet som ansatt. Den eller de du velger angripe br selvflgelig vre mindre enn deg, gjerne p et lavere stillingsniv, og av motsatt kjnn.
 
Men husk: Det kan vre krevende f sparken etter bare ett julebord. S fortvil ikke om alt du ender opp med er noen kraftige advarsler. Flg opp den gode trenden til sommerfesten.

Har du en god julebordhistorie? Del den gjerne her i kommentarfeltet

 

God helg og god jul!

 

Hilsen Trine

Derfor digger jeg Michelle Obama


Foto: Scanpix

Hvorfor er Michelle Obama s populr? Hvorfor er det s mange som digger henne? Hvilke egenskaper har hun? 
Og er det de egenskaper som gjr henne til en god leder?

Har du lagt merke til hvor populr Michelle Obama har blitt i sosiale medier? Ta bare denne saken som Nettavisen skrev for noen uker siden, som har blitt delt overalt siden.

I lpet av sine snart tte r som frstedame har Michelle oppndd bred sttte i den amerikanske befolkningen, og ellers i verden. Mange mener Michelle Obama burde bli president, men Michelle har s langt vrt krystallklar p at hun absolutt ikke kommer til stille som presidentkandidat. Men det vil nok endre seg tror jeg.

At s mange nsker at Michelle Obama skal bli president kan ogs vre et uttrykk for at mange har behov for drmme seg bort fra det faktum at en rasist, lgner og kvinnehater snart blir den mektigste mannen i verdens mektigste land.

Men, tilbake til Michelle Obama og hva det er som gjr at s mange digger henne:

Hun har potensial.
Nr folk responderer p Michelle Obama p den mten som de gjr, tror jeg det er fordi de ser at hun har potensial. Og det trengs om man skal bli sett p som en leder. Ingen vet hva som kommer til skje i rene fremover. Digitaliseringen, og alle endringer som drives fram av den eksponentielle veksten i datateknologi, gjr at verden forandrer seg raskere enn noensinne. Derfor er det ikke nok kunne vise til at man har gjort bra saker i fortiden, eller har en lang og fin CV. 2010 er allerede gamledager. 

Michelle Obama har ikke tir med politisk erfaring bak seg, selv om tte r i det hvite hus definitivt gir gode erfaringer. Hun har heller ikke relang bakgrunn fra business, noe amerikanerne veier tyngre enn det meste. Men hun har noe og det noe er potensial (kanskje litt av det samme noe som mannen hennes klarte mane fram i sin da han var presidentkandidat). 

Derfor tror jeg vi elsker Michelle Obama. Gjennom sine karaktertrekk og sitt engasjement klarer hun overbevise oss om at hun har potensial til lede og utrette saker. S hvordan gjr hun det?

  • Hun er en inspirerende og en meget dyktig kommunikatr. Bare se hvordan Melania Trump kopierte talen hennes
  • Hun er genuin 
  • Hun er ikke redd for si hva hun mener eller vise hva hun fler
  • Hun er viser omsorg for andre
  • Hun er sterkt engasjert
  • Hun viser et stort engasjement, spesielt mot intoleranse, fremmedfrykt og kvinnehat
  • Hun har humor
  • Hun er smart

Men hva syns du? Br Michelle Obama stille til valg? Og hvorfor tror du at s mange digger Michelle Obama?

Hilsen Trine

360 000 kjenner en som vknet i feil seng etter julebordet



N er virkelig julebordsesongen her. Tradisjon tro betyr det at mange kommer til dale ned i skjul - under dynene til en kollega. Selv om det kan virke som litt bjelleklang er en  god id der og da, har nok mange angret bittert dagen derp.

Overstadig berusede og godt voksne. P vei hjem til feil krybbe. F ting er vel et sikrere tegn p at adventstiden er i rute. Vel, bortsett fra julebrusen i oktober da. For julebordsesongen har ikke bare positive sider. Det overdrevne fokuset p alkohol skaper mange problemer. 

En kartlegging av befolkningens holdninger til, og bruk av, alkohol, som Ipsos MMI har gjort for AV-OG-TIL , viser at 360 000 personer kjenner til andre som har vknet opp i feil seng etter et julebord! 

Ut fra et samfunnsperspektiv kunne du jo tenkt at dette er bra, i og med at fdealderen ker og frre fr mange barn. Men, fra et kollegialt perspektiv er det penbart at det havne i feil seng ikke alltid er s kult. En sak er den potensielle katastrofen p hjemmebane, men en annen ting er den kleine stemningen som oppstr p jobben.

For en leder er det havne i feil seng kritisk, fordi det setter deg i en posisjon hvor du mister makt og kan bli utsatt for press. Du har rett og slett driti deg skikkelig ut. Det vil gjre det vanskelig lede eller forhandle med den det gjelder, og dine kollegaer og medarbeidere vil ofte synes det er kleint. Derfor er det visse regler for hvordan du br oppfre deg for unng havne i feil seng etter julebordet.

S hva er det greit og ikke greit gjre p julebordet?

  • Det er ikke greit drikke for mye. Forbered deg p forhnd ved lage en avtale med deg selv om hvor mye du fr drikke bde fr, under og etter middagen.
  • Det er greit huske at du fortsatt er p jobb nr du er p julebord.
  • Det er greit gi hverandre komplimenter, nr de handler om ting folk gjr, men ikke ting de er.
  • Det er ikke greit gi en person (samme) komplimenter hele kvelden.
  • Det er ikke greit klype, stryke eller tafse p kollegene. 
  • Det er greit stille sprsml og vise interesse for hvordan andre har det, men ikke mase og grave.
  • Det er greit smile og vre i godt humr.
  • Det er greit smflrte litt med andre, men ta n ikke helt av. 
  • Det er greit beholde klrne p hele kvelden, med unntak for lue, skjerf, frakk og kpe. 

Hva synes du er greit? Hva synes du ikke er greit? Del gjerne dine tips og erfaringer her i kommentarfeltet :)

Og du, god jul!

Hilsen Trine

Trangere tider?


Foto: Corinne Alice Skau. Wickedhouse
 

Selv om Norge gr tffere tider i mte, blir folks forventninger til jobb og lnn stadig mer urealistiske.

Statsbudsjettet ble nettopp lagt fram og Finansminister Siv Jensen advarer om at oljefesten er over og at fra n av vil det bli hardere tider. Statsminister Erna Solberg sier vi er inne i magrere tider med mindre penger til rdighet. Man skulle kanskje tro folk s tegninga og begynte oppfre deretter?

Men nei. Som hodejeger mter jeg bde kandidater som er p aktiv jobbsk og som ikke er p aktiv jobbsk. En ting jeg har bitt meg merke i er at noen har helt urealistiske forventninger til hva de skal f i lnn. De forventer at lnnen deres bare skal vokse inn i himmelen, uansett hvor de jobber, hva de jobber med eller hvor mye de jobber.

Jeg forstr ikke hvorfor det er snn, men det virker som at endel ikke skjnner at lnna flger stillingen,  ikke ndvendigvis deg som person. Folk vil gjerne bytte jobb, helst jobbe mindre og kan godt tenke seg ha mindre ansvar. Men lnna, den skal bare fortsette ke.

Nr jeg hrer folk som har over 1 million kroner i lnn si at de ikke fr godt nok betalt blir jeg mildt sagt sjokkert. Basert p tidene Norge er inne i og de omveltinger i arbeidslivet kan vente seg som flge av digitaliseringen, synes jeg denne gruppen br realitetsorientere seg ganske kraftig.

Som Erna sier til Bergens Tidende:  Etter tjue r med en helt uvanlig vekst i levestandard, m nordmenn vente seg minst ti r med omstilling og magrere tider.

Mange vil da bli ndt til erstatte hyinntektsjobber med andre jobber som ikke har samme inntektsniv.

Samtidig mener Erna at det er kunnskapssamfunnet som vil avgjre om Norge lykkes med omstillingen. Hun peker p at vi aldri kan bli billigst, men at vi kan bli smartest. Det er jeg bare delvis enig i. Selv om vi ikke kan bli billigst, er vi ndt til bli billigere.

For ikke bare gr vi magrere tider i mte. Vi str ogs overfor en digital revolusjon. Om f r vil mange av dagens arbeidsoppgaver vre overtatt av roboter og algoritmer. Dersom vi gr rundt og forventer f mer penger for gjre stadig mindre kan vi fort risikere bli sittende med ingenting gjre i det hele tatt. Og det er det kjipeste av alt.

S hvordan skal du lykkes i fremtidens arbeidsliv? Jeg har noen tips til deg her.

 

Hilsen Trine

Slik lykkes du i fremtidens arbeidsliv!


Digitalisering blir kalt den fjerde industrielle revolusjon og er i ferd med endre hele samfunnet. For lykkes i fremtiden m du kunne endre deg raskt.

Vi vet ikke sikkert hvordan fremtidens arbeidsliv vil se ut, men at det blir annerledes enn i dag kan du vre sikker p. Selv tror jeg det blir bedre. Mange av dagens rutineoppgaver vil nok forsvinne og vi vil f en hel haug med nye jobber vi ikke engang kan forestille oss. Allerede i dag har vi mange nye jobber vi ikke s for oss for 10 r siden.  Dette snakket jeg om p TV2 Nyhetskanalen tidligere denne uken sammen med Hkon Haugli, leder i Abelia. Vi var begge enige om at de neste rene kommer det enda flere yrker vi ikke s for oss, som vil resultere i mange spennede nye jobber. 

Hvordan lykkes du i et arbeidsliv vi ikke kan forutse?

Da vi i Hammer & Hanborg spurte over 1000 nordiske ledere om hvordan de mener at selskapene deres best skal organisere seg for mte den digitale revolusjonen, foretrakk de nettverks-organisasjoner, etterfulgt av ambe-organisasjoner. Grunnen til det er at disse organisasjonstypene gir rom for at du som individ kan ta egne initiativ, de bryter ned organisasjonssiloer og er mer fleksible og ikke-hierarkiske. Det gjr at organisasjonen raskere kan tilpasse seg omgivelsene.

I nringslivet har man i lang tid sett til utviklingen i Silicon Valley, og de seneste trendene innen ledelse kommer derfor fra tech-verden. Store etablerte bedrifter og offentlig sektor - de som egentlig er de som er s langt unna vre grndere som mulig, vil adoptere startup- og techkulturen.

Hva er det som har gjort nerdene til de nye rockestjernene? 

Jo, det har de blitt fordi de utfrer jobben sin med motivasjon, kjrlighet og lidenskap. Nerdene (jeg bruker det som en hedersbetegnelse) jobber med kompisene sine og har det gy p jobb, de er overhode og ikke styrt av regler eller struktur. 

S hvordan skal du forberede deg p fremtidens arbeidsliv?
 
1)    Vr nysgjerrig og kom deg vekk fra det vante
Vr interessert i hva som foregr i verden, ogs utenfor ditt eget yrke. Reis ut, mt folk, snakk med andre! Er du under utdanning er det ikke ndvendigvis s viktig hvilken skole du gr, men hva du lrer utenfor skolen i mte andre kulturer og andre mennesker enn dem du vanligvis omgs. kunne samhandle og bygge nettverk vil bli viktigere for lykkes i fremtidens nettverksorganisasjoner. Er du fra Oslo br du kanskje ikke velge utdanning i Oslo. Se ut. Velg Troms. Berlin. Eller hva med Kina?
 
2)    Ikke gjr som mora di sier
Foreldrene dine vil som regel at du skal utdanne deg og bli noe. Deretter skal du forbli det resten av livet. Slik vil ikke fremtidens arbeidsliv vre, flere vil ha parallelle karrierer, og du m forberede deg p bytte spor flere ganger gjennom livet. Vi som allerede er i et yrke m innse at vi m fortsette utdanne oss og lre hele livet.
  
3)    Vr selvmotiverende
Du er aldri ferdig utlrt. For lykkes i dag m du innse at du selv har ansvar for holde deg oppdatert. 
 
4)    Finn noe du er interessert i og synes er gy, og g den veien. Alle vil ha medarbeidere som har det gy.
 
5)    Ikke velg et yrke vi vet vil bli automatisert
Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert!
 
6)    Gjr feil! Mange feil 
Det er snn du lrer.

Visste du forresten at Google-nerdene Larry Page og Sergey Brin gir Montessori-skolen mye av ren for Googles suksessen? Sjekk ut www.stammen.no


Hilsen Trine

Slik fr du drmmejobben


Foto: Ingvild Mrkved 

Forrige uke var jeg invitert til TV2 Nyhetskanalen for snakke om hvordan man finner drmmejobben sammen med Christoffer Hovde som er p jobbjakt. Og han er ikke alene, hsten er hysesong for jakte etter drmmejobben. Og det er jo ikke noe rart i det, jobben er en veldig viktig del av livet - og det er viktig ha en jobb man trives i . Men hva hva skal til for finne drmmejobben?

Du har sikkert opplevd det samme som meg: Du mter nye mennesker og spr hva de gjr, og s si alle svarer med oppgi stillingstittel og arbeidsoppgaver. Det skjer meg hele tiden, og fr jeg rekker fortelle at jeg jobber som hodejeger (ser du, jeg gjr akkurat det samme...)

Men det er kanskje ikke s rart. Halvparten av vre vkne liv tilbringer vi p arbeid. Det definerer oss - vi er det vi gjr. Siden jobben er en s viktig del av selvbildet og hverdagen vr, er det jo virkelig ille ikke trives p jobb. Men hva er det som gjr at vi ikke trives? Hva er det som driver oss til bytte jobb?

Jeg har min drmmejobb hos Hammer & Hanborg, der gjennomfrer vi den rlige underskelsen Kommunikatren. Den viser at hovedgrunnen til at folk nsker bytte jobb er selve innholdet i jobben. Det viser seg at det viktigste for trives, er at du har interessante oppgaver og opplever en faglig utvikling. Lnn er ikke viktigst. Flere og flere forteller meg ogs at grunnen til at de vil bytte jobb er at jobben er ikke slik de sa at den skulle vre.  S hva skal du gjre for srge for at din neste jobb er drmmejobben? Her er mine tips:

  • Finn ut om bedriftens verdier og arbeidskultur er i samsvar med dine egne.
  • Vr bevisst p hvilken jobb du nsker g inn i, vr rlig p hvem du er og hva som er viktig for deg i en jobbsituasjon.
  • Sk de jobbene du ikke kan 100%  -  det er viktig at du ogs lrer og at du fr en faglig utvikling.
  • Bruk intervjuene og samtalene til ogs avklare hva som forventes av deg.
  • Husk at drmmejobben m du vre med p skape. Ingenting kommer av seg selv.

Og vi har alle forskjellige drmmejobber. Klikk her om du vil lese om hvordan Ingvild skaffet seg sin drmmejobb.


Lykke til i jakten!


Hilsen Trine

 

overvke sine ansatte


Foto: Corinne Alice N Skau

Ordet overvking har en veldig negativ klang. Men la oss stoppe et sekund og tenke over hva dette egentlig handler om.

Det gr en heftig debatt om overvking av bankansatte for tiden. Utgangspunktet er at Finansforbundet har reagert p at Nordea bruker et dataprogram til registrere tidsbruk en til ansatte p et svrt detaljert niv.

Jeg synes arbeidsgivere har rett til vite hva arbeidstagerne bruker arbeidstiden sin p. Det er en del av kontrakten inngtt mellom partene. Men det er ikke fritt frem hvordan disse dataene brukes.

Jeg intervjuer over 1000 personer hvert r og de fleste jeg intervjuer nsker bidra til at bedriften de jobber for lykkes. Da er det ha kunnskap om hva man bruker tiden sin p smart. Mlet er ikke alltid at medarbeiderne skal jobbe mer. Men mlet er ofte finne ut av hvordan kan vi jobbe smartere og mindre. Likevel blir bildet et annet nr ledelsen loggfrer medarbeidernes tidsbruk ned i hver minste detalj. Da kreves det tillit mellom ledelsen og medarbeideren. Og mest av alt er det viktig at alle tydelig forstr hvordan dataene brukes, og hvorfor dette er viktig - hvis ikke stter du raskt p problemer.

Likevel er det vi ser i dagens nyhet bare en liten del av en mye strre trend. Bevegelsen i retning av bruke datainnsamling i ledelsen er ikke noe nytt, men den teknologiske utviklingen frer til at praksisen dukker opp i et omfang som verken var vanlig eller mulig fr. Digitaliseringen og utviklingen innen Big data gjr at vi kan samle inn og analyserer stadig strre mengder data, data vi ikke har kunnet mle fr - for eksempel i rutinejobber. Det betyr at vi kan mle p mter ingen har vrt vant til tidligere.

De fleste som har jobbet med salg vil vre vant med provisjon p salg. Der mles hver enkelt medarbeider, eller et helt team, p hvor mange salg man lykkes med f gjennom. Dette er en veldig enkel mte overvke hvordan de ansatte lykkes i jobben sin p, og det er derfor en innarbeidet praksis i norsk arbeidsliv.

For oss som flger med p hva slags endringer den digitale revolusjonen frer med seg er det interessant se at det i denne striden handler om ansatte som jobber med rutineoppgaver. Denne delen av arbeidsmarkedet kommer under stadig mer press, ettersom flere og flere rutineoppgaver overtas av roboter. Og for samfunnet som helhet gjr det at ressurser allokeres dit der det gis mest effekt, men dette er krevende for den enkelte arbeidstager som mter disse endringene.

Samtidig skal vi huske p at det er vanskelig mle absolutt alt. Mange ting vi gjr er s sm at vi ikke tenker p dem, men de kan likevel ha stor verdi. Det kan vre et rd du gir til en kollega ved kaffemaskinen. Eller det kan vre de fem minuttene du bruker p hjelpe en kollega med et problem du selv brukte to timer p lse i vr.

Mye av det vi gjr som bidrar til skape et bedre og mer motiverende arbeidsmilj er vanskelig mle. Og selv om robotene vil ta over mange av jobbene vre, er det faktisk slik at mennesker fortsatt vil vre den viktigste suksessfaktor i den digitale transformasjonen de fleste bedrifter n er i.

 

Hilsen Trine

Sutring fra eliten


Foto: Corinne A. Skau
Sommerferie gir ofte en god anledning til reflektere over livet. At ogs toppledere og ledende politikere som Sylvi Listhaug i VG og Anita Krohn Traaseth  i Dagbladet bruker sommertiden p det er flott. finne prioriteringene sine og reflektere over livet er bra, men jeg blir provosert av mten de fremstiller det som - at deres hverdag er s mye mer krevende enn alle andres. Dette er jo rett og slett elitesutring.

Jeg opplever alltid strre pgang fra kandidater etter en ferie. I lpet av fridagene kommer mange fram til at de vil bytte jobb. I en travel hverdag hvor jobb, familie, venner og ulike aktiviteter krever sitt, er det gjerne ikke rom for at vi setter oss ned med vre egne tanker og lfter blikket. Lange ferier gir oss derimot tid til reflektere over livet.

Hammer & Hanborgs egen underskelse Kommunikatren viser at balanse mellom privatliv og jobbliv er en av de viktigste rsakene til at mange sker seg til nye jobber. Men nr nringslivstopper og topp politikere fler seg tvunget til fortelle om hvor drlig samvittighet de har over at de er for lite sammen med barna, er jeg ndt til ppeke at:

Drlig samvittighet for at man er for lite sammen med barna er en del av stillingsbeskrivelsen som flger med foreldrejobben. Den flelsen er ikke forbeholdt eliten.

Oda Faremo Lindholm har som datter av Grete Faremo, vokst opp med en mor i ulike ministerposter og topplederroller. Jeg syns vi br lytte p henne nr hun skriver at det ikke er synd p verken henne eller foreldre i denne typen jobber, og at det fremstr som umusikalsk nr stadig flere politikere n ser ut til bruke nettopp familieprioriteringer til sl politisk mynt. For nr folk som Heikki Holms, Sylvi Listhaug eller Torbjrn Re Isaksen insinuerer at de gir seg som politikere for at barna skal ha det bra, s er det nettopp det det virker som at de prver p.

Nr eliten sutrer om at de ofrer s mye og at det er s stressende blir jeg helt matt -  fordi det er ikke sant. Ja, som topp-politiker og  toppleder jobber man mye, men det er det virkelig ogs mange andre som gjr. Jeg har langt mer sympati med mellomledere eller de p glvet, som virkelig sliter med f tiden til strekke til, og som m klare alt selv. Statsrder og toppledere er privilegerte folk med fleksibel arbeidsdag, og de har folk rundt seg som organiserer og tilrettelegger for dem.

Grunnen til at jeg ogs reagerer s sterkt er at jeg er redd for at denne typen elitesutring skremmer enkelte kvinner fra velge toppjobbene, eller pta seg de viktigste vervene. Resultatet blir i stedet at mange havner i mellomlederfella, og at gubbene fortsetter rekruttere gubber. Da jeg ble intervjuet sammen med Erna Solberg for noen r siden, ppekte hun faktisk at livet ble lettere da hun overtok partilederjobben, nettopp fordi hun da fikk mange rundt seg som hadde som oppgave hjelpe henne.

Jobben er en viktig del av livet vrt. Listhaug og Krohn Traaseth har selv valgt yrker som er meningsfulle for dem, men som ogs krever mye. Og jeg er sikker p at de begge er dyktige i jobbene sine.  Men at de fler p drlig samvittighet over at de ikke rekker gjre alt man kunne gjort p jobb og med familien er ikke unikt. Det gjr vi alle.

Fortsatt god sommer!

Hilsen Trine

Bryr du deg om hvem kollegaen din elsker?



Pride slo alle rekorder i r. Og n er paradedeltakerne tilbake i sine vanlige jobber p steder som LO, Politiet, Clarion, Forsvaret og mange andre jobber. For meg handler Pride om akseptere hverandre og forskjellene. revis med forskning viser til at mangfold i en organisasjon faktisk bidrar til bedre beslutningstaking, mer kreativitet og mer fleksibilitet. I dagens globale marked er dette egenskaper som er helt avgjrende for at en organisasjon skal lykkes. De beste bedriftene forstr det, og Schibsted har nettopp lansert sitt nye lederprogram S-PACE, hvor stikkordene er: heterogene grupper og mangfold.

Mlet er styrke forskjellene, noe som kan virke litt rart, siden vi ofte snakker om redusere forskjellene i samfunnet. Men dette sammenfaller godt med resultatene fra Hammer & Hanborgs nordiske lederunderskelse Nordic Executive Survey, som s p hvordan vi best kan organisere selskaper for digital suksess. Underskelsen viser at det er organisasjoner som holdes sammen av nettverk mellom ulike medarbeidere som er bedre rustet til mte digitaliseringen enn den tradisjonelle silo-organisering. De gamle siloene hindrer intern konkurranse og informasjonsflyt, samtidig som de er uinteressante for kunden. Istedenfor er det viktig at medarbeiderne klarer nettverke og forholde seg til mange forskjellige mennesker, for utvikle de lsningene som kundene nsker. Jeg er overbevist om at hvis man skal overleve den digitale revulosjonen er dette avgjrende.

I en verden hvor hvite menn p 50 pluss sitter i de fleste maktposisjonene kan mangfoldet kes p mange ulike mter. Som feminist har likestilling mellom menn og kvinner lenge vrt viktig for meg. Det er viktig bde fordi det er rettferdig, men ogs fordi det er bra for business. Pride minner meg p at dette gjelder alle typer mangfold - ogs for personer som ikke definerer seg som verken mann eller kvinne. Pride minner meg ogs p at jeg er skikkelig lei av at folk blir definert utfra hvem man elsker.

Vi trenger ikke definere oss som det ene eller det andre. Det viktigste er hva vi kan  bidra med og  kvalitetene og verdiene vi tar med oss inn i mtene vi har med andre mennesker. For menneskelige relasjoner blir nkkelen til suksess i en verden som robotiseres.

Denne innstillingen stemmer ogs godt overens med det Hammer & Hanborg tenker om rekruttering, hvor vi legger stor vekt p kandidatenes potensial, og ikke ndvendigvis p hvor godt de passer inn i forutbestemte rammer. Personlige egenskaper som nysgjerrighet, entusiasme, integritet, selvsikkerhet, ansvarsflelse og evnen til motivere andre, er vel s viktig som ha en CV som sjekker av p alle de riktige boksene.

Skal vi ha de beste og mest innovative arbeidsplassene m ogs arbeidsgiverene  tenke nytt. Den hierarkiske tradisjonelle organisasjonen er i ferd med d ut. Og med den de tradisjonelle kjnnsrollene og arbeidslivet hvor vi arbeidstakere sto med lua i hnden. I min verden er det kamp om de beste hodene og i en verden p full fart inn i den fjerde industrielle revolusjon er det nettopp evnen til mte det som er nytt og annerledes p en god mte, som avgjr hvorvidt vi lykkes eller ikke.

God sommer!


Hilsen Trine

Slik bytter du jobb og bransje

Foto: Hammer & Hanborg

Det er en forskjell mellom ha de riktige kvalifikasjonene og ha egenskaper som er overfrbare mellom mange typer yrker. I rene som kommer vil det blir mer og mer vanlig bytte mellom yrker som ikke er direkte sammenlignbare. De fleste bransjer opplever store endringer, og vi kan forvente enda raskere forandringer i rene som kommer. Det skyldes digitaliseringen og det mange n kaller den fjerde industrielle revolusjonen.

For si det enkelt: ting er ikke som de en gang var.

Se for eksempel p bankene. Filialer over hele landet legges ned og bankene ligner n mer p en teleoperatrer med en banklisens. Til gjengjeld starter flyselskapet Norwegian egen bank, og SAS-direktr Eivind Roald sa nylig til Finansavisen at om noen r kan det hende vi er et tjenesteselskap som tilfeldigvis eier noen fly.
Grsdagens tradisjonelle selskaper har blitt teknologiselskaper som spesialiserer seg innen banktjenester, flytjenester og lignende. Denne utviklingen drives av nye typer selskaper som Uber og Airbnb. Og kravene vi kunder stiller til selskapenes tilbud og systemer blir stadig hyere.


Viktigere se framover enn bakover
Omveltningene stiller helt nye krav til bde arbeidstakere og arbeidsgivere. Hvis et selskap skal overleve i fremtiden m det tenke nytt nr man rekrutterer og nr man organiserer seg. Den tradisjonelle hierarkiske organisasjonen er p vei ut.
Arbeidsgiver m i mye strre grad legge vekt p hvilket potensial en kandidat har. Lrevillighet, verdier og personlige egenskaper som nysgjerrighet, entusiasme, integritet, selvsikkerhet, ansvarsflelse og evnen til motivere andre, blir viktigere enn ha de riktige kvalifikasjonene.
CV-en har tradisjonelt vrt avgjrende nr man sker jobb. Ved ramse opp kvalifikasjonene dine gir den et kort sammendrag av de erfaringene du har gjort deg gjennom livet. En CV er primrt en oppramsing av ting du har gjort - og forteller delvis om hvordan du har lyktes i de oppgavene du har hatt. Men CV-en er ikke like god til beskrive hvordan du vil fungere med helt nye oppgaver. Der ligger det en utfordring siden mange av oss bde br og m bytte mellom helt ulike yrker i rene som kommer. Mange av oss kommer til jobbe i jobber som er helt nye.
En markedsfrer eller selger har en helt annen mte jobbe p n enn for f r siden. Mer og mer av aktivitetene kretser rundt og drives av teknologi. Samtidig skal vi ikke bli for ensformige i tankene vre. Det er klart at en journalist ikke kan bli en kirurg over natta. Men bde legens og journalistens rolle er i ferd med endre seg. Allerede n kommer roboter som kan skrive nyhetssaker, og utfre kirurgiske inngrep.
 

Hva gjr jeg da?
S om du skal ske en helt ny jobb: ta et steg tilbake og frigjr deg fra CV-en. Det er en forskjell p ha de riktige kvalifikasjonene og p sterke overfrbare egenskaper som vil gjre at du kan fungere godt i en helt annen rolle.
Lag en lang liste over alle slags eksempler hvor du har bidratt og skapt resultater tidligere. Tenk p positive tilbakemeldinger du har ftt fra sjefen, kollegaer eller venner. Har du andre kvaliteter som kan hjelpe deg i en potensiell jobb?
Prv deretter sett deg inn i hva stillingen innebrer utover det som str i utlysningen. En feil mange gjr nr de sker jobb er at de fokuserer alt for mye p kvalifikasjonene sine og ikke tenker p hva slags egenskaper de aller beste i den jobben har. Hvis du kan vise at du forstr rollen bedre enn andre skere har du en stor fordel.
Nr du n forstr hva jobben egentlig innebrer kan du lett plukke ut de kvalitetene du har p listen din som du mener er mest relevante for jobben. Det vil skille deg ut fra mengden og gjr at jeg som hodejeger slipper lese mellom linjene i CV-en din for forst bedre hvilke personlige egenskaper og kvaliteter du egentlig har.


I dagens NRK Sndagspent snakket jeg ogs om dette. Klikk her om du vil hre p.

 

Hilsen Trine

 

 

Likestilling handler med andre ord om good business



Nr nden er stor, er gode rd dyre. P 3 mneder har Brekke & Co brukt hele 230 millioner kroner mer enn vanlig p rdgivere, konsulenter og advokater.

Telenor har i det siste sysselsatt mange konsulenter. Det store behovet for kjpe hjelp skyldes de mange problemene Telenor har hatt gjennom 2015. Korrupsjonssaken rundt Vimpelcom har vrt krevende. Tidligere styreleder Svein Aaser mtte trekke seg da nringsminister Monica Mland ikke lenger hadde tillit til han, og fire personer i toppledelsen har blitt permittert mens Vimpelcom-saken granskes. Sigve Brekke som skulle vre ryddegutten i dette, havnet selv i trbbel, bde fordi han ly p CV-en sin og ble avslrt av Kapital, og p grunn av at han ansatte en toppledergruppe med svrt f kvinner.

Jeg har tidligere vrt veldig kritisk til manglende mangfold i toppledelsen i norske selskaper, og Telenor ser ut til vre spesielt preget av kameraderi og en gubbeklubbkultur. N ser vi hvordan det straffer seg p bunnlinjen til hele selskapet.

Pengene Telenor n m punge ut med for kjpe seg hjelp kunne vrt spart, om man hadde hatt en bedre forretningspraksis. Det haddede hatt med mer mangfold i ledelsen. Jeg skjnner veldig godt at de mange flinke folkene nedover i Telenor-organisasjonen m vre veldig frustrerte over dette, selv om de ikke vil st frem.

For etter hvert finnes det mye forskning som slr fast at selskaper som har mangfold i ledelsen gjr det bedre, og tjener mer, enn andre selskaper. Marianne Egelund Siig, Head of Diversty i Nordea, blogget nylig om dette i Berlingske. Her beskriver hun en underskelse i Danmark, gjennomfrt av ISS, i samarbeid med PWC og proacteur, som bekrefter det bildet vi har fra internasjonal forskning: at kt diversitet i ledelsen forbedrer bunnlinjen.

Likestilling handler med andre ord om good business. ha personer med variasjon i alder, utdanning, erfaring, kjnn og etnisitet gir et konkurransefortrinn.

Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen. Da er det ikke rart at Monica Mland, som ansvarlig deleier i Telenor, nsker mer mangfold i ledelsen. Den danske rapporten viser at i selskaper med stort mangfold arbeider ledelsen som gruppe mer innovativt, treffer bedre beslutninger og er mer produktiv.

Derfor blir det ganske latterlig nr Telenor, som allerede har ftt hard kritikk for manglende mangfold, prver rette p dette med kjpe rd fra en gjeng med oslobaserte, hvite menn p rundt 50 som ligner p hverandre og som har de samme tankene og erfaringene.

Gubbene velger gubber, og det ser ut til vre en neverending story.

God helg!

Hilsen Trine

Smarte valg kan smerte


Foto: Shutterstock

Det er god ledelse ta ndvendige, men upopulre beslutninger, ogs nr butikken gr godt. Det gjr DNB n.

I slutten av forrige uke var det mange som reagerte med sjokk og sinne da DNB offentliggjorde at de skal sparke 600 ansatte, samtidig som banken la fram et overskudd p 24,4 milliarder kroner.

Jeg blir derimot sjokkert over lese at mange truer med si opp sitt kundeforhold i Norges strste bank fordi den gjr helt ndvendige grep.

At fremtredende politikere gr ut med populistiske trusler er ikke noe nytt. Men det er veldig korttenkt. nsker de virkelig at norske banker ikke skal flge med i utviklingen? Vil de heller at norske banker skal bli utkonkurrert?

se at norske nringslivsledere endrer organisasjonen sin i takt med tiden gjr meg glad. Vi str midt oppe i en digital revolusjon, den fjerde industrielle revolusjon, og det betyr at mange vil miste jobben sin til roboter og algoritmer i rene fremover. Forandring kan vre tungt, men det er faktisk ingen vei utenom.

Nr arbeidsoppgavene blir stadig mer automatiserte og du og jeg ikke lenger besker bankens filialer, gr det dessverre utover dem som sitter bak skranken. Det er krevende for alle som mister jobben, men teknologien har ikke sympati for noen. Kundenes forhold til banker og butikker endrer seg kontinuerlig, og stadig mer av kontakten skjer online.

Forskningsstiftelsen SINTEF publiserte nylig en rapport om effekter av teknologiske endringer. Konklusjonen er at automatisering og digitalisering transformerer nesten alle sektorer i nrings- og arbeidslivet fremover, og at det haster for Norge ta grep.

Som min kollega Maria Nord nylig blogget s er fremtiden allerede her. Det er n det skjer. beholde arbeidsoppgaver som vi ikke lenger etterspr kan i beste fall utsette en nedgang i sysselsettingen p kort sikt. Men p lang sikt er det vre en uklok lsning, fordi vi utsetter en helt ndvendig omskolering, som m til for at vi skal vre konkurransedyktige ogs i framtiden.

De kjedelige rutineoppgavene forsvinner, og jeg er sikker p at arbeidshverdagen totalt sett kommer til bli bedre. Men for de som i dag utfrer disse oppgavene vil det vre dramatisk. Gjennom automatisere arbeidsoppgaver frigjr vi kapasitet til nye oppgaver. Det kan bety kt arbeidsledighet.

Skal vi klare drive samfunnet framover m vi samtidig finne nye og smarte bruksomrder til kapasiteten som frigjres. Er det en ting jeg er sikker p, s er det at menneskene er nkkelen for lykkes med den digitale transformasjonen.

Derfor m Norge omstille seg i rene som kommer. f koding inn i skolen er avgjrende, og det er et viktig tiltak som settes i gang i Oslo skolen n, men hele befolkningen vil trenge mer digital kompetanse. Og da snakker jeg ikke om Snapchat, Facebook og Twitter. Befolkningen m f en grunnleggende forstelse av hvordan teknologien vi lever med vil vre avgjrende for lykkes i arbeidslivet. Det gjelder uavhengig av hvorvidt du skal jobbe i fremtidens bank, fremtidens butikk eller i helsevesenet.

Vi str midt i det. Vi er s tett p, at det er vanskelig se: Men endringene er dyptgripende. De skjer i et enormt tempo. Det dreier seg om en konseptuell endring, et sosiologisk skifte, en klasebombe som blser fra hverandre hvem vi er, hvordan verden er organisert, hvordan vi ser oss selv og hvordan vi lever. Slik beskriver Katharine Viner, sjefredaktr i The Guardian, den digitale revolusjonen vi er inne i.

Men uansett hvordan teknologien endrer seg trenger vi bedriftsledere som tar ndvendige grep, selv om de kan vre upopulre.

Hilsen Trine

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Jeg er ogs p LinkedIn og Twitter om du foretrekker det.

Det uroer meg at Erna ikke er mer bekymret over arbeidsledigheten



Vi er s vidt i gang i 2016, men vi vet allerede n at sluttpakke, arbeid, aktivitet, omstilling og arbeidsledighet er ordene som vil prege 2016.

Arbeidsledigheten ker i rekordfart, i 2016 vil vi sette ny rekord i ledighet i Norge og Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har innkalt til "krisemte" om norsk konomi. At Erna samtidig hevder at arbeidsledigheten ikke er hy gjr meg bekymret.

Jeg mterover 1000 personer hvert r som kan nske skifte jobb, toppledere og spesialister. N er det flere og flere som har mistet jobben. Og alle jeg mter vil ha jobb, vil bidra, vil vre en del av samfunnet. Folk flest vil ikke vre uten jobb. Men flere og flere opplever f sluttpakke og miste jobben. Det er alvorlig for den enkelte. En bittertrst er at man er ikke alene.

Men hva skal du som har mistet jobben gjre? Her har jeg samlet noen tips til deg:
-Husk at finne en ny jobb er i seg selv en fulltidsjobb.
-Start for all del ikke med ferie eller oppussingsprosjekter.
-Bli ikke passiv - mt folk.
-Lag deg en 30 sekunders story. Du skal kunne i lpet av en heistur fortelle hva du vil jobbe med og hva du er god p.
-Finn dine styrker, dine personlige jobb-egenskaper. Hva annet enn erfaring og utdannelse kan du tilby?
-Lag deg strukturerte ukeplaner.
-Sett av faste tider til jobbsking.
-Hold deg i fysisk aktivitet - srg for bli sliten, gjerne av fysisk trening.
-Delta p frokostmter.
-Finn nettfora og nettverk som interesser deg. Delta i diskusjoner, hold deg for all del oppdatert.
-Ta deg gjerne noen kurs. Arbeidslivet og oppgavene er i stadig endring. Vis at du holder deg oppdatert og at du tar eget ansvar for faglig utvikling.
-Registrer deg hos NAV. NAV er din beste venn dersom du mister jobben. Finn ut hvilke rettigheter du har, hvordan du skal f konomisk sttte og hvilke kurs du kan g p i regi av NAV.
-Kontakt relevante vikar- og bemanningsbyrer.

Og du - husk at livet bestr av annet enn bare jobb. Ha et bredere perspektiv p det vre menneske. Arbeidstager er en rolle man har, ikke noe man er. Mist ikke motet.

Har du ftt tilbud om sluttpakke br du forhandle deg til f med karriereveiding. Det er nyttig for de fleste. Samtidig vil du her knytte et verdifullt nettverk med andre som er i samme bt.

Har du forresten sjekket ut VG Helg Poddcast med Marte Spurkland?Klikk her eller p bilde s fr du hre arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen lrer bort kunsten ta sluttpakke. Hodejeger Trine Larsen om hvordan du best selger deg inn i jobbintervjuer, og hva som er typisk attraktive og uattraktive personlige egenskaper. Nils Ole Oftebro om kjrlighetssorgen ved slutte p Nationaltheatret, om kjrligheten til kona og familien, og sitt sydlandske flelsesliv.



Har du flere tips? Del dem gjerne i kommentarfeltet.

Hilsen Trine

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Jeg er ogs p LinkedIn og Twitter om du foretrekker det.

Vil jobben din forsvinne?

Arbeidsmarkedet er i endring. Om f r vil mange av dagens arbeidsoppgaver vre overtatt av roboter og algoritmer.

NHOs rskonferanse har i r digitalisering og det nye arbeidslivet som tema. Utviklingen har blitt omtalt som den fjerde industrielle revolusjon, hvor roboter overtar arbeidsoppgaver som bare tenkende mennesker har kunnet utfre til n.

Valget av tema er godt. Det er helt avgjrende for utviklingen av det norske samfunnet at vi er i forkant av denne endringen. Mye kan g galt om vi blir liggende etter.

Til stadig flere jobber vil roboter vre tryggere og bedre enn mennesker. For Norge, med vre hye lnnskostnader, vil de vre avgjrende for at vi skal kunne opprettholde vr konkurransekraft og vr velferd. Da blir riktig kompetanse den aller viktigste valutaen p arbeidsmarkedet.

Til n har vi brukt maskinene som verkty, men i framtiden skal vi jobbe sammen med dem. Det krever at vi m endre adferd, men det er vanskelig. Og den strste utfordringen er tempoet i denne revolusjonen.

I rene som kommer vil mange arbeidsoppgaver forsvinne, mennye vil oppst. Ettersprselen etter endringserfaring ogdigital kompetanse vil ke, og det vil stilles krav til mer effektivitet og kompetanse fra norske arbeidstakere. Arbeidsmarkedet vil bli stadig mer globalt og den nye delingskonomien, kombinert med kende arbeidsledighet, vil fre til at utviklingen der bde medarbeidere og bedrifter nsker seg mer fleksible arbeidsordninger vil fortsette.

Du som arbeidstaker m regne med at forandringene vil bli krevende. Jobben du har i dag vil kanskje forsvinne inn i en datamaskin. Du vil bli ndt til lre helt nye oppgaver som kan vre helt annerledes enn de du har i dag. Og mange av ekspertene bekymrer seg over at vi vil f et stadig strre skille mellom hy- og lavkompetanseyrker. Noe som kan fre til enda strre sosiale forskjeller.

Tidligere har de fleste av oss vrt vant til fast ansettelse i ett selskap, n peker trenden mot mer frilansing. Det er lett vre negativ nr vi str overfor store endringer i hverdagen. 1800-tallets Ludditter gikk s langt som sabotere mange av de moderne maskinene som tok jobbene fra tekstilarbeidere.

Der jeg jobber flger vi nye med p denne utviklingen. Vi tilbyr utleielsninger som hjelper selskaper mte den digitale hverdagen. Siden Hammer & Hanborg ble etablert for 20 r siden har arbeidsmarkedet vrt i rivende utvikling, og den digitale revolusjonen har allerede skapt en rekke nye stillingstyper.

Det betyr at mange bedrifter har mer behov for bde permanente og fleksible lsninger for lse de nye arbeidsoppgavene. Vi ansatte nylig Marie Nord som rdgiver. Hun har ftt ansvaret for styrke vr utleiesatsing, og bist nringslivskunder med hente digitale hoder til bde faste og midlertidige kommunikasjonsjobber.

Vi fr ingen utvikling uten endring. Men endring er vanskelig. Bde fordi vi finner trygghet i det vi kjenner fra fr, og fordi endring gjr livet bedre for noen, og verre for andre. Statsminister Erna Solberg sa det tydelig; denne revolusjonen vil skape nye vinnere og nye tapere. Og det er de som ikke flger med som risikerer tape p endringene.

Derfor er jeg s bekymret for mange bedrifter ikke ser, eller vil se, utfordringene vi str overfor. Og dem er det fortsatt mange av.

Hilsen Trine

Hvorfor er det enklere bli toppsjef enn trainee?


Foto: Hammer & Hanborg

For bli vurdert som trainee i mange selskaper m du ha master innen administrasjon og ledelse. For bli toppsjef er det ofte nok kjenne de rette folkene.

Det hender at jeg fr flelsen av at topplederrekruttering i Norge er en form for stollek. Bare at denne leken har en spesiell vri. Nr musikken stopper er det like mange stoler som deltakere, men dra inn til trnsuiten p Grand der gutta leker, er stengt. Og kun de som allerede er innafor, fr vre med p dansen.

Mangfold en mangelvare p toppen av nringslivet. Og rent bortsett fra at de fleste av oss er enige i at dette er prinsipielt feil, gjr det ogs norske bedrifter srbare. I landbruket er monokulturer en utfordring fordi det gjr oss mer srbare for klimaendringer og sykdom. I finansverden forsker investorer spre investeringene sine p mange ulike omrder for redusere risiko. Men i bedriftsverden er det fortsatt snn at like barn leker best...

Selv om diskriminering rammer mange i nringslivet er det kanskje glasstaket som kvinner mter vi hrer mest om. En av de flotteste verdiene vi har i det norske samfunnet er likestilling. De fleste norske hjem er n likestilte, og vi har mektige politiske lederne som er kvinner. S hvorfor klarer man ikke i toppen av norsk nringsliv finne en kvalifisert kvinne?

Pstander om at det ikke finnes kvalifiserte kvinner reinspikka tv. Forskningen viser at mangelen p kvinnelige toppledere ikke kan forklares med at det ikke er kvinner velge blant (Kaufmann & Kaufmann, 2009). Kvinner er motivert for lederstillinger, men av litt andre grunner enn menn (Kvande & Rasmussen, 1990). Og den typisk kvinnelige lederprofilen ligger nrmere opp til den gode lederprofilen (Kaufmann & Kaufmann, 2009).

Lederandelen i Norges ti strste selskaper, deriblant Telenor som vi har hrt mye om i det siste, er bedrvelig. I gjennomsnitt er syv av ti ledere menn, og blant selskapene finnes det ikke en eneste kvinnelig konsernsjef. Tall fra ILO-rapporten Women in Business and Management fra 2015 viser faktisk at Norge er p 50. plass. Det er jo ikke greit, eller hva?

Ubevisst diskriminering
Frsteamanuensis Ole Iversen ved BIs Institutt for ledelse og organisasjon beskriver godt problemet ubevisst inkompetanse og manglende kjennskap til rekrutteringsprosessen. Styrene tror genuint p at de ansetter den beste kandidaten, men det er en form for diskriminering der man ubevisst foretrekker personer som ligner mye p en selv. Denne diskrimineringen rammer ikke bare kvinner. Den utelukker alle som er annerledes fra dem som allerede sitter i styrene. Det betyr at en liten gruppe eldre menn styrer de strste verdiene i Norge, uten at de er klar over at rekrutteringen av nye personer preges av ubevisst diskriminering.

I en tid der digitaliseringen og automatiseringen truer mange tradisjonelle bedrifter er det viktig at det ikke bare er gamle gubber som rr. Bedrifter som ikke klarer fornye seg vil bli forbigtt av alle de nye fremadstormende selskapene som truer etablerte bedriftsmodeller. Skal man lykkes i rene som kommer er man ndt til ta tak i den ubevisste diskrimineringen, og srge for at nye tanker slipper inn gjennom dren til styrerommet.

Jeg hper inderlig at 2016 blir et r hvor vi ser mer mangfold i toppen av nringslivet.

Men hva synes du?

God helg og god jul!

Hilsen Trine

Blir det pakke p Sigve Brekke?



N er det snart jul igjen. Men hos toppledelsen i Telenor ligger det ikke an til annet enn kull i strmpene i r.

Selv om stormen Synne har gitt seg slutter det ikke storme rundt Telenor. Ikke bare har de ftt amerikanske myndigheter p nakken for ha gitt for mye informasjon til Monica Mland (det motsatte har vrt problemet fr). I tillegg snur vinden og Mland er n sinna fordi Telenor har lyet da de sa at de hadde vurdert kvinnelige kandidater til topplederstillingen. Og som de fleste av oss vet, det er ikke kult lyve. Verken p CV-en eller andre steder.

Det er n helt klart at det er utbredt ukultur Telenor som ikke kler et av Norges strste selskaper. Spesielt ikke et selskap der vi alle er med p eiersiden.

Jeg blirforbannet over at ingen kvinnelige kandidater ble vurdert til stillingen da Sigve Brekke ble ansatt. Ikke bare fordi de systematisk utelukker kvinner, det begynner vi bli vant til. Men det som gjr meg skikkelig forbannet er atgutteklubben viser en holdning og et syn som utelukkeralle som ikke er likdem selv. Som Trine Skei Grande sier i dagens VG: Dette vitner om en kultur fra forrige rhundre.

Og jeg er glad for at Berit Svendsen ikke ville sttte Svein Aaser da han ba henne bekrefte at hun hadde vrt med i prosessen. Berit Svendsen ville etter min mening vrt en sterk kandidat for jobben og det er helt merkelig om hun ikke en gang har vrt vurdert. Og med dagens avslringen i VG bekrefter hun igjen sin integritet og styrke, noe jeg mener er en viktig lederegenskap.

Hodejegerselskapet Egon Zehnder, som skulle finne ny toppleder for selskapet, har penbart ikke vrt utenfor sin egen potetker i oppdraget, ei heller kompisgjeng. 2 millioner kroner er ekstremt godt betalt til enhver hodejeger for et oppdrag. Men definitiv i overkant mye til en som verken har inkludert penbart kvalifiserte kvinnelige kandidater i prosessen, eller kontrollert CV-en til Brekke.

Er det noen snille toppledere her?
N fr vi virkelig bekreftet at Telenor har en kultur med et lemfeldig forhold til hva som er riktig og galt. Brekke skulle rydde opp, men tilliten vi hadde til han fikk seg en smell da det viste seg at han hadde jukset p CV-en.

Med avslringen om at vi har blitt lurt til tro at andre kandidater ble vurdert til stillingen kommer en ny tillitssmell. Og nr man i tillegg har operert p den mten som de kommer fram at Telenor har gjort med Vimpelcom, kan jeg ikke si annet enn at Telenor stryker i god oppfrsel i r.

Julenissen m i alle fall lure p om det er noen i toppledelsen i Telenor som har vrt snille nok til f pakker til jul. Men det kan virke som om Brekke og Aaser ikke syns at det er s farlig likevel. De er jo s flinke til gi hverandre gaver i den gutteklubben uansett.


Hilsen Trine