hits

Gi meg en trommeslager!

#metoo er faktisk bare starten
 
Foto:Corinne Alice N Skau 
 
#metoo nrmer seg ikke slutten - #metoo er ikke en gang ved begynnelsen av slutten. Men #metoo er kanskje slutten p begynnelsen av en mye strre revolusjon - en omveltning hvor vi alle vil oppleve at maktbalansen flyttes, og holdninger endres. Og takk for det!
 
Frst vil jeg bare sl fast at jeg mener at #metoo-bevegelsen ikke har noe med politikk gjre, heller ikke kjnn. Jeg mener at bevegelsen handler om misbruk av makt, og hvordan holdningene til hva vi skal finne oss i fra maktpersoner er i ferd med endre seg.
 
 
Det finnes bde kvinner og menn som er drittsekker, og som misbruker makten sin. Det har vi stadig sett. Men der maktpersonene fr har kunnet slippe unna med det, vil de n f det stadig vanskeligere.
 
Dette bare er starten
Ting forandrer seg hele tiden. Samfunnet utvikler seg. Og vi er n i vr fjerde industrielle revolusjon. Denne gangen gr vi ikke fra jakt til jordbruk, eller damp til elektrisitet. N er vi p vei inn i en ny digital verden. Alt og alle endres - og i sentrum str vi mennesker. Endringer som kt datakraft, digitalisering og kunstig intelligens frer oss inn i en ny teknologisk revolusjon. Og nr vi har hatt teknologiske omveltninger tidligere har de ogs frt til store endringer i samfunnet - og i maktstrukturen.
 
Jeg startet i arbeidslivet p 1980 tallet, nr jeg var 13-14 r, frst med ekstrajobber, deretter med heltidsjobber. Herregud hvor mye rart jeg har opplevd - og s mye rart jeg har sett og ikke minst hrt andre fortelle, men det var knapt nok noen som hevet et yebryn, for det var jo bare vanlig da. Man feiet det bare under teppe og gikk videre. Det var jo bare enda en drittsekk. Kom deg unna var greia, finn deg en annen jobb. Jeg snakket noe med mine foreldre om det, og fikk rd. Det var en holdning om at var det maktpersoner som gikk over grensen s skaff deg en annen jobb. Og det gjorde jeg, og mange gjorde som meg. Vi stakk. For det var en kamp vi visste vi ville tape.
 
N ser jeg hvordan nye generasjoner viser helt andre holdninger til for eksempel seksuell trakassering, som #metoo har handlet mye om. Det som en gang fikk passere er ikke lenger greit. Og man sier ifra. Og kraften i det si ifra har endret seg. Kraften kommer blant annet  fra sosiale medier. Det gr ikke lenger feie det under teppe. Det synes, og det dokumenters. Kraften gjr at den lille stemmen fr en helt annen tyngde. Den blir sett, hrt og lyttet til. Det gr ikke lenger at kompiser dekker hverandre. 
 
Jeg mener at #metoo bare symboliserer starten p en langt strre endring, og at det som er i ferd med skje n, er at den svake part i samfunnet fr strre makt. Det er bra for demokratiet. Og det er bra - for oss alle. 

Gi meg en trommeslager
Stadig tar jeg i surfe rundt p Facebook og her om dagen kom over en Facebookoppdatering, som fikk meg til stoppe opp og tenke litt - og de som kjenner meg godt vet at jeg liker godt stoppe litt og tenke. Og jeg tenkte p barne-lrdom: "Den som kun tar humor kun for humor og alvor kun for alvor har skjnt like lite av begge deler." Men tilbake til denne Facebook statusen som jeg fr lyst til dele her:
 
 
Gi oss en Watts! Og noe av det beste med #metoo er at det kan bidra til at vi fr flere som Charlie Watts. Nr maktpersoner mister bakkekontakten, m noen vge gi dem rd, si dem imot -  si at Hallo dette er ikke greit!. Dette er derfor jeg stadig snakker om viktigheten av tillit, takhyde og om mangfold - vg omgi deg med personer, kollegaer, medarbeidere, venner som vger si deg imot. Som vger gi deg rd om at det du gjr n er ikke greit. Ingen er perfekte, ingen er s veldig mye bedre enn andre. Men omgir du deg med personer, medarbeidere, kollegaer som alltid er enig med deg, som ikke vger si deg imot eller gi deg rd? Da kan du lett havne i fella.
 
Vi trenger alle omgs mennesker som vger si oss imot. Og spesielt leder m omgs mennesker som tr i si i mot dem. Derfor snakker jeg s mye om den nye lederrollen og viktigheten av mangfold - og det er ikke en kjnnskamp. Det handler om f perspektiv.
 
Kanskje hadde Giske-saken sett annerledes ut om han hadde en Watts, men det gjelder ikke bare Giske. Det gjelder oss alle. Vi m alle lre oss omgs folk som tr si oss imot.
 
Vil du hre mer om hva jeg mener om fremtidens arbeidsliv? Sett p God Morgen Norge p TV2 mandag morgen da vel 😊
 
Men hva mener du? Del gjerne her i kommentarfeltet -  og god helg!
 
Hilsen Trine
trine@hammerhanborg.com 
www.hammerhanborg.no
 

Idrettens vaffeltrn vakler

Pampene i Norges idrettsforbund m nok belage seg p kull i julestrmpen i r. Selv har de i det minste levert en gavepakke til norske journalister. 

Frtsing i vin og dyre middager, millioner av kroner brukt p konsulenter er det vi n ser i Norges Idrettsforbund. Det vi ser, som trer veldig tydelig fram, er at pampene i Norges idrettsforbund (NIF) har en helt respektls omgang med andres penger.

En lrepenge jeg har tatt med meg fra jeg var liten, er at man skal ha respekt for andres penger. Nr du engang er s privilegert at du forvalter andres penger, er det et sprsml om tillit. Det forventes at pengene skal forvaltes ryddig og riktig - i mye strre grad enn om det var ens egne penger, spr du meg. 

Frtsing
Dessverre er det stor forskjell p hva folk kan finne p tillate seg. Jeg har flere ganger opplevd personer som har en snn jobben betaler-innstilling. Er det liksom helt greit da, frtse og slse? Kjpe 12-retters med dyre vinpakker p jobbens regning? 

Nei. Det er ille nok fomle med andres penger, men en helt annen dimensjon av svik og slseri, blir det nr du slser med andre folks dugnadstimer. 

For det er faktisk det jeg snakker om nr det kommer til Idrettsforbundet. Ukesvis med vaffelsteking og dugnadstimer, spist og drukket opp p en kveld. Nr NIF bruker 10 millioner kroner p First House-rd snakker vi om 500 000 vaffelplater. Bruker du 3 minutter p steke en vaffel gr det dermed med 25.000 dugnadstimer, eller ca. 15 rsverk, for betale gildet. 

Vi snakker alts et vaffeltrn hyere enn Galdhpiggen som er i ferd med velte. Vi kan vel med sikkerhet si at det er en lrepenge som har gtt NIF hus forbi. 

Ledelse og dugnadskultur
Jeg har selv vrt hndballtrener og lagt ned atskillige timer med frivillig innsats for idretten. Det er mange som meg som har lagt ned utallige timer p fritiden - og vi har ikke forventet eller ftt verken vin, flotte middager eller andre goder som takk. Faktisk s tror jeg ingen av oss noen gang har ftt en liten takk eller hilsen fra NIF. Det er i utgangspunktet greit det, men det som gjr det vanskelig for meg skjnne, og ikke minst svelge, at idrettstoppene kan drikke viner i 1000-kronerklassen uten bismak.

Generelt i arbeidslivet m vi ha respekt for andres tid og penger. Og jeg lurer p om disse pampene virkelig gjort det samme med sine egne penger? Om svaret er nei, s br de da i hvert fall slutte la unger og vaffelstekere betale for det.

Bunnlinja
Kultur og verdier er faktisk viktig for bunnlinja. Den moderne lederrollen krever at man er god p tilrettelegge og skape tillit. Ledere m g foran som gode eksempler for tiltrekke seg -og beholde talentene, noe som er like gjeldende i en bedrift som i en organisasjon som NIF. Og om det er ukultur p topp, sprer dette seg raskt ned gjennom hele organisasjonen. 

Sett i en jobbsammenheng s vil arbeidstakerne i fremtiden ogs bli ndt til lede seg selv i mye strre grad. Det betyr at medarbeiderne fr enda mer ansvar enn vi har i dag. Da kreves det at du har rollefigurer i toppledelsen som gr foran. Felles verdier og kultur i ledelsen vil ogs smitte over til medarbeiderne. 

Hvis den typen oppfrsel vi har sett fra Idrettsforbundet skal vre gjengs i idretten tr jeg ikke tenke p hva slags ukultur vil fr se p fotballbanen i rene framover. 

Hva synes du? Er pengebruken til NIF ok?

 

Hilsen Trine

trine@hammerhanborg.com - www.hammerhanborg.no
 

Hvem eier sannheten?

Innad i Arbeiderpartiet advares det n mot bruke rykter om trakassering i interne maktkamper. Samtidig er budskapet at det skal vre trygt si ifra om seksuell trakassering, maktmisbruk og lignende. I Nettavisen skriver Gunnar Stavrum at forelpig er maktkampen vel s interessant som innholdet i ryktene. og VG har toppsak om Giskes SMS-er. Her omtales Trond Giske sine SMS-er til en unge jente i AUF.

Alt dette fr meg til tenke p noe pappaen min lrte meg: Trine, det er alltid tre sider av en sak. Din sannhet, min sannhet og den egentlige sannhet. For - ingen m glemme at mange har en egen agenda som de presser p for f gjennomfrt. Og hvordan akkurat du opplever en situasjon er veldig subjektivt. 

Rykter vil alltid brukes i en maktkamp. Ser vi for eksempel p amerikansk politikk virker det p meg som at rykter gjennomsyrer alt. Ta bare hvordan anklagene om Roy Moores seksuelle overgrep nylig frte til republikanernes frste valgtap i Alabama p 25 r. Eller hvordan valgkampen mellom Donald Trump og Hillary Clinton i stor grad handlet om rykter om drlig helse, russiske kontakter, mord og andre hemmeligheter. I forrige valgkamp var Obama, om vi skal tro p ryktene, en muslim som ikke en gang var fdt i USA.

Dessverre er ikke norsk politikk eller arbeidsliv mindre preget av rykter. Og ledelsen i en konfliktfylt bedrift vil ofte befinne seg i en vanskelig spagat. Det er akkurat dette vi n ser i Arbeiderpartiet. P den ene siden skal de unng at personer slipper unna med skadelig og umoralsk adferd. For det er ikke lreit sende nattlige SMS-er til unge jenter i AUF, spesielt ikke nr du er i Trond Giske sin posisjon. Og det er ikke rykter.

Fr drlig adferd eller garderobeprat utfolde seg fritt, bryter det ned tilliten og motivasjonen i et selskap. Men samtidig har alle krav p et rettsvern. Uansett hvor drittsekk eller hvor mye en viser drlig adferd, er det faktisk bare min subjektive opplevelse fram til vi har noen bevis. Den personen har rett til behandles skikkelig fram til vi kan bevise at han eller hun faktisk har gjort noe galt.

Men det er vanskelig. Spesielt siden det virker som vi mennesker har et enormt behov for tro p ondsinnede rykter.

Her kommer vi inn i et vanskelig omrde, ettersom rykter ikke bestandig er like enkle bevise. Ofte kreves det at noen str fram. Det er ikke lett. Hvem vger motsi maktpersoner? Du kan bli frosset ut, du kan bli ledd av og du kan miste karriereopprykk.

Jeg tror vi endelig er ved et skille n med #metoo. Store teknologiske endringer har alltid frt til samfunnsmessige omveltninger. Gutteklubben grei, som har ridd p eksklusive nettverk og gamle etablerte maktstrukturer, utfordres n av en ny virkelighet der alle er sammenkoblet. Men det er alltid noen som prver utnytte situasjonene som oppstr. Alle sider spinner sin agenda, men digitaliseringen gjr at de som kan bruke verktyene best lykkes best.

Det krever en ny type ledelse. Men det krever ogs at folk flest lrer seg tenke nytt. P samme mte som hver av oss har en plikt til vre skeptiske til det vi fr presentert som fakta, om det er via rykter eller i media, s er det ogs alltid en leders plikt underske rykter og anklager som settes frem. Faktisk har lederen et langt strre ansvar for underske om det er sannhet i rykter som gr. Siden ledere er de som har ansvaret for ta beslutningene betyr det at det ogs har en plikt til ta disse beslutningene p best mulig grunnlag. 

Lederne som ikke er dette ansvaret bevisst vil ikke vare lenge i den nye virkeligheten eller i det nye arbeidslivet.

 

Hilsen Trine

Betaler du julebordet selv?


 

Er julebordet egentlig et jobbarrangement om du m betale for hele spetakkelet ut av egen lomme? Hvis julebordet skal vre et jobbarrangement, eller en gave til de ansatte, gr det vel ikke an at sjefen krever at folk skal betale for festen selv?

Jada, mange kommuner har en utfordrende konomi. Ansatte i kommune og stat br ikke slse med skattebetalernes penger. Men jeg kjenner flinke og hardtarbeidende lrere og sykepleiere som m betale en svr egenandel for vre med p jobbens julebord. Noen m faktisk betale for hele gildet selv. Det synes jeg er smlig. Hvis du som sjef trekker de ansatte i klesbutikken lnn hver mned for bruke pengene til betale julebordet med nr du et nytt niv i smlighet, spr du meg. La de ansatte spis og drikke (i moderasjon). Et julebord fortjener de fleste! 

Utover at folk har fortjent en takk for rets innsats, tenker jeg at det ogs er andre grunner til at det kan vre lurt av sjefen betale for festen. For eksempel blir det ogs enklere sette ned foten ved drlig oppfrsel. Det beryktede julebordet er jo et minefelt for bde ledere og medarbeidere. Og selv om jeg i fjor kom med noen rd om hva du m gjre for lykkes med f sparken etter julebordet (advarsel: ironi), har sjefen et ansvar for at ting gr riktig for seg.

Seksuell trakassering p julebordet er en av tingene som sjefen br vre obs p, og #metoo-kampanjen har vrt en viktig pminnelse om hvor mange som fortsatt utsettes for unsket seksuell oppmerksomhet. Dessverre har julebordene rykte p seg for vre det jobbarrangementet som avler flest unskede hendelser i lpet av ret. En underskelse viser for eksempel at 360.000 nordmenn kjenner noen som har havnet i feil seng etter et julebord. Derfor er det mange som har tatt til orde for at de som oppfrer seg drlig p julebordet skal miste jobben, og viser til at sjefen har et ansvar for sette tydelige regler for hva som er ok og ikke ok nr vi er p jobb.

Men om du m betale for julebordet selv: Er du p jobb da?

Julebordet er et jobbarrangement, men jeg kjenner ingen som fr betalt, eller som fr avspasering etter julebordet. S sprsmlet mitt blir da om du faktisk er p jobb nr du er p julebord? Om jobben betaler for maten, mener i hvert fall jeg at julebordet m regnes som jobb. Da har arbeidsgiveren rett til stille krav til hvordan de ansatte oppfrer seg. Men er sjefen fortsatt sjef om de ansatte betaler festen ut av egen lomme?

Hvordan er det hos deg? 
Spanderer jobben julebordet, eller m du betaler for gildet selv? 
Og er alt lov om jobben ikke betaler for festen?

Vanskelig padle kano i drittvr

Du trenger ikke best en IQ-test for forst at mangfold er bra for business. Det er bare se p aksjekursen til Gunnar Bjrkavgs NHST (som eier DN og Morgenbladet).

Etter at politisk redaktr Hanne Skartveit i VG gikk knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted, tok Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal selvkritikk for lite mangfold. Det er en bra start, Schibsted har som mange andre sitt ta tak i nr det gjelder mangfold i ledelsen. Likevel er det stor avstand mellom Schibsted og den som kommer verst ut av alle p manglende kjnnsbalanse i mediebransjen - NHST Media Group. Mediekonsernet, som blant annet eier Dagens Nringsliv og Morgenbladet, har nemlig ikke en eneste kvinne i konsernledelsen.

Gunnar Bjrkavg, konsernsjef i NHST, pstr at han har en bred tilnrming til mangfold, noe som er viktig for innovative bedrifter. Hva slags tiltak han legger inn under bred tilnrming vet ikke jeg, men jeg tror det kunne vrt innovativt av han vurdere inkludere rekrutteringen av noen kvinner p listen. Men det virker ikke som Bjrkavg helt ser problemet. Han er jo ganske s avvisende til at mangelen p kvinner og mangfold skaper en gutteklubben grei-mentalitet. Faktisk gr han s langt for bevise hvor lite macho han er at han like godt utfordrer Hanne Skartveit til en IQ-test eller padlekonkurranse...

Etter ha sett noen av revolver-tweetene til mannen skjnner jeg at konkurranseinstinktet str sterkt. Men det er ikke srlig innovativt g i k i Birken...

eller bang bange Rudolfer p Hardangervidda... Derimot passer det ganske inn i det gjengse machoskuespillet.

Jeg syns synd p journalistene i DN og Morgenbladet, som jobber hardt i en presset bransje og leverer journalistikk av hy kvalitet. Det blir stadig viktigere kunne identifisere seg med verdiene i selskapet man jobber for og Kjetil B. Alstadheim setter elegant ord p hva som skjer nr verdiene til medarbeiderne gr p tvers av ledelsen i et selskap. De blir flaue.

Men det handler ikke bare om at medarbeiderne blir flaue og demotiverte; som Alstadheim skriver handler det om at vi gr glipp av noe. Ledelsen blir for ensartet. For sitere fra den minst problematiske delen av svaret du ga: Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur. Det kan bli vanskelig vre blant de selskapene hvis ledelsen blir for snever, for lik, tenker for likt. Rett og slett for lite mangfoldig.

For det er faktisk snn at mangfold er bra for business. Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen.

Det er snn n at NHST selv blir et eksempel p dette. For til tross for at bde Dagens Nringsliv og Morgenbladet gr godt, har aksjeverdien til NHST falt fra ca. 1200 kroner per aksje til rundt 190 kroner i lpet av de siste 10 rene.  Jeg er ingen aksjeekspert, men kanskje kunne kursen sett bedre ut om konsernsjefen fikk inn noen friske tanker, og ikke rettet all oppmerksomheten sin mot padlekonkurranser? Min erfaring er nemlig at det ikke er s lett holde st kurs nr du padler alene i en kano i et skikkelig uvr.

God helg!

Hilsen Trine

 

#MeToo


#Metoo har tatt helt av i Sverige. S hvorfor har vi ikke sett det samme engasjement rundt kampanjen her i Norge?

 

"Segels torg (bildet til hyre) kokte av mennesker da #metoo ble markert i den svenske hovedstaden for en uke siden. N sndag var oppmtet i Oslo adskillig mindre. Foto: Scanpix

Et sted gr grensen. Og jeg har vanskelig for forestille meg at grensen til norske jenter gr s veldig langt unna svenskegrensen. Likevel har #metoo tatt helt av i Sverige, mens det til sammenligning har vrt mye roligere her hjemme.

For min del er det vanskelig tro at det er s mange frre tilfeller av seksuell trakassering i Norge. For det finnes nok av saker. Jeg har selv hrt historier fra venner og kolleger opp gjennom karrieren. Og problemet gr igjen over alt. Det spiller ingen rolle om det er finans, media, kirken, offentlig sektor eller politikken. De samme historiene dukker opp igjen og igjen.

Da kan det ikke vre noen annen grunn enn at ikke like mange norske kvinner tr st frem. Nettopp det er problemet. Det er frst nr vi drar trollene ut i solen at de sprekker.

Et snt troll, som n heldigvis har blitt til stein, er Hollywood-regissr Harvey Weinstein. Mannen som i revis brukte sin posisjon som filmprodusent til trakassere og forgripe seg mot unge hpefulle skuespillere, og som p denne mten fikk den lite rerike hovedrollen i #metoo-kampanjen.

Nr det er sagt, kunne (og burde) det like gjerne startet med Donald "Grab'em by the pussy" Trump, eller hundre andre lignende saker. For det finnes mange menn, og kvinner, som Weinstein. 

Tanken bak #metoo er god. Trollene m ut i lyset. Men det er ogs viktig at vi ikke drar det for langt. Som alt her i livet er det en balansegang. Vi m ikke skape en kultur hvor vi blir s blthudet at vi mister alt av spenning og flrting. Det m vre lov ha en leken tone - og jeg er helt klart for mter som fr det til krible i magen. Tross alt er det mange av oss som mter livspartneren i utdanningen eller p jobben. Unntaket er om du har en lederstilling. Da skal du ikke flrte med medarbeiderne dine i det hele tatt. For er du i en maktposisjon blir det altfor vanskelig for den du flrter med gi beskjed at oppmerksomheten din er unsket, og det blir vanskeligere gjre det som er grunntanken i #metoo, nemlig si fra. 

Da er vi tilbake p svenskegrensen. Hvorfor er det ikke like mye oppmerksomhet rundt #metoo i Norge? Jeg tror det skyldes at Norge er et mindre land. Relasjonene er tettere. Alle kjenner alle. Det gjr det skumlere si fra. Jeg tror overhode ikke p Harald Stanghelle som tror miljet er for gjennomsiktig til at det som er avdekket i Sverige og USA kunne skjedd her.  Jeg tror at det fortsatt er mange som ikke tr, vger eller vil si ifra. 

I Sverige ndde de kritisk masse raskere enn hva vi har gjort her, men jeg vil oppfordre bde kvinner og menn om huske at jo oftere vi sier ifra, jo sterkere skinner sola. 

S kom igjen n, kvinner og menn, si ifra. La oss en gang for alle bryte opp gamle maktstrukturer som tror at at dette er greit. Det er virkelig naivt tro at kvinner ikke blir forskt utnyttet av menn ogs i Norge.

 

Hilsen Trine 

trine.larsen@hammerhanborg.com

7 rd til deg som jager din frste jobb

Rekrutteringssjefen i Skanska uttalte til NRK at unge m lre seg jobbe ved siden av skolen, og min kollega og jeg er helt enig.
Celina har blogget litt om dette og har samlet noen tips til deg som jager din frste jobb.

Celina Larsen Blerud - Hammer & Hanborg

I  sommer fikk jeg prve meg p noe helt nytt da jeg ble intervjuet i bde NRK Ukeslutt  og Dagsrevyen om hvorfor det er s vanskelig for unge f seg jobb. Der fikk jeg hre om Fredrik Karst Antonsen som hadde skt nrmere hundre forskjellige jobber. Det fikk meg til tenke.

Det er ikke lenge siden jeg selv gikk rundt og skte jobber. Det gjr at jeg skjnner situasjonen mange er i. Det er ikke s lett f seg sin frste jobb. Alle jobbene krever jo at man skal ha masse relevant jobberfaring fra fr! Men ett sted m man jo starte.

Et tiltak jeg har tenkt p mange ganger, og som jeg hrte p radioen at det er flere enn Fredrik og meg som liker, er at det br flettes inn mer relevant arbeidserfaring i skolen.

Operasjon Dagsverk er et flott prosjekt som gjr at unge kan f muligheten til jobbe for tjene og samle inn penger til et gitt forml. Hva om det norske nringslivet hadde slengt seg p og inngtt et samarbeid med OD-dagen eller et lignende prosjekt? Da kunne unge tilegne seg relevant erfaring og f en fot innenfor p en reell arbeidsplass. Dette tror jeg virkelig kunne vrt noe. Om oppgaven s bare er makulere dokumenter, servere kaffe eller sortere varer, s fr unge verdifull erfaring fra det reelle arbeidslivet.

Som rekrutteringskoordinator i Hammer & Hanborg fr jeg muligheten til lese veldig mange jobbsknader og CV-er. Jeg fr snakke med arbeidsgivere om hva de mener man trenger, og jeg mter mange unge arbeidsskere og ser hvordan de forsker gjre seg mest mulig attraktive for ulike jobber. Og selv om jeg ikke er ferdig utlrt, har jeg likevel lyst til komme med noen tips jeg mener det kan vre lurt tenke p.

  1. Vr tidlig ute med f deg en ekstrajobb! Det vre tidlig ute er definitivt er viktig. Jeg er nok et unntak siden jeg fikk min frste ekstrajobb som 13-ring, men de fleste av vennene mine hadde deltids- eller sommerjobb da de var 16 r. Det kan vre alt fra rydde og ta oppvasken til lett servering eller flyttehjelp.
  2. Vr framp og informer dem du kjenner om at du er p jobbjakt Skriv en status p Facebook. Kanskje er det plutselig noen der ute som kommer over en jobb og kan tipse om at du er p utkikk.
  3. Vr pen for rd. F innspill p sknaden din fra noen som kjenner deg. Det er ikke alltid like lett skulle selge seg selv og vite hva som er dine sterke sider. Da er det fint med innspill fra noen som kjenner deg godt.
  4. Si ja! Det er sjelden drmmejobben banker p dra av seg selv. Som unge starter vi vanligvis nederst p rangstigen. Derfor er det lurt ikke ha for hye forventninger. Vi har alle vrt der hvor man sker p en jobb man synes passer, men som man virkelig ikke er kvalifisert til. Selv om du ikke er hundre prosent sikker p at dette er drmmejobben, si ja! Hvem vet? Du kan jo bli veldig positivt overrasket, og nr du frst har en fot innenfor byr det seg ofte nye muligheter.
  5. Engasjer deg! Hva liker du gjre? Hva er du interessert i? Er du skikkelig opptatt av fly, for eksempel? Eller har du vrt elevrdsrepresentant, fadder, deltatt i skolepatruljen eller engasjert deg som frivillig under et arrangement eller i en organisasjon? Selv om du kanskje ikke tenker p det som jobb, viser engasjementet ditt at du har evnen og viljen til bidra.
  6. Sjekk ut start ups! I grnderselskaper jobber det ofte flere unge folk. Du kan lre masse, f tillit og ikke minst mye ansvar. I sm selskaper er oppgavene varierte og du fr muligheten til utforske ulike ansvarsomrder. Du fr ogs ofte jobbe tett p grnderne, og dem kan du lre masse av.
  7. Hold motet oppe!  Jeg vet selv hvor frustrerende det er f avslag etter avslag, men det gjelder ikke la det pvirke deg for mye. Fr du et nei s bruk det heller som en mulighet til lre. Flg opp arbeidsgiveren og spr pent om du kan f vite hva det var som gjorde at du ikke ndde opp denne gangen. Oppfr deg ordentlig selv om du fr et avslag. Det kan jo hende at de kan ha bruk for deg en annen gang, eller kjenner noen andre som trenger hjelp.

St p!

 

 

Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?


Tina Jrgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.


Kollegane min Tina Jrgensen har blogga litt om logge av i ferien.

Jeg skal virkelig frske logge litt av og jeg tenker flge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)

Bloggen til Tina leser du ved klikke her. Og p www.hammerhanborg.no 

Sommeren er her! Fler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig nyte vrens frste varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gjr, rundt p kontoret og lengtet ut i solen? N er juli rett rundt hjrnet og sommerferien str for tur.

I en underskelse gjort av reisenettstedet Expedia, str det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at vre fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt n og da nr jeg har ferie. Alt er s tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og nr som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe gjre med at flere gjr som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville vrt det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det bryte en rutine kan blant annet gjre deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til lse oppgavene dine nr du er tilbake igjen.  

Derfor har jeg bestemt meg, i r skal jeg logge av. Og for klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man lser ferieavviklingen uten f mailabstinenser og kalde ftter.

Mine beste tips til deg (og meg selv) er:

Start ferien din med reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan vre greit gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til kunne pakke til reisen i ro og fred.

Reis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell p fjellet. Da har du ikke noe valg, du m senke skuldrene. Ellers s finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere. 

Srg for delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er p ferie. Finn ut hvilke ansvarsomrder du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er p jobb. Finner du ingen som kan bist deg, ta kontakt med oss da vel, s kan vi finne en sommervikar som kan ta hnd om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent!

Lag en fravrsmelding p mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte nr du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg faktisk slappe av mens du er p ferie. Hvorfor ikke starte fravrsmeldingen et par dager fr du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom p at du er bortreist?

Hvis du absolutt M jobbe litt, fastsett et tidspunkt for nr du skal jobbe, og hold deg til det. Husk sl av alle push-varsler hvis du har mail p mobilen, eller vurder ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge nr du vil lese mail. Det er raskt og enkelt f den tilbake igjen til hsten.

God sommer og nyt ferien!

Kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!

Mange jenter spr meg nr det er best for karrieren f barn - og mitt rd er: Start med f barn i 20-rene og la for all del ikke karrieren gjre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel f barn nr du er i 20-rene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge smbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner prioritere. De er lojale og har en hy leveranseevne selv om de m hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som fr barn tidligere har ogs ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-ringene som ofte har en omsorgsrolle ogs for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte til DN at hun stusser over at hyt utdannede kvinner ikke har skjnt at det gr an bli for gammel for f barn. Det stusser jeg ogs over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne p 35 r har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr ogs at mange ikke rekker f mer enn ett barn selv om de nsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig vite nr det vil vre for sent - fr det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre frstegangsfdende hvis du fikk barn som 30-ring. I dag er gjennomsnittsalderen for en frstegangsfdende 29 r. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 r i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,71. Siden 2009 har antall barn en kvinne fder i gjennomsnitt gradvis gtt ned hvert r.

Men hvorfor velger smarte kvinner vente med f barn?                                                                                                                                                                          

Som kjent m man gjre seg fortjent til fdselspenger. Du m ha jobbet i minst seks av ni mneder for oppn full fdselspott. Kvinner under utdanning m nye seg med engangsstnad p skrale 61.120 kroner, mens de med full lnn og hy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nrmere 40 og ikke 20-ringene som ofte er i studier. I flge Civita fr en fulltidsarbeidende, hytlnnet mor nesten 2,6 millioner i sttte og subsidier hvis hun fr to barn nr alle mulige sttteordninger regnes inn. En hjemmevrende mor fr under 600 000 kroner, mens en enslig forsrger fr litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike sttteordninger. Systemet belnner de som fr barn sent, mens det biologisk er best at kvinner fr barn i 20-ra.

Er det rettferdig at kvinner med hy inntekt fr mer i stnad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig belnne de som fr barn sent?

nsker politikerne at vi fr flere barn br de gjre om p sttteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal f barn mens du er i 20-rene, mens systemet belnner de som nrmer seg 40 nr de fr barn.

S kjre politikere - dere br virkelig endre p ordningen rundt fdselspenger - srg for at det er smart av smarte jenter f barn i 20-rene. Og kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!   

 

God sommer, hilsen Trine :)

 

PS: Denne bloggen ble frste gang publisert i 2015 og tall vedr. engangsstnad og gjennomsnittsalder for frstegangsfdende er oppdatert pr. 26.06.2017

Nr kollegaen bruker arbeidstiden p helt andre ting.


Kollegaen min Marie Nord. Foto: Corinne Alice N Skau
Jeg har en kollega som bruker arbeidsdagen p helt andre ting enn jobb. Om jeg digger det?

Hvor irriterende er det ikke nr en kollega sitter p Facebook hele dagen, bruker andres tid i mter til holde lange foredrag om hvilke serier de flger p Netflix for tiden, forsvinner ut i flere timer fordi de m f unnagjort noen render eller aldri svarer p mail eller telefon nr de har hjemmekontor. Jo da. De irriterer meg. 

N har det seg snn at kollegaen min Marie Nord bruker deler av arbeidsdagen sin p andre ting enn arbeid. Men likevel digger jeg det. Hvorfor?
Vel, for det frste er det ikke hele arbeidsdagen, og Marie gjr en kjempeinnsats p jobb, kanskje fordi hun ogs fr renset tankene med gjre noe annet. Som Marie selv skriver s er arbeidsdagen til en konsulent bde variert og krevende. Ingen dag er lik. Det betyr at du ofte m bruke mye hjernekraft p omstille deg fra intervjuer med kandidater som sker p ulike jobber, mter med kunder, seminarer, konferanser, administrasjon og mer med. Da kan det vre bra for bde motivasjonen og kreativiteten koble seg ut av jobbmodus og over p andre ting innimellom. 
For det andre tror jeg Marie blir bedre p jobben sin av at hun ogs bruker litt tid p et prosjekt hun brenner for. Sammen med ildsjelene Isabelle Ringnes, Marte Lge, Maria Fidje og Kamilla Fredriksen som var initiativtakerne til arrangementet, bidrar Marie til arrangementet Tenk Tech Summer Camp som jobber for at flere jenter skal f skjnne hvor mye kult man kan gjre med UX-design, AI, VR, koding osv. Les mer om campen her, og det er fortsatt plasser igjen til jenter i ungdomsskolealder. Pmelding her! 

Det er et viktig bidrag. For i rene som kommer vil stadig flere jobber handle om tech. Ta storbanken Goldman Sachs. Siden rtusenskiftet har banken erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingenirer, som gjr jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. N er det bare to menneskelige tradere igjen. Goldman Sachs tar store skritt p veien mot omfavne teknologirevolusjonen, skriver DN. Det samme mnsteret ser vi i selskap etter selskap i Norge. 

Nr robotene tar jobbene havner makta og pengene havner hos dem som kontrollerer robotene. I dag er det gutta som i stor grad styrer robotene. Fortsatt er det mest gutter som velger IT-utdanningene. Vi jenter m ikke falle bak gutta p dette punktet. 

For det tredje tror jeg Marie, og alle vi andre, blir mer kreative og kan ta bedre beslutninger i jobbene vre, om vi fr nye inntrykk fra andre steder enn jobben. Hvis du har lest noen av de andre bloggene mine, har du kanskje lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i nringslivet. Det handler ikke bare om at jeg for eksempel mener at kvinner og menn skal ha samme belnning for samme innsats, men ogs om at jeg tror sterkt p at personer, selskaper og land som omgir seg med et mangfold av ulike ideer og tenkemter.

Hvis du bare jobber og jobber, og bare jobber med de samme tingene dag etter dag, fr du ikke ny inspirasjon og nye ideer. Stopper du tenke nytt faller du etter. P grunn av de teknologiske endringene som digitaliseringen skaper, m vi omstille oss raskere og raskere. Fr du nye inntrykk og ideer gjennom variere det du holder p, blir det ogs enklere for deg henge med i omstillingen framover.

 

Hilsen Trine