Å overvåke sine ansatte


Foto: Corinne Alice N Skau

Ordet «overvåking» har en veldig negativ klang. Men la oss stoppe et sekund og tenke over hva dette egentlig handler om.

Det går en heftig debatt om overvåking av bankansatte for tiden. Utgangspunktet er at Finansforbundet har reagert på at Nordea bruker et dataprogram til å registrere tidsbruk en til ansatte på et svært detaljert nivå.

Jeg synes arbeidsgivere har rett til å vite hva arbeidstagerne bruker arbeidstiden sin på. Det er en del av kontrakten inngått mellom partene. Men det er ikke fritt frem hvordan disse dataene brukes.

Jeg intervjuer over 1000 personer hvert år og de fleste jeg intervjuer ønsker å bidra til at bedriften de jobber for lykkes. Da er det å ha kunnskap om hva man bruker tiden sin på smart. Målet er ikke alltid at medarbeiderne skal jobbe mer. Men målet er ofte å finne ut av hvordan kan vi jobbe smartere og mindre. Likevel blir bildet et annet når ledelsen loggfører medarbeidernes tidsbruk ned i hver minste detalj. Da kreves det tillit mellom ledelsen og medarbeideren. Og mest av alt er det viktig at alle tydelig forstår hvordan dataene brukes, og hvorfor dette er viktig - hvis ikke støter du raskt på problemer.

Likevel er det vi ser i dagens nyhet bare en liten del av en mye større trend. Bevegelsen i retning av å bruke datainnsamling i ledelsen er ikke noe nytt, men den teknologiske utviklingen fører til at praksisen dukker opp i et omfang som verken var vanlig eller mulig før. Digitaliseringen og utviklingen innen Big data gjør at vi kan samle inn og analyserer stadig større mengder data, data vi ikke har kunnet måle før - for eksempel i rutinejobber. Det betyr at vi kan måle på måter ingen har vært vant til tidligere.

De fleste som har jobbet med salg vil være vant med provisjon på salg. Der måles hver enkelt medarbeider, eller et helt team, på hvor mange salg man lykkes med å få gjennom. Dette er en veldig enkel måte å overvåke hvordan de ansatte lykkes i jobben sin på, og det er derfor en innarbeidet praksis i norsk arbeidsliv.

For oss som følger med på hva slags endringer den digitale revolusjonen fører med seg er det interessant å se at det i denne striden handler om ansatte som jobber med «rutineoppgaver». Denne delen av arbeidsmarkedet kommer under stadig mer press, ettersom flere og flere rutineoppgaver overtas av roboter. Og for samfunnet som helhet gjør det at ressurser allokeres dit der det gis mest effekt, men dette er krevende for den enkelte arbeidstager som møter disse endringene.

Samtidig skal vi huske på at det er vanskelig å måle absolutt alt. Mange ting vi gjør er så små at vi ikke tenker på dem, men de kan likevel ha stor verdi. Det kan være et råd du gir til en kollega ved kaffemaskinen. Eller det kan være de fem minuttene du bruker på å hjelpe en kollega med et problem du selv brukte to timer på å løse i vår.

Mye av det vi gjør som bidrar til å skape et bedre og mer motiverende arbeidsmiljø er vanskelig å måle. Og selv om robotene vil ta over mange av jobbene våre, er det faktisk slik at mennesker fortsatt vil være den viktigste suksessfaktor i den digitale transformasjonen de fleste bedrifter nå er i.

 

Hilsen Trine

Sutring fra eliten


Foto: Corinne A. Skau
Sommerferie gir ofte en god anledning til å reflektere over livet. At også toppledere og ledende politikere som Sylvi Listhaug i VG og Anita Krohn Traaseth  i Dagbladet bruker sommertiden på det er flott. Å finne prioriteringene sine og å reflektere over livet er bra, men jeg blir provosert av måten de fremstiller det som - at deres hverdag er så mye mer krevende enn alle andres. Dette er jo rett og slett elitesutring.

Jeg opplever alltid større pågang fra kandidater etter en ferie. I løpet av fridagene kommer mange fram til at de vil bytte jobb. I en travel hverdag hvor jobb, familie, venner og ulike aktiviteter krever sitt, er det gjerne ikke rom for at vi setter oss ned med våre egne tanker og løfter blikket. Lange ferier gir oss derimot tid til å reflektere over livet.

Hammer & Hanborgs egen undersøkelse Kommunikatøren viser at balanse mellom privatliv og jobbliv er en av de viktigste årsakene til at mange søker seg til nye jobber. Men når næringslivstopper og topp politikere føler seg tvunget til å fortelle om hvor dårlig samvittighet de har over at de er for lite sammen med barna, er jeg nødt til påpeke at:

Dårlig samvittighet for at man er for lite sammen med barna er en del av stillingsbeskrivelsen som følger med foreldrejobben. Den følelsen er ikke forbeholdt eliten.

Oda Faremo Lindholm har som datter av Grete Faremo, vokst opp med en mor i ulike ministerposter og topplederroller. Jeg syns vi bør lytte på henne når hun skriver at det ikke er synd på verken henne eller foreldre i denne typen jobber, og at det fremstår som «umusikalsk når stadig flere politikere nå ser ut til å bruke nettopp familieprioriteringer til å slå politisk mynt. For når folk som Heikki Holmås, Sylvi Listhaug eller Torbjørn Røe Isaksen insinuerer at de gir seg som politikere for at barna skal ha det bra, så er det nettopp det det virker som at de prøver på».

Når eliten sutrer om at de ofrer så mye og at det er så stressende blir jeg helt matt -  fordi det er ikke sant. Ja, som topp-politiker og  toppleder jobber man mye, men det er det virkelig også mange andre som gjør. Jeg har langt mer sympati med mellomledere eller de på «gølvet», som virkelig sliter med å få tiden til å strekke til, og som må klare alt selv. Statsråder og toppledere er privilegerte folk med fleksibel arbeidsdag, og de har folk rundt seg som organiserer og tilrettelegger for dem.

Grunnen til at jeg også reagerer så sterkt er at jeg er redd for at denne typen elitesutring skremmer enkelte kvinner fra å velge toppjobbene, eller påta seg de viktigste vervene. Resultatet blir i stedet at mange havner i «mellomlederfella», og at gubbene fortsetter å rekruttere gubber. Da jeg ble intervjuet sammen med Erna Solberg for noen år siden, påpekte hun faktisk at livet ble lettere da hun overtok partilederjobben, nettopp fordi hun da fikk mange rundt seg som hadde som oppgave å hjelpe henne.

Jobben er en viktig del av livet vårt. Listhaug og Krohn Traaseth har selv valgt yrker som er meningsfulle for dem, men som også krever mye. Og jeg er sikker på at de begge er dyktige i jobbene sine.  Men at de føler på dårlig samvittighet over at de ikke rekker å gjøre alt man kunne gjort på jobb og med familien er ikke unikt. Det gjør vi alle.

Fortsatt god sommer!

Hilsen Trine

Bryr du deg om hvem kollegaen din elsker?



Pride slo alle rekorder i år. Og nå er paradedeltakerne tilbake i sine vanlige jobber på steder som LO, Politiet, Clarion, Forsvaret og mange andre jobber. For meg handler Pride om å akseptere hverandre og forskjellene. Årevis med forskning viser til at mangfold i en organisasjon faktisk bidrar til bedre beslutningstaking, mer kreativitet og mer fleksibilitet. I dagens globale marked er dette egenskaper som er helt avgjørende for at en organisasjon skal lykkes. De beste bedriftene forstår det, og Schibsted har nettopp lansert sitt nye lederprogram S-PACE, hvor stikkordene er: heterogene grupper og mangfold.

Målet er å styrke forskjellene, noe som kan virke litt rart, siden vi ofte snakker om å redusere forskjellene i samfunnet. Men dette sammenfaller godt med resultatene fra Hammer & Hanborgs nordiske lederundersøkelse Nordic Executive Survey, som så på hvordan vi best kan organisere selskaper for digital suksess. Undersøkelsen viser at det er organisasjoner som holdes sammen av nettverk mellom ulike medarbeidere som er bedre rustet til å møte digitaliseringen enn den tradisjonelle silo-organisering. De gamle siloene hindrer intern konkurranse og informasjonsflyt, samtidig som de er uinteressante for kunden. Istedenfor er det viktig at medarbeiderne klarer å nettverke og forholde seg til mange forskjellige mennesker, for å utvikle de løsningene som kundene ønsker. Jeg er overbevist om at hvis man skal overleve den digitale revulosjonen er dette avgjørende.

I en verden hvor hvite menn på 50 pluss sitter i de fleste maktposisjonene kan mangfoldet økes på mange ulike måter. Som feminist har likestilling mellom menn og kvinner lenge vært viktig for meg. Det er viktig både fordi det er rettferdig, men også fordi det er bra for business. Pride minner meg på at dette gjelder alle typer mangfold - også for personer som ikke definerer seg som verken mann eller kvinne. Pride minner meg også på at jeg er skikkelig lei av at folk blir definert utfra hvem man elsker.

Vi trenger ikke å definere oss som det ene eller det andre. Det viktigste er hva vi kan  bidra med og  kvalitetene og verdiene vi tar med oss inn i møtene vi har med andre mennesker. For menneskelige relasjoner blir nøkkelen til suksess i en verden som robotiseres.

Denne innstillingen stemmer også godt overens med det Hammer & Hanborg tenker om rekruttering, hvor vi legger stor vekt på kandidatenes potensial, og ikke nødvendigvis på hvor godt de passer inn i forutbestemte rammer. Personlige egenskaper som nysgjerrighet, entusiasme, integritet, selvsikkerhet, ansvarsfølelse og evnen til å motivere andre, er vel så viktig som å ha en CV som sjekker av på alle de riktige «boksene».

Skal vi ha de beste og mest innovative arbeidsplassene må også arbeidsgiverene  tenke nytt. Den hierarkiske tradisjonelle organisasjonen er i ferd med å dø ut. Og med den de tradisjonelle kjønnsrollene og arbeidslivet hvor vi arbeidstakere sto med lua i hånden. I min verden er det kamp om de beste hodene og i en verden på full fart inn i den fjerde industrielle revolusjon er det nettopp evnen til å møte det som er nytt og annerledes på en god måte, som avgjør hvorvidt vi lykkes eller ikke.

God sommer!


Hilsen Trine

Slik bytter du jobb og bransje

Foto: Hammer & Hanborg

Det er en forskjell mellom å ha de riktige kvalifikasjonene og å ha egenskaper som er overførbare mellom mange typer yrker. I årene som kommer vil det blir mer og mer vanlig å bytte mellom yrker som ikke er direkte sammenlignbare. De fleste bransjer opplever store endringer, og vi kan forvente enda raskere forandringer i årene som kommer. Det skyldes digitaliseringen og det mange nå kaller den «fjerde industrielle revolusjonen».

For å si det enkelt: ting er ikke som de en gang var.

Se for eksempel på bankene. Filialer over hele landet legges ned og bankene ligner nå mer på en teleoperatører med en banklisens. Til gjengjeld starter flyselskapet Norwegian egen bank, og SAS-direktør Eivind Roald sa nylig til Finansavisen at «om noen år kan det hende vi er et tjenesteselskap som tilfeldigvis eier noen fly».
Gårsdagens tradisjonelle selskaper har blitt teknologiselskaper som spesialiserer seg innen banktjenester, flytjenester og lignende. Denne utviklingen drives av nye typer selskaper som Uber og Airbnb. Og kravene vi kunder stiller til selskapenes tilbud og systemer blir stadig høyere.


Viktigere å se framover enn bakover
Omveltningene stiller helt nye krav til både arbeidstakere og arbeidsgivere. Hvis et selskap skal overleve i fremtiden må det tenke nytt når man rekrutterer og når man organiserer seg. Den tradisjonelle hierarkiske organisasjonen er på vei ut.
Arbeidsgiver må i mye større grad legge vekt på hvilket potensial en kandidat har. Lærevillighet, verdier og personlige egenskaper som nysgjerrighet, entusiasme, integritet, selvsikkerhet, ansvarsfølelse og evnen til å motivere andre, blir viktigere enn å ha de riktige kvalifikasjonene.
CV-en har tradisjonelt vært avgjørende når man søker jobb. Ved å ramse opp kvalifikasjonene dine gir den et kort sammendrag av de erfaringene du har gjort deg gjennom livet. En CV er primært en oppramsing av ting du har gjort - og forteller delvis om hvordan du har lyktes i de oppgavene du har hatt. Men CV-en er ikke like god til å beskrive hvordan du vil fungere med helt nye oppgaver. Der ligger det en utfordring siden mange av oss både bør og må bytte mellom helt ulike yrker i årene som kommer. Mange av oss kommer til å jobbe i jobber som er helt nye.
En markedsfører eller selger har en helt annen måte å jobbe på nå enn for få år siden. Mer og mer av aktivitetene kretser rundt og drives av teknologi. Samtidig skal vi ikke bli for ensformige i tankene våre. Det er klart at en journalist ikke kan bli en kirurg over natta. Men både legens og journalistens rolle er i ferd med å endre seg. Allerede nå kommer roboter som kan skrive nyhetssaker, og utføre kirurgiske inngrep.
 

Hva gjør jeg da?
Så om du skal søke en helt ny jobb: ta et steg tilbake og frigjør deg fra CV-en. Det er en forskjell på å ha de riktige kvalifikasjonene og på å sterke overførbare egenskaper som vil gjøre at du kan fungere godt i en helt annen rolle.
Lag en lang liste over alle slags eksempler hvor du har bidratt og skapt resultater tidligere. Tenk på positive tilbakemeldinger du har fått fra sjefen, kollegaer eller venner. Har du andre kvaliteter som kan hjelpe deg i en potensiell jobb?
Prøv deretter å sett deg inn i hva stillingen innebærer utover det som står i utlysningen. En feil mange gjør når de søker jobb er at de fokuserer alt for mye på kvalifikasjonene sine og ikke tenker på hva slags egenskaper de aller beste i den jobben har. Hvis du kan vise at du forstår rollen bedre enn andre søkere har du en stor fordel.
Når du nå forstår hva jobben egentlig innebærer kan du lett plukke ut de kvalitetene du har på listen din som du mener er mest relevante for jobben. Det vil skille deg ut fra mengden og gjør at jeg som hodejeger slipper å lese mellom linjene i CV-en din for å forstå bedre hvilke personlige egenskaper og kvaliteter du egentlig har.


I dagens NRK Søndagsåpent snakket jeg også om dette. Klikk her om du vil høre på.

 

Hilsen Trine

 

 

Likestilling handler med andre ord om good business



Når nøden er stor, er gode råd dyre. På 3 måneder har Brekke & Co brukt hele 230 millioner kroner mer enn vanlig på rådgivere, konsulenter og advokater.

Telenor har i det siste sysselsatt mange konsulenter. Det store behovet for å kjøpe hjelp skyldes de mange problemene Telenor har hatt gjennom 2015. Korrupsjonssaken rundt Vimpelcom har vært krevende. Tidligere styreleder Svein Aaser måtte trekke seg da næringsminister Monica Mæland ikke lenger hadde tillit til han, og fire personer i toppledelsen har blitt permittert mens Vimpelcom-saken granskes. Sigve Brekke som skulle være ryddegutten i dette, havnet selv i trøbbel, både fordi han løy på CV-en sin og ble avslørt av Kapital, og på grunn av at han ansatte en toppledergruppe med svært få kvinner.

Jeg har tidligere vært veldig kritisk til manglende mangfold i toppledelsen i norske selskaper, og Telenor ser ut til å være spesielt preget av kameraderi og en gubbeklubbkultur. Nå ser vi hvordan det straffer seg på bunnlinjen til hele selskapet.

Pengene Telenor nå må punge ut med for å kjøpe seg hjelp kunne vært spart, om man hadde hatt en bedre forretningspraksis. Det hadde de hatt med mer mangfold i ledelsen. Jeg skjønner veldig godt at de mange flinke folkene nedover i Telenor-organisasjonen må være veldig frustrerte over dette, selv om de ikke vil stå frem.

For etter hvert finnes det mye forskning som slår fast at selskaper som har mangfold i ledelsen gjør det bedre, og tjener mer, enn andre selskaper. Marianne Egelund Siig, Head of Diversty i Nordea, blogget nylig om dette i Berlingske. Her beskriver hun en undersøkelse i Danmark, gjennomført av ISS, i samarbeid med PWC og proacteur, som bekrefter det bildet vi har fra internasjonal forskning: at økt diversitet i ledelsen forbedrer bunnlinjen.

Likestilling handler med andre ord om good business. Å ha personer med variasjon i alder, utdanning, erfaring, kjønn og etnisitet gir et konkurransefortrinn.

Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen. Da er det ikke rart at Monica Mæland, som ansvarlig deleier i Telenor, ønsker mer mangfold i ledelsen. Den danske rapporten viser at i selskaper med stort mangfold arbeider ledelsen som gruppe mer innovativt, treffer bedre beslutninger og er mer produktiv.

Derfor blir det ganske latterlig når Telenor, som allerede har fått hard kritikk for manglende mangfold, prøver å rette på dette med å kjøpe råd fra en gjeng med oslobaserte, hvite menn på rundt 50 som ligner på hverandre og som har de samme tankene og erfaringene.

Gubbene velger gubber, og det ser ut til å være en neverending story.

 

God helg!

Hilsen Trine

 

Smarte valg kan smerte


Foto: Shutterstock

Det er god ledelse å ta nødvendige, men upopulære beslutninger, også når butikken går godt. Det gjør DNB nå.

I slutten av forrige uke var det mange som reagerte med sjokk og sinne da DNB offentliggjorde at de skal sparke 600 ansatte, samtidig som banken la fram et overskudd på 24,4 milliarder kroner.

Jeg blir derimot sjokkert over å lese at mange truer med å si opp sitt kundeforhold i Norges største bank fordi den gjør helt nødvendige grep.

At fremtredende politikere går ut med populistiske trusler er ikke noe nytt. Men det er veldig korttenkt. Ønsker de virkelig at norske banker ikke skal følge med i utviklingen? Vil de heller at norske banker skal bli utkonkurrert?

Å se at norske næringslivsledere endrer organisasjonen sin i takt med tiden gjør meg glad. Vi står midt oppe i en digital revolusjon, den fjerde industrielle revolusjon, og det betyr at mange vil miste jobben sin til roboter og algoritmer i årene fremover. Forandring kan være tungt, men det er faktisk ingen vei utenom.

Når arbeidsoppgavene blir stadig mer automatiserte og du og jeg ikke lenger besøker bankens filialer, går det dessverre utover dem som sitter bak skranken. Det er krevende for alle som mister jobben, men teknologien har ikke sympati for noen. Kundenes forhold til banker og butikker endrer seg kontinuerlig, og stadig mer av kontakten skjer online.

Forskningsstiftelsen SINTEF publiserte nylig en rapport om effekter av teknologiske endringer. Konklusjonen er at automatisering og digitalisering transformerer nesten alle sektorer i nærings- og arbeidslivet fremover, og at det haster for Norge å ta grep.

Som min kollega Maria Nord nylig blogget så er fremtiden allerede her. Det er nå det skjer. Å beholde arbeidsoppgaver som vi ikke lenger etterspør kan i beste fall utsette en nedgang i sysselsettingen på kort sikt. Men på lang sikt er det være en uklok løsning, fordi vi utsetter en helt nødvendig omskolering, som må til for at vi skal være konkurransedyktige også i framtiden.

De kjedelige rutineoppgavene forsvinner, og jeg er sikker på at arbeidshverdagen totalt sett kommer til å bli bedre. Men for de som i dag utfører disse oppgavene vil det være dramatisk. Gjennom å automatisere arbeidsoppgaver frigjør vi kapasitet til nye oppgaver. Det kan bety økt arbeidsledighet.

Skal vi klare å drive samfunnet framover må vi samtidig finne nye og smarte bruksområder til kapasiteten som frigjøres. Er det en ting jeg er sikker på, så er det at menneskene er nøkkelen for å lykkes med den digitale transformasjonen.

Derfor må Norge omstille seg i årene som kommer. Å få koding inn i skolen er avgjørende, og det er et viktig tiltak som settes i gang i Oslo skolen nå, men hele befolkningen vil trenge mer digital kompetanse. Og da snakker jeg ikke om Snapchat, Facebook og Twitter. Befolkningen må få en grunnleggende forståelse av hvordan teknologien vi lever med vil være avgjørende for å lykkes i arbeidslivet. Det gjelder uavhengig av hvorvidt du skal jobbe i fremtidens bank, fremtidens butikk eller i helsevesenet.

«Vi står midt i det. Vi er så tett på, at det er vanskelig å se: Men endringene er dyptgripende. De skjer i et enormt tempo. Det dreier seg om en konseptuell endring, et sosiologisk skifte, en klasebombe som blåser fra hverandre hvem vi er, hvordan verden er organisert, hvordan vi ser oss selv og hvordan vi lever». Slik beskriver Katharine Viner, sjefredaktør i The Guardian, den digitale revolusjonen vi er inne i.

Men uansett hvordan teknologien endrer seg trenger vi bedriftsledere som tar nødvendige grep, selv om de kan være upopulære.

 

Hilsen Trine

 

Følg meg på Facebook for å få innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til å følge meg på Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Jeg er også på LinkedIn og Twitter om du foretrekker det.

Det uroer meg at Erna ikke er mer bekymret over arbeidsledigheten



Vi er så vidt i gang i 2016, men vi vet allerede nå at sluttpakke, arbeid, aktivitet, omstilling og arbeidsledighet er ordene som vil prege 2016.

Arbeidsledigheten øker i rekordfart, i 2016 vil vi sette ny rekord i ledighet i Norge og Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har innkalt til "krisemøte" om norsk økonomi. At Erna samtidig hevder at arbeidsledigheten ikke er høy gjør meg bekymret.

Jeg møter over 1000 personer hvert år som kan ønske å skifte jobb, toppledere og spesialister. Nå er det flere og flere som har mistet jobben. Og alle jeg møter vil ha jobb, vil bidra, vil være en del av samfunnet. Folk flest vil ikke være uten jobb. Men flere og flere opplever å få sluttpakke og å miste jobben. Det er alvorlig for den enkelte. En bitter trøst er at man er ikke alene.

Men hva skal du som har mistet jobben gjøre? Her har jeg samlet noen tips til deg:
-Husk at å finne en ny jobb er i seg selv en fulltidsjobb.
-Start for all del ikke med ferie eller oppussingsprosjekter.
-Bli ikke passiv - møt folk.
-Lag deg en «30 sekunders story». Du skal kunne i løpet av en heistur fortelle hva du vil jobbe med og hva du er god på.
-Finn dine styrker, dine personlige jobb-egenskaper. Hva annet enn erfaring og utdannelse kan du tilby?
-Lag deg strukturerte ukeplaner.
-Sett av faste tider til jobbsøking.
-Hold deg i fysisk aktivitet - sørg for å bli sliten, gjerne av fysisk trening.
-Delta på frokostmøter.
-Finn nettfora og nettverk som interesser deg. Delta i diskusjoner, hold deg for all del oppdatert.
-Ta deg gjerne noen kurs. Arbeidslivet og oppgavene er i stadig endring. Vis at du holder deg oppdatert og at du tar eget ansvar for faglig utvikling.
-Registrer deg hos NAV. NAV er din beste venn dersom du mister jobben. Finn ut hvilke rettigheter du har, hvordan du skal få økonomisk støtte og hvilke kurs du kan gå på i regi av NAV.
-Kontakt relevante vikar- og bemanningsbyråer.

Og du -  husk at livet består av annet enn bare jobb. Ha et bredere perspektiv på det å være menneske. Arbeidstager er en rolle man har, ikke noe man er. Mist ikke motet.

Har du fått tilbud om sluttpakke bør du forhandle deg til å få med karriereveiding. Det er nyttig for de fleste. Samtidig vil du her knytte et verdifullt nettverk med andre som er i samme båt.

Har du forresten sjekket ut VG Helg Poddcast med Marte Spurkland?   Klikk her eller på bilde så får du høre  arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen lærer bort kunsten å ta sluttpakke. Hodejeger Trine Larsen om hvordan du best selger deg inn i jobbintervjuer, og hva som er typisk attraktive og uattraktive personlige egenskaper. Nils Ole Oftebro om kjærlighetssorgen ved slutte på Nationaltheatret, om kjærligheten til kona og familien, og sitt sydlandske følelsesliv. 



Har du flere tips? Del dem gjerne i kommentarfeltet.

 

Hilsen Trine

 

Følg meg på Facebook for å få innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til å følge meg på Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Jeg er også på LinkedIn og Twitter om du foretrekker det.

 

Vil jobben din forsvinne?

Arbeidsmarkedet er i endring. Om få år vil mange av dagens arbeidsoppgaver være overtatt av roboter og algoritmer.

NHOs årskonferanse har i år digitalisering og det nye arbeidslivet som tema. Utviklingen har blitt omtalt som den fjerde industrielle revolusjon, hvor roboter overtar arbeidsoppgaver som bare tenkende mennesker har kunnet utføre til nå. 

Valget av tema er godt.  Det er helt avgjørende for utviklingen av det norske samfunnet at vi er i forkant av denne endringen. Mye kan gå galt om vi blir liggende etter.

Til stadig flere jobber vil roboter være tryggere og bedre enn mennesker. For Norge, med våre høye lønnskostnader, vil de være avgjørende for at vi skal kunne opprettholde vår konkurransekraft og vår velferd. Da blir riktig kompetanse den aller viktigste valutaen på arbeidsmarkedet.

Til nå har vi brukt maskinene som verktøy, men i framtiden skal vi jobbe sammen med dem. Det krever at vi må endre adferd, men det er vanskelig. Og den største utfordringen er tempoet i denne revolusjonen.

I årene som kommer vil mange arbeidsoppgaver forsvinne, men nye vil oppstå. Etterspørselen etter endringserfaring og digital kompetanse vil øke, og det vil stilles krav til mer effektivitet og kompetanse fra norske arbeidstakere. Arbeidsmarkedet vil bli stadig mer globalt og den nye delingsøkonomien, kombinert med økende arbeidsledighet, vil føre til at utviklingen der både medarbeidere og bedrifter ønsker seg mer fleksible arbeidsordninger vil fortsette.

Du som arbeidstaker må regne med at forandringene vil bli krevende. Jobben du har i dag vil kanskje forsvinne inn i en datamaskin. Du vil bli nødt til å lære helt nye oppgaver som kan være helt annerledes enn de du har i dag. Og mange av ekspertene bekymrer seg over at vi vil få et stadig større skille mellom høy- og lavkompetanseyrker. Noe som kan føre til enda større sosiale forskjeller.

Tidligere har de fleste av oss vært vant til fast ansettelse i ett selskap, nå peker trenden mot mer frilansing. Det er lett å være negativ når vi står overfor store endringer i hverdagen. 1800-tallets «Ludditter» gikk så langt som å sabotere mange av de moderne maskinene som tok jobbene fra tekstilarbeidere.

Der jeg jobber følger vi nøye med på denne utviklingen. Vi tilbyr utleieløsninger som hjelper selskaper møte den digitale hverdagen. Siden Hammer & Hanborg ble etablert for 20 år siden har arbeidsmarkedet vært i rivende utvikling, og den digitale revolusjonen har allerede skapt en rekke nye stillingstyper.

Det betyr at mange bedrifter har mer behov for både permanente og fleksible løsninger for å løse de nye arbeidsoppgavene. Vi ansatte nylig Marie Nord som rådgiver. Hun har fått ansvaret for å styrke vår utleiesatsing, og bistå næringslivskunder med å hente digitale hoder til både faste og midlertidige kommunikasjonsjobber.

Vi får ingen utvikling uten endring. Men endring er vanskelig. Både fordi vi finner trygghet i det vi kjenner fra før, og fordi endring gjør livet bedre for noen, og verre for andre. Statsminister Erna Solberg sa det tydelig; denne revolusjonen vil skape nye vinnere og nye tapere. Og det er de som ikke følger med som risikerer å tape på endringene.

Derfor er jeg så bekymret for mange bedrifter ikke ser, eller vil se, utfordringene vi står overfor. Og dem er det fortsatt mange av.

 

Hilsen Trine

 

Hvorfor er det enklere å bli toppsjef enn trainee?


Foto: Hammer & Hanborg

For å bli vurdert som trainee i mange selskaper må du ha master innen administrasjon og ledelse. For å bli toppsjef er det ofte nok å kjenne de rette folkene.

Det hender at jeg får følelsen av at topplederrekruttering i Norge er en form for stollek. Bare at denne leken har en spesiell vri. Når musikken stopper er det like mange stoler som deltakere, men døra inn til tårnsuiten på Grand der gutta leker, er stengt. Og kun de som allerede er innafor, får være med på dansen.

Mangfold en mangelvare på toppen av næringslivet. Og rent bortsett fra at de fleste av oss er enige i at dette er prinsipielt feil, gjør det også norske bedrifter sårbare. I landbruket er monokulturer en utfordring fordi det gjør oss mer sårbare for klimaendringer og sykdom. I finansverden forsøker investorer å spre investeringene sine på mange ulike områder for å redusere risiko. Men i bedriftsverden er det fortsatt sånn at like barn leker best...

Selv om diskriminering rammer mange i næringslivet er det kanskje glasstaket som kvinner møter vi hører mest om. En av de flotteste verdiene vi har i det norske samfunnet er likestilling. De fleste norske hjem er nå likestilte, og vi har mektige politiske lederne som er kvinner. Så hvorfor klarer man ikke i toppen av norsk næringsliv å finne en «kvalifisert kvinne»?

Påstander om at det ikke finnes kvalifiserte kvinner reinspikka tøv. Forskningen viser at mangelen på kvinnelige toppledere ikke kan forklares med at det ikke er kvinner å velge blant (Kaufmann & Kaufmann, 2009). Kvinner er motivert for lederstillinger, men av litt andre grunner enn menn (Kvande & Rasmussen, 1990). Og den typisk kvinnelige lederprofilen ligger nærmere opp til den gode lederprofilen (Kaufmann & Kaufmann, 2009).

Lederandelen i Norges ti største selskaper, deriblant Telenor som vi har hørt mye om i det siste, er bedrøvelig. I gjennomsnitt er syv av ti ledere menn, og blant selskapene finnes det ikke en eneste kvinnelig konsernsjef. Tall fra ILO-rapporten «Women in Business and Management» fra 2015 viser faktisk at Norge er på 50. plass. Det er jo ikke greit, eller hva?

Ubevisst diskriminering
Førsteamanuensis Ole Iversen ved BIs Institutt for ledelse og organisasjon beskriver godt problemet ubevisst inkompetanse og manglende kjennskap til rekrutteringsprosessen. Styrene tror genuint på at de ansetter den beste kandidaten, men det er en form for diskriminering der man ubevisst foretrekker personer som ligner mye på en selv. Denne diskrimineringen rammer ikke bare kvinner. Den utelukker alle som er annerledes fra dem som allerede sitter i styrene. Det betyr at en liten gruppe eldre menn styrer de største verdiene i Norge, uten at de er klar over at rekrutteringen av nye personer preges av ubevisst diskriminering. 

I en tid der digitaliseringen og automatiseringen truer mange tradisjonelle bedrifter er det viktig at det ikke bare er gamle gubber som rår. Bedrifter som ikke klarer å fornye seg vil bli forbigått av alle de nye fremadstormende selskapene som truer etablerte bedriftsmodeller. Skal man lykkes i årene som kommer er man nødt til å ta tak i den ubevisste diskrimineringen, og sørge for at nye tanker slipper inn gjennom døren til styrerommet.

Jeg håper inderlig at 2016 blir et år hvor vi ser mer mangfold i toppen av næringslivet. 

Men hva synes du?

 

God helg og god jul!

Hilsen Trine

Blir det pakke på Sigve Brekke?



Nå er det snart jul igjen. Men hos toppledelsen i Telenor ligger det ikke an til annet enn kull i strømpene i år.

Selv om stormen Synne har gitt seg slutter det ikke å storme rundt Telenor. Ikke bare har de fått amerikanske myndigheter på nakken for å ha gitt for mye informasjon til Monica Mæland (det motsatte har vært problemet før). I tillegg snur vinden og Mæland er nå sinna fordi Telenor har løyet da de sa at de hadde vurdert kvinnelige kandidater til topplederstillingen. Og som de fleste av oss vet, det er ikke kult å lyve. Verken på CV-en eller andre steder.

Det er nå helt klart at det er utbredt ukultur Telenor som ikke kler et av Norges største selskaper. Spesielt ikke et selskap der vi alle er med på eiersiden.

Jeg blir forbannet over at ingen kvinnelige kandidater ble vurdert til stillingen da Sigve Brekke ble ansatt. Ikke bare fordi de systematisk utelukker kvinner, det begynner vi å bli vant til. Men det som gjør meg skikkelig forbannet er at gutteklubben viser en holdning og et syn som utelukker alle som ikke er lik dem selv. Som Trine Skei Grande sier i dagens VG: Dette vitner om en kultur fra forrige århundre.

Og jeg er glad for at Berit Svendsen ikke ville støtte Svein Aaser da han ba henne «bekrefte» at hun hadde vært med i prosessen. Berit Svendsen ville etter min mening vært en sterk kandidat for jobben og det er helt merkelig om hun ikke en gang har vært vurdert. Og med dagens avsløringen i VG bekrefter hun igjen sin integritet og styrke, noe jeg mener er en viktig lederegenskap.

Hodejegerselskapet «Egon Zehnder», som skulle finne ny toppleder for selskapet, har åpenbart ikke vært utenfor sin egen potetåker i oppdraget, ei heller kompisgjeng. 2 millioner kroner er ekstremt godt betalt til enhver hodejeger for et oppdrag. Men definitiv i overkant mye til en som verken har inkludert åpenbart kvalifiserte kvinnelige kandidater i prosessen, eller kontrollert CV-en til Brekke.

Er det noen snille toppledere her?
Nå får vi virkelig bekreftet at Telenor har en kultur med et lemfeldig forhold til hva som er riktig og galt. Brekke skulle rydde opp, men tilliten vi hadde til han fikk seg en smell da det viste seg at han hadde jukset på CV-en.

Med avsløringen om at vi har blitt lurt til å tro at andre kandidater ble vurdert til stillingen kommer en ny tillitssmell. Og når man i tillegg har operert på den måten som de kommer fram at Telenor har gjort med Vimpelcom, kan jeg ikke si annet enn at Telenor stryker i god oppførsel i år.

Julenissen må i alle fall lure på om det er noen i toppledelsen i Telenor som har vært snille nok til å få pakker til jul. Men det kan virke som om Brekke og Aaser ikke syns at det er så farlig likevel. De er jo så flinke til å gi hverandre gaver i den gutteklubben uansett.


Hilsen Trine

hits