Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?


Tina Jørgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.


Kollegane min Tina Jørgensen har blogga litt om å logge av i ferien.

Jeg skal virkelig førsøke å logge litt av og jeg tenker å følge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)

Bloggen til Tina leser du ved å klikke her. Og på www.hammerhanborg.no 

Sommeren er her! Føler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig å nyte vårens første varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gjør, rundt på kontoret og lengtet ut i solen? Nå er juli rett rundt hjørnet og sommerferien står for tur.

I en undersøkelse gjort av reisenettstedet Expedia, står det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at våre fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for å sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt nå og da når jeg har ferie. Alt er så tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og når som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe å gjøre med at flere gjør som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville vært det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det å bryte en rutine kan blant annet gjøre deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til å løse oppgavene dine når du er tilbake igjen.  

Derfor har jeg bestemt meg, i år skal jeg logge av. Og for å klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man løser ferieavviklingen uten å få mailabstinenser og kalde føtter.

Mine beste tips til deg (og meg selv) er:

Start ferien din med å reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan være greit å gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til å kunne pakke til reisen i ro og fred.

Reis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell på fjellet. Da har du ikke noe valg, du må senke skuldrene. Ellers så finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere. 

Sørg for å delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er på ferie. Finn ut hvilke ansvarsområder du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er på jobb. Finner du ingen som kan bistå deg, ta kontakt med oss da vel, så kan vi finne en sommervikar som kan ta hånd om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent!

Lag en fraværsmelding på mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte når du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg å faktisk slappe av mens du er på ferie. Hvorfor ikke starte fraværsmeldingen et par dager før du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom på at du er bortreist?

Hvis du absolutt MÅ jobbe litt, fastsett et tidspunkt for når du skal jobbe, og hold deg til det. Husk å slå av alle push-varsler hvis du har mail på mobilen, eller vurder å ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge når du vil lese mail. Det er raskt og enkelt å få den tilbake igjen til høsten.

God sommer og nyt ferien!

Kjære 20-åringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang før eggene dine ruster vekk!   

Mange jenter spør meg når det er best for karrieren å få barn - og mitt råd er: Start med å få barn i 20-årene og la for all del ikke karrieren gjøre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel å få barn når du er i 20-årene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge småbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner å prioritere. De er lojale og har en høy leveranseevne selv om de må hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som får barn tidligere har også ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-åringene som ofte har en omsorgsrolle også for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte til DN at hun stusser over at høyt utdannede kvinner ikke har skjønt at det går an å bli for gammel for å få barn. Det stusser jeg også over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne på 35 år har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr også at mange ikke rekker å få mer enn ett barn selv om de ønsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig å vite når det vil være for sent - før det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre førstegangsfødende hvis du fikk barn som 30-åring. I dag er gjennomsnittsalderen for en førstegangsfødende 29 år. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 år i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,71. Siden 2009 har antall barn en kvinne føder i gjennomsnitt gradvis gått ned hvert år.

Men hvorfor velger smarte kvinner å vente med å få barn?                                                                                                                                                                          

Som kjent må man gjøre seg fortjent til fødselspenger. Du må ha jobbet i minst seks av ni måneder for å oppnå full fødselspott. Kvinner under utdanning må nøye seg med engangsstønad på skrale 61.120 kroner, mens de med full lønn og høy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nærmere 40 og ikke 20-åringene som ofte er i studier. I følge Civita får en fulltidsarbeidende, høytlønnet mor nesten 2,6 millioner i støtte og subsidier hvis hun får to barn når alle mulige støtteordninger regnes inn. En hjemmeværende mor får under 600 000 kroner, mens en enslig forsørger får litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike støtteordninger. Systemet belønner de som får barn sent, mens det biologisk er best at kvinner får barn i 20-åra.

Er det rettferdig at kvinner med høy inntekt får mer i stønad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig å belønne de som får barn sent?

Ønsker politikerne at vi får flere barn bør de gjøre om på støtteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal få barn mens du er i 20-årene, mens systemet belønner de som nærmer seg 40 når de får barn.

Så kjære politikere - dere bør virkelig endre på ordningen rundt fødselspenger - sørg for at det er smart av smarte jenter å få barn i 20-årene. Og kjære 20-åringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang før eggene dine ruster vekk!   

 

God sommer, hilsen Trine :)

 

PS: Denne bloggen ble første gang publisert i 2015 og tall vedr. engangsstønad og gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er oppdatert pr. 26.06.2017

Når kollegaen bruker arbeidstiden på helt andre ting.


Kollegaen min Marie Nord. Foto: Corinne Alice N Skau
Jeg har en kollega som bruker arbeidsdagen på helt andre ting enn jobb. Om jeg digger det?

Hvor irriterende er det ikke når en kollega sitter på Facebook hele dagen, bruker andres tid i møter til å holde lange foredrag om hvilke serier de følger på Netflix for tiden, forsvinner ut i flere timer fordi de må få unnagjort «noen ærender» eller aldri svarer på mail eller telefon når de har «hjemmekontor». Jo da. De irriterer meg. 

Nå har det seg sånn at kollegaen min Marie Nord bruker deler av arbeidsdagen sin på andre ting enn arbeid. Men likevel digger jeg det. Hvorfor?
Vel, for det første er det ikke hele arbeidsdagen, og Marie gjør en kjempeinnsats på jobb, kanskje fordi hun også får renset tankene med å gjøre noe annet. Som Marie selv skriver så er arbeidsdagen til en konsulent både variert og krevende. Ingen dag er lik. Det betyr at du ofte må bruke mye hjernekraft på å omstille deg fra intervjuer med kandidater som søker på ulike jobber, møter med kunder, seminarer, konferanser, administrasjon og mer med. Da kan det være bra for både motivasjonen og kreativiteten å koble seg ut av jobbmodus og over på andre ting innimellom. 
For det andre tror jeg Marie blir bedre på jobben sin av at hun også bruker litt tid på et prosjekt hun brenner for. Sammen med ildsjelene Isabelle Ringnes, Marte Løge, Maria Fidje og Kamilla Fredriksen som var initiativtakerne til arrangementet, bidrar Marie til arrangementet Tenk Tech Summer Camp som jobber for at flere jenter skal få skjønne hvor mye kult man kan gjøre med UX-design, AI, VR, koding osv. Les mer om campen her, og det er fortsatt plasser igjen til jenter i ungdomsskolealder. Påmelding her! 

Det er et viktig bidrag. For i årene som kommer vil stadig flere jobber handle om tech. Ta storbanken Goldman Sachs. Siden årtusenskiftet har banken erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingeniører, som gjør jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. Nå er det bare to menneskelige tradere igjen. Goldman Sachs tar store skritt på veien mot å omfavne teknologirevolusjonen, skriver DN. Det samme mønsteret ser vi i selskap etter selskap i Norge. 

Når robotene tar jobbene havner makta og pengene havner hos dem som kontrollerer robotene. I dag er det gutta som i stor grad styrer robotene. Fortsatt er det mest gutter som velger IT-utdanningene. Vi jenter må ikke falle bak gutta på dette punktet. 

For det tredje tror jeg Marie, og alle vi andre, blir mer kreative og kan ta bedre beslutninger i jobbene våre, om vi får nye inntrykk fra andre steder enn jobben. Hvis du har lest noen av de andre bloggene mine, har du kanskje lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i næringslivet. Det handler ikke bare om at jeg for eksempel mener at kvinner og menn skal ha samme belønning for samme innsats, men også om at jeg tror sterkt på at personer, selskaper og land som omgir seg med et mangfold av ulike ideer og tenkemåter.

Hvis du bare jobber og jobber, og bare jobber med de samme tingene dag etter dag, får du ikke ny inspirasjon og nye ideer. Stopper du å tenke nytt faller du etter. På grunn av de teknologiske endringene som digitaliseringen skaper, må vi omstille oss raskere og raskere. Får du nye inntrykk og ideer gjennom å variere det du holder på, blir det også enklere for deg å henge med i omstillingen framover.

 

Hilsen Trine

Jo, det er en digital revolusjon



Og ingen vet hva som kommer. Så hvordan lykkes vi i en verden der ingenting er klart?

Preben Carlsen har klart å få mye oppmerksomhet etter at han for litt siden skrev en kronikk i DN om den «digitale revolusjonen». Mange har gitt han pepper for å være både uklar og bombastisk. Men bølgene Carlsen skapte viser bare hvor uoversiktlig digitaliseringen oppleves for de fleste av oss. Derfor er innlegget Kim Ydse Krogstad hadde i DN på tirsdag veldig bra. Krogstad oppklarer litt av rabalderet rundt Carlsens innlegg. 

Digitalisering er har blitt et begrep som favner om en rekke ulike endringer som pågår i samfunnet vårt. Men alle disse endringene har en ting til felles: vi vet ikke hvor vi skal, bare at vi beveger oss dit raskere og raskere. Krogstad snakker derfor om digitaliseringen på to måter. Den ene handler om nye digitale verktøy som gjør eksisterende arbeidsoppgaver enklere (det at du for eksempel kan levere skattemeldingen din på nett). Den andre handler om å skape helt nye arbeidsoppgaver eller måter å tjene penger på. 

Det ukjente
Det er spesielt her det store ukjente ligger. Og det er her vi kommer til å møte de største utfordringene fremover. Jeg har nå i flere år snakket om endringene som den digitale revolusjonen vil skape. Ingen av oss kan forutse fremtiden og vi vet ikke hva slags jobber som vil finnes om fem eller ti år. Men vi vet at vi må kunne endre på vaner og rutiner, og omstille oss raskere og mer effektivt for å lykkes. Det betyr at vi tenke nytt og annerledes.

Mangfold
Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal se nærmere på fremtidens arbeidsliv. Det er på høy tid at regjeringen gjør det de gjør nå, og Isaksen skal ha «cred» for at han i hvert fall har satt sammen et balansert utvalg med 50-50 kvinner og menn, men jeg stusser likevel over sammensettingen av gruppen. Det er lite mangfold å spore i utvalget. Medlemmene er jevnt over både godt utdannet, godt voksne og godt norske. Om vi skal lykkes med å ta inn over oss hvordan arbeidsmarkedet vil se ut når dagens 6- eller 16-åringer skal finne seg en jobb vil vi trenge et mangfold av nye ideer og perspektiver. Når de store spørsmålene om fremtidens næringsliv skal stilles, burde det derfor være smart å sette sammen en mangfoldig gruppe mennesker, i alle aldre, med variert bakgrunn fra ulike utdanninger og land.

Potensial
Greit nok at medlemmene i utvalget har imponerende CV-er, men er det nok? I et arbeidsmarked som opplever hurtige endringer går det ikke lenger an å være sikker på hvilken erfaring som kreves i morgen. Tradisjonelt har fokus på rekruttering alltid vært på hva en kandidat hadde av egenskaper og kompetanse for å klare en viss type oppgaver, basert på hva jobben skulle handle om. Kravene som kandidatene ble målt opp mot, ble med andre ord avgjort av en rolle som var tydelig definert. Men dette holder ikke lenger. Verden vi lever i idag endres for raskt til du skal kunne definere alle oppgaver en jobb innebærer om 12 måneder. 

På en måte kan du si at vi ikke lenger helt vet hva slags jobb vi rekrutterer folk til, for i morgen vil jobben kreve noe helt annet enn den gjorde i dag. Da er det ikke så viktig hva kandidaten kunne i går. CV-en er med andre ord blitt mindre viktig. Og det som betyr noe er hva slags potensial kandidaten har.

Mitt ønske er derfor regjeringens utvalg for «Kunnskap og kompetanse i fremtidens arbeidsliv» sørger for å knytte til seg et mangfold av personer, med potensial til å spille inn gode ideer om fremtidens digitale arbeidsliv. 


Hilsen Trine Larsen

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

Når en pusher lån til alkoholiserte, narkomane, arbeidsløse ungdommer



I dag kan du lese i Dagens Næringsliv at Bank Norwegian skal kutte veksten og at de ikke lengre skal bruke  178 millioner kroner på markedsføring. Det er da enda godt tenker jeg, men jeg forstår fortsatt ikke at ikke Siv Jensen ikke gjør mer for å hindre at forbruksbankene pusher stadig flere dyre forbrukslån slik at folk kan leve luksusliv de ikke har råd til.

Jeg har sagt det før, men siden det er sant så gjør det ikke noe om jeg gjentar meg selv. Vi har hatt det for godt for lenge, og vi lagt til oss vaner vi ikke fortjener. 

Jeg registrerer at Bank Norwegian nå sier at de tråkker på bremsen og kaster ut alle agentene som har pushet forbrukslån til folket den seneste tiden. Det skal komme som følge av at Finanstilsynet økte kravene til kapitaldekning, og at banken derfor må roe ned på veksten. Likevel får jeg følelsen av utspillet om å «suspendere alle agentene», fremført av ledelsen i en godt forberedt presentasjon, er mest designet for at banken skal slippe unna noe av det negative fokuset som har vært på forbrukslånbransjen i det siste.

Jeg håper at Siv Jensen og regjeringen ikke lar seg lure. For en måned siden la regjeringen fram nye tiltak, som det er meningen at skal begrense salget av forbrukslån for nordmenn. Regjeringen vil «gjøre det enklere å ta kloke, veloverveide valg», men jeg mener at det må kraftigere tiltak til for å få forbruksbankene til å følge regelen om at de ikke skal selge lån til folk de tror vil ha problemer med å betale tilbake. 

Å si at man skal forby «aggressiv» markedsføring er jo så enkelt. Men å vite forskjellen på hva som er aggressivt og ikke, er veldig vanskelig. Det enkleste ville vært å forby disse lånene. Folkens. Penger skal tjenes, ikke lånes. 

I fjor økte forbrukslånsgjelden til nordmenn med hele 15 prosent. Eierne av forbruksbankene koser seg sikkert, samtidig som kreditt- og inkassobransjen rapporter at tallet på folk som sliter med å gjøre opp for seg øker. Omkring 230 000 nordmenn har betalingsanmerkninger i dag. De som havner i fella har vent seg til et luksusliv som de ikke klarer å betale for. 

Det har gått helt feil når en journalist uten sikkerhet klarer å låne mer enn to millioner kroner på bare fire dager. Og det til en rente på hele 20 prosent.

Jada, hvis du betaler tilbake i tide, så tåler mange litt høyere rente i kort periode. Men når ingen en gang sjekker om du faktisk kan betale tilbake lånet, er noe galt. For når tilbudet er så enkelt at det er for godt til å være sant, er det ofte det. Er du skikkelig uheldig riskerer du faktisk å ende opp med lån til årlige effektiv rente på over 9000 prosent!

Da kan det gå skikkelig ille økonomisk for den som havner utpå. 

Selv om de fleste av oss vet at forbrukslån er dyre, er det mange som velger å ta opp denne typen lån. Og mange ender opp med å slite. Samtidig tjener de på andre siden av bordet grovt med penger på å gamble på at andre skal havne i gjeldsfella.

Men vet du at forbrukslån og betalingsproblemer kan gjøre det vanskelig for deg å bli ansatt i en ny jobb? Når jeg rekrutterer gjør vi ofte grundige bakgrunnskontroller av kandidater. Det er mange jobber hvor ryddig privatøkonomi er viktig. Og hvis en potensiell arbeidsgiver får vite at du ikke har styring på egen økonomi, vil de nok heller ikke at du skal ha ansvar for noe som helst av bedriftens økonomi. Verdier og personlige egenskaper sier meg noe om hva slags potensial du har som kandidat, og hvordan du vil utvikle deg i en ny stilling.  Dessverre er det sånn at dårlig økonomisk kontroll vil gjøre at jeg ikke kan anbefale deg til en arbeidsgiver. Men det at du har gjort feil en gang før trenger ikke å bety at du alltid gjør feil. Og å lære av sine feil er en god egenskap. Men det hjelper lite for alle dem som ikke kommer seg ut av luksusfella. Så Siv: forby denne rå-profitten!


Hilsen Trine

Gratulerer med dagen!

Foto: O. Væring Eftf. AS - Tendens 1931
Selv om det er få av oss som gidder å stå opp tidlig i dag for å gå i 1.mai-toget er det en viktig dag, men om det bør være en fridag er jeg usikker på.  For de aller fleste av oss markerer ikke dagen spesielt, men tar nok heller en tur med båten, på hytta, luker i hagen eller tar med barna på tur i skogen. Det er bare enda en deilig fridag i vårsola.

Selv om få av oss aktivt deltar, vekker fortsatt 1.mai sterke følelser enten du er for eller imot. Noen ser rett og slett rødt av dagen men for andre er den viktig. Uansett om du politisk er rød eller blå er det ingen tvil om at en av grunnene til at du og jeg har de rettighetene vi har i arbeidslivet er et resultat av innsatsen som generasjoner har lagt ned før oss -  blant annet på 1.mai. Og de rettighetene kom ikke seilende på en fjøl. Og det er heller ikke slik at den kampen er vunnet en gang for alle.

Digitaliseringen vil gjøre at vi må ta nye viktige diskusjoner om hvordan og hvilket arbeidsliv vi vil ha i fremtiden. Likevel bekymrer ikke det mange av oss - og i hvert fall ikke nok til å gå i tog. Hvorfor ikke?

Jeg tror at 1.mai sitt hovedproblem er at arrangementet har nærmest blitt kidnappet av venstresidens venstreside. Resultatet er at svært få av oss engasjerer seg og føler seg vel med å gå under paroler som ansiktsløse komiteer har bestemt. Arbeidslivet har forandret seg - og forandrer seg nå i et raskt tempo, men mange av 1.mai sine paroler står fortsatt godt plantet i fortiden. Mens dagen tidligere i stor grad var for de som jobbet på fabrikker, er de fleste av oss nå trygt plassert på et kontor.

Samfunnet har også endret seg - Arbeiderpartiet, som tradisjonelt sett har «eid» dagen, ledes av av eliten, med den rike Jonas Gahr-Støre som statsministerkandidat. Det er Erna og Siv som kommer fra middelklassefamilier, men det er det ingen som gjør et stort nummer ut av.  Komiteene som arrangerer 1.mai-toget har ikke tatt inn over seg at vi lever i en annen tid. Og hvis 1.mai skal spille en rolle i å forme fremtidens arbeidsliv også, må det endring og fornying til. Parolene må føles mer relevante for oss alle, for det er grenser for hvor lenge dagen kan overleve med labert engasjement.

Men uansett hvordan du markerer dagen - ha en fin 1.mai!

Men hva mener du? Hva gjør du i dag? Del gjerne dine meninger i kommentarfeltet :)

Hilsen Trine

Sex, makt og penger

Oslo 20170207.
Hadia Tajik på landsstyremøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Foto: Nettavisen
Nei, det er ikke snakk om sesong sju av Game of Thrones, men Hadia Tajiks 8.mars-parole. Og siden jeg digger både sex, makt og penger, henger jeg meg gjerne bak Hadia Tajiks valg av parole. Det syns jeg også at flere kvinner skal gjøre.

Noe av det viktigste for likestillingen er at du kan forsørge deg selv, slik at du ikke blir avhengig av noen andre. Det gjelder både om du er mann eller kvinne. Men fortsatt er det sånn at det er flere kvinner som er økonomisk avhengige av menn, enn omvendt.

Norge har kanskje kommet lengre enn mange andre land når det gjelder likestilling, men vi er fortsatt langt fra i mål. Og forskjellene er størst i det private næringslivet, hvor det er altfor få norske kvinner blir toppledere. For husk: blant norske toppledere er hele 80 prosent menn! Her er kvinnene sterkt underrepresentert, selv om kvinner viser at de er dyktige ledere i både politikken og organisasjonslivet.

Grete Aspelund, en dyktig leder og administrerende direktør i Sweco, skriver i Dagens Næringsliv at mangelen på kvinnelige ledere skyldes at «menn rekker opp hånden, kvinner må ofte bli spurt». Som hodejeger må jeg innrømme at dette ofte stemmer.  De mannlige kandidatene jeg møter søker seg generelt litt «høyere» og mener at de er kvalifisert til både litt mer ansvar og litt mer lønn oftere enn de kvinnelige kandidatene. Menn tar ofte kontakt når ny stilling skal besettes. Kvinnene må jeg selv kontakte.

Men det er vel ikke noe problem? For det betyr ikke at kvinner ikke vil, kan eller ønsker topplederjobber. Sånne påstander er reinspikka tull. Det er nok av kvalifiserte kvinner som både kan og vil ta toppjobbene i privat næringsliv. Man må bare jobbe litt annerledes for å nå dem. For som jeg har sagt før: du finner ikke så mange jordbær om du bare leter i en potetåker.

Du tenker kanskje at det ikke er så farlig om vi bare spiser potet. Det er jo en allsidig grønnsak. Men jeg mener at det er viktigere enn noen gang å stå opp for likestillingen. Den utviklingen som skjer på digitale plattformer, med automatisering og kunstig intelligens, tegner rammene for en ny industriell revolusjon. Med forskningen som viser hvordan mangfold og likestilling både skaper flere muligheter og utfordringer for norsk næringsliv. Da trenger vi et mangfold av problemløsere, av begge kjønn, for å lykkes.

Ny teknologi er viktig for å løse vår tids største utfordringer som klima og helse, men store endringer betyr også at makten i samfunnet flytter seg. IKT-næringen vil få stadig mer makt til å påvirke samfunnsutviklingen i årene fremover, ettersom den blir premissleverandør for mer og mer av næringslivet, og påvirker politikken mer og mer (som vi har sett i USA). Da er det et problem for likestillingen at bare 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne innen IKT-næringen i Norge er kvinner.

For selv om det kan være godt med en potet i ny og ne, vil jeg ikke spise det hver dag. Jeg vil ha litt mer mangfold i kostholdet, og ellers i samfunnet.

Så kom igjen nå. Kom deg ut i gatene, still deg bak parolen: sex, makt og penger!

 

Hilsen Trine

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

Slår glasstaket sprekker? 


Foto: Corinne Alice N. Skau
Jeg tror vi er på rett vei. Men det er fortsatt langt igjen.

Innimellom kan det være fint å ta feil. Når det gjelder hvem som skulle bli den nye lederen av Nasjonalmuseet er jeg glad at jeg gjorde akkurat det. Før det ble kjent at Karin Hindsbo overtar direktørjobben, sa jeg til Klassekampen at jeg ikke ville bli overrasket om dette var en skinnprosess og at avgjørelsen var tatt på forhånd. Men jeg ble overrasket. Valget av Hindsbo er kanskje uventet, men godt. Hindsbo er kjent som en svært kompetent leder, selv om noen vil kunne synes at hun er litt kontroversiell. 

Tidligere styreleder ved Nasjonalmuseet, Svein Aaser, mener det ikke finnes nok kvalifiserte kvinner, og forøkte å styre prosessen, ved å lyse ut stillingen med en direkte oppfordring til tidligere direktør, Audun Eckhoff, om å søke... Heldigvis viste det nye styret vett nok til å velge sin egen retning. Og Hindsbo ble valgt fordi hun er den beste kandidaten, uavhengig av kjønn. Ansettelsen bekrefter igjen at det finnes mange kvalifiserte kvinner til topplederstillinger, selv om Svein Aaser ikke klarer å finne dem. 

Unnskyldningene er mange hver gang en mann får jobben: kvalifiserte kvinner finnes ikke, kvinner vil ikke bli ledere, bla bla. Så når en kvinne beviselig er både kompetent og villig, ja da må man prøve å ta henne på noe annet. Derfor virker det for meg veldig smålig å trekke ut en liten flik av Hindsbos nettverk og insinuere at ansettelsen er en politisk utnevnelse.  Hindsbo er synlig, har meninger og hun er god til å nettverke. Dette vil være til fordel for Nasjonalmuseet.

De av dere som har vært innom bloggen min tidligere kan nok ha lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i ledelsen av norske selskaper. Jeg er feminist, men likestilling handler for meg like mye om mangfold i alder, etnisitet, legning og kulturell bakgrunn, som det handler om kvinner og menn. Som en hodejeger ser jeg også hvordan selskaper som klarer å bygge likestilte og mangfoldige organisasjonskulturer stiller sterkere i møte med alle endringene som kommer med digitaliseringen. Og ikke minst viser det seg at mangfold er lønnsomt for bunnlinja.

Når jeg ser den positive utviklingen som har skjedd i det siste tar jeg meg selv i å tenke at Erna Solberg må være en ganske tøff feminist. Hun har virkelig fått flere kvinner inn i topplederstillinger, med god hjelp fra Monica Mæland. Jeg innrømmer at jeg ikke hadde så høye forventinger til denne regjeringen på dette punktet, men jeg er positivt overrasket. Blant annet har vi fått en kvinnelig styreleder i Telenor, og nå både en kvinnelig styreleder og direktør i Nasjonalmuseet. Og de er begge valgt ut ifra kvalifikasjoner, ikke ut ifra at de er kvinner.

Så i mitt stille sinn tenkte jeg at her om dagen at kanskje gubbeveldet nå er i ferd med å bryte opp? Men neida, likestillingsminister Solveig Horne fikk meg ned på jorda. Hun minnet meg på at det fortsatt er altfor få kvinner i børsnoterte selskaper. Det er faktisk fortsatt bare 20 prosent kvinner blant topplederne i de 200 største norske selskapene. Topplederbarometeret viser at 92,5 prosent av de øverste lederne er menn. Det er ikke stort bedre i linjeposisjonene, hvor kun 15 prosent er kvinner. Linjeposisjoner er som kjent stillinger med resultatansvar, som ofte baner vei for en videre karriere. 

Siden vi alle har en ubevisst tendens til å like, og rekruttere, folk som er like oss selv, kommer ikke endringene av seg selv. Det er denne mekanismen som har ført til at eldre hvite menn i lederposisjoner, gang etter gang, rekrutterer andre eldre hvite menn til lederposisjoner, med den samme unnskyldningen om at de ikke finner nok kompetente kvinner (les: noen som ligner på dem selv).

Om vi klarer å snu dette, også i næringslivet, vil det gi Norge en klar konkurransefordel internasjonalt - og i en tid der digitaliseringen og automatiseringen truer mange tradisjonelle bedrifter, er det viktig at det ikke bare er gamle gubber som rår. Bedrifter som ikke klarer å fornye seg vil bli forbigått av alle de nye fremadstormende selskapene som truer etablerte bedriftsmodeller. Selv om den sittende regjeringen har gjort en god innsats så langt, er ikke dette noe som kun skjer gjennom statlig styring og politiske signaler. Det er en endring som må skje også i næringslivet.

 

Hilsen Trine
 

Make a life, not a living!


Å ta ansvar for egen lykke handler også om å ta ansvar for å få den jobben du vil ha. For å komme på rett vei er det ikke feil å be om hjelp. Det er mange av oss som trenger det innimellom.

Vi er heldige som lever i et samfunn med så mange friheter og valg. Men å ha for mange valg kan også være overveldende. Jeg tror nok mange opplever at det kan bli litt for mye iblant. For hva om man velger feil? 

USA er jo bygd på en drøm om at hvem som helst skal kunne bli eller gjøre hva som helst. Det er bare å velge. I romjula var jeg en tur i Miami og jeg fikk litt å tenke på når det gjelder muligheter og personlig frihet når jeg snakket med amerikanere. Du kan si hva du vil om Trump, men når den vanlige amerikaner ikke har opplevd inntekstvekst på 30 år er det ikke rart at så mange blir forbannet over den store avstanden mellom drøm og virkelighet. 

Mens vi her hjemme har opplevd en ekstrem oljerikdom de siste tiårene, har folk flest i USA måtte kjempe på en helt annen måte.  Den siste tiden har det blitt vanskeligere her hjemme også, spesielt i næringer som berøres av oljeprisnedgangen, men som nasjon går det likevel fortsatt veldig bra.

Greit nok er ikke godt nok
At vi har det så godt gjør at det blir lett å finne seg til rette med det som er greit nok. Men det som er greit nok er ikke nødvendigvis det vi ønsker oss aller mest av ut livet. 

At vi har det så godt i Norge har kanskje ført til at vi ikke er vant til å anstrenge oss for å finne et levebrød. Det igjen gjør at vi ikke anstrenger oss for å få det livet vi vil ha. Men å ha ansvar for egen lykke krever at vi anstrenger oss. Når så mange timer av livet går med på å være på jobben, tenke på jobben, eller stresse over det du burde gjort på jobben, er det klart at levebrødet er en avgjørende del av livet.

Jeg har vært hodejeger i over ti år og jeg treffer omtrent 1 000 personer hvert år som ønsker å bytte jobb. Mange ting som går igjen, men jeg har spesielt merket meg hvor mange som tror at alt ordner seg av seg selv. Sånn tenker folk som ikke har møtt motgang. Eller har måttet ta ansvar for egen lykke. 

Du må selv ta ansvar
Det er ikke sånn at ting kommer av seg selv, verken i næringslivet eller i resten av livet. Hvis du skal få det du ønsker ut av livet er du nødt til å ta ansvar for egen lykke og for å få den jobben du vil ha. Siden så mange av oss har vært vant til å ha det lett, må mange ha litt hjelp for å klare dette. 

På jobben min tar vi derfor tak i dette. I samarbeid med Kristina Närman, gründer av Care of Next og The Professional Freedom Academy, tilbyr vi et kurs i personlig utvikling. Kurset er ment å gjøre det enklere å komme igang med å finne sin egen vei for å utvikle seg. Du kan også melde deg på. Vi starter 6. februar!

 

Hilsen Trine

Slik får du sparken etter julebordet


Denne helgen er det mange julebord, selv var jeg i går med mine svenske og norske kollegaer hos Hammer & Hanborg på vårt årlige julebord. Vi startet dagen med en samling hvor vi reflekterte over 2016 og hva vi skal fokusere på i 2017. Deretter var vi ute i Stockholm hvor vi sammen lagde en deilig middag. En veldig hyggelig dag og kveld, uten noen skandaler å rapportere.

Men for noen dager siden overhørte jeg en samtale mellom to julebordtravere på bussen. Den ene skulle egentlig vært på jobb klokken 6, og sidemannen lurte på om han ikke kom til miste jobben nå som klokka allerede hadde passert 9. Men syvsoveren var av den mer stoiske typen og påpekte at for ham kom dette til å gå helt fint, for en kollega hadde nemlig slått til sjefen  under gårsdagens julebord. Hvis noen skulle miste jobben så var det sluggeren og ikke syvsoveren.
 
Nå er nok de fleste julebord langt hyggeligere og mer skandalefrie enn dette. Men de fleste av oss har jo hørt historier om folk som tafser, slår, skjeller ut og ellers går langt over streken i fylla. For eksempel kjenner 360 000 nordmenn noen som har våknet i feil seng etter et julebord.
 
I verste fall kan dårlig oppførsel på julebordet gi deg sparken. Men siden vi har et sterkt stillingsvern i Norge, så det er faktisk ikke så lett. Så hva må du gjøre hvis du skal miste jobben på julebordet?
 
Vel, steg nummer én er naturligvis å bli overstadig beruset. Nøkkelen til all ugang ligger i bunnen av en flaske akevitt og øl, øl og mere øl. Det er ingen skam å spy. Gjerne på slipset til sidemannen eller på veska til borddama.
 
Steg nummer to er å legge fra seg alt som finnes av høflighet. Sørg for at du uttrykker deg med grove verbale ytringer så langt det lar seg gjøre. Alle som noen sinne har irritert deg, eller snakket med deg tidligere, bør få så huden flagrer.
 
Det tredje på agendaen din bør være å gi mest mulig seksuell oppmerksomhet til de andre fra jobben. Ikke kast bort tid på servitrisen her. Knip, kyss, tafs, jokk og gnukk på kollegene det du er god for. Dette funker forøvrig ekstra godt om du er sjefen i selskapet. Det er forresten ingen krav om å du skal begrense seg til bare ett kjønn. Om du inntar en mer panseksuell holdning dobler du faktisk sjansene dine for å få sparken med denne fremgangsmåten.
 
Mange kan også bli usikre på hva slags kleskode som gjelder på julebord, men her er svaret tydelig: Når det gjelder bekledning så bør du følge mantraet less is more.

Jobber du i et børsnotert selskap bør du selvfølgelig også huske å twitre mest mulig kurssensitiv informasjon i løpet av kvelden, og uansett må du ikke glemme å tipse media om skandalejulebordet til jobben din og sende masse bilder. Gjerne MyStory på Snapchat.
 
Avslutningsvis kan du jo følge i fotsporene til syvsoverens kollega. Å utøve fysisk vold mot kollegaer er en veldig effektiv måte å skape oppmerksomhet rundt din egnethet som ansatt. Den eller de du velger å angripe bør selvfølgelig være mindre enn deg, gjerne på et lavere stillingsnivå, og av motsatt kjønn.
 
Men husk: Det kan være krevende å få sparken etter bare ett julebord. Så fortvil ikke om alt du ender opp med er noen kraftige advarsler. Følg opp den gode trenden til sommerfesten.

Har du en god julebordhistorie? Del den gjerne her i kommentarfeltet

 

God helg og god jul!

 

Hilsen Trine

hits