Vanskelig å padle kano i drittvær

Du trenger ikke å bestå en IQ-test for å forstå at mangfold er bra for business. Det er bare å se på aksjekursen til Gunnar Bjørkavågs NHST (som eier DN og Morgenbladet).

Etter at politisk redaktør Hanne Skartveit i VG gikk knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted, tok Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal selvkritikk for lite mangfold. Det er en bra start, Schibsted har som mange andre sitt å ta tak i når det gjelder mangfold i ledelsen. Likevel er det stor avstand mellom Schibsted og den som kommer verst ut av alle på manglende kjønnsbalanse i mediebransjen - NHST Media Group. Mediekonsernet, som blant annet eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, har nemlig ikke en eneste kvinne i konsernledelsen.

Gunnar Bjørkavåg, konsernsjef i NHST, påstår at han har «en bred tilnærming til mangfold, noe som er viktig for innovative bedrifter». Hva slags tiltak han legger inn under «bred tilnærming» vet ikke jeg, men jeg tror det kunne vært innovativt av han å vurdere å inkludere rekrutteringen av noen kvinner på listen. Men det virker ikke som Bjørkavåg helt ser problemet. Han er jo ganske så avvisende til at mangelen på kvinner og mangfold skaper en «gutteklubben grei»-mentalitet. Faktisk går han så langt for å bevise hvor lite macho han er at han like godt utfordrer Hanne Skartveit til en IQ-test eller padlekonkurranse...

Etter å ha sett noen av revolver-tweetene til mannen skjønner jeg at konkurranseinstinktet står sterkt. Men det er ikke særlig innovativt å gå i kø i Birken...

eller bang bange Rudolfer på Hardangervidda... Derimot passer det ganske inn i det gjengse machoskuespillet.

Jeg syns synd på journalistene i DN og Morgenbladet, som jobber hardt i en presset bransje og leverer journalistikk av høy kvalitet. Det blir stadig viktigere å kunne identifisere seg med verdiene i selskapet man jobber for og Kjetil B. Alstadheim setter elegant ord på hva som skjer når verdiene til medarbeiderne går på tvers av ledelsen i et selskap. De blir flaue.

Men det handler ikke bare om at medarbeiderne blir flaue og demotiverte; som Alstadheim skriver handler det om «at vi går glipp av noe. Ledelsen blir for ensartet. For å sitere fra den minst problematiske delen av svaret du ga: «Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur.» Det kan bli vanskelig å være blant de selskapene hvis ledelsen blir for snever, for lik, tenker for likt. Rett og slett for lite mangfoldig.»

For det er faktisk sånn at mangfold er bra for business. Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen.

Det er sånn nå at NHST selv blir et eksempel på dette. For til tross for at både Dagens Næringsliv og Morgenbladet går godt, har aksjeverdien til NHST falt fra ca. 1200 kroner per aksje til rundt 190 kroner i løpet av de siste 10 årene.  Jeg er ingen aksjeekspert, men kanskje kunne kursen sett bedre ut om konsernsjefen fikk inn noen friske tanker, og ikke rettet all oppmerksomheten sin mot padlekonkurranser? Min erfaring er nemlig at det ikke er så lett å holde stø kurs når du padler alene i en kano i et skikkelig uvær.

God helg!

Hilsen Trine

 

#MeToo


#Metoo har tatt helt av i Sverige. Så hvorfor har vi ikke sett det samme engasjement rundt kampanjen her i Norge?

 

"Segels torg (bildet til høyre) kokte av mennesker da #metoo ble markert i den svenske hovedstaden for en uke siden. Nå søndag var oppmøtet i Oslo adskillig mindre». Foto: Scanpix

Et sted går grensen. Og jeg har vanskelig for å forestille meg at grensen til norske jenter går så veldig langt unna svenskegrensen. Likevel har #metoo tatt helt av i Sverige, mens det til sammenligning har vært mye roligere her hjemme.

For min del er det vanskelig å tro at det er så mange færre tilfeller av seksuell trakassering i Norge. For det finnes nok av saker. Jeg har selv hørt historier fra venner og kolleger opp gjennom karrieren. Og problemet går igjen over alt. Det spiller ingen rolle om det er finans, media, kirken, offentlig sektor eller politikken. De samme historiene dukker opp igjen og igjen.

Da kan det ikke være noen annen grunn enn at ikke like mange norske kvinner tør stå frem. Nettopp det er problemet. Det er først når vi drar trollene ut i solen at de sprekker.

Et sånt troll, som nå heldigvis har blitt til stein, er Hollywood-regissør Harvey Weinstein. Mannen som i årevis brukte sin posisjon som filmprodusent til å trakassere og forgripe seg mot unge håpefulle skuespillere, og som på denne måten fikk den lite ærerike hovedrollen i #metoo-kampanjen.

Når det er sagt, kunne (og burde) det like gjerne startet med Donald "Grab'em by the pussy" Trump, eller hundre andre lignende saker. For det finnes mange menn, og kvinner, som Weinstein. 

Tanken bak #metoo er god. Trollene må ut i lyset. Men det er også viktig at vi ikke drar det for langt. Som alt her i livet er det en balansegang. Vi må ikke skape en kultur hvor vi blir så bløthudet at vi mister alt av spenning og flørting. Det må være lov å ha en leken tone - og jeg er helt klart for møter som får det til å krible i magen. Tross alt er det mange av oss som møter livspartneren i utdanningen eller på jobben. Unntaket er om du har en lederstilling. Da skal du ikke flørte med medarbeiderne dine i det hele tatt. For er du i en maktposisjon blir det altfor vanskelig for den du «flørter» med å gi beskjed at oppmerksomheten din er uønsket, og det blir vanskeligere å gjøre det som er grunntanken i #metoo, nemlig å si fra. 

Da er vi tilbake på svenskegrensen. Hvorfor er det ikke like mye oppmerksomhet rundt #metoo i Norge? Jeg tror det skyldes at Norge er et mindre land. Relasjonene er tettere. Alle kjenner alle. Det gjør det skumlere å si fra. Jeg tror overhode ikke på Harald Stanghelle som tror miljøet er «for gjennomsiktig» til at det som er avdekket i Sverige og USA kunne skjedd her.  Jeg tror at det fortsatt er mange som ikke tør, våger eller vil si ifra. 

I Sverige nådde de kritisk masse raskere enn hva vi har gjort her, men jeg vil oppfordre både kvinner og menn om å huske at jo oftere vi sier ifra, jo sterkere skinner sola. 

Så kom igjen nå, kvinner og menn, si ifra. La oss en gang for alle bryte opp gamle maktstrukturer som tror at at dette er greit. Det er virkelig naivt å tro at kvinner ikke blir forsøkt utnyttet av menn også i Norge.

 

Hilsen Trine 

trine.larsen@hammerhanborg.com

7 råd til deg som jager din første jobb

Rekrutteringssjefen i Skanska uttalte til NRK at unge må lære seg å jobbe ved siden av skolen, og min kollega og jeg er helt enig.
Celina har blogget litt om dette og har samlet noen tips til deg som jager din første jobb.

Celina Larsen Bålerud - Hammer & Hanborg

I  sommer fikk jeg prøve meg på noe helt nytt da jeg ble intervjuet i både NRK Ukeslutt  og Dagsrevyen om hvorfor det er så vanskelig for unge å få seg jobb. Der fikk jeg høre om Fredrik Karst Antonsen som hadde søkt nærmere hundre forskjellige jobber. Det fikk meg til å tenke.

Det er ikke lenge siden jeg selv gikk rundt og søkte jobber. Det gjør at jeg skjønner situasjonen mange er i. Det er ikke så lett å få seg sin første jobb. Alle jobbene krever jo at man skal ha masse relevant jobberfaring fra før! Men ett sted må man jo starte.

Et tiltak jeg har tenkt på mange ganger, og som jeg hørte på radioen at det er flere enn Fredrik og meg som liker, er at det bør flettes inn mer relevant arbeidserfaring i skolen.

Operasjon Dagsverk er et flott prosjekt som gjør at unge kan få muligheten til å jobbe for å tjene og samle inn penger til et gitt formål. Hva om det norske næringslivet hadde slengt seg på og inngått et samarbeid med OD-dagen eller et lignende prosjekt? Da kunne unge tilegne seg relevant erfaring og få en fot innenfor på en reell arbeidsplass. Dette tror jeg virkelig kunne vært noe. Om oppgaven så bare er å makulere dokumenter, servere kaffe eller sortere varer, så får unge verdifull erfaring fra det reelle arbeidslivet.

Som rekrutteringskoordinator i Hammer & Hanborg får jeg muligheten til å lese veldig mange jobbsøknader og CV-er. Jeg får snakke med arbeidsgivere om hva de mener man trenger, og jeg møter mange unge arbeidssøkere og ser hvordan de forsøker å gjøre seg mest mulig attraktive for ulike jobber. Og selv om jeg ikke er ferdig utlært, har jeg likevel lyst til å komme med noen tips jeg mener det kan være lurt å tenke på.

  1. Vær tidlig ute med å få deg en ekstrajobb! Det å være tidlig ute er definitivt er viktig. Jeg er nok et unntak siden jeg fikk min første ekstrajobb som 13-åring, men de fleste av vennene mine hadde deltids- eller sommerjobb da de var 16 år. Det kan være alt fra å rydde og ta oppvasken til lett servering eller flyttehjelp.
  2. Vær frampå og informer dem du kjenner om at du er på jobbjakt Skriv en status på Facebook. Kanskje er det plutselig noen der ute som kommer over en jobb og kan tipse om at du er på utkikk.
  3. Vær åpen for råd. Få innspill på søknaden din fra noen som kjenner deg. Det er ikke alltid like lett å skulle «selge» seg selv og vite hva som er dine sterke sider. Da er det fint med innspill fra noen som kjenner deg godt.
  4. Si ja! Det er sjelden drømmejobben banker på døra av seg selv. Som unge starter vi vanligvis nederst på rangstigen. Derfor er det lurt å ikke ha for høye forventninger. Vi har alle vært der hvor man søker på en jobb man synes passer, men som man virkelig ikke er kvalifisert til. Selv om du ikke er hundre prosent sikker på at dette er drømmejobben, si ja! Hvem vet? Du kan jo bli veldig positivt overrasket, og når du først har en fot innenfor byr det seg ofte nye muligheter.
  5. Engasjer deg! Hva liker du å gjøre? Hva er du interessert i? Er du skikkelig opptatt av fly, for eksempel? Eller har du vært elevrådsrepresentant, fadder, deltatt i skolepatruljen eller engasjert deg som frivillig under et arrangement eller i en organisasjon? Selv om du kanskje ikke tenker på det som jobb, viser engasjementet ditt at du har evnen og viljen til å bidra.
  6. Sjekk ut start ups! I gründerselskaper jobber det ofte flere unge folk. Du kan lære masse, få tillit og ikke minst mye ansvar. I små selskaper er oppgavene varierte og du får muligheten til å utforske ulike ansvarsområder. Du får også ofte jobbe tett på gründerne, og dem kan du lære masse av.
  7. Hold motet oppe!  Jeg vet selv hvor frustrerende det er å få avslag etter avslag, men det gjelder å ikke la det påvirke deg for mye. Får du et nei så bruk det heller som en mulighet til å lære. Følg opp arbeidsgiveren og spør pent om du kan få vite hva det var som gjorde at du ikke nådde opp denne gangen. Oppfør deg ordentlig selv om du får et avslag. Det kan jo hende at de kan ha bruk for deg en annen gang, eller kjenner noen andre som trenger hjelp.

Stå på!

 

 

Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?


Tina Jørgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.


Kollegane min Tina Jørgensen har blogga litt om å logge av i ferien.

Jeg skal virkelig førsøke å logge litt av og jeg tenker å følge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)

Bloggen til Tina leser du ved å klikke her. Og på www.hammerhanborg.no 

Sommeren er her! Føler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig å nyte vårens første varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gjør, rundt på kontoret og lengtet ut i solen? Nå er juli rett rundt hjørnet og sommerferien står for tur.

I en undersøkelse gjort av reisenettstedet Expedia, står det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at våre fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for å sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt nå og da når jeg har ferie. Alt er så tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og når som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe å gjøre med at flere gjør som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville vært det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det å bryte en rutine kan blant annet gjøre deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til å løse oppgavene dine når du er tilbake igjen.  

Derfor har jeg bestemt meg, i år skal jeg logge av. Og for å klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man løser ferieavviklingen uten å få mailabstinenser og kalde føtter.

Mine beste tips til deg (og meg selv) er:

Start ferien din med å reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan være greit å gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til å kunne pakke til reisen i ro og fred.

Reis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell på fjellet. Da har du ikke noe valg, du må senke skuldrene. Ellers så finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere. 

Sørg for å delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er på ferie. Finn ut hvilke ansvarsområder du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er på jobb. Finner du ingen som kan bistå deg, ta kontakt med oss da vel, så kan vi finne en sommervikar som kan ta hånd om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent!

Lag en fraværsmelding på mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte når du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg å faktisk slappe av mens du er på ferie. Hvorfor ikke starte fraværsmeldingen et par dager før du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom på at du er bortreist?

Hvis du absolutt MÅ jobbe litt, fastsett et tidspunkt for når du skal jobbe, og hold deg til det. Husk å slå av alle push-varsler hvis du har mail på mobilen, eller vurder å ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge når du vil lese mail. Det er raskt og enkelt å få den tilbake igjen til høsten.

God sommer og nyt ferien!

Kjære 20-åringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang før eggene dine ruster vekk!   

Mange jenter spør meg når det er best for karrieren å få barn - og mitt råd er: Start med å få barn i 20-årene og la for all del ikke karrieren gjøre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel å få barn når du er i 20-årene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge småbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner å prioritere. De er lojale og har en høy leveranseevne selv om de må hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som får barn tidligere har også ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-åringene som ofte har en omsorgsrolle også for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte til DN at hun stusser over at høyt utdannede kvinner ikke har skjønt at det går an å bli for gammel for å få barn. Det stusser jeg også over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne på 35 år har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr også at mange ikke rekker å få mer enn ett barn selv om de ønsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig å vite når det vil være for sent - før det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre førstegangsfødende hvis du fikk barn som 30-åring. I dag er gjennomsnittsalderen for en førstegangsfødende 29 år. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 år i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,71. Siden 2009 har antall barn en kvinne føder i gjennomsnitt gradvis gått ned hvert år.

Men hvorfor velger smarte kvinner å vente med å få barn?                                                                                                                                                                          

Som kjent må man gjøre seg fortjent til fødselspenger. Du må ha jobbet i minst seks av ni måneder for å oppnå full fødselspott. Kvinner under utdanning må nøye seg med engangsstønad på skrale 61.120 kroner, mens de med full lønn og høy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nærmere 40 og ikke 20-åringene som ofte er i studier. I følge Civita får en fulltidsarbeidende, høytlønnet mor nesten 2,6 millioner i støtte og subsidier hvis hun får to barn når alle mulige støtteordninger regnes inn. En hjemmeværende mor får under 600 000 kroner, mens en enslig forsørger får litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike støtteordninger. Systemet belønner de som får barn sent, mens det biologisk er best at kvinner får barn i 20-åra.

Er det rettferdig at kvinner med høy inntekt får mer i stønad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig å belønne de som får barn sent?

Ønsker politikerne at vi får flere barn bør de gjøre om på støtteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal få barn mens du er i 20-årene, mens systemet belønner de som nærmer seg 40 når de får barn.

Så kjære politikere - dere bør virkelig endre på ordningen rundt fødselspenger - sørg for at det er smart av smarte jenter å få barn i 20-årene. Og kjære 20-åringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang før eggene dine ruster vekk!   

 

God sommer, hilsen Trine :)

 

PS: Denne bloggen ble første gang publisert i 2015 og tall vedr. engangsstønad og gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er oppdatert pr. 26.06.2017

hits