hits

Gi meg en trommeslager!

#metoo er faktisk bare starten
 
Foto:Corinne Alice N Skau 
 
#metoo nærmer seg ikke slutten - #metoo er ikke en gang ved begynnelsen av slutten. Men #metoo er kanskje slutten på begynnelsen av en mye større revolusjon - en omveltning hvor vi alle vil oppleve at maktbalansen flyttes, og holdninger endres. Og takk for det!
 
Først vil jeg bare slå fast at jeg mener at #metoo-bevegelsen ikke har noe med politikk å gjøre, heller ikke kjønn. Jeg mener at bevegelsen handler om misbruk av makt, og hvordan holdningene til hva vi skal finne oss i fra maktpersoner er i ferd med å endre seg.
 
 
Det finnes både kvinner og menn som er drittsekker, og som misbruker makten sin. Det har vi stadig sett. Men der maktpersonene før har kunnet slippe unna med det, vil de nå få det stadig vanskeligere.
 
Dette bare er starten
Ting forandrer seg hele tiden. Samfunnet utvikler seg. Og vi er nå i vår fjerde industrielle revolusjon. Denne gangen går vi ikke fra jakt til jordbruk, eller damp til elektrisitet. Nå er vi på vei inn i en ny digital verden. Alt og alle endres - og i sentrum står vi mennesker. Endringer som økt datakraft, digitalisering og kunstig intelligens fører oss inn i en ny teknologisk revolusjon. Og når vi har hatt teknologiske omveltninger tidligere har de også ført til store endringer i samfunnet - og i maktstrukturen.
 
Jeg startet i arbeidslivet på 1980 tallet, når jeg var 13-14 år, først med ekstrajobber, deretter med heltidsjobber. Herregud hvor mye rart jeg har opplevd - og så mye rart jeg har sett og ikke minst hørt andre fortelle, men det var knapt nok noen som hevet et øyebryn, for det var jo bare vanlig da. Man feiet det bare under teppe og gikk videre. Det var jo bare enda en drittsekk. Kom deg unna var greia, finn deg en annen jobb. Jeg snakket noe med mine foreldre om det, og fikk råd. Det var en holdning om at var det maktpersoner som gikk over grensen så skaff deg en annen jobb. Og det gjorde jeg, og mange gjorde som meg. Vi stakk. For det var en kamp vi visste vi ville tape.
 
Nå ser jeg hvordan nye generasjoner viser helt andre holdninger til for eksempel seksuell trakassering, som #metoo har handlet mye om. Det som en gang fikk passere er ikke lenger greit. Og man sier ifra. Og kraften i det å si ifra har endret seg. Kraften kommer blant annet  fra sosiale medier. Det går ikke lenger å feie det under teppe. Det synes, og det dokumenters. Kraften gjør at den lille stemmen får en helt annen tyngde. Den blir sett, hørt og lyttet til. Det går ikke lenger at kompiser dekker hverandre. 
 
Jeg mener at #metoo bare symboliserer starten på en langt større endring, og at det som er i ferd med å skje nå, er at den svake part i samfunnet får større makt. Det er bra for demokratiet. Og det er bra - for oss alle. 

Gi meg en trommeslager
Stadig tar jeg i å surfe rundt på Facebook og her om dagen kom over en Facebookoppdatering, som fikk meg til å stoppe opp og å tenke litt - og de som kjenner meg godt vet at jeg liker godt å stoppe litt og å tenke. Og jeg tenkte på barne-lærdom: "Den som kun tar humor kun for humor og alvor kun for alvor har skjønt like lite av begge deler." Men tilbake til denne Facebook statusen som jeg får lyst til å dele her:
 
 
Gi oss en Watts! Og noe av det beste med #metoo er at det kan bidra til at vi får flere som Charlie Watts. Når maktpersoner mister bakkekontakten, må noen våge å gi dem råd, si dem imot -  si at «Hallo dette er ikke greit!». Dette er derfor jeg stadig snakker om viktigheten av tillit, takhøyde og om mangfold - våg å omgi deg med personer, kollegaer, medarbeidere, venner som våger å si deg imot. Som våger å gi deg råd om at det du gjør nå er ikke greit. Ingen er perfekte, ingen er så veldig mye bedre enn andre. Men omgir du deg med personer, medarbeidere, kollegaer som alltid er enig med deg, som ikke våger å si deg imot eller gi deg råd? Da kan du lett havne i fella.
 
Vi trenger alle å omgås mennesker som våger å si oss imot. Og spesielt leder må omgås mennesker som tør i si i mot dem. Derfor snakker jeg så mye om den nye lederrollen og viktigheten av mangfold - og det er ikke en kjønnskamp. Det handler om å få perspektiv.
 
Kanskje hadde Giske-saken sett annerledes ut om han hadde en Watts, men det gjelder ikke bare Giske. Det gjelder oss alle. Vi må alle lære oss å omgås folk som tør å si oss imot.
 
Vil du høre mer om hva jeg mener om fremtidens arbeidsliv? Sett på God Morgen Norge på TV2 mandag morgen da vel 😊
 
Men hva mener du? Del gjerne her i kommentarfeltet -  og god helg!
 
Hilsen Trine
trine@hammerhanborg.com 
www.hammerhanborg.no
 

Idrettens vaffeltårn vakler

Pampene i Norges idrettsforbund må nok belage seg på kull i julestrømpen i år. Selv har de i det minste levert en gavepakke til norske journalister. 

Fråtsing i vin og dyre middager, millioner av kroner brukt på konsulenter er det vi nå ser i Norges Idrettsforbund. Det vi ser, som trer veldig tydelig fram, er at pampene i Norges idrettsforbund (NIF) har en helt respektløs omgang med andres penger.

En lærepenge jeg har tatt med meg fra jeg var liten, er at man skal ha respekt for andres penger. Når du engang er så privilegert at du forvalter andres penger, er det et spørsmål om tillit. Det forventes at pengene skal forvaltes ryddig og riktig - i mye større grad enn om det var ens egne penger, spør du meg. 

Fråtsing
Dessverre er det stor forskjell på hva folk kan finne på å tillate seg. Jeg har flere ganger opplevd personer som har en sånn «jobben betaler»-innstilling. Er det liksom helt greit da, å fråtse og sløse? Kjøpe 12-retters med dyre vinpakker på jobbens regning? 

Nei. Det er ille nok å fomle med andres penger, men en helt annen dimensjon av svik og sløseri, blir det når du sløser med andre folks dugnadstimer. 

For det er faktisk det jeg snakker om når det kommer til Idrettsforbundet. Ukesvis med vaffelsteking og dugnadstimer, spist og drukket opp på en kveld. Når NIF bruker 10 millioner kroner på First House-råd snakker vi om 500 000 vaffelplater. Bruker du 3 minutter på å steke en vaffel går det dermed med 25.000 dugnadstimer, eller ca. 15 årsverk, for å betale gildet. 

Vi snakker altså et vaffeltårn høyere enn Galdhøpiggen som er i ferd med å velte. Vi kan vel med sikkerhet si at det er en lærepenge som har gått NIF hus forbi. 

Ledelse og dugnadskultur
Jeg har selv vært håndballtrener og lagt ned atskillige timer med frivillig innsats for idretten. Det er mange som meg som har lagt ned utallige timer på fritiden - og vi har ikke forventet eller fått verken vin, flotte middager eller andre goder som takk. Faktisk så tror jeg ingen av oss noen gang har fått en liten takk eller hilsen fra NIF. Det er i utgangspunktet greit det, men det som gjør det vanskelig for meg å skjønne, og ikke minst svelge, at idrettstoppene kan drikke viner i 1000-kronerklassen uten bismak.

Generelt i arbeidslivet må vi ha respekt for andres tid og penger. Og jeg lurer på om disse pampene virkelig gjort det samme med sine egne penger? Om svaret er nei, så bør de da i hvert fall slutte å la unger og vaffelstekere betale for det.

Bunnlinja
Kultur og verdier er faktisk viktig for bunnlinja. Den moderne lederrollen krever at man er god på å tilrettelegge og skape tillit. Ledere må gå foran som gode eksempler for å tiltrekke seg -og beholde talentene, noe som er like gjeldende i en bedrift som i en organisasjon som NIF. Og om det er ukultur på topp, sprer dette seg raskt ned gjennom hele organisasjonen. 

Sett i en jobbsammenheng så vil arbeidstakerne i fremtiden også bli nødt til å lede seg selv i mye større grad. Det betyr at medarbeiderne får enda mer ansvar enn vi har i dag. Da kreves det at du har rollefigurer i toppledelsen som går foran. Felles verdier og kultur i ledelsen vil også smitte over til medarbeiderne. 

Hvis den typen oppførsel vi har sett fra Idrettsforbundet skal være gjengs i idretten tør jeg ikke tenke på hva slags ukultur vil får se på fotballbanen i årene framover. 

Hva synes du? Er pengebruken til NIF ok?

 

Hilsen Trine

trine@hammerhanborg.com - www.hammerhanborg.no
 

Hvem eier sannheten?

Innad i Arbeiderpartiet advares det nå mot å bruke rykter om trakassering i interne maktkamper. Samtidig er budskapet at det skal være trygt å si ifra om seksuell trakassering, maktmisbruk og lignende. I Nettavisen skriver Gunnar Stavrum at «foreløpig er maktkampen vel så interessant som innholdet i ryktene». og VG har toppsak om Giskes SMS-er. Her omtales Trond Giske sine SMS-er til en unge jente i AUF.

Alt dette får meg til å tenke på noe pappaen min lærte meg: Trine, det er alltid tre sider av en sak. Din sannhet, min sannhet og den egentlige sannhet. For - ingen må glemme at mange har en egen agenda som de presser på for å få gjennomført. Og hvordan akkurat du opplever en situasjon er veldig subjektivt. 

Rykter vil alltid brukes i en maktkamp. Ser vi for eksempel på amerikansk politikk virker det på meg som at rykter gjennomsyrer alt. Ta bare hvordan anklagene om Roy Moores seksuelle overgrep nylig førte til republikanernes første valgtap i Alabama på 25 år. Eller hvordan valgkampen mellom Donald Trump og Hillary Clinton i stor grad handlet om rykter om dårlig helse, russiske kontakter, mord og andre hemmeligheter. I forrige valgkamp var Obama, om vi skal tro på ryktene, en muslim som ikke en gang var født i USA.

Dessverre er ikke norsk politikk eller arbeidsliv mindre preget av rykter. Og ledelsen i en konfliktfylt bedrift vil ofte befinne seg i en vanskelig spagat. Det er akkurat dette vi nå ser i Arbeiderpartiet. På den ene siden skal de unngå at personer slipper unna med skadelig og umoralsk adferd. For det er ikke ålreit å sende nattlige SMS-er til unge jenter i AUF, spesielt ikke når du er i Trond Giske sin posisjon. Og det er ikke rykter.

Får dårlig adferd eller garderobeprat utfolde seg fritt, bryter det ned tilliten og motivasjonen i et selskap. Men samtidig har alle krav på et rettsvern. Uansett hvor drittsekk eller hvor mye en viser dårlig adferd, er det faktisk bare min subjektive opplevelse fram til vi har noen bevis. Den personen har rett til å behandles skikkelig fram til vi kan bevise at han eller hun faktisk har gjort noe galt.

Men det er vanskelig. Spesielt siden det virker som vi mennesker har et enormt behov for å tro på ondsinnede rykter.

Her kommer vi inn i et vanskelig område, ettersom rykter ikke bestandig er like enkle å bevise. Ofte kreves det at noen står fram. Det er ikke lett. Hvem våger å motsi maktpersoner? Du kan bli frosset ut, du kan bli ledd av og du kan miste karriereopprykk.

Jeg tror vi endelig er ved et skille nå med #metoo. Store teknologiske endringer har alltid ført til samfunnsmessige omveltninger. Gutteklubben grei, som har ridd på eksklusive nettverk og gamle etablerte maktstrukturer, utfordres nå av en ny virkelighet der alle er sammenkoblet. Men det er alltid noen som prøver å utnytte situasjonene som oppstår. Alle sider spinner sin agenda, men digitaliseringen gjør at de som kan bruke verktøyene best lykkes best.

Det krever en ny type ledelse. Men det krever også at folk flest lærer seg å tenke nytt. På samme måte som hver av oss har en plikt til å være skeptiske til det vi får presentert som fakta, om det er via rykter eller i media, så er det også alltid en leders plikt å undersøke rykter og anklager som settes frem. Faktisk har lederen et langt større ansvar for å undersøke om det er sannhet i rykter som går. Siden ledere er de som har ansvaret for å ta beslutningene betyr det at det også har en plikt til å ta disse beslutningene på best mulig grunnlag. 

Lederne som ikke er dette ansvaret bevisst vil ikke vare lenge i den nye virkeligheten eller i det nye arbeidslivet.

 

Hilsen Trine

Betaler du julebordet selv?


 

Er julebordet egentlig et jobbarrangement om du må betale for hele spetakkelet ut av egen lomme? Hvis julebordet skal være et jobbarrangement, eller en gave til de ansatte, går det vel ikke an at sjefen krever at folk skal betale for festen selv?

Jada, mange kommuner har en utfordrende økonomi. Ansatte i kommune og stat bør ikke sløse med skattebetalernes penger. Men jeg kjenner flinke og hardtarbeidende lærere og sykepleiere som må betale en svær egenandel for å være med på jobbens julebord. Noen må faktisk betale for hele gildet selv. Det synes jeg er smålig. Hvis du som sjef trekker de ansatte i klesbutikken lønn hver måned for å bruke pengene til å betale julebordet med når du et nytt nivå i smålighet, spør du meg. La de ansatte spis og drikke (i moderasjon). Et julebord fortjener de fleste! 

Utover at folk har fortjent en takk for årets innsats, tenker jeg at det også er andre grunner til at det kan være lurt av sjefen å betale for festen. For eksempel blir det også enklere å sette ned foten ved dårlig oppførsel. Det beryktede julebordet er jo et minefelt for både ledere og medarbeidere. Og selv om jeg i fjor kom med noen råd om hva du må gjøre for å lykkes med å få sparken etter julebordet (advarsel: ironi), har sjefen et ansvar for at ting går riktig for seg.

Seksuell trakassering på julebordet er en av tingene som sjefen bør være obs på, og #metoo-kampanjen har vært en viktig påminnelse om hvor mange som fortsatt utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet. Dessverre har julebordene rykte på seg for å være det jobbarrangementet som avler flest uønskede hendelser i løpet av året. En undersøkelse viser for eksempel at 360.000 nordmenn kjenner noen som har havnet i feil seng etter et julebord. Derfor er det mange som har tatt til orde for at de som oppfører seg dårlig på julebordet skal miste jobben, og viser til at sjefen har et ansvar for å sette tydelige regler for hva som er ok og ikke ok når vi er på jobb.

Men om du må betale for julebordet selv: Er du på jobb da?

Julebordet er et jobbarrangement, men jeg kjenner ingen som får betalt, eller som får avspasering etter julebordet. Så spørsmålet mitt blir da om du faktisk er på jobb når du er på julebord? Om jobben betaler for maten, mener i hvert fall jeg at julebordet må regnes som jobb. Da har arbeidsgiveren rett til å stille krav til hvordan de ansatte oppfører seg. Men er sjefen fortsatt sjef om de ansatte betaler festen ut av egen lomme?

Hvordan er det hos deg? 
Spanderer jobben julebordet, eller må du betaler for gildet selv? 
Og er alt «lov» om jobben ikke betaler for festen?

Vanskelig å padle kano i drittvær

Du trenger ikke å bestå en IQ-test for å forstå at mangfold er bra for business. Det er bare å se på aksjekursen til Gunnar Bjørkavågs NHST (som eier DN og Morgenbladet).

Etter at politisk redaktør Hanne Skartveit i VG gikk knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted, tok Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal selvkritikk for lite mangfold. Det er en bra start, Schibsted har som mange andre sitt å ta tak i når det gjelder mangfold i ledelsen. Likevel er det stor avstand mellom Schibsted og den som kommer verst ut av alle på manglende kjønnsbalanse i mediebransjen - NHST Media Group. Mediekonsernet, som blant annet eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, har nemlig ikke en eneste kvinne i konsernledelsen.

Gunnar Bjørkavåg, konsernsjef i NHST, påstår at han har «en bred tilnærming til mangfold, noe som er viktig for innovative bedrifter». Hva slags tiltak han legger inn under «bred tilnærming» vet ikke jeg, men jeg tror det kunne vært innovativt av han å vurdere å inkludere rekrutteringen av noen kvinner på listen. Men det virker ikke som Bjørkavåg helt ser problemet. Han er jo ganske så avvisende til at mangelen på kvinner og mangfold skaper en «gutteklubben grei»-mentalitet. Faktisk går han så langt for å bevise hvor lite macho han er at han like godt utfordrer Hanne Skartveit til en IQ-test eller padlekonkurranse...

Etter å ha sett noen av revolver-tweetene til mannen skjønner jeg at konkurranseinstinktet står sterkt. Men det er ikke særlig innovativt å gå i kø i Birken...

eller bang bange Rudolfer på Hardangervidda... Derimot passer det ganske inn i det gjengse machoskuespillet.

Jeg syns synd på journalistene i DN og Morgenbladet, som jobber hardt i en presset bransje og leverer journalistikk av høy kvalitet. Det blir stadig viktigere å kunne identifisere seg med verdiene i selskapet man jobber for og Kjetil B. Alstadheim setter elegant ord på hva som skjer når verdiene til medarbeiderne går på tvers av ledelsen i et selskap. De blir flaue.

Men det handler ikke bare om at medarbeiderne blir flaue og demotiverte; som Alstadheim skriver handler det om «at vi går glipp av noe. Ledelsen blir for ensartet. For å sitere fra den minst problematiske delen av svaret du ga: «Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur.» Det kan bli vanskelig å være blant de selskapene hvis ledelsen blir for snever, for lik, tenker for likt. Rett og slett for lite mangfoldig.»

For det er faktisk sånn at mangfold er bra for business. Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen.

Det er sånn nå at NHST selv blir et eksempel på dette. For til tross for at både Dagens Næringsliv og Morgenbladet går godt, har aksjeverdien til NHST falt fra ca. 1200 kroner per aksje til rundt 190 kroner i løpet av de siste 10 årene.  Jeg er ingen aksjeekspert, men kanskje kunne kursen sett bedre ut om konsernsjefen fikk inn noen friske tanker, og ikke rettet all oppmerksomheten sin mot padlekonkurranser? Min erfaring er nemlig at det ikke er så lett å holde stø kurs når du padler alene i en kano i et skikkelig uvær.

God helg!

Hilsen Trine

 

#MeToo


#Metoo har tatt helt av i Sverige. Så hvorfor har vi ikke sett det samme engasjement rundt kampanjen her i Norge?

 

"Segels torg (bildet til høyre) kokte av mennesker da #metoo ble markert i den svenske hovedstaden for en uke siden. Nå søndag var oppmøtet i Oslo adskillig mindre». Foto: Scanpix

Et sted går grensen. Og jeg har vanskelig for å forestille meg at grensen til norske jenter går så veldig langt unna svenskegrensen. Likevel har #metoo tatt helt av i Sverige, mens det til sammenligning har vært mye roligere her hjemme.

For min del er det vanskelig å tro at det er så mange færre tilfeller av seksuell trakassering i Norge. For det finnes nok av saker. Jeg har selv hørt historier fra venner og kolleger opp gjennom karrieren. Og problemet går igjen over alt. Det spiller ingen rolle om det er finans, media, kirken, offentlig sektor eller politikken. De samme historiene dukker opp igjen og igjen.

Da kan det ikke være noen annen grunn enn at ikke like mange norske kvinner tør stå frem. Nettopp det er problemet. Det er først når vi drar trollene ut i solen at de sprekker.

Et sånt troll, som nå heldigvis har blitt til stein, er Hollywood-regissør Harvey Weinstein. Mannen som i årevis brukte sin posisjon som filmprodusent til å trakassere og forgripe seg mot unge håpefulle skuespillere, og som på denne måten fikk den lite ærerike hovedrollen i #metoo-kampanjen.

Når det er sagt, kunne (og burde) det like gjerne startet med Donald "Grab'em by the pussy" Trump, eller hundre andre lignende saker. For det finnes mange menn, og kvinner, som Weinstein. 

Tanken bak #metoo er god. Trollene må ut i lyset. Men det er også viktig at vi ikke drar det for langt. Som alt her i livet er det en balansegang. Vi må ikke skape en kultur hvor vi blir så bløthudet at vi mister alt av spenning og flørting. Det må være lov å ha en leken tone - og jeg er helt klart for møter som får det til å krible i magen. Tross alt er det mange av oss som møter livspartneren i utdanningen eller på jobben. Unntaket er om du har en lederstilling. Da skal du ikke flørte med medarbeiderne dine i det hele tatt. For er du i en maktposisjon blir det altfor vanskelig for den du «flørter» med å gi beskjed at oppmerksomheten din er uønsket, og det blir vanskeligere å gjøre det som er grunntanken i #metoo, nemlig å si fra. 

Da er vi tilbake på svenskegrensen. Hvorfor er det ikke like mye oppmerksomhet rundt #metoo i Norge? Jeg tror det skyldes at Norge er et mindre land. Relasjonene er tettere. Alle kjenner alle. Det gjør det skumlere å si fra. Jeg tror overhode ikke på Harald Stanghelle som tror miljøet er «for gjennomsiktig» til at det som er avdekket i Sverige og USA kunne skjedd her.  Jeg tror at det fortsatt er mange som ikke tør, våger eller vil si ifra. 

I Sverige nådde de kritisk masse raskere enn hva vi har gjort her, men jeg vil oppfordre både kvinner og menn om å huske at jo oftere vi sier ifra, jo sterkere skinner sola. 

Så kom igjen nå, kvinner og menn, si ifra. La oss en gang for alle bryte opp gamle maktstrukturer som tror at at dette er greit. Det er virkelig naivt å tro at kvinner ikke blir forsøkt utnyttet av menn også i Norge.

 

Hilsen Trine 

trine.larsen@hammerhanborg.com

7 råd til deg som jager din første jobb

Rekrutteringssjefen i Skanska uttalte til NRK at unge må lære seg å jobbe ved siden av skolen, og min kollega og jeg er helt enig.
Celina har blogget litt om dette og har samlet noen tips til deg som jager din første jobb.

Celina Larsen Bålerud - Hammer & Hanborg

I  sommer fikk jeg prøve meg på noe helt nytt da jeg ble intervjuet i både NRK Ukeslutt  og Dagsrevyen om hvorfor det er så vanskelig for unge å få seg jobb. Der fikk jeg høre om Fredrik Karst Antonsen som hadde søkt nærmere hundre forskjellige jobber. Det fikk meg til å tenke.

Det er ikke lenge siden jeg selv gikk rundt og søkte jobber. Det gjør at jeg skjønner situasjonen mange er i. Det er ikke så lett å få seg sin første jobb. Alle jobbene krever jo at man skal ha masse relevant jobberfaring fra før! Men ett sted må man jo starte.

Et tiltak jeg har tenkt på mange ganger, og som jeg hørte på radioen at det er flere enn Fredrik og meg som liker, er at det bør flettes inn mer relevant arbeidserfaring i skolen.

Operasjon Dagsverk er et flott prosjekt som gjør at unge kan få muligheten til å jobbe for å tjene og samle inn penger til et gitt formål. Hva om det norske næringslivet hadde slengt seg på og inngått et samarbeid med OD-dagen eller et lignende prosjekt? Da kunne unge tilegne seg relevant erfaring og få en fot innenfor på en reell arbeidsplass. Dette tror jeg virkelig kunne vært noe. Om oppgaven så bare er å makulere dokumenter, servere kaffe eller sortere varer, så får unge verdifull erfaring fra det reelle arbeidslivet.

Som rekrutteringskoordinator i Hammer & Hanborg får jeg muligheten til å lese veldig mange jobbsøknader og CV-er. Jeg får snakke med arbeidsgivere om hva de mener man trenger, og jeg møter mange unge arbeidssøkere og ser hvordan de forsøker å gjøre seg mest mulig attraktive for ulike jobber. Og selv om jeg ikke er ferdig utlært, har jeg likevel lyst til å komme med noen tips jeg mener det kan være lurt å tenke på.

  1. Vær tidlig ute med å få deg en ekstrajobb! Det å være tidlig ute er definitivt er viktig. Jeg er nok et unntak siden jeg fikk min første ekstrajobb som 13-åring, men de fleste av vennene mine hadde deltids- eller sommerjobb da de var 16 år. Det kan være alt fra å rydde og ta oppvasken til lett servering eller flyttehjelp.
  2. Vær frampå og informer dem du kjenner om at du er på jobbjakt Skriv en status på Facebook. Kanskje er det plutselig noen der ute som kommer over en jobb og kan tipse om at du er på utkikk.
  3. Vær åpen for råd. Få innspill på søknaden din fra noen som kjenner deg. Det er ikke alltid like lett å skulle «selge» seg selv og vite hva som er dine sterke sider. Da er det fint med innspill fra noen som kjenner deg godt.
  4. Si ja! Det er sjelden drømmejobben banker på døra av seg selv. Som unge starter vi vanligvis nederst på rangstigen. Derfor er det lurt å ikke ha for høye forventninger. Vi har alle vært der hvor man søker på en jobb man synes passer, men som man virkelig ikke er kvalifisert til. Selv om du ikke er hundre prosent sikker på at dette er drømmejobben, si ja! Hvem vet? Du kan jo bli veldig positivt overrasket, og når du først har en fot innenfor byr det seg ofte nye muligheter.
  5. Engasjer deg! Hva liker du å gjøre? Hva er du interessert i? Er du skikkelig opptatt av fly, for eksempel? Eller har du vært elevrådsrepresentant, fadder, deltatt i skolepatruljen eller engasjert deg som frivillig under et arrangement eller i en organisasjon? Selv om du kanskje ikke tenker på det som jobb, viser engasjementet ditt at du har evnen og viljen til å bidra.
  6. Sjekk ut start ups! I gründerselskaper jobber det ofte flere unge folk. Du kan lære masse, få tillit og ikke minst mye ansvar. I små selskaper er oppgavene varierte og du får muligheten til å utforske ulike ansvarsområder. Du får også ofte jobbe tett på gründerne, og dem kan du lære masse av.
  7. Hold motet oppe!  Jeg vet selv hvor frustrerende det er å få avslag etter avslag, men det gjelder å ikke la det påvirke deg for mye. Får du et nei så bruk det heller som en mulighet til å lære. Følg opp arbeidsgiveren og spør pent om du kan få vite hva det var som gjorde at du ikke nådde opp denne gangen. Oppfør deg ordentlig selv om du får et avslag. Det kan jo hende at de kan ha bruk for deg en annen gang, eller kjenner noen andre som trenger hjelp.

Stå på!

 

 

Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?


Tina Jørgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.


Kollegane min Tina Jørgensen har blogga litt om å logge av i ferien.

Jeg skal virkelig førsøke å logge litt av og jeg tenker å følge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)

Bloggen til Tina leser du ved å klikke her. Og på www.hammerhanborg.no 

Sommeren er her! Føler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig å nyte vårens første varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gjør, rundt på kontoret og lengtet ut i solen? Nå er juli rett rundt hjørnet og sommerferien står for tur.

I en undersøkelse gjort av reisenettstedet Expedia, står det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at våre fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for å sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt nå og da når jeg har ferie. Alt er så tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og når som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe å gjøre med at flere gjør som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville vært det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det å bryte en rutine kan blant annet gjøre deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til å løse oppgavene dine når du er tilbake igjen.  

Derfor har jeg bestemt meg, i år skal jeg logge av. Og for å klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man løser ferieavviklingen uten å få mailabstinenser og kalde føtter.

Mine beste tips til deg (og meg selv) er:

Start ferien din med å reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan være greit å gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til å kunne pakke til reisen i ro og fred.

Reis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell på fjellet. Da har du ikke noe valg, du må senke skuldrene. Ellers så finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere. 

Sørg for å delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er på ferie. Finn ut hvilke ansvarsområder du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er på jobb. Finner du ingen som kan bistå deg, ta kontakt med oss da vel, så kan vi finne en sommervikar som kan ta hånd om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent!

Lag en fraværsmelding på mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte når du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg å faktisk slappe av mens du er på ferie. Hvorfor ikke starte fraværsmeldingen et par dager før du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom på at du er bortreist?

Hvis du absolutt MÅ jobbe litt, fastsett et tidspunkt for når du skal jobbe, og hold deg til det. Husk å slå av alle push-varsler hvis du har mail på mobilen, eller vurder å ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge når du vil lese mail. Det er raskt og enkelt å få den tilbake igjen til høsten.

God sommer og nyt ferien!

Kjære 20-åringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang før eggene dine ruster vekk!   

Mange jenter spør meg når det er best for karrieren å få barn - og mitt råd er: Start med å få barn i 20-årene og la for all del ikke karrieren gjøre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel å få barn når du er i 20-årene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge småbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner å prioritere. De er lojale og har en høy leveranseevne selv om de må hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som får barn tidligere har også ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-åringene som ofte har en omsorgsrolle også for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte til DN at hun stusser over at høyt utdannede kvinner ikke har skjønt at det går an å bli for gammel for å få barn. Det stusser jeg også over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne på 35 år har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr også at mange ikke rekker å få mer enn ett barn selv om de ønsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig å vite når det vil være for sent - før det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre førstegangsfødende hvis du fikk barn som 30-åring. I dag er gjennomsnittsalderen for en førstegangsfødende 29 år. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 år i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,71. Siden 2009 har antall barn en kvinne føder i gjennomsnitt gradvis gått ned hvert år.

Men hvorfor velger smarte kvinner å vente med å få barn?                                                                                                                                                                          

Som kjent må man gjøre seg fortjent til fødselspenger. Du må ha jobbet i minst seks av ni måneder for å oppnå full fødselspott. Kvinner under utdanning må nøye seg med engangsstønad på skrale 61.120 kroner, mens de med full lønn og høy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nærmere 40 og ikke 20-åringene som ofte er i studier. I følge Civita får en fulltidsarbeidende, høytlønnet mor nesten 2,6 millioner i støtte og subsidier hvis hun får to barn når alle mulige støtteordninger regnes inn. En hjemmeværende mor får under 600 000 kroner, mens en enslig forsørger får litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike støtteordninger. Systemet belønner de som får barn sent, mens det biologisk er best at kvinner får barn i 20-åra.

Er det rettferdig at kvinner med høy inntekt får mer i stønad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig å belønne de som får barn sent?

Ønsker politikerne at vi får flere barn bør de gjøre om på støtteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal få barn mens du er i 20-årene, mens systemet belønner de som nærmer seg 40 når de får barn.

Så kjære politikere - dere bør virkelig endre på ordningen rundt fødselspenger - sørg for at det er smart av smarte jenter å få barn i 20-årene. Og kjære 20-åringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang før eggene dine ruster vekk!   

 

God sommer, hilsen Trine :)

 

PS: Denne bloggen ble første gang publisert i 2015 og tall vedr. engangsstønad og gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er oppdatert pr. 26.06.2017

Når kollegaen bruker arbeidstiden på helt andre ting.


Kollegaen min Marie Nord. Foto: Corinne Alice N Skau
Jeg har en kollega som bruker arbeidsdagen på helt andre ting enn jobb. Om jeg digger det?

Hvor irriterende er det ikke når en kollega sitter på Facebook hele dagen, bruker andres tid i møter til å holde lange foredrag om hvilke serier de følger på Netflix for tiden, forsvinner ut i flere timer fordi de må få unnagjort «noen ærender» eller aldri svarer på mail eller telefon når de har «hjemmekontor». Jo da. De irriterer meg. 

Nå har det seg sånn at kollegaen min Marie Nord bruker deler av arbeidsdagen sin på andre ting enn arbeid. Men likevel digger jeg det. Hvorfor?
Vel, for det første er det ikke hele arbeidsdagen, og Marie gjør en kjempeinnsats på jobb, kanskje fordi hun også får renset tankene med å gjøre noe annet. Som Marie selv skriver så er arbeidsdagen til en konsulent både variert og krevende. Ingen dag er lik. Det betyr at du ofte må bruke mye hjernekraft på å omstille deg fra intervjuer med kandidater som søker på ulike jobber, møter med kunder, seminarer, konferanser, administrasjon og mer med. Da kan det være bra for både motivasjonen og kreativiteten å koble seg ut av jobbmodus og over på andre ting innimellom. 
For det andre tror jeg Marie blir bedre på jobben sin av at hun også bruker litt tid på et prosjekt hun brenner for. Sammen med ildsjelene Isabelle Ringnes, Marte Løge, Maria Fidje og Kamilla Fredriksen som var initiativtakerne til arrangementet, bidrar Marie til arrangementet Tenk Tech Summer Camp som jobber for at flere jenter skal få skjønne hvor mye kult man kan gjøre med UX-design, AI, VR, koding osv. Les mer om campen her, og det er fortsatt plasser igjen til jenter i ungdomsskolealder. Påmelding her! 

Det er et viktig bidrag. For i årene som kommer vil stadig flere jobber handle om tech. Ta storbanken Goldman Sachs. Siden årtusenskiftet har banken erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingeniører, som gjør jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. Nå er det bare to menneskelige tradere igjen. Goldman Sachs tar store skritt på veien mot å omfavne teknologirevolusjonen, skriver DN. Det samme mønsteret ser vi i selskap etter selskap i Norge. 

Når robotene tar jobbene havner makta og pengene havner hos dem som kontrollerer robotene. I dag er det gutta som i stor grad styrer robotene. Fortsatt er det mest gutter som velger IT-utdanningene. Vi jenter må ikke falle bak gutta på dette punktet. 

For det tredje tror jeg Marie, og alle vi andre, blir mer kreative og kan ta bedre beslutninger i jobbene våre, om vi får nye inntrykk fra andre steder enn jobben. Hvis du har lest noen av de andre bloggene mine, har du kanskje lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i næringslivet. Det handler ikke bare om at jeg for eksempel mener at kvinner og menn skal ha samme belønning for samme innsats, men også om at jeg tror sterkt på at personer, selskaper og land som omgir seg med et mangfold av ulike ideer og tenkemåter.

Hvis du bare jobber og jobber, og bare jobber med de samme tingene dag etter dag, får du ikke ny inspirasjon og nye ideer. Stopper du å tenke nytt faller du etter. På grunn av de teknologiske endringene som digitaliseringen skaper, må vi omstille oss raskere og raskere. Får du nye inntrykk og ideer gjennom å variere det du holder på, blir det også enklere for deg å henge med i omstillingen framover.

 

Hilsen Trine