Jo, det er en digital revolusjon



Og ingen vet hva som kommer. Så hvordan lykkes vi i en verden der ingenting er klart?

Preben Carlsen har klart å få mye oppmerksomhet etter at han for litt siden skrev en kronikk i DN om den «digitale revolusjonen». Mange har gitt han pepper for å være både uklar og bombastisk. Men bølgene Carlsen skapte viser bare hvor uoversiktlig digitaliseringen oppleves for de fleste av oss. Derfor er innlegget Kim Ydse Krogstad hadde i DN på tirsdag veldig bra. Krogstad oppklarer litt av rabalderet rundt Carlsens innlegg. 

Digitalisering er har blitt et begrep som favner om en rekke ulike endringer som pågår i samfunnet vårt. Men alle disse endringene har en ting til felles: vi vet ikke hvor vi skal, bare at vi beveger oss dit raskere og raskere. Krogstad snakker derfor om digitaliseringen på to måter. Den ene handler om nye digitale verktøy som gjør eksisterende arbeidsoppgaver enklere (det at du for eksempel kan levere skattemeldingen din på nett). Den andre handler om å skape helt nye arbeidsoppgaver eller måter å tjene penger på. 

Det ukjente
Det er spesielt her det store ukjente ligger. Og det er her vi kommer til å møte de største utfordringene fremover. Jeg har nå i flere år snakket om endringene som den digitale revolusjonen vil skape. Ingen av oss kan forutse fremtiden og vi vet ikke hva slags jobber som vil finnes om fem eller ti år. Men vi vet at vi må kunne endre på vaner og rutiner, og omstille oss raskere og mer effektivt for å lykkes. Det betyr at vi tenke nytt og annerledes.

Mangfold
Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal se nærmere på fremtidens arbeidsliv. Det er på høy tid at regjeringen gjør det de gjør nå, og Isaksen skal ha «cred» for at han i hvert fall har satt sammen et balansert utvalg med 50-50 kvinner og menn, men jeg stusser likevel over sammensettingen av gruppen. Det er lite mangfold å spore i utvalget. Medlemmene er jevnt over både godt utdannet, godt voksne og godt norske. Om vi skal lykkes med å ta inn over oss hvordan arbeidsmarkedet vil se ut når dagens 6- eller 16-åringer skal finne seg en jobb vil vi trenge et mangfold av nye ideer og perspektiver. Når de store spørsmålene om fremtidens næringsliv skal stilles, burde det derfor være smart å sette sammen en mangfoldig gruppe mennesker, i alle aldre, med variert bakgrunn fra ulike utdanninger og land.

Potensial
Greit nok at medlemmene i utvalget har imponerende CV-er, men er det nok? I et arbeidsmarked som opplever hurtige endringer går det ikke lenger an å være sikker på hvilken erfaring som kreves i morgen. Tradisjonelt har fokus på rekruttering alltid vært på hva en kandidat hadde av egenskaper og kompetanse for å klare en viss type oppgaver, basert på hva jobben skulle handle om. Kravene som kandidatene ble målt opp mot, ble med andre ord avgjort av en rolle som var tydelig definert. Men dette holder ikke lenger. Verden vi lever i idag endres for raskt til du skal kunne definere alle oppgaver en jobb innebærer om 12 måneder. 

På en måte kan du si at vi ikke lenger helt vet hva slags jobb vi rekrutterer folk til, for i morgen vil jobben kreve noe helt annet enn den gjorde i dag. Da er det ikke så viktig hva kandidaten kunne i går. CV-en er med andre ord blitt mindre viktig. Og det som betyr noe er hva slags potensial kandidaten har.

Mitt ønske er derfor regjeringens utvalg for «Kunnskap og kompetanse i fremtidens arbeidsliv» sørger for å knytte til seg et mangfold av personer, med potensial til å spille inn gode ideer om fremtidens digitale arbeidsliv. 


Hilsen Trine Larsen

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

hits