hits

importbilder

Idrettens vaffeltrn vakler

Pampene i Norges idrettsforbund m nok belage seg p kull i julestrmpen i r. Selv har de i det minste levert en gavepakke til norske journalister. 

Frtsing i vin og dyre middager, millioner av kroner brukt p konsulenter er det vi n ser i Norges Idrettsforbund. Det vi ser, som trer veldig tydelig fram, er at pampene i Norges idrettsforbund (NIF) har en helt respektls omgang med andres penger.

En lrepenge jeg har tatt med meg fra jeg var liten, er at man skal ha respekt for andres penger. Nr du engang er s privilegert at du forvalter andres penger, er det et sprsml om tillit. Det forventes at pengene skal forvaltes ryddig og riktig - i mye strre grad enn om det var ens egne penger, spr du meg. 

Frtsing
Dessverre er det stor forskjell p hva folk kan finne p tillate seg. Jeg har flere ganger opplevd personer som har en snn jobben betaler-innstilling. Er det liksom helt greit da, frtse og slse? Kjpe 12-retters med dyre vinpakker p jobbens regning? 

Nei. Det er ille nok fomle med andres penger, men en helt annen dimensjon av svik og slseri, blir det nr du slser med andre folks dugnadstimer. 

For det er faktisk det jeg snakker om nr det kommer til Idrettsforbundet. Ukesvis med vaffelsteking og dugnadstimer, spist og drukket opp p en kveld. Nr NIF bruker 10 millioner kroner p First House-rd snakker vi om 500 000 vaffelplater. Bruker du 3 minutter p steke en vaffel gr det dermed med 25.000 dugnadstimer, eller ca. 15 rsverk, for betale gildet. 

Vi snakker alts et vaffeltrn hyere enn Galdhpiggen som er i ferd med velte. Vi kan vel med sikkerhet si at det er en lrepenge som har gtt NIF hus forbi. 

Ledelse og dugnadskultur
Jeg har selv vrt hndballtrener og lagt ned atskillige timer med frivillig innsats for idretten. Det er mange som meg som har lagt ned utallige timer p fritiden - og vi har ikke forventet eller ftt verken vin, flotte middager eller andre goder som takk. Faktisk s tror jeg ingen av oss noen gang har ftt en liten takk eller hilsen fra NIF. Det er i utgangspunktet greit det, men det som gjr det vanskelig for meg skjnne, og ikke minst svelge, at idrettstoppene kan drikke viner i 1000-kronerklassen uten bismak.

Generelt i arbeidslivet m vi ha respekt for andres tid og penger. Og jeg lurer p om disse pampene virkelig gjort det samme med sine egne penger? Om svaret er nei, s br de da i hvert fall slutte la unger og vaffelstekere betale for det.

Bunnlinja
Kultur og verdier er faktisk viktig for bunnlinja. Den moderne lederrollen krever at man er god p tilrettelegge og skape tillit. Ledere m g foran som gode eksempler for tiltrekke seg -og beholde talentene, noe som er like gjeldende i en bedrift som i en organisasjon som NIF. Og om det er ukultur p topp, sprer dette seg raskt ned gjennom hele organisasjonen. 

Sett i en jobbsammenheng s vil arbeidstakerne i fremtiden ogs bli ndt til lede seg selv i mye strre grad. Det betyr at medarbeiderne fr enda mer ansvar enn vi har i dag. Da kreves det at du har rollefigurer i toppledelsen som gr foran. Felles verdier og kultur i ledelsen vil ogs smitte over til medarbeiderne. 

Hvis den typen oppfrsel vi har sett fra Idrettsforbundet skal vre gjengs i idretten tr jeg ikke tenke p hva slags ukultur vil fr se p fotballbanen i rene framover. 

Hva synes du? Er pengebruken til NIF ok?

 

Hilsen Trine

trine@hammerhanborg.com - www.hammerhanborg.no
 

Vanskelig padle kano i drittvr

Du trenger ikke best en IQ-test for forst at mangfold er bra for business. Det er bare se p aksjekursen til Gunnar Bjrkavgs NHST (som eier DN og Morgenbladet).

Etter at politisk redaktr Hanne Skartveit i VG gikk knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted, tok Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal selvkritikk for lite mangfold. Det er en bra start, Schibsted har som mange andre sitt ta tak i nr det gjelder mangfold i ledelsen. Likevel er det stor avstand mellom Schibsted og den som kommer verst ut av alle p manglende kjnnsbalanse i mediebransjen - NHST Media Group. Mediekonsernet, som blant annet eier Dagens Nringsliv og Morgenbladet, har nemlig ikke en eneste kvinne i konsernledelsen.

Gunnar Bjrkavg, konsernsjef i NHST, pstr at han har en bred tilnrming til mangfold, noe som er viktig for innovative bedrifter. Hva slags tiltak han legger inn under bred tilnrming vet ikke jeg, men jeg tror det kunne vrt innovativt av han vurdere inkludere rekrutteringen av noen kvinner p listen. Men det virker ikke som Bjrkavg helt ser problemet. Han er jo ganske s avvisende til at mangelen p kvinner og mangfold skaper en gutteklubben grei-mentalitet. Faktisk gr han s langt for bevise hvor lite macho han er at han like godt utfordrer Hanne Skartveit til en IQ-test eller padlekonkurranse...

Etter ha sett noen av revolver-tweetene til mannen skjnner jeg at konkurranseinstinktet str sterkt. Men det er ikke srlig innovativt g i k i Birken...

eller bang bange Rudolfer p Hardangervidda... Derimot passer det ganske inn i det gjengse machoskuespillet.

Jeg syns synd p journalistene i DN og Morgenbladet, som jobber hardt i en presset bransje og leverer journalistikk av hy kvalitet. Det blir stadig viktigere kunne identifisere seg med verdiene i selskapet man jobber for og Kjetil B. Alstadheim setter elegant ord p hva som skjer nr verdiene til medarbeiderne gr p tvers av ledelsen i et selskap. De blir flaue.

Men det handler ikke bare om at medarbeiderne blir flaue og demotiverte; som Alstadheim skriver handler det om at vi gr glipp av noe. Ledelsen blir for ensartet. For sitere fra den minst problematiske delen av svaret du ga: Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur. Det kan bli vanskelig vre blant de selskapene hvis ledelsen blir for snever, for lik, tenker for likt. Rett og slett for lite mangfoldig.

For det er faktisk snn at mangfold er bra for business. Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen.

Det er snn n at NHST selv blir et eksempel p dette. For til tross for at bde Dagens Nringsliv og Morgenbladet gr godt, har aksjeverdien til NHST falt fra ca. 1200 kroner per aksje til rundt 190 kroner i lpet av de siste 10 rene.  Jeg er ingen aksjeekspert, men kanskje kunne kursen sett bedre ut om konsernsjefen fikk inn noen friske tanker, og ikke rettet all oppmerksomheten sin mot padlekonkurranser? Min erfaring er nemlig at det ikke er s lett holde st kurs nr du padler alene i en kano i et skikkelig uvr.

God helg!

Hilsen Trine

 

#MeToo


#Metoo har tatt helt av i Sverige. S hvorfor har vi ikke sett det samme engasjement rundt kampanjen her i Norge?

 

"Segels torg (bildet til hyre) kokte av mennesker da #metoo ble markert i den svenske hovedstaden for en uke siden. N sndag var oppmtet i Oslo adskillig mindre. Foto: Scanpix

Et sted gr grensen. Og jeg har vanskelig for forestille meg at grensen til norske jenter gr s veldig langt unna svenskegrensen. Likevel har #metoo tatt helt av i Sverige, mens det til sammenligning har vrt mye roligere her hjemme.

For min del er det vanskelig tro at det er s mange frre tilfeller av seksuell trakassering i Norge. For det finnes nok av saker. Jeg har selv hrt historier fra venner og kolleger opp gjennom karrieren. Og problemet gr igjen over alt. Det spiller ingen rolle om det er finans, media, kirken, offentlig sektor eller politikken. De samme historiene dukker opp igjen og igjen.

Da kan det ikke vre noen annen grunn enn at ikke like mange norske kvinner tr st frem. Nettopp det er problemet. Det er frst nr vi drar trollene ut i solen at de sprekker.

Et snt troll, som n heldigvis har blitt til stein, er Hollywood-regissr Harvey Weinstein. Mannen som i revis brukte sin posisjon som filmprodusent til trakassere og forgripe seg mot unge hpefulle skuespillere, og som p denne mten fikk den lite rerike hovedrollen i #metoo-kampanjen.

Nr det er sagt, kunne (og burde) det like gjerne startet med Donald "Grab'em by the pussy" Trump, eller hundre andre lignende saker. For det finnes mange menn, og kvinner, som Weinstein. 

Tanken bak #metoo er god. Trollene m ut i lyset. Men det er ogs viktig at vi ikke drar det for langt. Som alt her i livet er det en balansegang. Vi m ikke skape en kultur hvor vi blir s blthudet at vi mister alt av spenning og flrting. Det m vre lov ha en leken tone - og jeg er helt klart for mter som fr det til krible i magen. Tross alt er det mange av oss som mter livspartneren i utdanningen eller p jobben. Unntaket er om du har en lederstilling. Da skal du ikke flrte med medarbeiderne dine i det hele tatt. For er du i en maktposisjon blir det altfor vanskelig for den du flrter med gi beskjed at oppmerksomheten din er unsket, og det blir vanskeligere gjre det som er grunntanken i #metoo, nemlig si fra. 

Da er vi tilbake p svenskegrensen. Hvorfor er det ikke like mye oppmerksomhet rundt #metoo i Norge? Jeg tror det skyldes at Norge er et mindre land. Relasjonene er tettere. Alle kjenner alle. Det gjr det skumlere si fra. Jeg tror overhode ikke p Harald Stanghelle som tror miljet er for gjennomsiktig til at det som er avdekket i Sverige og USA kunne skjedd her.  Jeg tror at det fortsatt er mange som ikke tr, vger eller vil si ifra. 

I Sverige ndde de kritisk masse raskere enn hva vi har gjort her, men jeg vil oppfordre bde kvinner og menn om huske at jo oftere vi sier ifra, jo sterkere skinner sola. 

S kom igjen n, kvinner og menn, si ifra. La oss en gang for alle bryte opp gamle maktstrukturer som tror at at dette er greit. Det er virkelig naivt tro at kvinner ikke blir forskt utnyttet av menn ogs i Norge.

 

Hilsen Trine 

trine.larsen@hammerhanborg.com

7 rd til deg som jager din frste jobb

Rekrutteringssjefen i Skanska uttalte til NRK at unge m lre seg jobbe ved siden av skolen, og min kollega og jeg er helt enig.
Celina har blogget litt om dette og har samlet noen tips til deg som jager din frste jobb.

Celina Larsen Blerud - Hammer & Hanborg

I  sommer fikk jeg prve meg p noe helt nytt da jeg ble intervjuet i bde NRK Ukeslutt  og Dagsrevyen om hvorfor det er s vanskelig for unge f seg jobb. Der fikk jeg hre om Fredrik Karst Antonsen som hadde skt nrmere hundre forskjellige jobber. Det fikk meg til tenke.

Det er ikke lenge siden jeg selv gikk rundt og skte jobber. Det gjr at jeg skjnner situasjonen mange er i. Det er ikke s lett f seg sin frste jobb. Alle jobbene krever jo at man skal ha masse relevant jobberfaring fra fr! Men ett sted m man jo starte.

Et tiltak jeg har tenkt p mange ganger, og som jeg hrte p radioen at det er flere enn Fredrik og meg som liker, er at det br flettes inn mer relevant arbeidserfaring i skolen.

Operasjon Dagsverk er et flott prosjekt som gjr at unge kan f muligheten til jobbe for tjene og samle inn penger til et gitt forml. Hva om det norske nringslivet hadde slengt seg p og inngtt et samarbeid med OD-dagen eller et lignende prosjekt? Da kunne unge tilegne seg relevant erfaring og f en fot innenfor p en reell arbeidsplass. Dette tror jeg virkelig kunne vrt noe. Om oppgaven s bare er makulere dokumenter, servere kaffe eller sortere varer, s fr unge verdifull erfaring fra det reelle arbeidslivet.

Som rekrutteringskoordinator i Hammer & Hanborg fr jeg muligheten til lese veldig mange jobbsknader og CV-er. Jeg fr snakke med arbeidsgivere om hva de mener man trenger, og jeg mter mange unge arbeidsskere og ser hvordan de forsker gjre seg mest mulig attraktive for ulike jobber. Og selv om jeg ikke er ferdig utlrt, har jeg likevel lyst til komme med noen tips jeg mener det kan vre lurt tenke p.

  1. Vr tidlig ute med f deg en ekstrajobb! Det vre tidlig ute er definitivt er viktig. Jeg er nok et unntak siden jeg fikk min frste ekstrajobb som 13-ring, men de fleste av vennene mine hadde deltids- eller sommerjobb da de var 16 r. Det kan vre alt fra rydde og ta oppvasken til lett servering eller flyttehjelp.
  2. Vr framp og informer dem du kjenner om at du er p jobbjakt Skriv en status p Facebook. Kanskje er det plutselig noen der ute som kommer over en jobb og kan tipse om at du er p utkikk.
  3. Vr pen for rd. F innspill p sknaden din fra noen som kjenner deg. Det er ikke alltid like lett skulle selge seg selv og vite hva som er dine sterke sider. Da er det fint med innspill fra noen som kjenner deg godt.
  4. Si ja! Det er sjelden drmmejobben banker p dra av seg selv. Som unge starter vi vanligvis nederst p rangstigen. Derfor er det lurt ikke ha for hye forventninger. Vi har alle vrt der hvor man sker p en jobb man synes passer, men som man virkelig ikke er kvalifisert til. Selv om du ikke er hundre prosent sikker p at dette er drmmejobben, si ja! Hvem vet? Du kan jo bli veldig positivt overrasket, og nr du frst har en fot innenfor byr det seg ofte nye muligheter.
  5. Engasjer deg! Hva liker du gjre? Hva er du interessert i? Er du skikkelig opptatt av fly, for eksempel? Eller har du vrt elevrdsrepresentant, fadder, deltatt i skolepatruljen eller engasjert deg som frivillig under et arrangement eller i en organisasjon? Selv om du kanskje ikke tenker p det som jobb, viser engasjementet ditt at du har evnen og viljen til bidra.
  6. Sjekk ut start ups! I grnderselskaper jobber det ofte flere unge folk. Du kan lre masse, f tillit og ikke minst mye ansvar. I sm selskaper er oppgavene varierte og du fr muligheten til utforske ulike ansvarsomrder. Du fr ogs ofte jobbe tett p grnderne, og dem kan du lre masse av.
  7. Hold motet oppe!  Jeg vet selv hvor frustrerende det er f avslag etter avslag, men det gjelder ikke la det pvirke deg for mye. Fr du et nei s bruk det heller som en mulighet til lre. Flg opp arbeidsgiveren og spr pent om du kan f vite hva det var som gjorde at du ikke ndde opp denne gangen. Oppfr deg ordentlig selv om du fr et avslag. Det kan jo hende at de kan ha bruk for deg en annen gang, eller kjenner noen andre som trenger hjelp.

St p!

 

 

Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?


Tina Jrgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.


Kollegane min Tina Jrgensen har blogga litt om logge av i ferien.

Jeg skal virkelig frske logge litt av og jeg tenker flge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)

Bloggen til Tina leser du ved klikke her. Og p www.hammerhanborg.no 

Sommeren er her! Fler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig nyte vrens frste varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gjr, rundt p kontoret og lengtet ut i solen? N er juli rett rundt hjrnet og sommerferien str for tur.

I en underskelse gjort av reisenettstedet Expedia, str det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at vre fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt n og da nr jeg har ferie. Alt er s tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og nr som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe gjre med at flere gjr som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville vrt det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det bryte en rutine kan blant annet gjre deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til lse oppgavene dine nr du er tilbake igjen.  

Derfor har jeg bestemt meg, i r skal jeg logge av. Og for klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man lser ferieavviklingen uten f mailabstinenser og kalde ftter.

Mine beste tips til deg (og meg selv) er:

Start ferien din med reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan vre greit gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til kunne pakke til reisen i ro og fred.

Reis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell p fjellet. Da har du ikke noe valg, du m senke skuldrene. Ellers s finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere. 

Srg for delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er p ferie. Finn ut hvilke ansvarsomrder du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er p jobb. Finner du ingen som kan bist deg, ta kontakt med oss da vel, s kan vi finne en sommervikar som kan ta hnd om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent!

Lag en fravrsmelding p mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte nr du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg faktisk slappe av mens du er p ferie. Hvorfor ikke starte fravrsmeldingen et par dager fr du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom p at du er bortreist?

Hvis du absolutt M jobbe litt, fastsett et tidspunkt for nr du skal jobbe, og hold deg til det. Husk sl av alle push-varsler hvis du har mail p mobilen, eller vurder ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge nr du vil lese mail. Det er raskt og enkelt f den tilbake igjen til hsten.

God sommer og nyt ferien!

Kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!

Mange jenter spr meg nr det er best for karrieren f barn - og mitt rd er: Start med f barn i 20-rene og la for all del ikke karrieren gjre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel f barn nr du er i 20-rene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge smbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner prioritere. De er lojale og har en hy leveranseevne selv om de m hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som fr barn tidligere har ogs ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-ringene som ofte har en omsorgsrolle ogs for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte til DN at hun stusser over at hyt utdannede kvinner ikke har skjnt at det gr an bli for gammel for f barn. Det stusser jeg ogs over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne p 35 r har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr ogs at mange ikke rekker f mer enn ett barn selv om de nsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig vite nr det vil vre for sent - fr det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre frstegangsfdende hvis du fikk barn som 30-ring. I dag er gjennomsnittsalderen for en frstegangsfdende 29 r. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 r i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,71. Siden 2009 har antall barn en kvinne fder i gjennomsnitt gradvis gtt ned hvert r.

Men hvorfor velger smarte kvinner vente med f barn?                                                                                                                                                                          

Som kjent m man gjre seg fortjent til fdselspenger. Du m ha jobbet i minst seks av ni mneder for oppn full fdselspott. Kvinner under utdanning m nye seg med engangsstnad p skrale 61.120 kroner, mens de med full lnn og hy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nrmere 40 og ikke 20-ringene som ofte er i studier. I flge Civita fr en fulltidsarbeidende, hytlnnet mor nesten 2,6 millioner i sttte og subsidier hvis hun fr to barn nr alle mulige sttteordninger regnes inn. En hjemmevrende mor fr under 600 000 kroner, mens en enslig forsrger fr litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike sttteordninger. Systemet belnner de som fr barn sent, mens det biologisk er best at kvinner fr barn i 20-ra.

Er det rettferdig at kvinner med hy inntekt fr mer i stnad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig belnne de som fr barn sent?

nsker politikerne at vi fr flere barn br de gjre om p sttteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal f barn mens du er i 20-rene, mens systemet belnner de som nrmer seg 40 nr de fr barn.

S kjre politikere - dere br virkelig endre p ordningen rundt fdselspenger - srg for at det er smart av smarte jenter f barn i 20-rene. Og kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!   

 

God sommer, hilsen Trine :)

 

PS: Denne bloggen ble frste gang publisert i 2015 og tall vedr. engangsstnad og gjennomsnittsalder for frstegangsfdende er oppdatert pr. 26.06.2017

Nr kollegaen bruker arbeidstiden p helt andre ting.


Kollegaen min Marie Nord. Foto: Corinne Alice N Skau
Jeg har en kollega som bruker arbeidsdagen p helt andre ting enn jobb. Om jeg digger det?

Hvor irriterende er det ikke nr en kollega sitter p Facebook hele dagen, bruker andres tid i mter til holde lange foredrag om hvilke serier de flger p Netflix for tiden, forsvinner ut i flere timer fordi de m f unnagjort noen render eller aldri svarer p mail eller telefon nr de har hjemmekontor. Jo da. De irriterer meg. 

N har det seg snn at kollegaen min Marie Nord bruker deler av arbeidsdagen sin p andre ting enn arbeid. Men likevel digger jeg det. Hvorfor?
Vel, for det frste er det ikke hele arbeidsdagen, og Marie gjr en kjempeinnsats p jobb, kanskje fordi hun ogs fr renset tankene med gjre noe annet. Som Marie selv skriver s er arbeidsdagen til en konsulent bde variert og krevende. Ingen dag er lik. Det betyr at du ofte m bruke mye hjernekraft p omstille deg fra intervjuer med kandidater som sker p ulike jobber, mter med kunder, seminarer, konferanser, administrasjon og mer med. Da kan det vre bra for bde motivasjonen og kreativiteten koble seg ut av jobbmodus og over p andre ting innimellom. 
For det andre tror jeg Marie blir bedre p jobben sin av at hun ogs bruker litt tid p et prosjekt hun brenner for. Sammen med ildsjelene Isabelle Ringnes, Marte Lge, Maria Fidje og Kamilla Fredriksen som var initiativtakerne til arrangementet, bidrar Marie til arrangementet Tenk Tech Summer Camp som jobber for at flere jenter skal f skjnne hvor mye kult man kan gjre med UX-design, AI, VR, koding osv. Les mer om campen her, og det er fortsatt plasser igjen til jenter i ungdomsskolealder. Pmelding her! 

Det er et viktig bidrag. For i rene som kommer vil stadig flere jobber handle om tech. Ta storbanken Goldman Sachs. Siden rtusenskiftet har banken erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingenirer, som gjr jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. N er det bare to menneskelige tradere igjen. Goldman Sachs tar store skritt p veien mot omfavne teknologirevolusjonen, skriver DN. Det samme mnsteret ser vi i selskap etter selskap i Norge. 

Nr robotene tar jobbene havner makta og pengene havner hos dem som kontrollerer robotene. I dag er det gutta som i stor grad styrer robotene. Fortsatt er det mest gutter som velger IT-utdanningene. Vi jenter m ikke falle bak gutta p dette punktet. 

For det tredje tror jeg Marie, og alle vi andre, blir mer kreative og kan ta bedre beslutninger i jobbene vre, om vi fr nye inntrykk fra andre steder enn jobben. Hvis du har lest noen av de andre bloggene mine, har du kanskje lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i nringslivet. Det handler ikke bare om at jeg for eksempel mener at kvinner og menn skal ha samme belnning for samme innsats, men ogs om at jeg tror sterkt p at personer, selskaper og land som omgir seg med et mangfold av ulike ideer og tenkemter.

Hvis du bare jobber og jobber, og bare jobber med de samme tingene dag etter dag, fr du ikke ny inspirasjon og nye ideer. Stopper du tenke nytt faller du etter. P grunn av de teknologiske endringene som digitaliseringen skaper, m vi omstille oss raskere og raskere. Fr du nye inntrykk og ideer gjennom variere det du holder p, blir det ogs enklere for deg henge med i omstillingen framover.

 

Hilsen Trine

Jo, det er en digital revolusjon



Og ingen vet hva som kommer. S hvordan lykkes vi i en verden der ingenting er klart?

Preben Carlsen har klart f mye oppmerksomhet etter at han for litt siden skrev en kronikk i DN om den digitale revolusjonen. Mange har gitt han pepper for vre bde uklar og bombastisk. Men blgene Carlsen skapte viser bare hvor uoversiktlig digitaliseringen oppleves for de fleste av oss. Derfor er innlegget Kim Ydse Krogstad hadde i DN p tirsdag veldig bra. Krogstad oppklarer litt av rabalderet rundt Carlsens innlegg. 

Digitalisering er har blitt et begrep som favner om en rekke ulike endringer som pgr i samfunnet vrt. Men alle disse endringene har en ting til felles: vi vet ikke hvor vi skal, bare at vi beveger oss dit raskere og raskere. Krogstad snakker derfor om digitaliseringen p to mter. Den ene handler om nye digitale verkty som gjr eksisterende arbeidsoppgaver enklere (det at du for eksempel kan levere skattemeldingen din p nett). Den andre handler om skape helt nye arbeidsoppgaver eller mter tjene penger p. 

Det ukjente
Det er spesielt her det store ukjente ligger. Og det er her vi kommer til mte de strste utfordringene fremover. Jeg har n i flere r snakket om endringene som den digitale revolusjonen vil skape. Ingen av oss kan forutse fremtiden og vi vet ikke hva slags jobber som vil finnes om fem eller ti r. Men vi vet at vi m kunne endre p vaner og rutiner, og omstille oss raskere og mer effektivt for lykkes. Det betyr at vi m tenke nytt og annerledes.

Mangfold
Kunnskapsministeren Torbjrn Re Isaksen og regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal se nrmere p fremtidens arbeidsliv. Det er p hy tid at regjeringen gjr det de gjr n, og Isaksen skal ha cred for at han i hvert fall har satt sammen et balansert utvalg med 50-50 kvinner og menn, men jeg stusser likevel over sammensettingen av gruppen. Det er lite mangfold spore i utvalget. Medlemmene er jevnt over bde godt utdannet, godt voksne og godt norske. Om vi skal lykkes med ta inn over oss hvordan arbeidsmarkedet vil se ut nr dagens 6- eller 16-ringer skal finne seg en jobb vil vi trenge et mangfold av nye ideer og perspektiver. Nr de store sprsmlene om fremtidens nringsliv skal stilles, burde det derfor vre smart sette sammen en mangfoldig gruppe mennesker, i alle aldre, med variert bakgrunn fra ulike utdanninger og land.

Potensial
Greit nok at medlemmene i utvalget har imponerende CV-er, men er det nok? I et arbeidsmarked som opplever hurtige endringer gr det ikke lenger an vre sikker p hvilken erfaring som kreves i morgen. Tradisjonelt har fokus p rekruttering alltid vrt p hva en kandidat hadde av egenskaper og kompetanse for klare en viss type oppgaver, basert p hva jobben skulle handle om. Kravene som kandidatene ble mlt opp mot, ble med andre ord avgjort av en rolle som var tydelig definert. Men dette holder ikke lenger. Verden vi lever i idag endres for raskt til du skal kunne definere alle oppgaver en jobb innebrer om 12 mneder. 

P en mte kan du si at vi ikke lenger helt vet hva slags jobb vi rekrutterer folk til, for i morgen vil jobben kreve noe helt annet enn den gjorde i dag. Da er det ikke s viktig hva kandidaten kunne i gr. CV-en er med andre ord blitt mindre viktig. Og det som betyr noe er hva slags potensial kandidaten har.

Mitt nske er derfor regjeringens utvalg for Kunnskap og kompetanse i fremtidens arbeidsliv srger for knytte til seg et mangfold av personer, med potensial til spille inn gode ideer om fremtidens digitale arbeidsliv. 


Hilsen Trine Larsen

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

Nr en pusher ln til alkoholiserte, narkomane, arbeidslse ungdommer



I dag kan du lese i Dagens Nringsliv at Bank Norwegian skal kutte veksten og at de ikke lengre skal bruke  178 millioner kroner p markedsfring. Det er da enda godt tenker jeg, men jeg forstr fortsatt ikke at ikke Siv Jensen ikke gjr mer for hindre at forbruksbankene pusher stadig flere dyre forbruksln slik at folk kan leve luksusliv de ikke har rd til.

Jeg har sagt det fr, men siden det er sant s gjr det ikke noe om jeg gjentar meg selv. Vi har hatt det for godt for lenge, og vi lagt til oss vaner vi ikke fortjener. 

Jeg registrerer at Bank Norwegian n sier at de trkker p bremsen og kaster ut alle agentene som har pushet forbruksln til folket den seneste tiden. Det skal komme som flge av at Finanstilsynet kte kravene til kapitaldekning, og at banken derfor m roe ned p veksten. Likevel fr jeg flelsen av utspillet om suspendere alle agentene, fremfrt av ledelsen i en godt forberedt presentasjon, er mest designet for at banken skal slippe unna noe av det negative fokuset som har vrt p forbrukslnbransjen i det siste.

Jeg hper at Siv Jensen og regjeringen ikke lar seg lure. For en mned siden la regjeringen fram nye tiltak, som det er meningen at skal begrense salget av forbruksln for nordmenn. Regjeringen vil gjre det enklere ta kloke, veloverveide valg, men jeg mener at det m kraftigere tiltak til for f forbruksbankene til flge regelen om at de ikke skal selge ln til folk de tror vil ha problemer med betale tilbake. 

si at man skal forby aggressiv markedsfring er jo s enkelt. Men vite forskjellen p hva som er aggressivt og ikke, er veldig vanskelig. Det enkleste ville vrt forby disse lnene. Folkens. Penger skal tjenes, ikke lnes. 

I fjor kte forbrukslnsgjelden til nordmenn med hele 15 prosent. Eierne av forbruksbankene koser seg sikkert, samtidig som kreditt- og inkassobransjen rapporter at tallet p folk som sliter med gjre opp for seg ker. Omkring 230 000 nordmenn har betalingsanmerkninger i dag. De som havner i fella har vent seg til et luksusliv som de ikke klarer betale for. 

Det har gtt helt feil nr en journalist uten sikkerhet klarer lne mer enn to millioner kroner p bare fire dager. Og det til en rente p hele 20 prosent.

Jada, hvis du betaler tilbake i tide, s tler mange litt hyere rente i kort periode. Men nr ingen en gang sjekker om du faktisk kan betale tilbake lnet, er noe galt. For nr tilbudet er s enkelt at det er for godt til vre sant, er det ofte det. Er du skikkelig uheldig riskerer du faktisk ende opp med ln til rlige effektiv rente p over 9000 prosent!

Da kan det g skikkelig ille konomisk for den som havner utp. 

Selv om de fleste av oss vet at forbruksln er dyre, er det mange som velger ta opp denne typen ln. Og mange ender opp med slite. Samtidig tjener de p andre siden av bordet grovt med penger p gamble p at andre skal havne i gjeldsfella.

Men vet du at forbruksln og betalingsproblemer kan gjre det vanskelig for deg bli ansatt i en ny jobb? Nr jeg rekrutterer gjr vi ofte grundige bakgrunnskontroller av kandidater. Det er mange jobber hvor ryddig privatkonomi er viktig. Og hvis en potensiell arbeidsgiver fr vite at du ikke har styring p egen konomi, vil de nok heller ikke at du skal ha ansvar for noe som helst av bedriftens konomi. Verdier og personlige egenskaper sier meg noe om hva slags potensial du har som kandidat, og hvordan du vil utvikle deg i en ny stilling.  Dessverre er det snn at drlig konomisk kontroll vil gjre at jeg ikke kan anbefale deg til en arbeidsgiver. Men det at du har gjort feil en gang fr trenger ikke bety at du alltid gjr feil. Og lre av sine feil er en god egenskap. Men det hjelper lite for alle dem som ikke kommer seg ut av luksusfella. S Siv: forby denne r-profitten!


Hilsen Trine

Gratulerer med dagen!

Foto: O. Vring Eftf. AS - Tendens 1931
Selv om det er f av oss som gidder st opp tidlig i dag for g i 1.mai-toget er det en viktig dag, men om det br vre en fridag er jeg usikker p.  For de aller fleste av oss markerer ikke dagen spesielt, men tar nok heller en tur med bten, p hytta, luker i hagen eller tar med barna p tur i skogen. Det er bare enda en deilig fridag i vrsola.

Selv om f av oss aktivt deltar, vekker fortsatt 1.mai sterke flelser enten du er for eller imot. Noen ser rett og slett rdt av dagen men for andre er den viktig. Uansett om du politisk er rd eller bl er det ingen tvil om at en av grunnene til at du og jeg har de rettighetene vi har i arbeidslivet er et resultat av innsatsen som generasjoner har lagt ned fr oss -  blant annet p 1.mai. Og de rettighetene kom ikke seilende p en fjl. Og det er heller ikke slik at den kampen er vunnet en gang for alle.

Digitaliseringen vil gjre at vi m ta nye viktige diskusjoner om hvordan og hvilket arbeidsliv vi vil ha i fremtiden. Likevel bekymrer ikke det mange av oss - og i hvert fall ikke nok til g i tog. Hvorfor ikke?

Jeg tror at 1.mai sitt hovedproblem er at arrangementet har nrmest blitt kidnappet av venstresidens venstreside. Resultatet er at svrt f av oss engasjerer seg og fler seg vel med g under paroler som ansiktslse komiteer har bestemt. Arbeidslivet har forandret seg - og forandrer seg n i et raskt tempo, men mange av 1.mai sine paroler str fortsatt godt plantet i fortiden. Mens dagen tidligere i stor grad var for de som jobbet p fabrikker, er de fleste av oss n trygt plassert p et kontor.

Samfunnet har ogs endret seg - Arbeiderpartiet, som tradisjonelt sett har eid dagen, ledes av av eliten, med den rike Jonas Gahr-Stre som statsministerkandidat. Det er Erna og Siv som kommer fra middelklassefamilier, men det er det ingen som gjr et stort nummer ut av.  Komiteene som arrangerer 1.mai-toget har ikke tatt inn over seg at vi lever i en annen tid. Og hvis 1.mai skal spille en rolle i forme fremtidens arbeidsliv ogs, m det endring og fornying til. Parolene m fles mer relevante for oss alle, for det er grenser for hvor lenge dagen kan overleve med labert engasjement.

Men uansett hvordan du markerer dagen - ha en fin 1.mai!

Men hva mener du? Hva gjr du i dag? Del gjerne dine meninger i kommentarfeltet :)

Hilsen Trine

Sex, makt og penger

Oslo 20170207.
Hadia Tajik p landsstyremtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Foto: Nettavisen
Nei, det er ikke snakk om sesong sju av Game of Thrones, men Hadia Tajiks 8.mars-parole. Og siden jeg digger bde sex, makt og penger, henger jeg meg gjerne bak Hadia Tajiks valg av parole. Det syns jeg ogs at flere kvinner skal gjre.

Noe av det viktigste for likestillingen er at du kan forsrge deg selv, slik at du ikke blir avhengig av noen andre. Det gjelder bde om du er mann eller kvinne. Men fortsatt er det snn at det er flere kvinner som er konomisk avhengige av menn, enn omvendt.

Norge har kanskje kommet lengre enn mange andre land nr det gjelder likestilling, men vi er fortsatt langt fra i ml. Og forskjellene er strst i det private nringslivet, hvor det er altfor f norske kvinner blir toppledere. For husk: blant norske toppledere er hele 80 prosent menn! Her er kvinnene sterkt underrepresentert, selv om kvinner viser at de er dyktige ledere i bde politikken og organisasjonslivet.

Grete Aspelund, en dyktig leder og administrerende direktr i Sweco, skriver i Dagens Nringsliv at mangelen p kvinnelige ledere skyldes at menn rekker opp hnden, kvinner m ofte bli spurt. Som hodejeger m jeg innrmme at dette ofte stemmer.  De mannlige kandidatene jeg mter sker seg generelt litt hyere og mener at de er kvalifisert til bde litt mer ansvar og litt mer lnn oftere enn de kvinnelige kandidatene. Menn tar ofte kontakt nr ny stilling skal besettes. Kvinnene m jeg selv kontakte.

Men det er vel ikke noe problem? For det betyr ikke at kvinner ikke vil, kan eller nsker topplederjobber. Snne pstander er reinspikka tull. Det er nok av kvalifiserte kvinner som bde kan og vil ta toppjobbene i privat nringsliv. Man m bare jobbe litt annerledes for n dem. For som jeg har sagt fr: du finner ikke s mange jordbr om du bare leter i en potetker.

Du tenker kanskje at det ikke er s farlig om vi bare spiser potet. Det er jo en allsidig grnnsak. Men jeg mener at det er viktigere enn noen gang st opp for likestillingen. Den utviklingen som skjer p digitale plattformer, med automatisering og kunstig intelligens, tegner rammene for en ny industriell revolusjon. Med forskningen som viser hvordan mangfold og likestilling bde skaper flere muligheter og utfordringer for norsk nringsliv. Da trenger vi et mangfold av problemlsere, av begge kjnn, for lykkes.

Ny teknologi er viktig for lse vr tids strste utfordringer som klima og helse, men store endringer betyr ogs at makten i samfunnet flytter seg. IKT-nringen vil f stadig mer makt til pvirke samfunnsutviklingen i rene fremover, ettersom den blir premissleverandr for mer og mer av nringslivet, og pvirker politikken mer og mer (som vi har sett i USA). Da er det et problem for likestillingen at bare 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne innen IKT-nringen i Norge er kvinner.

For selv om det kan vre godt med en potet i ny og ne, vil jeg ikke spise det hver dag. Jeg vil ha litt mer mangfold i kostholdet, og ellers i samfunnet.

S kom igjen n. Kom deg ut i gatene, still deg bak parolen: sex, makt og penger!

 

Hilsen Trine

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg

Slr glasstaket sprekker?


Foto: Corinne Alice N. Skau
Jeg tror vi er p rett vei. Men det er fortsatt langt igjen.

Innimellom kan det vre fint ta feil. Nr det gjelder hvem som skulle bli den nye lederen av Nasjonalmuseet er jeg glad at jeg gjorde akkurat det. Fr det ble kjent at Karin Hindsbo overtar direktrjobben, sa jeg til Klassekampen at jeg ikke ville bli overrasket om dette var en skinnprosess og at avgjrelsen var tatt p forhnd. Men jeg ble overrasket. Valget av Hindsbo er kanskje uventet, men godt. Hindsbo er kjent som en svrt kompetent leder, selv om noen vil kunne synes at hun er litt kontroversiell. 

Tidligere styreleder ved Nasjonalmuseet, Svein Aaser, mener det ikke finnes nok kvalifiserte kvinner, og forkte styre prosessen, ved lyse ut stillingen med en direkte oppfordring til tidligere direktr, Audun Eckhoff, om ske... Heldigvis viste det nye styret vett nok til velge sin egen retning. Og Hindsbo ble valgt fordi hun er den beste kandidaten, uavhengig av kjnn. Ansettelsen bekrefter igjen at det finnes mange kvalifiserte kvinner til topplederstillinger, selv om Svein Aaser ikke klarer finne dem. 

Unnskyldningene er mange hver gang en mann fr jobben: kvalifiserte kvinner finnes ikke, kvinner vil ikke bli ledere, bla bla. S nr en kvinne beviselig er bde kompetent og villig, ja da m man prve ta henne p noe annet. Derfor virker det for meg veldig smlig trekke ut en liten flik av Hindsbos nettverk og insinuere at ansettelsen er en politisk utnevnelse.  Hindsbo er synlig, har meninger og hun er god til nettverke. Dette vil vre til fordel for Nasjonalmuseet.

De av dere som har vrt innom bloggen min tidligere kan nok ha lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i ledelsen av norske selskaper. Jeg er feminist, men likestilling handler for meg like mye om mangfold i alder, etnisitet, legning og kulturell bakgrunn, som det handler om kvinner og menn. Som en hodejeger ser jeg ogs hvordan selskaper som klarer bygge likestilte og mangfoldige organisasjonskulturer stiller sterkere i mte med alle endringene som kommer med digitaliseringen. Og ikke minst viser det seg at mangfold er lnnsomt for bunnlinja.

Nr jeg ser den positive utviklingen som har skjedd i det siste tar jeg meg selv i tenke at Erna Solberg m vre en ganske tff feminist. Hun har virkelig ftt flere kvinner inn i topplederstillinger, med god hjelp fra Monica Mland. Jeg innrmmer at jeg ikke hadde s hye forventinger til denne regjeringen p dette punktet, men jeg er positivt overrasket. Blant annet har vi ftt en kvinnelig styreleder i Telenor, og n bde en kvinnelig styreleder og direktr i Nasjonalmuseet. Og de er begge valgt ut ifra kvalifikasjoner, ikke ut ifra at de er kvinner.

S i mitt stille sinn tenkte jeg at her om dagen at kanskje gubbeveldet n er i ferd med bryte opp? Men neida, likestillingsminister Solveig Horne fikk meg ned p jorda. Hun minnet meg p at det fortsatt er altfor f kvinner i brsnoterte selskaper. Det er faktisk fortsatt bare 20 prosent kvinner blant topplederne i de 200 strste norske selskapene. Topplederbarometeret viser at 92,5 prosent av de verste lederne er menn. Det er ikke stort bedre i linjeposisjonene, hvor kun 15 prosent er kvinner. Linjeposisjoner er som kjent stillinger med resultatansvar, som ofte baner vei for en videre karriere. 

Siden vi alle har en ubevisst tendens til like, og rekruttere, folk som er like oss selv, kommer ikke endringene av seg selv. Det er denne mekanismen som har frt til at eldre hvite menn i lederposisjoner, gang etter gang, rekrutterer andre eldre hvite menn til lederposisjoner, med den samme unnskyldningen om at de ikke finner nok kompetente kvinner (les: noen som ligner p dem selv).

Om vi klarer snu dette, ogs i nringslivet, vil det gi Norge en klar konkurransefordel internasjonalt - og i en tid der digitaliseringen og automatiseringen truer mange tradisjonelle bedrifter, er det viktig at det ikke bare er gamle gubber som rr. Bedrifter som ikke klarer fornye seg vil bli forbigtt av alle de nye fremadstormende selskapene som truer etablerte bedriftsmodeller. Selv om den sittende regjeringen har gjort en god innsats s langt, er ikke dette noe som kun skjer gjennom statlig styring og politiske signaler. Det er en endring som m skje ogs i nringslivet.

 

Hilsen Trine
 

Make a life, not a living!


ta ansvar for egen lykke handler ogs om ta ansvar for f den jobben du vil ha. For komme p rett vei er det ikke feil be om hjelp. Det er mange av oss som trenger det innimellom.

Vi er heldige som lever i et samfunn med s mange friheter og valg. Men ha for mange valg kan ogs vre overveldende. Jeg tror nok mange opplever at det kan bli litt for mye iblant. For hva om man velger feil? 

USA er jo bygd p en drm om at hvem som helst skal kunne bli eller gjre hva som helst. Det er bare velge. I romjula var jeg en tur i Miami og jeg fikk litt tenke p nr det gjelder muligheter og personlig frihet nr jeg snakket med amerikanere. Du kan si hva du vil om Trump, men nr den vanlige amerikaner ikke har opplevd inntekstvekst p 30 r er det ikke rart at s mange blir forbannet over den store avstanden mellom drm og virkelighet. 

Mens vi her hjemme har opplevd en ekstrem oljerikdom de siste tirene, har folk flest i USA mtte kjempe p en helt annen mte.  Den siste tiden har det blitt vanskeligere her hjemme ogs, spesielt i nringer som berres av oljeprisnedgangen, men som nasjon gr det likevel fortsatt veldig bra.

Greit nok er ikke godt nok
At vi har det s godt gjr at det blir lett finne seg til rette med det som er greit nok. Men det som er greit nok er ikke ndvendigvis det vi nsker oss aller mest av ut livet. 

At vi har det s godt i Norge har kanskje frt til at vi ikke er vant til anstrenge oss for finne et levebrd. Det igjen gjr at vi ikke anstrenger oss for f det livet vi vil ha. Men ha ansvar for egen lykke krever at vi anstrenger oss. Nr s mange timer av livet gr med p vre p jobben, tenke p jobben, eller stresse over det du burde gjort p jobben, er det klart at levebrdet er en avgjrende del av livet.

Jeg har vrt hodejeger i over ti r og jeg treffer omtrent 1 000 personer hvert r som nsker bytte jobb. Mange ting som gr igjen, men jeg har spesielt merket meg hvor mange som tror at alt ordner seg av seg selv. Snn tenker folk som ikke har mtt motgang. Eller har mttet ta ansvar for egen lykke. 

Du m selv ta ansvar
Det er ikke snn at ting kommer av seg selv, verken i nringslivet eller i resten av livet. Hvis du skal f det du nsker ut av livet er du ndt til ta ansvar for egen lykke og for f den jobben du vil ha. Siden s mange av oss har vrt vant til ha det lett, m mange ha litt hjelp for klare dette. 

P jobben min tar vi derfor tak i dette. I samarbeid med Kristina Nrman, grnder av Care of Next og The Professional Freedom Academy, tilbyr vi et kurs i personlig utvikling. Kurset er ment gjre det enklere komme igang med finne sin egen vei for utvikle seg. Du kan ogs melde deg p. Vi starter 6. februar!

 

Hilsen Trine

Slik fr du sparken etter julebordet


Denne helgen er det mange julebord, selv var jeg i gr med mine svenske og norske kollegaer hos Hammer & Hanborg p vrt rlige julebord. Vi startet dagen med en samling hvor vi reflekterte over 2016 og hva vi skal fokusere p i 2017. Deretter var vi ute i Stockholm hvor vi sammen lagde en deilig middag. En veldig hyggelig dag og kveld, uten noen skandaler rapportere.

Men for noen dager siden overhrte jeg en samtale mellom to julebordtravere p bussen. Den ene skulle egentlig vrt p jobb klokken 6, og sidemannen lurte p om han ikke kom til miste jobben n som klokka allerede hadde passert 9. Men syvsoveren var av den mer stoiske typen og ppekte at for ham kom dette til g helt fint, for en kollega hadde nemlig sltt til sjefen  under grsdagens julebord. Hvis noen skulle miste jobben s var det sluggeren og ikke syvsoveren.
 
N er nok de fleste julebord langt hyggeligere og mer skandalefrie enn dette. Men de fleste av oss har jo hrt historier om folk som tafser, slr, skjeller ut og ellers gr langt over streken i fylla. For eksempel kjenner 360 000 nordmenn noen som har vknet i feil seng etter et julebord.
 
I verste fall kan drlig oppfrsel p julebordet gi deg sparken. Men siden vi har et sterkt stillingsvern i Norge, s det er faktisk ikke s lett. S hva m du gjre hvis du skal miste jobben p julebordet?
 
Vel, steg nummer n er naturligvis bli overstadig beruset. Nkkelen til all ugang ligger i bunnen av en flaske akevitt og l, l og mere l. Det er ingen skam spy. Gjerne p slipset til sidemannen eller p veska til borddama.
 
Steg nummer to er legge fra seg alt som finnes av hflighet. Srg for at du uttrykker deg med grove verbale ytringer s langt det lar seg gjre. Alle som noen sinne har irritert deg, eller snakket med deg tidligere, br f s huden flagrer.
 
Det tredje p agendaen din br vre gi mest mulig seksuell oppmerksomhet til de andre fra jobben. Ikke kast bort tid p servitrisen her. Knip, kyss, tafs, jokk og gnukk p kollegene det du er god for. Dette funker forvrig ekstra godt om du er sjefen i selskapet. Det er forresten ingen krav om du skal begrense seg til bare ett kjnn. Om du inntar en mer panseksuell holdning dobler du faktisk sjansene dine for f sparken med denne fremgangsmten.
 
Mange kan ogs bli usikre p hva slags kleskode som gjelder p julebord, men her er svaret tydelig: Nr det gjelder bekledning s br du flge mantraet less is more.

Jobber du i et brsnotert selskap br du selvflgelig ogs huske twitre mest mulig kurssensitiv informasjon i lpet av kvelden, og uansett m du ikke glemme tipse media om skandalejulebordet til jobben din og sende masse bilder. Gjerne MyStory p Snapchat.
 
Avslutningsvis kan du jo flge i fotsporene til syvsoverens kollega. utve fysisk vold mot kollegaer er en veldig effektiv mte skape oppmerksomhet rundt din egnethet som ansatt. Den eller de du velger angripe br selvflgelig vre mindre enn deg, gjerne p et lavere stillingsniv, og av motsatt kjnn.
 
Men husk: Det kan vre krevende f sparken etter bare ett julebord. S fortvil ikke om alt du ender opp med er noen kraftige advarsler. Flg opp den gode trenden til sommerfesten.

Har du en god julebordhistorie? Del den gjerne her i kommentarfeltet

 

God helg og god jul!

 

Hilsen Trine

Derfor digger jeg Michelle Obama


Foto: Scanpix

Hvorfor er Michelle Obama s populr? Hvorfor er det s mange som digger henne? Hvilke egenskaper har hun? 
Og er det de egenskaper som gjr henne til en god leder?

Har du lagt merke til hvor populr Michelle Obama har blitt i sosiale medier? Ta bare denne saken som Nettavisen skrev for noen uker siden, som har blitt delt overalt siden.

I lpet av sine snart tte r som frstedame har Michelle oppndd bred sttte i den amerikanske befolkningen, og ellers i verden. Mange mener Michelle Obama burde bli president, men Michelle har s langt vrt krystallklar p at hun absolutt ikke kommer til stille som presidentkandidat. Men det vil nok endre seg tror jeg.

At s mange nsker at Michelle Obama skal bli president kan ogs vre et uttrykk for at mange har behov for drmme seg bort fra det faktum at en rasist, lgner og kvinnehater snart blir den mektigste mannen i verdens mektigste land.

Men, tilbake til Michelle Obama og hva det er som gjr at s mange digger henne:

Hun har potensial.
Nr folk responderer p Michelle Obama p den mten som de gjr, tror jeg det er fordi de ser at hun har potensial. Og det trengs om man skal bli sett p som en leder. Ingen vet hva som kommer til skje i rene fremover. Digitaliseringen, og alle endringer som drives fram av den eksponentielle veksten i datateknologi, gjr at verden forandrer seg raskere enn noensinne. Derfor er det ikke nok kunne vise til at man har gjort bra saker i fortiden, eller har en lang og fin CV. 2010 er allerede gamledager. 

Michelle Obama har ikke tir med politisk erfaring bak seg, selv om tte r i det hvite hus definitivt gir gode erfaringer. Hun har heller ikke relang bakgrunn fra business, noe amerikanerne veier tyngre enn det meste. Men hun har noe og det noe er potensial (kanskje litt av det samme noe som mannen hennes klarte mane fram i sin da han var presidentkandidat). 

Derfor tror jeg vi elsker Michelle Obama. Gjennom sine karaktertrekk og sitt engasjement klarer hun overbevise oss om at hun har potensial til lede og utrette saker. S hvordan gjr hun det?

  • Hun er en inspirerende og en meget dyktig kommunikatr. Bare se hvordan Melania Trump kopierte talen hennes
  • Hun er genuin 
  • Hun er ikke redd for si hva hun mener eller vise hva hun fler
  • Hun er viser omsorg for andre
  • Hun er sterkt engasjert
  • Hun viser et stort engasjement, spesielt mot intoleranse, fremmedfrykt og kvinnehat
  • Hun har humor
  • Hun er smart

Men hva syns du? Br Michelle Obama stille til valg? Og hvorfor tror du at s mange digger Michelle Obama?

Hilsen Trine

360 000 kjenner en som vknet i feil seng etter julebordet



N er virkelig julebordsesongen her. Tradisjon tro betyr det at mange kommer til dale ned i skjul - under dynene til en kollega. Selv om det kan virke som litt bjelleklang er en  god id der og da, har nok mange angret bittert dagen derp.

Overstadig berusede og godt voksne. P vei hjem til feil krybbe. F ting er vel et sikrere tegn p at adventstiden er i rute. Vel, bortsett fra julebrusen i oktober da. For julebordsesongen har ikke bare positive sider. Det overdrevne fokuset p alkohol skaper mange problemer. 

En kartlegging av befolkningens holdninger til, og bruk av, alkohol, som Ipsos MMI har gjort for AV-OG-TIL , viser at 360 000 personer kjenner til andre som har vknet opp i feil seng etter et julebord! 

Ut fra et samfunnsperspektiv kunne du jo tenkt at dette er bra, i og med at fdealderen ker og frre fr mange barn. Men, fra et kollegialt perspektiv er det penbart at det havne i feil seng ikke alltid er s kult. En sak er den potensielle katastrofen p hjemmebane, men en annen ting er den kleine stemningen som oppstr p jobben.

For en leder er det havne i feil seng kritisk, fordi det setter deg i en posisjon hvor du mister makt og kan bli utsatt for press. Du har rett og slett driti deg skikkelig ut. Det vil gjre det vanskelig lede eller forhandle med den det gjelder, og dine kollegaer og medarbeidere vil ofte synes det er kleint. Derfor er det visse regler for hvordan du br oppfre deg for unng havne i feil seng etter julebordet.

S hva er det greit og ikke greit gjre p julebordet?

  • Det er ikke greit drikke for mye. Forbered deg p forhnd ved lage en avtale med deg selv om hvor mye du fr drikke bde fr, under og etter middagen.
  • Det er greit huske at du fortsatt er p jobb nr du er p julebord.
  • Det er greit gi hverandre komplimenter, nr de handler om ting folk gjr, men ikke ting de er.
  • Det er ikke greit gi en person (samme) komplimenter hele kvelden.
  • Det er ikke greit klype, stryke eller tafse p kollegene. 
  • Det er greit stille sprsml og vise interesse for hvordan andre har det, men ikke mase og grave.
  • Det er greit smile og vre i godt humr.
  • Det er greit smflrte litt med andre, men ta n ikke helt av. 
  • Det er greit beholde klrne p hele kvelden, med unntak for lue, skjerf, frakk og kpe. 

Hva synes du er greit? Hva synes du ikke er greit? Del gjerne dine tips og erfaringer her i kommentarfeltet :)

Og du, god jul!

Hilsen Trine

Trangere tider?


Foto: Corinne Alice Skau. Wickedhouse
 

Selv om Norge gr tffere tider i mte, blir folks forventninger til jobb og lnn stadig mer urealistiske.

Statsbudsjettet ble nettopp lagt fram og Finansminister Siv Jensen advarer om at oljefesten er over og at fra n av vil det bli hardere tider. Statsminister Erna Solberg sier vi er inne i magrere tider med mindre penger til rdighet. Man skulle kanskje tro folk s tegninga og begynte oppfre deretter?

Men nei. Som hodejeger mter jeg bde kandidater som er p aktiv jobbsk og som ikke er p aktiv jobbsk. En ting jeg har bitt meg merke i er at noen har helt urealistiske forventninger til hva de skal f i lnn. De forventer at lnnen deres bare skal vokse inn i himmelen, uansett hvor de jobber, hva de jobber med eller hvor mye de jobber.

Jeg forstr ikke hvorfor det er snn, men det virker som at endel ikke skjnner at lnna flger stillingen,  ikke ndvendigvis deg som person. Folk vil gjerne bytte jobb, helst jobbe mindre og kan godt tenke seg ha mindre ansvar. Men lnna, den skal bare fortsette ke.

Nr jeg hrer folk som har over 1 million kroner i lnn si at de ikke fr godt nok betalt blir jeg mildt sagt sjokkert. Basert p tidene Norge er inne i og de omveltinger i arbeidslivet kan vente seg som flge av digitaliseringen, synes jeg denne gruppen br realitetsorientere seg ganske kraftig.

Som Erna sier til Bergens Tidende:  Etter tjue r med en helt uvanlig vekst i levestandard, m nordmenn vente seg minst ti r med omstilling og magrere tider.

Mange vil da bli ndt til erstatte hyinntektsjobber med andre jobber som ikke har samme inntektsniv.

Samtidig mener Erna at det er kunnskapssamfunnet som vil avgjre om Norge lykkes med omstillingen. Hun peker p at vi aldri kan bli billigst, men at vi kan bli smartest. Det er jeg bare delvis enig i. Selv om vi ikke kan bli billigst, er vi ndt til bli billigere.

For ikke bare gr vi magrere tider i mte. Vi str ogs overfor en digital revolusjon. Om f r vil mange av dagens arbeidsoppgaver vre overtatt av roboter og algoritmer. Dersom vi gr rundt og forventer f mer penger for gjre stadig mindre kan vi fort risikere bli sittende med ingenting gjre i det hele tatt. Og det er det kjipeste av alt.

S hvordan skal du lykkes i fremtidens arbeidsliv? Jeg har noen tips til deg her.

 

Hilsen Trine

Slik lykkes du i fremtidens arbeidsliv!


Digitalisering blir kalt den fjerde industrielle revolusjon og er i ferd med endre hele samfunnet. For lykkes i fremtiden m du kunne endre deg raskt.

Vi vet ikke sikkert hvordan fremtidens arbeidsliv vil se ut, men at det blir annerledes enn i dag kan du vre sikker p. Selv tror jeg det blir bedre. Mange av dagens rutineoppgaver vil nok forsvinne og vi vil f en hel haug med nye jobber vi ikke engang kan forestille oss. Allerede i dag har vi mange nye jobber vi ikke s for oss for 10 r siden.  Dette snakket jeg om p TV2 Nyhetskanalen tidligere denne uken sammen med Hkon Haugli, leder i Abelia. Vi var begge enige om at de neste rene kommer det enda flere yrker vi ikke s for oss, som vil resultere i mange spennede nye jobber. 

Hvordan lykkes du i et arbeidsliv vi ikke kan forutse?

Da vi i Hammer & Hanborg spurte over 1000 nordiske ledere om hvordan de mener at selskapene deres best skal organisere seg for mte den digitale revolusjonen, foretrakk de nettverks-organisasjoner, etterfulgt av ambe-organisasjoner. Grunnen til det er at disse organisasjonstypene gir rom for at du som individ kan ta egne initiativ, de bryter ned organisasjonssiloer og er mer fleksible og ikke-hierarkiske. Det gjr at organisasjonen raskere kan tilpasse seg omgivelsene.

I nringslivet har man i lang tid sett til utviklingen i Silicon Valley, og de seneste trendene innen ledelse kommer derfor fra tech-verden. Store etablerte bedrifter og offentlig sektor - de som egentlig er de som er s langt unna vre grndere som mulig, vil adoptere startup- og techkulturen.

Hva er det som har gjort nerdene til de nye rockestjernene? 

Jo, det har de blitt fordi de utfrer jobben sin med motivasjon, kjrlighet og lidenskap. Nerdene (jeg bruker det som en hedersbetegnelse) jobber med kompisene sine og har det gy p jobb, de er overhode og ikke styrt av regler eller struktur. 

S hvordan skal du forberede deg p fremtidens arbeidsliv?
 
1)    Vr nysgjerrig og kom deg vekk fra det vante
Vr interessert i hva som foregr i verden, ogs utenfor ditt eget yrke. Reis ut, mt folk, snakk med andre! Er du under utdanning er det ikke ndvendigvis s viktig hvilken skole du gr, men hva du lrer utenfor skolen i mte andre kulturer og andre mennesker enn dem du vanligvis omgs. kunne samhandle og bygge nettverk vil bli viktigere for lykkes i fremtidens nettverksorganisasjoner. Er du fra Oslo br du kanskje ikke velge utdanning i Oslo. Se ut. Velg Troms. Berlin. Eller hva med Kina?
 
2)    Ikke gjr som mora di sier
Foreldrene dine vil som regel at du skal utdanne deg og bli noe. Deretter skal du forbli det resten av livet. Slik vil ikke fremtidens arbeidsliv vre, flere vil ha parallelle karrierer, og du m forberede deg p bytte spor flere ganger gjennom livet. Vi som allerede er i et yrke m innse at vi m fortsette utdanne oss og lre hele livet.
  
3)    Vr selvmotiverende
Du er aldri ferdig utlrt. For lykkes i dag m du innse at du selv har ansvar for holde deg oppdatert. 
 
4)    Finn noe du er interessert i og synes er gy, og g den veien. Alle vil ha medarbeidere som har det gy.
 
5)    Ikke velg et yrke vi vet vil bli automatisert
Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert!
 
6)    Gjr feil! Mange feil 
Det er snn du lrer.

Visste du forresten at Google-nerdene Larry Page og Sergey Brin gir Montessori-skolen mye av ren for Googles suksessen? Sjekk ut www.stammen.no


Hilsen Trine

Slik fr du drmmejobben


Foto: Ingvild Mrkved 

Forrige uke var jeg invitert til TV2 Nyhetskanalen for snakke om hvordan man finner drmmejobben sammen med Christoffer Hovde som er p jobbjakt. Og han er ikke alene, hsten er hysesong for jakte etter drmmejobben. Og det er jo ikke noe rart i det, jobben er en veldig viktig del av livet - og det er viktig ha en jobb man trives i . Men hva hva skal til for finne drmmejobben?

Du har sikkert opplevd det samme som meg: Du mter nye mennesker og spr hva de gjr, og s si alle svarer med oppgi stillingstittel og arbeidsoppgaver. Det skjer meg hele tiden, og fr jeg rekker fortelle at jeg jobber som hodejeger (ser du, jeg gjr akkurat det samme...)

Men det er kanskje ikke s rart. Halvparten av vre vkne liv tilbringer vi p arbeid. Det definerer oss - vi er det vi gjr. Siden jobben er en s viktig del av selvbildet og hverdagen vr, er det jo virkelig ille ikke trives p jobb. Men hva er det som gjr at vi ikke trives? Hva er det som driver oss til bytte jobb?

Jeg har min drmmejobb hos Hammer & Hanborg, der gjennomfrer vi den rlige underskelsen Kommunikatren. Den viser at hovedgrunnen til at folk nsker bytte jobb er selve innholdet i jobben. Det viser seg at det viktigste for trives, er at du har interessante oppgaver og opplever en faglig utvikling. Lnn er ikke viktigst. Flere og flere forteller meg ogs at grunnen til at de vil bytte jobb er at jobben er ikke slik de sa at den skulle vre.  S hva skal du gjre for srge for at din neste jobb er drmmejobben? Her er mine tips:

  • Finn ut om bedriftens verdier og arbeidskultur er i samsvar med dine egne.
  • Vr bevisst p hvilken jobb du nsker g inn i, vr rlig p hvem du er og hva som er viktig for deg i en jobbsituasjon.
  • Sk de jobbene du ikke kan 100%  -  det er viktig at du ogs lrer og at du fr en faglig utvikling.
  • Bruk intervjuene og samtalene til ogs avklare hva som forventes av deg.
  • Husk at drmmejobben m du vre med p skape. Ingenting kommer av seg selv.

Og vi har alle forskjellige drmmejobber. Klikk her om du vil lese om hvordan Ingvild skaffet seg sin drmmejobb.


Lykke til i jakten!


Hilsen Trine

 

overvke sine ansatte


Foto: Corinne Alice N Skau

Ordet overvking har en veldig negativ klang. Men la oss stoppe et sekund og tenke over hva dette egentlig handler om.

Det gr en heftig debatt om overvking av bankansatte for tiden. Utgangspunktet er at Finansforbundet har reagert p at Nordea bruker et dataprogram til registrere tidsbruk en til ansatte p et svrt detaljert niv.

Jeg synes arbeidsgivere har rett til vite hva arbeidstagerne bruker arbeidstiden sin p. Det er en del av kontrakten inngtt mellom partene. Men det er ikke fritt frem hvordan disse dataene brukes.

Jeg intervjuer over 1000 personer hvert r og de fleste jeg intervjuer nsker bidra til at bedriften de jobber for lykkes. Da er det ha kunnskap om hva man bruker tiden sin p smart. Mlet er ikke alltid at medarbeiderne skal jobbe mer. Men mlet er ofte finne ut av hvordan kan vi jobbe smartere og mindre. Likevel blir bildet et annet nr ledelsen loggfrer medarbeidernes tidsbruk ned i hver minste detalj. Da kreves det tillit mellom ledelsen og medarbeideren. Og mest av alt er det viktig at alle tydelig forstr hvordan dataene brukes, og hvorfor dette er viktig - hvis ikke stter du raskt p problemer.

Likevel er det vi ser i dagens nyhet bare en liten del av en mye strre trend. Bevegelsen i retning av bruke datainnsamling i ledelsen er ikke noe nytt, men den teknologiske utviklingen frer til at praksisen dukker opp i et omfang som verken var vanlig eller mulig fr. Digitaliseringen og utviklingen innen Big data gjr at vi kan samle inn og analyserer stadig strre mengder data, data vi ikke har kunnet mle fr - for eksempel i rutinejobber. Det betyr at vi kan mle p mter ingen har vrt vant til tidligere.

De fleste som har jobbet med salg vil vre vant med provisjon p salg. Der mles hver enkelt medarbeider, eller et helt team, p hvor mange salg man lykkes med f gjennom. Dette er en veldig enkel mte overvke hvordan de ansatte lykkes i jobben sin p, og det er derfor en innarbeidet praksis i norsk arbeidsliv.

For oss som flger med p hva slags endringer den digitale revolusjonen frer med seg er det interessant se at det i denne striden handler om ansatte som jobber med rutineoppgaver. Denne delen av arbeidsmarkedet kommer under stadig mer press, ettersom flere og flere rutineoppgaver overtas av roboter. Og for samfunnet som helhet gjr det at ressurser allokeres dit der det gis mest effekt, men dette er krevende for den enkelte arbeidstager som mter disse endringene.

Samtidig skal vi huske p at det er vanskelig mle absolutt alt. Mange ting vi gjr er s sm at vi ikke tenker p dem, men de kan likevel ha stor verdi. Det kan vre et rd du gir til en kollega ved kaffemaskinen. Eller det kan vre de fem minuttene du bruker p hjelpe en kollega med et problem du selv brukte to timer p lse i vr.

Mye av det vi gjr som bidrar til skape et bedre og mer motiverende arbeidsmilj er vanskelig mle. Og selv om robotene vil ta over mange av jobbene vre, er det faktisk slik at mennesker fortsatt vil vre den viktigste suksessfaktor i den digitale transformasjonen de fleste bedrifter n er i.

 

Hilsen Trine

Sutring fra eliten


Foto: Corinne A. Skau
Sommerferie gir ofte en god anledning til reflektere over livet. At ogs toppledere og ledende politikere som Sylvi Listhaug i VG og Anita Krohn Traaseth  i Dagbladet bruker sommertiden p det er flott. finne prioriteringene sine og reflektere over livet er bra, men jeg blir provosert av mten de fremstiller det som - at deres hverdag er s mye mer krevende enn alle andres. Dette er jo rett og slett elitesutring.

Jeg opplever alltid strre pgang fra kandidater etter en ferie. I lpet av fridagene kommer mange fram til at de vil bytte jobb. I en travel hverdag hvor jobb, familie, venner og ulike aktiviteter krever sitt, er det gjerne ikke rom for at vi setter oss ned med vre egne tanker og lfter blikket. Lange ferier gir oss derimot tid til reflektere over livet.

Hammer & Hanborgs egen underskelse Kommunikatren viser at balanse mellom privatliv og jobbliv er en av de viktigste rsakene til at mange sker seg til nye jobber. Men nr nringslivstopper og topp politikere fler seg tvunget til fortelle om hvor drlig samvittighet de har over at de er for lite sammen med barna, er jeg ndt til ppeke at:

Drlig samvittighet for at man er for lite sammen med barna er en del av stillingsbeskrivelsen som flger med foreldrejobben. Den flelsen er ikke forbeholdt eliten.

Oda Faremo Lindholm har som datter av Grete Faremo, vokst opp med en mor i ulike ministerposter og topplederroller. Jeg syns vi br lytte p henne nr hun skriver at det ikke er synd p verken henne eller foreldre i denne typen jobber, og at det fremstr som umusikalsk nr stadig flere politikere n ser ut til bruke nettopp familieprioriteringer til sl politisk mynt. For nr folk som Heikki Holms, Sylvi Listhaug eller Torbjrn Re Isaksen insinuerer at de gir seg som politikere for at barna skal ha det bra, s er det nettopp det det virker som at de prver p.

Nr eliten sutrer om at de ofrer s mye og at det er s stressende blir jeg helt matt -  fordi det er ikke sant. Ja, som topp-politiker og  toppleder jobber man mye, men det er det virkelig ogs mange andre som gjr. Jeg har langt mer sympati med mellomledere eller de p glvet, som virkelig sliter med f tiden til strekke til, og som m klare alt selv. Statsrder og toppledere er privilegerte folk med fleksibel arbeidsdag, og de har folk rundt seg som organiserer og tilrettelegger for dem.

Grunnen til at jeg ogs reagerer s sterkt er at jeg er redd for at denne typen elitesutring skremmer enkelte kvinner fra velge toppjobbene, eller pta seg de viktigste vervene. Resultatet blir i stedet at mange havner i mellomlederfella, og at gubbene fortsetter rekruttere gubber. Da jeg ble intervjuet sammen med Erna Solberg for noen r siden, ppekte hun faktisk at livet ble lettere da hun overtok partilederjobben, nettopp fordi hun da fikk mange rundt seg som hadde som oppgave hjelpe henne.

Jobben er en viktig del av livet vrt. Listhaug og Krohn Traaseth har selv valgt yrker som er meningsfulle for dem, men som ogs krever mye. Og jeg er sikker p at de begge er dyktige i jobbene sine.  Men at de fler p drlig samvittighet over at de ikke rekker gjre alt man kunne gjort p jobb og med familien er ikke unikt. Det gjr vi alle.

Fortsatt god sommer!

Hilsen Trine

Bryr du deg om hvem kollegaen din elsker?



Pride slo alle rekorder i r. Og n er paradedeltakerne tilbake i sine vanlige jobber p steder som LO, Politiet, Clarion, Forsvaret og mange andre jobber. For meg handler Pride om akseptere hverandre og forskjellene. revis med forskning viser til at mangfold i en organisasjon faktisk bidrar til bedre beslutningstaking, mer kreativitet og mer fleksibilitet. I dagens globale marked er dette egenskaper som er helt avgjrende for at en organisasjon skal lykkes. De beste bedriftene forstr det, og Schibsted har nettopp lansert sitt nye lederprogram S-PACE, hvor stikkordene er: heterogene grupper og mangfold.

Mlet er styrke forskjellene, noe som kan virke litt rart, siden vi ofte snakker om redusere forskjellene i samfunnet. Men dette sammenfaller godt med resultatene fra Hammer & Hanborgs nordiske lederunderskelse Nordic Executive Survey, som s p hvordan vi best kan organisere selskaper for digital suksess. Underskelsen viser at det er organisasjoner som holdes sammen av nettverk mellom ulike medarbeidere som er bedre rustet til mte digitaliseringen enn den tradisjonelle silo-organisering. De gamle siloene hindrer intern konkurranse og informasjonsflyt, samtidig som de er uinteressante for kunden. Istedenfor er det viktig at medarbeiderne klarer nettverke og forholde seg til mange forskjellige mennesker, for utvikle de lsningene som kundene nsker. Jeg er overbevist om at hvis man skal overleve den digitale revulosjonen er dette avgjrende.

I en verden hvor hvite menn p 50 pluss sitter i de fleste maktposisjonene kan mangfoldet kes p mange ulike mter. Som feminist har likestilling mellom menn og kvinner lenge vrt viktig for meg. Det er viktig bde fordi det er rettferdig, men ogs fordi det er bra for business. Pride minner meg p at dette gjelder alle typer mangfold - ogs for personer som ikke definerer seg som verken mann eller kvinne. Pride minner meg ogs p at jeg er skikkelig lei av at folk blir definert utfra hvem man elsker.

Vi trenger ikke definere oss som det ene eller det andre. Det viktigste er hva vi kan  bidra med og  kvalitetene og verdiene vi tar med oss inn i mtene vi har med andre mennesker. For menneskelige relasjoner blir nkkelen til suksess i en verden som robotiseres.

Denne innstillingen stemmer ogs godt overens med det Hammer & Hanborg tenker om rekruttering, hvor vi legger stor vekt p kandidatenes potensial, og ikke ndvendigvis p hvor godt de passer inn i forutbestemte rammer. Personlige egenskaper som nysgjerrighet, entusiasme, integritet, selvsikkerhet, ansvarsflelse og evnen til motivere andre, er vel s viktig som ha en CV som sjekker av p alle de riktige boksene.

Skal vi ha de beste og mest innovative arbeidsplassene m ogs arbeidsgiverene  tenke nytt. Den hierarkiske tradisjonelle organisasjonen er i ferd med d ut. Og med den de tradisjonelle kjnnsrollene og arbeidslivet hvor vi arbeidstakere sto med lua i hnden. I min verden er det kamp om de beste hodene og i en verden p full fart inn i den fjerde industrielle revolusjon er det nettopp evnen til mte det som er nytt og annerledes p en god mte, som avgjr hvorvidt vi lykkes eller ikke.

God sommer!


Hilsen Trine

Slik bytter du jobb og bransje

Foto: Hammer & Hanborg

Det er en forskjell mellom ha de riktige kvalifikasjonene og ha egenskaper som er overfrbare mellom mange typer yrker. I rene som kommer vil det blir mer og mer vanlig bytte mellom yrker som ikke er direkte sammenlignbare. De fleste bransjer opplever store endringer, og vi kan forvente enda raskere forandringer i rene som kommer. Det skyldes digitaliseringen og det mange n kaller den fjerde industrielle revolusjonen.

For si det enkelt: ting er ikke som de en gang var.

Se for eksempel p bankene. Filialer over hele landet legges ned og bankene ligner n mer p en teleoperatrer med en banklisens. Til gjengjeld starter flyselskapet Norwegian egen bank, og SAS-direktr Eivind Roald sa nylig til Finansavisen at om noen r kan det hende vi er et tjenesteselskap som tilfeldigvis eier noen fly.
Grsdagens tradisjonelle selskaper har blitt teknologiselskaper som spesialiserer seg innen banktjenester, flytjenester og lignende. Denne utviklingen drives av nye typer selskaper som Uber og Airbnb. Og kravene vi kunder stiller til selskapenes tilbud og systemer blir stadig hyere.


Viktigere se framover enn bakover
Omveltningene stiller helt nye krav til bde arbeidstakere og arbeidsgivere. Hvis et selskap skal overleve i fremtiden m det tenke nytt nr man rekrutterer og nr man organiserer seg. Den tradisjonelle hierarkiske organisasjonen er p vei ut.
Arbeidsgiver m i mye strre grad legge vekt p hvilket potensial en kandidat har. Lrevillighet, verdier og personlige egenskaper som nysgjerrighet, entusiasme, integritet, selvsikkerhet, ansvarsflelse og evnen til motivere andre, blir viktigere enn ha de riktige kvalifikasjonene.
CV-en har tradisjonelt vrt avgjrende nr man sker jobb. Ved ramse opp kvalifikasjonene dine gir den et kort sammendrag av de erfaringene du har gjort deg gjennom livet. En CV er primrt en oppramsing av ting du har gjort - og forteller delvis om hvordan du har lyktes i de oppgavene du har hatt. Men CV-en er ikke like god til beskrive hvordan du vil fungere med helt nye oppgaver. Der ligger det en utfordring siden mange av oss bde br og m bytte mellom helt ulike yrker i rene som kommer. Mange av oss kommer til jobbe i jobber som er helt nye.
En markedsfrer eller selger har en helt annen mte jobbe p n enn for f r siden. Mer og mer av aktivitetene kretser rundt og drives av teknologi. Samtidig skal vi ikke bli for ensformige i tankene vre. Det er klart at en journalist ikke kan bli en kirurg over natta. Men bde legens og journalistens rolle er i ferd med endre seg. Allerede n kommer roboter som kan skrive nyhetssaker, og utfre kirurgiske inngrep.
 

Hva gjr jeg da?
S om du skal ske en helt ny jobb: ta et steg tilbake og frigjr deg fra CV-en. Det er en forskjell p ha de riktige kvalifikasjonene og p sterke overfrbare egenskaper som vil gjre at du kan fungere godt i en helt annen rolle.
Lag en lang liste over alle slags eksempler hvor du har bidratt og skapt resultater tidligere. Tenk p positive tilbakemeldinger du har ftt fra sjefen, kollegaer eller venner. Har du andre kvaliteter som kan hjelpe deg i en potensiell jobb?
Prv deretter sett deg inn i hva stillingen innebrer utover det som str i utlysningen. En feil mange gjr nr de sker jobb er at de fokuserer alt for mye p kvalifikasjonene sine og ikke tenker p hva slags egenskaper de aller beste i den jobben har. Hvis du kan vise at du forstr rollen bedre enn andre skere har du en stor fordel.
Nr du n forstr hva jobben egentlig innebrer kan du lett plukke ut de kvalitetene du har p listen din som du mener er mest relevante for jobben. Det vil skille deg ut fra mengden og gjr at jeg som hodejeger slipper lese mellom linjene i CV-en din for forst bedre hvilke personlige egenskaper og kvaliteter du egentlig har.


I dagens NRK Sndagspent snakket jeg ogs om dette. Klikk her om du vil hre p.

 

Hilsen Trine

 

 

Likestilling handler med andre ord om good business



Nr nden er stor, er gode rd dyre. P 3 mneder har Brekke & Co brukt hele 230 millioner kroner mer enn vanlig p rdgivere, konsulenter og advokater.

Telenor har i det siste sysselsatt mange konsulenter. Det store behovet for kjpe hjelp skyldes de mange problemene Telenor har hatt gjennom 2015. Korrupsjonssaken rundt Vimpelcom har vrt krevende. Tidligere styreleder Svein Aaser mtte trekke seg da nringsminister Monica Mland ikke lenger hadde tillit til han, og fire personer i toppledelsen har blitt permittert mens Vimpelcom-saken granskes. Sigve Brekke som skulle vre ryddegutten i dette, havnet selv i trbbel, bde fordi han ly p CV-en sin og ble avslrt av Kapital, og p grunn av at han ansatte en toppledergruppe med svrt f kvinner.

Jeg har tidligere vrt veldig kritisk til manglende mangfold i toppledelsen i norske selskaper, og Telenor ser ut til vre spesielt preget av kameraderi og en gubbeklubbkultur. N ser vi hvordan det straffer seg p bunnlinjen til hele selskapet.

Pengene Telenor n m punge ut med for kjpe seg hjelp kunne vrt spart, om man hadde hatt en bedre forretningspraksis. Det haddede hatt med mer mangfold i ledelsen. Jeg skjnner veldig godt at de mange flinke folkene nedover i Telenor-organisasjonen m vre veldig frustrerte over dette, selv om de ikke vil st frem.

For etter hvert finnes det mye forskning som slr fast at selskaper som har mangfold i ledelsen gjr det bedre, og tjener mer, enn andre selskaper. Marianne Egelund Siig, Head of Diversty i Nordea, blogget nylig om dette i Berlingske. Her beskriver hun en underskelse i Danmark, gjennomfrt av ISS, i samarbeid med PWC og proacteur, som bekrefter det bildet vi har fra internasjonal forskning: at kt diversitet i ledelsen forbedrer bunnlinjen.

Likestilling handler med andre ord om good business. ha personer med variasjon i alder, utdanning, erfaring, kjnn og etnisitet gir et konkurransefortrinn.

Selskapene med den mest mangfoldige ledelsen tjener i gjennomsnitt 12,6 prosentpoeng mer enn selskapene med lavest mangfold i ledelsen. Da er det ikke rart at Monica Mland, som ansvarlig deleier i Telenor, nsker mer mangfold i ledelsen. Den danske rapporten viser at i selskaper med stort mangfold arbeider ledelsen som gruppe mer innovativt, treffer bedre beslutninger og er mer produktiv.

Derfor blir det ganske latterlig nr Telenor, som allerede har ftt hard kritikk for manglende mangfold, prver rette p dette med kjpe rd fra en gjeng med oslobaserte, hvite menn p rundt 50 som ligner p hverandre og som har de samme tankene og erfaringene.

Gubbene velger gubber, og det ser ut til vre en neverending story.

God helg!

Hilsen Trine

Smarte valg kan smerte


Foto: Shutterstock

Det er god ledelse ta ndvendige, men upopulre beslutninger, ogs nr butikken gr godt. Det gjr DNB n.

I slutten av forrige uke var det mange som reagerte med sjokk og sinne da DNB offentliggjorde at de skal sparke 600 ansatte, samtidig som banken la fram et overskudd p 24,4 milliarder kroner.

Jeg blir derimot sjokkert over lese at mange truer med si opp sitt kundeforhold i Norges strste bank fordi den gjr helt ndvendige grep.

At fremtredende politikere gr ut med populistiske trusler er ikke noe nytt. Men det er veldig korttenkt. nsker de virkelig at norske banker ikke skal flge med i utviklingen? Vil de heller at norske banker skal bli utkonkurrert?

se at norske nringslivsledere endrer organisasjonen sin i takt med tiden gjr meg glad. Vi str midt oppe i en digital revolusjon, den fjerde industrielle revolusjon, og det betyr at mange vil miste jobben sin til roboter og algoritmer i rene fremover. Forandring kan vre tungt, men det er faktisk ingen vei utenom.

Nr arbeidsoppgavene blir stadig mer automatiserte og du og jeg ikke lenger besker bankens filialer, gr det dessverre utover dem som sitter bak skranken. Det er krevende for alle som mister jobben, men teknologien har ikke sympati for noen. Kundenes forhold til banker og butikker endrer seg kontinuerlig, og stadig mer av kontakten skjer online.

Forskningsstiftelsen SINTEF publiserte nylig en rapport om effekter av teknologiske endringer. Konklusjonen er at automatisering og digitalisering transformerer nesten alle sektorer i nrings- og arbeidslivet fremover, og at det haster for Norge ta grep.

Som min kollega Maria Nord nylig blogget s er fremtiden allerede her. Det er n det skjer. beholde arbeidsoppgaver som vi ikke lenger etterspr kan i beste fall utsette en nedgang i sysselsettingen p kort sikt. Men p lang sikt er det vre en uklok lsning, fordi vi utsetter en helt ndvendig omskolering, som m til for at vi skal vre konkurransedyktige ogs i framtiden.

De kjedelige rutineoppgavene forsvinner, og jeg er sikker p at arbeidshverdagen totalt sett kommer til bli bedre. Men for de som i dag utfrer disse oppgavene vil det vre dramatisk. Gjennom automatisere arbeidsoppgaver frigjr vi kapasitet til nye oppgaver. Det kan bety kt arbeidsledighet.

Skal vi klare drive samfunnet framover m vi samtidig finne nye og smarte bruksomrder til kapasiteten som frigjres. Er det en ting jeg er sikker p, s er det at menneskene er nkkelen for lykkes med den digitale transformasjonen.

Derfor m Norge omstille seg i rene som kommer. f koding inn i skolen er avgjrende, og det er et viktig tiltak som settes i gang i Oslo skolen n, men hele befolkningen vil trenge mer digital kompetanse. Og da snakker jeg ikke om Snapchat, Facebook og Twitter. Befolkningen m f en grunnleggende forstelse av hvordan teknologien vi lever med vil vre avgjrende for lykkes i arbeidslivet. Det gjelder uavhengig av hvorvidt du skal jobbe i fremtidens bank, fremtidens butikk eller i helsevesenet.

Vi str midt i det. Vi er s tett p, at det er vanskelig se: Men endringene er dyptgripende. De skjer i et enormt tempo. Det dreier seg om en konseptuell endring, et sosiologisk skifte, en klasebombe som blser fra hverandre hvem vi er, hvordan verden er organisert, hvordan vi ser oss selv og hvordan vi lever. Slik beskriver Katharine Viner, sjefredaktr i The Guardian, den digitale revolusjonen vi er inne i.

Men uansett hvordan teknologien endrer seg trenger vi bedriftsledere som tar ndvendige grep, selv om de kan vre upopulre.

Hilsen Trine

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Jeg er ogs p LinkedIn og Twitter om du foretrekker det.

Det uroer meg at Erna ikke er mer bekymret over arbeidsledigheten



Vi er s vidt i gang i 2016, men vi vet allerede n at sluttpakke, arbeid, aktivitet, omstilling og arbeidsledighet er ordene som vil prege 2016.

Arbeidsledigheten ker i rekordfart, i 2016 vil vi sette ny rekord i ledighet i Norge og Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har innkalt til "krisemte" om norsk konomi. At Erna samtidig hevder at arbeidsledigheten ikke er hy gjr meg bekymret.

Jeg mterover 1000 personer hvert r som kan nske skifte jobb, toppledere og spesialister. N er det flere og flere som har mistet jobben. Og alle jeg mter vil ha jobb, vil bidra, vil vre en del av samfunnet. Folk flest vil ikke vre uten jobb. Men flere og flere opplever f sluttpakke og miste jobben. Det er alvorlig for den enkelte. En bittertrst er at man er ikke alene.

Men hva skal du som har mistet jobben gjre? Her har jeg samlet noen tips til deg:
-Husk at finne en ny jobb er i seg selv en fulltidsjobb.
-Start for all del ikke med ferie eller oppussingsprosjekter.
-Bli ikke passiv - mt folk.
-Lag deg en 30 sekunders story. Du skal kunne i lpet av en heistur fortelle hva du vil jobbe med og hva du er god p.
-Finn dine styrker, dine personlige jobb-egenskaper. Hva annet enn erfaring og utdannelse kan du tilby?
-Lag deg strukturerte ukeplaner.
-Sett av faste tider til jobbsking.
-Hold deg i fysisk aktivitet - srg for bli sliten, gjerne av fysisk trening.
-Delta p frokostmter.
-Finn nettfora og nettverk som interesser deg. Delta i diskusjoner, hold deg for all del oppdatert.
-Ta deg gjerne noen kurs. Arbeidslivet og oppgavene er i stadig endring. Vis at du holder deg oppdatert og at du tar eget ansvar for faglig utvikling.
-Registrer deg hos NAV. NAV er din beste venn dersom du mister jobben. Finn ut hvilke rettigheter du har, hvordan du skal f konomisk sttte og hvilke kurs du kan g p i regi av NAV.
-Kontakt relevante vikar- og bemanningsbyrer.

Og du - husk at livet bestr av annet enn bare jobb. Ha et bredere perspektiv p det vre menneske. Arbeidstager er en rolle man har, ikke noe man er. Mist ikke motet.

Har du ftt tilbud om sluttpakke br du forhandle deg til f med karriereveiding. Det er nyttig for de fleste. Samtidig vil du her knytte et verdifullt nettverk med andre som er i samme bt.

Har du forresten sjekket ut VG Helg Poddcast med Marte Spurkland?Klikk her eller p bilde s fr du hre arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen lrer bort kunsten ta sluttpakke. Hodejeger Trine Larsen om hvordan du best selger deg inn i jobbintervjuer, og hva som er typisk attraktive og uattraktive personlige egenskaper. Nils Ole Oftebro om kjrlighetssorgen ved slutte p Nationaltheatret, om kjrligheten til kona og familien, og sitt sydlandske flelsesliv.



Har du flere tips? Del dem gjerne i kommentarfeltet.

Hilsen Trine

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Jeg er ogs p LinkedIn og Twitter om du foretrekker det.

Vil jobben din forsvinne?

Arbeidsmarkedet er i endring. Om f r vil mange av dagens arbeidsoppgaver vre overtatt av roboter og algoritmer.

NHOs rskonferanse har i r digitalisering og det nye arbeidslivet som tema. Utviklingen har blitt omtalt som den fjerde industrielle revolusjon, hvor roboter overtar arbeidsoppgaver som bare tenkende mennesker har kunnet utfre til n.

Valget av tema er godt. Det er helt avgjrende for utviklingen av det norske samfunnet at vi er i forkant av denne endringen. Mye kan g galt om vi blir liggende etter.

Til stadig flere jobber vil roboter vre tryggere og bedre enn mennesker. For Norge, med vre hye lnnskostnader, vil de vre avgjrende for at vi skal kunne opprettholde vr konkurransekraft og vr velferd. Da blir riktig kompetanse den aller viktigste valutaen p arbeidsmarkedet.

Til n har vi brukt maskinene som verkty, men i framtiden skal vi jobbe sammen med dem. Det krever at vi m endre adferd, men det er vanskelig. Og den strste utfordringen er tempoet i denne revolusjonen.

I rene som kommer vil mange arbeidsoppgaver forsvinne, mennye vil oppst. Ettersprselen etter endringserfaring ogdigital kompetanse vil ke, og det vil stilles krav til mer effektivitet og kompetanse fra norske arbeidstakere. Arbeidsmarkedet vil bli stadig mer globalt og den nye delingskonomien, kombinert med kende arbeidsledighet, vil fre til at utviklingen der bde medarbeidere og bedrifter nsker seg mer fleksible arbeidsordninger vil fortsette.

Du som arbeidstaker m regne med at forandringene vil bli krevende. Jobben du har i dag vil kanskje forsvinne inn i en datamaskin. Du vil bli ndt til lre helt nye oppgaver som kan vre helt annerledes enn de du har i dag. Og mange av ekspertene bekymrer seg over at vi vil f et stadig strre skille mellom hy- og lavkompetanseyrker. Noe som kan fre til enda strre sosiale forskjeller.

Tidligere har de fleste av oss vrt vant til fast ansettelse i ett selskap, n peker trenden mot mer frilansing. Det er lett vre negativ nr vi str overfor store endringer i hverdagen. 1800-tallets Ludditter gikk s langt som sabotere mange av de moderne maskinene som tok jobbene fra tekstilarbeidere.

Der jeg jobber flger vi nye med p denne utviklingen. Vi tilbyr utleielsninger som hjelper selskaper mte den digitale hverdagen. Siden Hammer & Hanborg ble etablert for 20 r siden har arbeidsmarkedet vrt i rivende utvikling, og den digitale revolusjonen har allerede skapt en rekke nye stillingstyper.

Det betyr at mange bedrifter har mer behov for bde permanente og fleksible lsninger for lse de nye arbeidsoppgavene. Vi ansatte nylig Marie Nord som rdgiver. Hun har ftt ansvaret for styrke vr utleiesatsing, og bist nringslivskunder med hente digitale hoder til bde faste og midlertidige kommunikasjonsjobber.

Vi fr ingen utvikling uten endring. Men endring er vanskelig. Bde fordi vi finner trygghet i det vi kjenner fra fr, og fordi endring gjr livet bedre for noen, og verre for andre. Statsminister Erna Solberg sa det tydelig; denne revolusjonen vil skape nye vinnere og nye tapere. Og det er de som ikke flger med som risikerer tape p endringene.

Derfor er jeg s bekymret for mange bedrifter ikke ser, eller vil se, utfordringene vi str overfor. Og dem er det fortsatt mange av.

Hilsen Trine

Blir det pakke p Sigve Brekke?



N er det snart jul igjen. Men hos toppledelsen i Telenor ligger det ikke an til annet enn kull i strmpene i r.

Selv om stormen Synne har gitt seg slutter det ikke storme rundt Telenor. Ikke bare har de ftt amerikanske myndigheter p nakken for ha gitt for mye informasjon til Monica Mland (det motsatte har vrt problemet fr). I tillegg snur vinden og Mland er n sinna fordi Telenor har lyet da de sa at de hadde vurdert kvinnelige kandidater til topplederstillingen. Og som de fleste av oss vet, det er ikke kult lyve. Verken p CV-en eller andre steder.

Det er n helt klart at det er utbredt ukultur Telenor som ikke kler et av Norges strste selskaper. Spesielt ikke et selskap der vi alle er med p eiersiden.

Jeg blirforbannet over at ingen kvinnelige kandidater ble vurdert til stillingen da Sigve Brekke ble ansatt. Ikke bare fordi de systematisk utelukker kvinner, det begynner vi bli vant til. Men det som gjr meg skikkelig forbannet er atgutteklubben viser en holdning og et syn som utelukkeralle som ikke er likdem selv. Som Trine Skei Grande sier i dagens VG: Dette vitner om en kultur fra forrige rhundre.

Og jeg er glad for at Berit Svendsen ikke ville sttte Svein Aaser da han ba henne bekrefte at hun hadde vrt med i prosessen. Berit Svendsen ville etter min mening vrt en sterk kandidat for jobben og det er helt merkelig om hun ikke en gang har vrt vurdert. Og med dagens avslringen i VG bekrefter hun igjen sin integritet og styrke, noe jeg mener er en viktig lederegenskap.

Hodejegerselskapet Egon Zehnder, som skulle finne ny toppleder for selskapet, har penbart ikke vrt utenfor sin egen potetker i oppdraget, ei heller kompisgjeng. 2 millioner kroner er ekstremt godt betalt til enhver hodejeger for et oppdrag. Men definitiv i overkant mye til en som verken har inkludert penbart kvalifiserte kvinnelige kandidater i prosessen, eller kontrollert CV-en til Brekke.

Er det noen snille toppledere her?
N fr vi virkelig bekreftet at Telenor har en kultur med et lemfeldig forhold til hva som er riktig og galt. Brekke skulle rydde opp, men tilliten vi hadde til han fikk seg en smell da det viste seg at han hadde jukset p CV-en.

Med avslringen om at vi har blitt lurt til tro at andre kandidater ble vurdert til stillingen kommer en ny tillitssmell. Og nr man i tillegg har operert p den mten som de kommer fram at Telenor har gjort med Vimpelcom, kan jeg ikke si annet enn at Telenor stryker i god oppfrsel i r.

Julenissen m i alle fall lure p om det er noen i toppledelsen i Telenor som har vrt snille nok til f pakker til jul. Men det kan virke som om Brekke og Aaser ikke syns at det er s farlig likevel. De er jo s flinke til gi hverandre gaver i den gutteklubben uansett.


Hilsen Trine

N er det jul igjen

Mange vil nok si at det er for tidlig, men like forutsigbart som julebrus og julelys vil fulle 50-ringer snart sjangle seg gjennom norske julegater.

Julebordene, som i utgangspunktet skal vre en hyggelig kveld med kolleger, kan fort utarte seg til noe helt annet enn hyggelig. Og kvelden kan bli til bde natt og tidlig morgen.

I arbeidslivet skal julebordet vre som en gave fra bedriften til de ansatte. Vi feirer de gode resultatene fra ret som har gtt, med hp om at neste r skal bli like godt som dette ret. Derfor er det ikke s rart at en del velger avlyse julebordet i r, eller i hvert fall modere festen. For det har noe umusikalsk ved seg frtse samtidig som mange har mistet jobben sin.

Jeg vet ikke nr og hvordan julebordet gikk fra vre et hyggelig og inkluderende selskap til bli et angstframkallende fylleslag for enkelte, men det er uansett ikke et sunnhetstegn at 20-ringene klager over gamlingenes fyllevaner p disse julebordene. Kanskje er det ogs er et signal om at tiden er inne for litt mtehold?

Med jevne mellomrom kan vi lese om den fle ungdommen og ungdomsfylla. Men visste du at etter 2003 har det gjennomsnittlige alkoholforbruket blant unge faktisk gtt ned? Ulike underskelser fra blant annet Ungdata, ESPAD og andre, viser den samme tendensen: dagens unge drikker mindre enn fr.

Det er jo en god nyhet. Men samtidig har det skjedd en kning i det samlede alkoholforbruket i befolkningen. Hvordan henger dette sammen?

Det tyder p at eldre drikker mer enn unge, og at kningen i alkoholforbruket srlig har kommet for dem over 50 r. kning i omsetningen har srlig kommet innenfor vin, mens typisk drikkevalg for ungdom er l, cider og rusbrus.

Selv hrer jeg at unge i 20-rene forteller om at de er sjokkert over fyllekulturen p norske julebord. Og jeg synes det er trist at unge, i starten av sin karriere, mter denne ukulturen i arbeidslivet.

Det er lederen somhar ansvar for sette standarden, og det er viktig huske at julebordet ikke er et privat arrangement. Det er et jobbarrangement og arbeidsmiljloven gjelder fortsatt. Det betyr at lederansvaret ikke opphrer selv om det er fest, og oppfrselen m st i forhold til dette.

Det er derfor viktig at du som leder kommuniserer med dine medarbeidere et budskap som gjr det tydelig at julebordet ikke er en fyllefest, og at det dermed er helt klart for alle at julebord som er arrangert av arbeidsgiver ikke er betrakte som en privatfest der man kan gjre som man vil.

Hva synes du? Er det for mye fyll p julebordet?

Hilsen Trine

Legg bort grnnfargen, vi er i digital omstilling!



I Sverige mener regjeringen at programmering m inn i barneskolen dersom landet ikke skal bli hengende etter i utviklingen. I Norge vil regjeringen bruke n milliard over statsbudsjettet p digitalisering.

Frerlse biler fyker allerede rundt p veiene. Roboter og algoritmer tar over stadig flere rutineoppgaver som vi fr mtte lse manuelt. Svenskene ser ingen vei utenom gjre programmering til pensum i barneskolen.

Den digitale transformasjonen vil pvirke oss alle. Men i blant fles det som om vi i Norge er vi mer opptatt av diskutere fallet i oljeprisen og proklamere et nytt grnt skrifte enn se de virkelig store linjene.

Det er derfor veldig interessant nr Linda Lai, professor ved Handelshyskolen BI, skriver om hvordan ledere m utvikle sin digitale kompetanse, dersom de skal klare lede selskaper med suksess i fremtiden. Lai foreslr at alle nye ledere som rekrutteres skal svare konkret p hvordan digital teknologi kan brukes for at organisasjoner skal lykkes.

Jeg syns det er helt topp at det endelig blir diskutert at dette m opp p ledelsesniv. Det er avgjrende ha en toppledelse som forstr mulighetene som ligger i den digitale transformasjonen, men som ogs skjnner hvilke utfordringer som kommer skyllende inn over oss.

S hva betyr dette for deg og meg?

For det frste vil arbeidshverdagen totalt sett bli bedre. Arbeidsoppgavene og kommunikasjonen vil flyte bedre og kjedelig rutinearbeid overtas av roboter. En underskelse gjort av Roland Berger for Google i Europa viser at selskaper som har kommet langt i digital utvikling har sterkere konomisk vekst og hyere tilfredshet blant de ansatte. Mulighetene ligger der, s lenge vi sammen klarer unng at enkeltgrupper rammes urettferdig hardt av utviklingen.

For samtidig som mange av dagens arbeidsoppgaver blir overfldige vil det ogs kreve at vi omstiller oss. Det kan bli tungt. Nr regjeringen n foreslr bruke n milliard kroner p digitalisering i statsbudsjettet, ligger det blant annet inne at Husbanken skal f digitalisert sine tjenester, s man enkelt kan ske om ln hjemmefra. Det betyr at 40 000 arbeidstimer i kommunene frigjres.

I 2013 regnet Carl Benedikt Frey og Michale A. Osborne fra universitetet i Oxford ut at nesten halvparten av USAs jobber kunne forsvinne innen 2020, som flge av digitalisering. I Sverige kan ogs halvparten av dagens jobber vre borte om 20 r som flge av automatisering. Tallene hres helt absurde ut og jeg har vanskelig for tro at omfanget vil bli s stort. Men akkurat som under den industrielle revolusjonen, er det ingen tvil om at den digitale transformasjonen fre til at mange jobber forsvinner.

For dem som i dag utfrer disse oppgavene er det klart at det kan vre dramatisk. Men for samfunnet som helhet er det bra at spinnerske ikke lenger er en vanlig jobb. Gjennom automatisere arbeidsoppgaver frigjr vi kapasitet til nye oppgaver. Det er med p drive utviklingen av samfunnet framover. Og vi har det bedre i dag enn p 1700-tallet.

Og tenk p alt det positive som ogs vil flge digitaliseringen. Nr du rasjonaliserer ett sted fr du mer tid og penger til bruke andre steder. Vi kan med tanke p brekraft ogs tenke oss at vi ikke ker konsumet som fr, men heller kan effektivisere for eksempel omsorg og utdanning. Vi br heller ikke vre s bekymret for eldreblgen, digitaliseringen gir oss store muligheter til lse denne enorme utfordringen.

De nye oppgavene vil stille krav til oss alle nr det gjelder lre nye ting, men jeg er optimist. Jeg tror de fleste av oss faktisk liker utvikle seg. Den industrielle revolusjonen frigjorde oss fra kjedelig og tungt fysisk arbeid. Den digitale transformasjonen vil frigjre oss fra kjedelig rutinearbeid.

Hva mener du? Tror du jobben din blir digitalisert bort?

NAV har resignert



NAV har resignert og blitt en trygdeformidler. Det er politikernes feil nr NAV ikke lenger klarer hjelpe folk inn i arbeid.Det vi trenger er en arbeidsformidler.

Jeg hrte nettopp p radioen at det er en ny NAV-rapport ute. Den viser at etaten snart ikke bruker noe som helst tid p faktisk skaffe folk nye jobber. Iflge rapporten bruker NAV-ansatte under 3 prosent av tiden sin p mter med potensielle arbeidsgivere.

Det er da altfor lite!

Ledigheten ker kraftig, men NAV leverer overhodet ikke. Selv NAV mener at det ikke er bra nok.

A-en i NAV, den som handler om skaffe folk arbeid, skrives vel snart med s liten skrift at den m leses i et mikroskop. N er det vel bare trygdeutbetalingene som er igjen i NAV-systemet. Nr de NAV-ansatte oppfordrer arbeidsskere til fortsette vre sykemeldt er det grunn til sprre seg hva i alle dager som har gtt skeis.

Samtidig konkurrerer politikerne om legge skylden p hverandre for at arbeidslsheten ker. Frp sier for eksempel at de vil bli strengere og tvinge folk til flytte for ta seg arbeid.

Det virker som politikerne ikke helt forstr hvordan det er vre arbeidsledig. Det er mulig det skyldes at vi fr stadig flere yrkespolitikere, som aldri har hatt en skikkelig jobb. Og som aldri har opplevd usikkerheten rundt mtte g fra jobbintervju til jobbintervju.

Mten politikerne, og spesielt Frp, stigmatiserer arbeidsskere p, skurrer totalt med hva jeg selv opplever. Som hodejeger er jobben min mte mennesker. Hver eneste dag snakker jeg med bde arbeidsgivere, arbeidstakere og arbeidsledige.

S, hvordan er det egentlig vre arbeidsledig, eller bli overtallig? Jo, folk syns det er flaut. De fler at de ikke bidrar. De er usikre p om de skal kunne forsrge seg og familien sin. De kan ikke planlegge for fremtiden. Mange skammer seg. Og for hvert avslag de fr, desto drligere blir selvflelsen. De jeg mtervil i jobb, devil bidra til felleskapet og devil vre samfunnsnyttige.Folk flest vil ikke vre arbeidsledige. S i stedet for at politikerne skal fortsette stigmatisere dem ytterligere, br de heller fokusere p skaffe dem arbeid. Det er det folket vil ha. Og det er det som er jobben til politikerne.

De som er arbeidslse fortjener bedre enn noen lusne unnskyldninger fra NAV og forsk p skre billige valgkamppoeng fra politikerne. Tenk p alt vi kunne utrettet om de fikk noe mer gjre enn fylle ut skjemaer og st i k hos NAV.

Kanskje er det p tide med et navneskifte som tydeligere kommuniserer hva som har blitt kjernevirksomheten til NAV? Ny arbeids- og velferdsforvaltning (som NAV egentlig heter) burde droppe den biten om arbeid og endre navn til NV. S kan NV fokusere p dele ut trygd til dem som trenger det. Og s kan politikerne se p om vi trenger et eget statlig arbeidsformidlingskontor, som kun skal jobbe med f folk ut i arbeid? Eller hva med et bedre samarbeid med bemanningsbransjen? De som faktisk kan og vil f folk i arbeid.

Hva tror du skal til for f mer folk i arbeid? Har du noen gode forslag m du gjerne dele dem her!


Hilsen Trine

Sutrete og bortskjemte nordmenn

Foto: Corinne Alice - WickedHOUSE


Etter s vidt ha kommet i gang etter ferien er jeg allerede lei av hre om hvor flt det er komme tilbake p jobb. Uff, det er s kjipt jobbe. Ja, det er sikkert tpelig av meg klage over folk som klager, men jeg mener faktisk at vi skal vre glade for at vi har en jobb g til.

N mener jeg ikke at det er feil nyte ferien og det er smartog riktig ta seg en skikkelig ferie.Men, jobben og arbeidsplassen er viktig. En trygg konomi og ikke minstflelsen av vre til nytte er avgjrende for at vi skal ha det bra med oss selv. Men vi trenger ogs koble helt ut i blant og heldigvis kan vi den kunsten.

Vi nordmenn er helt i toppsjiktet internasjonalt, nr det gjelder krav og plikt til ta ferie, og mange er gjerne fleksible med fredagene. Men ikke bare er vi flinke til ta fri, Mange har blitt for flinke til klage nr vi ikke har fri ogs.

Jeg har tidligere tatt til orde for at plikt-begrepet m brukes mer. Og vi m snakke om pliktflelsen som noe positivt. Mange jeg mter forlanger veldig mye av samfunnet og jobben, uten at de er srlig innstilte p gi noe tilbake. Nr bortskjemte unger sutrer er det fordi de ikke er vant til motgang eller bli stilt krav til, og nr jeg snakker med folk fra andre land er det mange som mener at vi nordmenn har blitt ufordragelige bortskjemte.

I forrige uke meldte SSB om en arbeidsledighet p 4,2 prosent. Det er den hyeste p ti r i Norge, og LOs sjefkonom Stein Reegrd med flere, mener vi kan forvente oss en kning i arbeidsledigheten i tiden fremover.

AS Norge er oljefyrt, men Norge m innstille seg p lave oljepriser i mange rDet er nok derfor jeg henger meg opp i denne klagingen over jobben. Det provoserer ekstra mye nr vi opplever den strste arbeidsledigheten p ti r. Norsk nringsliv str overfor store utfordringer og en oljepris p under 50 dollar fatet vil pvirke mange. Det er jo noe tenke p for dem som nsker seg en ekstra lang ferie, eller som klager ustoppelig over jobben. Risikoen er jo at ferien aldri tar slutt. Stadig flere opplever n at arbeidsgiver ikke har rd til beholde dem og de gr inn i usikre tider.

At vi tilpasser oss kt velstand gjennom kreve mer og mer er vel bare naturlig. Men det jeg savner hos noen er evnen til sette ting i perspektiv, og en holdning der det gjre sin plikt er like naturlig som stille krav. Nr jeg rekrutterer er jeg, i tillegg til se etter faglig kompetanse, opptatt av hva slags personlighet og holdninger kandidatene har. De som lykkes forventer seg ikke at alt skal g deres vei hele tiden. De har en arbeidsmoral, og holdning til arbeidet som er positiv. De har et engasjement for arbeidsplassen sin, og de ser det store bildet og vet at ikke alle har en jobb.

Det er holdninger jeg nsker se mer av.

Hva synes du? Er du lei av hre kollegaene klage p at ferien er over?

Hilsen Trine

Nr er det best for karrieren f barn?



Mange jenter spr meg nr det er best for karrieren f barn - og mitt rd er: Start med f barn i 20-rene og la for all del ikke karrieren gjre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel f barn nr du er i 20-rene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge smbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner prioritere. De er lojale og har en hy leveranseevne selv om de m hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som fr barn tidligere har ogs ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-ringene som ofte har en omsorgsrolle ogs for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte forrige uke til DN at hun stusser over at hyt utdannede kvinner ikke har skjnt at det gr an bli for gammel for f barn. Det stusser jeg ogs over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne p 35 r har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr ogs at mange ikke rekker f mer enn ett barn selv om de nsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig vite nr det vil vre for sent - fr det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre frstegangsfdende hvis du fikk barn som 30-ring. I dag er gjennomsnittsalderen for en frstegangsfdende 30,5 r. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 r i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,76. Siden 2009 har antall barn en kvinne fder i gjennomsnitt gradvis gtt ned hvert r.

Men hvorfor velger smarte kvinner vente med f barn? Som kjent m man gjre seg fortjent til fdselspenger. Du m ha jobbet i minst seks av ni mneder for oppn full fdselspott. Kvinner under utdanning m nye seg med engangsstnad p skrale 44.190 kroner, mens de med full lnn og hy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nrmere 40 og ikke 20-ringene som ofte er i studier. I flge Civita fr en fulltidsarbeidende, hytlnnet mor nesten 2,6 millioner i sttte og subsidier hvis hun fr to barn nr alle mulige sttteordninger regnes inn. En hjemmevrende mor fr under 600 000 kroner, mens en enslig forsrger fr litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike sttteordninger. Systemet belnner de som fr barn sent, mens det biologisk er best at kvinner fr barn i 20-ra.

Er det rettferdig at kvinner med hy inntekt fr mer i stnad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig belnne de som fr barn sent?

nsker politikerne at vi fr flere barn br de gjre om p sttteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal f barn mens du er i 20-rene, mens systemet belnner de som nrmer seg 40 nr de fr barn.

S kjre politikere - dere br virkelig endre p ordningen rundt fdselspenger - srg for at det er smart av smarte jenter f barn i 20-rene. Og kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!

Jeg nsker dere alle en god og fruktbar sommer!

Hilsen Trine

Derfor skal du koble ut jobben i ferien

Nr halvparten av oss klarer ikke legge vekk jobben i ferien. Men husk at det er ytterst f sjefer som forventer at du er tilgjengelig hele ferien.

Mange av oss er avhengige av vre tilgjengelige og fle at man er med. Det gir en behagelig stressflelse, og det handler ogs om flelsen av ikke g glipp av noe. Stress kan faktisk ogs vre en rus man er avhengig av, og noen fr direkte fysiske reaksjoner p ferier, hodepine eller influensa-lignende symptomer. Opplever du det br du enten ske hjelp eller aller best, husk at det gr over i lpet av noen dager.

Man trenger ferie for at kroppen skal kunne koble fullstendig av. En periode med ro, avslapning og til og med kjedsomhet kan gi opphav til nye ideer, kreativitet, ettertanke og avklaring om viktige livsvalg. Og det er nettopp denne vekslingen mellom arbeid og fritid som er viktig f til. Dette gjelder ogs i hverdagen. Man br finne en god balanse mellom jobb og hvile hver eneste dag. Jeg tror det er i den gode vekslingen sunnheten ligger, det kunne skille p jobb og fritid og at det ikke flyter i hverandre hele tiden. Det viser at du har kontroll og at du er tilstede i det du gjr. Du vil faktisk gjre en bedre jobb ogs.

For noen r siden var trenden vre tilgjengelig 24/7. Slik er det ikke lenger. Jeg tr pst at konstant tilgjengelighet viser at du er drlig p struktur og prioriteringer. Klarer du delegere arbeidet ditt og koble utjobben i ferien, viser du at du har kontroll og styring.

Tips!

-Snakk med din leder, dine medarbeidere og kollegaer om hvordan dere lser tilgjengeligheten i ferien
-Legg inn autoreply p mailen. Avtal med en kollega som ikke har ferie samtidig med deg og henvis mailer og telefoner til hverandre. Du kan ogs opplyse i autoreplyen at mailer i perioden du har ferie ikke vil bli lest. Er det viktige ting som ikke kan vente, kan vedkommende kontakte din kollega
-Legg gjerne inn talebeskjed p mobilen om at du har ferie og henvis til en kollega
-M du absolutt sjekke mailen s legg inn en rutine p f.eks. lesing av e-poster en halvtime hver 3 dag
-M du absolutt vre tilgjengelig br du strukturere deg. Det er innenfor ha flgende svar-responstider:
-SMS: svar i lpet av en dag
-Beskjed p mobilsvar: svar i lpet av to dager
-Ubesvart telefonsamtale uten talebeskjed: ingen respons er forventet
-Mail: svar i lpet av 3 arbeidsdager

Og ikke minst, snakk med de du ferierer med om hvordan dere planlegger avgrensede tidspunkt for jobben i ferien. Forventningsavklaring er lurt, ogs p dette omrdet.

Har du flere tips? Del dem gjerne her i kommentarfeltet.

God og glad sommer nsker jeg deg!

Hilsen Trine

PS: Flg meg gjerne p Twitter: @jobbtrine - Snapchat: trinelars1- Instagram: trinelarsen

Gubbene styrer p



Flere store selskaper med staten p eiersiden har i lpet av kort tid byttet toppsjef. Og hvem fr jobben med lede Statoil, Yara og Telenor? Jo, utelukkende menn. Og som Linda Bernander Silseth s godt sier det: -Sett utenfra er de klin like.

Forskning viser at mangfold gir bedre konomiske resultater, og ved systematisk utelukke kvinner velger man vekk 50 prosent av talentene. Det er mange som reagerer nr mann etter mann blir satt til fylle de viktigste jobbene i vre strste selskaper. Gang p gang er unnskyldningen at det ikke var nok kvalifiserte kvinnelige kandidater.

Det er ikke min erfaring. Jeg har rekruttert kvinner til lederposisjoner i ti r, og opplever at kvinner bde er kvalifiserte og har viljen.

Derimot sier det seg selv at man ikke finner disse kvinnene nr styrelederne i de strste norske selskapene bruker de samme grhrede hodejegerne med de samme nettverkene til jakte p topplederkandidater.

Du finner ikke s mange jordbr om du bare leter i en potetker.

Gjennom begrense hvor man leter er det begrenset hva man finner av kvinner med riktig profil. Slik fr du en selvoppfyllende profeti der styrene fr akkurat det de bestiller: en liten gruppe menn, med samme utdanning fra like institusjoner og jevnt over samme erfaringsbakgrunn. Da blir det enkelt pst at det ikke fantes noen kvalifiserte kvinnelige kandidater.

Min erfaring er den motsatte.

Den som vil finne kvalifiserte kvinner, finner dem. Det gjelder bare tenke litt utenfor boksen. Det gjelder bruke nye medier og kanaler og det gjelder lete i andre nettverk. Dessverre er det alt for mange i min bransje som fortsatt tenker og jobber altfor snevert og med en utdatert metodikk.

Rekruttering handler om mer enn en formell og tradisjonell CV. Det handler om finne kandidater med drivere, motivasjon, moral og verdier som er sammenfallende med bedriften. Nr Jon Fredriksen rekrutterer Jo Lunder fra VimpelCom til shipping, er ikke bransjeerfaring lenger s viktig. Det er Lunders personlige egenskaper og egnethet som er avgjrende.

Kritikken av rekrutteringsarbeidet har haglet, og det etterlyses flere kvinner i topplederstillinger i det private nringsliv. Vi trenger mer variasjon blant lederne. Jeg mener det n virkelig er p tide at Monica Meland kommer p banen med handling - og ikke bare truer styremedlemmer med sparken.

Hva mener du?

Hilsen Trine

Jobbene som forsvinner


Foto: Paul Weaver


Halvparten av dagens jobber kan bli borte p 20 r viser forskning.


Det er alltid vanskelig sp fremtiden, men det som er sikkert er at ingen av oss slipper unna digitaliseringen. Kraften i den skalte digitale transformasjonen er sterkere enn noen kunne forutse.

Forrige uke var jeg p frokostmte i regi av Tankesmien Agenda hvor tema var automatisering i framtidas arbeidsliv. Det var et interessant mte hvor Anders Ekeland som er seniorrdgiver hos SSB, dro oss igjennom interessant forskning. Alltid litt ekstra kult nr SSB stiller med ensmart og morsom forsker. I panelet deltok dessuten Trond Giske, leder av Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomit, Vibeke Hammer Madsen fra Virke, Michael Jacobs fra Microsoft og Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Siemens Norge.

Det alle var enige om var at digitalisering vil snu opp ned p yrkeslivet de neste rene. Tankesmien Agenda viser til forskning som sier at s mye som 1/3 av den norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i lpet av de neste tyve rene. Lavlnns- og lavkompetanseyrker er mest utsatt for en slik utvikling, men digitalisering og automatisering vil til en viss grad pvirke praktisk talt alle yrker. Automatisering i arbeidslivet er egentlig ikke noe nytt. Tenk bare p telefonoperatrene eller betjentene i bomstasjoner, begge yrkesroller som har blitt rasjonalisert bort og erstattet av teknologi.

Det som er nytt er hurtigheten i utviklingen. Klarer vi omstille oss hurtig nok? Hvilken kompetanse blir den viktige fremover nr vi ikke vet hvilken teknologi morgendagens arbeidstakere skal jobbe med og i?

Utfordringene for nringslivet er helt klart finne rett kompetanse for fremtiden, lnnsomme arbeidsprosesser og lsninger p hvordan vi skal jobbe sammen fremover. Ikke minst krever dette den rette ledelsen som forstr at vi er i en digital transformasjon og ikke minst hvilke muligheter denne bringer for lnnsomhet og effektivitet.

Og tenk p alt det positive som ogs vil flge digitaliseringen. Nr du rasjonaliserer ett sted fr du mer tid og penger til bruke andre steder. Vi kan med tanke p brekraft ogs tenke oss at vi ikke ker konsumet som fr, men heller kan effektivisere for eksempel omsorg og utdanning. Vi br heller ikke vre s bekymret for eldreblgen, digitaliseringen gir oss store muligheter til lse denne enorme utfordringen.

Men tror du bransjen du jobber i slipper unna? At den mten dere jobber p, ikke lar seg erstatte avteknologi?

Jeg tror vi bare har sett starten p den digitale transformasjonen. Alle vil mtte forholde seg til den og endring er alltid litt vondt. Men du - tenk alle de fantastiske jobbene vi ikke kan gjette oss til som vil finnes om 20 r!

Glad arbeidsuke nsker jeg deg!

Hilsen Trine

Den digitale transformasjonen

P jobben min, hos rekrutterings- og konsulenthuset Hammer & Hanborg, er vi alltid oppdaterte p jobbmarkedet. Akkurat n jobber vi med finne ut av hvor langt har vi kommet i den digitale transformasjonen. Hvordan pvirker den jakten p talentene, lederne, vr relasjon til kundene og mten vi jobber p?

Det vil vi f svar p i vr rlige underskelse Kommunikatren.Her kan du svare p underskelsen.

Hva er digital transformasjon?
Folk flest forventer f sine behov lst gjennom digitale grensesnitt. Tenk bare p hvordan vi i dag kjper banktjenester, reiser, musikk og film, og hvor fort disse vanene endrer seg. Dialogen med forbrukeren endres hele tiden, tar nye former og forbrukermakten ker. Alt dette krever nye mter drive virksomhet p. Digital transformasjon handler nettopp om hvordan organisasjoner tilnrmer seg endringene og nyttiggjr seg mulighetene som flger med.

Det er store forskjeller p hvor langt virksomheter har kommet i den digitale utviklingen. For noen er det digitale allerede implementert i forretningsmodeller og organisasjonsstrukturer. For andre har det knapt begynt. Det som i alle fall er sikkert er at utviklingen gr unna i rasende fart, og morgendagens virksomheter kommer til se annerledes ut enn dagens. Sprsmlet er bare p hvilken mte?

Vi gjr stadig flere valg p nett og mobil. Kunder og brukere sitter med en forventning om at deres behov kan lses digitalt. Bde offentlige og private aktrer er ndt til mte brukerne der de er. Hvordan og hva avhenger av hva man nsker oppn. Det som er sikkert er at vi alle er berrt av det digitale skiftet.

Vi har allerede opplevd hvordan Spotify har snudd opp ned p musikkindustrien, Nettflix har endret vre TV-vaner, Uber har snudd opp ned p drosjenringen. Mens overgangen fra bankfilial til nettbank tok mer enn ti r, har mobilbank ftt over n million brukere p under to r. Dette er ikke p grunn av teknologi alene, men enkel teknologi muliggjr en bedre kundeopplevelse som ikke var aktuell fr.Dette er bare starten p den digitale transformasjonen vi er inne i. Og dette er virkelig spennende flge - men hvordan pvirker dette hvordan vi jobber? Det vil jeg finne ut av ogda trengerjeg ditt bidrag. Hvor langt har dere kommet p jobben din og hvilke utfordringer stter dere p underveis? Klikk her om du vil bidra i underskelsen. Og du - tusen takk!

God og glad arbeidsuke nsker jeg deg!

Hilsen Trine

Slik lykkes du i ny jobb

Du har kommet deg igjennom flere jobbintervjuer, tester og referansekontroller og n er jobben din. Men n skal du levere, og etter den frste gleden er det mange som starter opp med en litt skrekkblandet fryd og spr seg: Er det den jobben de sa det var? Vil jeg innfri forventningene?

Her har jeg samlet noen tips til deg som starter i ny jobb:

  • Lytt! Hr hva dine nye kolleger har si og vis interesse for dine kolleger oppgaver. Det vil hjelpe deg med forst bedriften, kulturen, og hvilke utfordringer som br prioriteres
  • Vr nysgjerrig p ulike saker i bedriften, ikke bare de som er direkte relatert til det du skal jobbe med
  • Har ikke din nye leder srget for intro-mte med relevante kolleger, kunder eller leverandrer m du snarest srge for det selv
  • Lag deg en plan for de neste 100 dagene. Hva er de viktigste oppgavene du skal lse? Hva er det viktigst at du leverer p frst?
  • By p deg selv. Vr gjerne personlig, men vr ikke for privat
  • Bli med p fellesaktiviteter, lunsjen er viktig. Her bygger du relasjoner
  • Bruk fritiden din til sette deg inn i nye systemer og til lese deg opp
  • Vr blant de frste som kommer p morgningen og vr ikke den frste som gr
  • Husk at sjefen din er din stttespiller. Lykkes ikke du har sjefen din heller ikke lykkes
  • Snakk ikke hele tiden om fortiden, det er irriterende med nye "bettvissere"
  • Noter deg alle forbedringssideer, men husk du trenger ikke lansere alle den frste uka
  • Forhr deg om retningslinjer for sosiale medier og "add" ikke sjefen

Lykke til!

Gode forsett er bde konkrete og realistiske

Enda et r er snart omme - straks er 2014 historie og et spennende 2015 overtar. Det gikk som vanlig veldig fort. stoppe opp og reflektere over hvordan ret har vrt og hva du vil bringe med deg til et nytt r, er en fin mte ta et personlig ansvar for egen karriere. Det handler jo om ta ledelsen i eget liv - din situasjon og din utvikling. I dagens arbeidsliv gr alt veldig fort og vi rekker sjeldent stoppe opp, og reflektere. Bruk starten av 2015 til ta et ansvar for deg selv.

Vi har alle frihet til velge holdningen vi har til oss selv og vr situasjon. S i stedet for klage p alt og alle kan vi heller endre vr egen adferd og ta ansvar for eget liv og lykke.

Folk som reflekterer og setter seg egne personlige ml, leder seg selv i den retningen de vil. Men det er ogs lett sette seg urealistiske ml, som bare frer til skuffelse over seg selv.

I studier om nyttrsforsetter viser det seg at de fleste hang med den frste uken, men allerede da var det noen som skled tilbake i gamle vaner. Etter 6 mneder var det 40% som fremdeles jobbet aktivt med sine ml. Det hyggelige med denne studien er at den viser at det er mulig skape endring i eget liv, men det er tydelig at mange sliter med f det til.

Hva er det som skal til? I flge studien ligger ikke svaret i n spesifikk strategi, men i evnen til ha flere mestringsstrategier og bruke disse fleksibelt. For endring er strevsomt og fristelsen til falle tilbake i velkjente vaner vil komme igjen og igjen, i ulike former og i ulike situasjoner.

Viljestyrke og tro p at man selv er i stand til gjennomfre endringen er sentralt.

Ogs i vanskelige situasjoner i livet er vre ml og visjoner viktige verkty for kunne se fremover og styre vr egen utvikling. Jeg mter mange suksessfulle mennesker og de har ofte en visjon p hvor de skal og har en plan over hvordan de skal komme seg dit. De ser seg selv i den rollen eller situasjonen de nsker. De har visualisert det for seg selv.

Det som er viktig for oss og motiverer oss er oftest grunnmuren i vrt liv. For finne ut hva vi vil og kunne gjre beviste valg m vi reflektere over vre verdier og gjre dem tydelige. Da vil vi kjenne vre grenser og vite hva vi vil og ikke vil. Da fr vi en indre trygghet og en plattform. Da sier vi ja og nei til det som kjennes riktig.

Slik kan du reflektere om dine verdier:

Hva er viktigst for deg i jobben din?

Hvordan vil du leve for fle at livet er meningsfullt?

Eksempler p vurderinger av jobben kan vre:

F bestemme over egen tid, f arbeide selvstendig, skape historie, f lede andre, ha en sosial jobb, ha variasjon, f utvikling, ha en bra leder, ha det gy osv.

Nr du har bevisstgjort deg dine verdier kan du sammenligne din arbeidssituasjon og liv som det ser ut i dag. Har du det slik du nsker? Hva mangler?

For kunne reflektere om deg selv br du booke tid med deg selv. Sett deg ned og finn frem penn og papir. Reflekter og skriv det ned. Hva var bra i 2014? Hva var mindre bra? Hva er viktig for deg? Hva tar du med deg inn i det neste ret og kan bygge videre p? Hvordan vil du at 2015 skal bli? Formuler din egen visjon om hvordan du vil leve ditt liv og arbeidsliv. Hva m du endre for komme dit? Hva m du forsake? Hva m du ofre? Hva er gevinsten? Hva er konsekvensen? Lag deg en handlingsplan.

Og husk at nr viljestyrke og mestringsstrategier er s sentralt for lykkes med forsett, er det kort vei til at optimistiske ml ender med skuffelse over seg selv. Vr forberedt p at enkelte tilbakefall vil komme, og da m du ikke vre s hard mot deg selv! Hjernen vr er et vanedyr, endring tar tid. Prv p ny! Det at du prver flere ganger ker absolutt sjansen for lykkes.

Godt Nytt r nsker jeg deg!

Unng f sparken etter julebordet

Endelig er julebordsesongen i gang. Det som i utgangspunktet skal vre en hyggelig kveld med kolleger kan fort skeie ut og pvirke karrieren din negativt. For julebordet p jobben er ikke et privat selskap, det betyr at drlig oppfrsel kan gi flger nr mandagen kommer.

Klisjeen fylla har skylda holder selvflgelig ikke som unnskyldning, men det er ingen tvil om at de fleste problemer oppstr som en flge av for mye alkohol. Det er nr fylla melder sin ankomst at 1+1 blir 3, tafsingen tar overhnd, intrigene bobler opp til overflaten og sannhetsordene til sjefen skal sies. Husk at drlig oppfrsel p julebordet faktisk kan gi deg sparken.

Det er viktig huske at julebordet ogs kan vre en mulighet. Bruk den mer lsslupne og uformelle stemningen til vise deg fra en annen side enn det du fr gjort p jobben. Julebordet er en ypperlig anledning for bli bedre kjent med dem du ikke jobber tettest med ellers. Du fr ogs muligheten til ta ansvar for at andre rundt deg fler seg vel. Det er noe som vil bli husket nr mandagen kommer. Da kan julebordet fremme karrieren din i stedet for delegge den.

Tips

  • Bli ikke full
  • Hold for all del ikke taler p impuls
  • Del gjerne ut komplimenter, men ikke overdriv
  • Ta ikke opp lnnsforhandlinger
  • Dropp ogs ta opp eventuelle faglige uenigheter, det egner seg ikke p fest
  • Legg bort mobilen - for det frste er det uhflig sitte opptatt med telefonen nr du egentlig skulle snakket, spist og danset. Og for all del - legg ikke ut bilder av folk som ikke nsker det.
  • Sex? Ikke gjr det. Ikke p nachspielet heller. Da slipper du en superklein mandag.

Ledere har et ekstra ansvar og de br g foran med et godt eksempel - ogs p julebordet. De m huske at de er ledere selv om festen er utenfor kontortid. Og det er lederne som legger listen for hvordan kvelden skal utvikle seg.

Tips til deg som er leder

  • Husk at det er du som er leder som legger lista - G foran med et godt eksempel
  • Ikke vr s raus med alkoholen, det er helt bak ml ha fri bar
  • Betaler ikke du som arbeidsgiver hele festen, m du srge for at det ikke blir for dyrt for den enkelte delta. Jula er en dyr tid for de fleste
  • Srg for at festen er noe som inkluderer alle, ogs de som ikke drikker alkohol. Tilby gode og mange alkoholfrie alternativer
  • Ikke spr om hvorfor man ikke drikker alkohol
  • Diskuter gjerne med dine ansatte om hvordan dere nsker at julebordene skal vre
  • Julebord er en ypperlig anledning til feire suksesser og ikke minst skape samhold. Bruk muligheten!

Har du noen gode tips? Del dem gjerne her!

Fristes du til lyve litt p jobbintervjuet?

De fleste er kjent med at jukse p CV'n med falske attester og skolepapirer er straffbart. Men fristes du av lyve litt p intervjuet - bare bittelitt? Det kan koste deg dyrt. For vet du konsekvensene av lyve p jobbintervjuet?

Vi som jobber med rekruttering og arbeidsgiver forventer naturlig nok at du som jobbsker svarer sant, riktig og fullstendig p de sprsml som vi stiller. I selve intervjuprosessen vil vi ogs kontrollere opplysningene du gir. Skolepapirer og attester blir selvsagt sjekket og kontrollert. Men ogs opplysningene om prestasjoner og oppgaver du forteller om vil bli sjekket.

Hvis du skulle fristes av lyve p deg litt strre presentasjoner og ansvarsomrder er faktisk konsekvensen at vi ikke nsker ha deg med videre i rekrutteringsprosessen. Og skulle du mot formodning lyve om ting som ikke blir oppdaget fr etter du er ansatt er konsekvensen at arbeidsgiver kan heve arbeidsavtalen.

Men ingen regel uten unntak. Som jeg blogget litt om sist er det noen sprsml arbeidsgiver ikke har lov til stille deg. Dersom arbeidsgiver likevel stiller disse sprsmlene har du som jobbsker faktisk lov til lyve. Hvis vi tenker oss at en gravid arbeidssker fr sprsmlet om hun er gravid, m hun kunne svare nei, uten at dette senere fr negative konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Utover det er det veldig dumt lyve litt eller mye i jobbintervjuet. Opplysningene du gir blir sjekket, og nr vi opplever at opplysninger du gir ikke stemmer lurer vi naturlig nok p hva annet du ikke snakker sant om. Og da vil vi faktisk ikke ta risikoen med anbefale en arbeidsgiver ansette deg. For husk at et arbeidsforhold er basert p tillit.

Det er som ellers i livet - det lnner seg snakke sant.

Dette trenger du ikke svare p

Du sitter der spent og litt smnervs, dette er jo jobben du har skikkelig lyst p. Hva vil de sprre deg om? Har du de rette svarene?

P jobbintervjuer kan du som er kandidat i utgangspunktet bli stilt sprsml om det meste, s lenge det ikke bryter med loven str arbeidsgiver ganske s fritt. Men enkelte ting skal du ikke blir spurt om.

Er du frisk?

I forhold til alle stillinger er det selvsagt en forventning om at du er frisk slik at du kan utfre jobben. Arbeidsmiljloven har ogs regler som forbyr arbeidsgiver stille sprsml om helse om det ikke er ndvendig for utfre jobben.Dette betyr at arbeidsgiver kan sprre om deg om du er i fysisk stand til klare utfre den aktuelle jobben, eller om du lider av sykdommer som gjr det umulig utfre den jobben du har skt p. For eksempel kan det lov sprre om du har ryggplager dersom det jobben har mange tunge lft eller kreve test av hjerte og lungekapasitet om du sker jobb som brannmann.

Planlegger du f barn?

sprre om du planlegger f barn er vel kjent for de fleste at man ikke kan sprre om. sprre om familieplanlegging bryter med likestillingsloven. Men noen kan pakke inn sprsmlet ved stille dem som hvordan ser du for deg de neste rene karrieremessig og privat?

Hva stemmer du p?

Arbeidsgiver har ikke lov til innhente opplysninger eller sprre om du hvilket politisk parti du sympatisere med eller stemmer p. - med mindre det er begrunnet i stillingens karakter. For eksempel om du sker en jobb hos KrF vil det vre naturlig at du deler partiets syn.

Seksuell legning?

Om du liker jenter eller gutter eller begge deler - br i jobbsammheng vre rekende likegyldig. Og det er overhode ikke lov sprre p et intervju om din seksuelle legning. Det er vel i 2014 kjent for de fleste at ens seksuelle legning ikke pvirker hvordan man vil utfre en jobb.

Er du fagorganisert?

Det er heller ikke lov for en arbeidsgiver sprre deg om du er fagorganisert s lenge det ikke er relevant for jobben.

Hva tror du p?

Det er forbudt etter diskrimineringsloven sprre eller innhente opplysninger om ditt syn p kulturelle og religise sprsml. Sprsml om livssyn er likevel tillatt nr det er begrunnet i stillingens karakter, for eksempel om du sker stilling i en menighet.

Men hva gjr du om du fr disse sprsmlene?Mitt rd er at du ikke svarer p sprsmlet p en hyggelig mte. Forsk heller stille motsprsml eller spr om hvorfor sprsmlet blir stilt.Hvis svarene fra arbeidsgiveren er ala du skjnner vel at vi ikke kan ha folk som er mye syke hos oss, eller det er s mye styr med mammapermer og syke barn og snn, s br du vel vurdere om dette er et sted du egentlig vil jobbe.

Har du ftt sprsml du ikke vil svare p i et jobbintervju? Del dem gjerne her.

Slik fr du en mentor


Foto: John Andresen

Ofte mter jeg flinke folk som forteller meg hvor mye de har lrt av sin mentor. Og flere av vre dyktigste ledere roser sin mentor og mener de ikke hadde vrt der de er i dag uten sttten og lrdommen de har ftt.

Her om dagen traff jeg Yngve. Hans mentorhistorie synes jeg var litt ekstra morsom.Yngve Kveineer kommunikasjonsdirektr ved Handelshyskolen BI, og i 2011 fikk han tilbud om g p et lederkurs. Kurset varte i 12 mneder, men skulle komme til handle om mye mer enn tradisjonell ledelse.

Etter grundige samtaler fikk Yngve Kveine tildeltAndreas Middelthonsom mentor. Dette var basert p erfaring, arbeidsoppgaver og Yngves egne nsker. De utviklet raskt et godt tillitsforhold, noe som er en forutsetning for en god mentorrelasjon.

I mange mneder jobbet de med utvikle Yngve som leder. Likevel fant de ut at det var noe som lugget i Kveines tanker. Det var noe uforlst som mtte gripes fatt i. Utover ret ble det klarere for dem begge at Yngves skrivedrm mtte forflges. Tilfeldighetene ville ha det til at Yngve i denne perioden skulle ha pappaperm. Sammen ble de enige om at dette var sjansen han hadde. Kveine skrev og skrev, og etter tre mneder sendte han inn 38 sider til forlagsmannen Tiger Garte.

Tre r etter gir Kveine ut bokaLyden av asfalt p Tigerforlaget. Boka er en oppvekstroman fra Groruddalen i Oslo p 80- og 90-tallet, og Jokke & Valentinerne ligger som musikalsk bakteppe. Det litterre landskapet er fylt med samtidsreferanser og sterke skildringer, og Tom Egeland sier flgende om boka: En sjarmerende, gjenkjennelig og vemodig roman for alle oss som har vokst opp i Groruddalen, og alle som lurer p hvordan det var. I tillegg har Christopher Nielsen, Joachim Nielsens bror, gitt Kveine lov til bruke en av hans legendariske tegninger p omslaget. Jeg gleder meg til lese!

For Yngve var det viktig f ut denne forfatterdrmmen, og jeg tror det ogs vil gjre han til en enda bedre leder. For livet handler jo om leve ut sine drmmer. Prve og feile. Det er det vi lrer av, og gjr oss bedre. Noen ganger vil en samtalepartner, en mentor eller en coach vre den som hjelpe deg p veien.

5 tips til deg som nsker en mentor:

1. Bestem deg

Er du klar for dele, sprre og snakke med en du ikke kjenner? Du m vre pen for det, du m vre villig til by p deg selv, til dele, ogs det du er utrygg p, ikke vre s politisk korrekt.

2. Ikke vr s redd for f nei

De fleste vil oppleve det som et kompliment bli spurt om vre mentor. Og skulle du f et nei er nok rsaken tiden og ikke det at du spurte.

3. Velg med omhu

Velg en du ser opp til, og som kan det du nsker f av erfaringer. Du har muligens sett deg ut noen forbilder du har jobbet sammen med? En tidligere leder eller nr leder, som du har likt. Ta kontakt. Bruk nettverket. Og husk at din mentor absolutt br kommeutenfrabedriften.

4. Finn deres egen form

Kanskje vil dere ha faste mter, mnedlige frokoster? Ulike temaer du vil diskutere? Dette br du avklare sammen din mentor. Dere m finne egen form.

5. Just do it!

G fra tanken til handling. Send en kort mail, flg opp med en telefonsamtale. Det verste som kan skje er at du fr nei. Og husk at du fr ikke et ja om du ikke spr.

Lykke til!

10 tips om hvordan du enkelt og greit srger for at du ikke fr jobben

Stadig kan du lese om tips om hvordan du kan skrive en god jobbsknad og hva du br forberede til jobbintervjuet. Mange supre tips, for all del. Men det jeg vet etter jobbet med rekruttering i et tir er at du fr ikke jobben bare med ha en knallgod CV - du m ogs ha folkevett. Og faktisk er det en del som mangler akkurat det.

Her har du 10 tips om hvordan du enkelt og greit srger for at du ikke fr jobben;

  1. Alle vet at det er upopulrt komme for sent. Men stille til start 15-20 minutter for tidlig, er like teit
  2. Det er fint prve seg med en ice-breaker, men du trenger ikke sl an tonen med en skikkelig halla p r!
  3. Det er heller ikke en innertier sjekke ut hvor mange dager i uken du kan ha hjemmekontor
  4. Og nr du spr om du kan lne kopimaskinen slik at du kan kopiere opp CV-en til de andre intervjuene du skal p - hvor tror du at du er egentlig?
  5. Har du pupper vil den dypeste utringning gjre utslaget enkelt
  6. For meg er det ingen stor krise om telefonen din skulle ringe, s lenge du beklager og slr av lyden. Men nr du svarer venninnen din og skravler litt, da begynnerjeg virkelig lure p vurderingsevnene dine
  7. Nr du stiller stinkende og skikkelig bakfull kan du vre sikker p at det ikke er sjarmerende
  8. Og tenk litt over kroppssprket ditt. Nr du ligger i stolen under intervjuet - og gjerne gjesper litt ogs, s er ikke akkurat det et tegn p at du takler stressituasjoner
  9. Nr du kommer for sent p jobbintervjuet med kaffekoppen fra kaffesjappa p hjrnet i hnden - da viser du meg veldig tydelig at respekt for andres tid har du ihvertfall ikke
  10. Og vil du vre absolutt sikker p ikke f jobben? Ta med deg mammaen din. Det er det faktisk noen som gjr.
Har du flere gode tips? Del dem gjerne her.

CV og sknadstips

Denne hsten vil flere skrivebord fylles opp av oppsigelser. Mange av oss har brukt sommerferien til gjre opp status, og resultatet blir ofte at hsten brukes til jakte ny jobb. En lang sommerferie gir tid til tenke igjennom hva vi vil - enten det er p det private plan eller i arbeidslivet. Gir jobben meg det jeg nsker? Er sjefen hpls? Trenger jeg en forandring i livet?

For deg som nsker en ny jobb, er hsten en ypperlig tid for ske - men du er alts langt fra den eneste som har ftt den ideen. Det betyr at du m gjre en jobb med hvordan du fremstr for potensielle arbeidsgivere fr du kan bytte jobb. Det aller viktigste er at du tenker igjennom hva du er p jakt etter - hva er det du vil jobbe med? Hvis du ikke kan forklare det i en sknad eller i et intervju, er det heller ingen arbeidsgivere som kommer til forst det.

Det frste du m gjre nr du begynner se deg om etter ny jobb, er snekre sammen en CV. Det hres kanskje lett ut, men mange bommer p nettopp det ha en god og relevant CV til jobben du sker p. Kanskje skriver du ned absolutt all arbeidserfaringen du har, eller pser du p med skalte nkkelkvalifikasjoner og gode egenskaper? For en arbeidsgiver kan dette faktisk bli for mye av det gode. Vr konkret og tilpass din CV etter stillingen du sker p. Husk ogs at mange leser CVen fr en leser selve sknaden.

Derfor er det viktig skille mellom en CV og en jobbsknad. "Curriculum Vitae" er latin for livslpsbeskrivelse og er en skjematisk og kortfattet oversikt over dine personalia, din arbeidserfaring, utdanning og eventuelle kurs og fritidsinteresser. CVen skal vre et eget dokument som du legger ved jobbsknaden. Ofte sker du flere jobber nr du har bestemt deg for bytte jobb. Da kan det vre greit lage en basis-CV hvor all utdanning og jobber er listet opp slik at du kan klippe og lime nr du skal tilpasse CVen til hver enkelt stillingsannonse.

Men hva er en god CV? Jo en CV er god hvis den er relevant for den jobben du sker. Det vil si at du m f frem den kompetansen og kunnskapen du har som gjr at at man vil treffe deg for et intervju.

Oversikten skal vre i omvendt kronologisk rekkeflge sortert ut fra hva som er dine seneste erfaringer, med din siste jobb eller utdannelse frst. En CV br vre p maks to sider. Den skal vre lettlest og oversiktlig. Husk at alt p en CV skal kunne dokumenteres. F ogs frem de resultatene du har oppndd i de forskjellige jobbene du har hatt. Det er viktig informasjon for en potensiell ny arbeidsgiver.

Designet p CVen br etter min mening ha et enkelt format. Svart tekst p hvit bakgrunn er best. Har du veldig lyst til lage en fargesprakende utgave br du tenke p hvordan utlysningen s ut. Var den like spenstig? Som alltid er det viktig vite hvilken mlgruppe du henvender deg til.

Hva skal CVen inneholde?

  1. Personlige opplysninger og kontaktinformasjon
  2. Utdannelse
  3. Jobberfaring
  4. Kurs og eventuelle verv
  5. Hvilke sprk du kan
  6. Hvilke IT systemer du kan

Referanser oppgir du kun nr du blir spurt. Husk at du alltid m avklare med dine referanser fr du oppgir dem.

Hva skal s sknaden inneholde?

Det viktige med jobbsknaden er at du skal presentere deg selv for arbeidsgiver og fortelle hvorfor arbeidsgiver skal nske treffe deg for et intervju. Legg vekt p hva det er du kan tilfre stillingen og bedriften. F frem din kompetanse og egenskaper samt dine sterke sider. Det er viktig at sknaden ikke blir for lang, helst ikke mer enn 1 side, vr kort og poengtert. Husk tilpasse sknaden for hver enkelt stilling du sker, ikke bruk den samme sknaden om og om igjen. Ikke fokuser for mye p detaljert informasjon, dette br komme frem i din CV. Skriv enkelt og naturlig, men vr formell i din skrivemte. Vr nyaktig, unng for all del skrivefeil!

Husk at sknaden ikke skal fortelle hele din livshistorie. Den skal kun gi arbeidsgiveren nok smakebiter til at de nsker invitere deg til et intervju. Klarer du i tillegg snu perspektivet ditt fra hva vil jeg si til hva vil de vite, vil du treffe langt bedre med sknaden din. Mlet med sknaden og CVen er bli innkalt til intervju.

Men du - hvorfor tror du det er lurt sende sknaden siste dagen? Det kan faktisk vre negativt, for det kan vise at du er av den typen som alltid gjr ting i siste liten.

God jobbjakt!

Har du sjefen fra helvete?

Stadig fr jeg hre om elendige sjefer - og ofte er det akkurat derfor folk bytter jobb. Men hva kjennetegner drlige sjefer? BI-professoryvind Martinsen har forsket mye p ledelse og hvilke personlighetstrekk som kan vre avgjrende for hvordan sjefen fungerer.Han trekker frem tre personlighetstyper som kan beskrive de verst tenkelige sjefene:


Narsissisme: selvsentrerthet, egoisme og mangel p empati.

Psykopati: antisosial oppfrsel, impulsivitet, manglende anger og usympatisk overfor andres smerte.

Machiavellisme: manipulativ, utnytter andre, uten moralsk hensyn.

Det er heldigvis et ftall mennesker og ledere som er tvers igjennom psykopat eller narsissist, men flere kan ha et snev av disse personlighetstrekkene. Det kan vre svrt vanskelig forholde seg til denne type mennesker og kommer du ut for en av de aller verste er det best komme seg vekk s fort som mulig. Sjansen for f en sjef som aldri skulle ha vrt leder fordi han eller hun rett og slett ikke passer til det, er nok langt strre enn mte p en som tilhrer en av de ovenstende personlighetstypene.

Men selv om du har en leder som er skalt "normal", kan du allikevel havne i en konflikt med din leder. Konflikter skyldes ofte misforstelser mellom to parter, gjerne p grunn av forskjellig virkelighetsoppfatning og forventninger. God kommunikasjon er svrt viktig for unng misforstelser og konflikter, s srg i hvert fall for selv for vre tydelig i din kommunikasjon. Og fler du at sjefen ikke er god nok til kommunisere, ta ansvar for avklare situasjonen. Be om et mte og finn utav om konflikten skyldes en misforstelse eller om det ligger noe annet bak.

Om det ikke hjelper og du fortsatt synes du harsjefen fra helvete har du to valg; enten tar du kampen eller s bytter du jobb. Men husk det er energitappende og tidkrevende ta kampen. Og velger du det br du gjre flgende:


  • Dokumenter saklig hva som gjr at du mener sjefen gjr feil. Noter hendelser med tid og sted.
  • Ta kontakt med tillitsvalgte, meld fra til personalsjef eller g direkte til sjefens leder.
  • Kartlegg om andre ansatte opplever sjefen p samme mte. Kan dere kommunisere et felles budskap, blir det ikke like personlig.
  • Forhr deg med Arbeidstilsynet, som kan underske om det er en tilstander i virksomheten som tilsier at det burde vrt gjort tiltak etter arbeidsmiljloven og krav til systematisk HMS-arbeid.

Det enkleste for deg er faktisk bytte jobb. Og da br du lete etter en jobb med en god sjef neste gang.

Men hva kjennetegner de virkelig gode sjefene?

Forskernehar funnet 5 kjennetegn p en effektive leder og det kalles Femfaktormodellen. Denne modellen brukes ofte i personlighetstester som er et viktig verkty for oss hodejegere. De egenskapene er delt inn i flere underkategorier, men oppsummert er det disse egenskapene som kan beskrive en god sjef:

  • Evne til tle press og stressi jobben. Gode ledere har hy grad av flelsesmessig stabilitet.
  • Evne til ta initiativ, vre tydelig og kommunikativ.Gode ledere er utadvendte, med hy grad av ekstraversjon.
  • Evne til nytenkning,nysgjerrighetog visjon. Effektive ledere har hy grad av penhet for nye erfaringer.
  • Evne til sttte,imtekomme og inkluderemedarbeidere. Effektive ledere viser hy grad av omgjengelighet.
  • Evne til sette ml, vregrundigog flge opp. Effektive ledere har hy grad av planmessighet.

Rune Bjerketwittret her om dagen flgende p sprsmlet om hva han s etter nr han skulle ansette ledere;Potensial - Streetsmartness - Kompetanse - Kapasitet.Ikke s ulikt det forskerne mener kjennetegner en god leder.

De fleste av oss er avhengige av ha en dyktig leder for prestere best. Og mange kandidater jeg mter forteller direkte eller indirekte at de vil bytte jobb fordi de ikke er fornyd med lederen sin. Men de stiller samtidig f sprsml og gjr lite forarbeid i underske sin nye leders lederstil. Mitt rd er at du akkurat som en arbeidsgiver sjekker dine referanser br du som kandidat sjekke referanser p din fremtidige leder. Det kan du enkelt gjre ved enten sprre etter referanser i sluttintervjuet, eller du kan ske opp tidligere eller nvrende ansatte ved bruk avLinkedIn. Enkelt og smart. S reduserer du muligheten til slite med en udugelig sjef.

Men du - pass ogs p at det ikke er du som er medarbeideren fra helvete. Jeg mter faktisk ogs noen medarbeidere som alltid klager p sjefen. De har aldri hatt en god sjef og det er ikke mte p hvor mange feil og mangler de rundt en har. Og har du aldri hatt en god sjef br du nok ogs tenke litt over din egen adferd. Og ikke minst, hva kan du gjre for sjefen din? Ledelse er jo et samspill. Medarbeidere som bare klager og syter, stikker kjepper i hjulene og motarbeider sjefen vil helt klart pvirke lederen negativt.

Hva synes du er en drlig eller god sjef? Del gjerne dineerfaringerher i kommentarfeltet.

Trendy feriere offline

For mange av oss er det dette vi lengter etter hele ret: solfylte, slappe dager hvor tiden gr til planlegge neste mltid sammen med familie og venner.

Men med smarttelefonen i lomma er jobben f klikk unna. Det er enkelt vre tilgjengelig. Alt for enkelt. I ferien br du styre unna. Det er faktisk enkelt og smart styre sin tilgjengelighet, sett telefonen p lydls og ha faste tider du responderer.

Trendy vre offline

For noen r siden var trenden vre online 24/7 slik er det ikke lengre. Jeg tr pst at det kan vise at du er drlig p struktur og prioriteringer.

Klarer du delegere arbeidet ditt og koble ut mailen i ferien viser du at du har kontroll og styring.

Tips:

  • Legg inn autoreply p mailen. Avtal med en kollega som ikke har ferie samtidig med deg og henvis mailer og telefoner til hverandre. Du kan ogs opplyse i autoreplyen at mailer i perioden du har ferie ikke vil bli lest. Er det viktige ting som ikke kan vente, kan vedkommende kontakte din kollega.
  • M du absolutt sjekke mailen s legg inn en rutine p f.eks. maillesing en havtime hver 3 dag.
  • Legg inn talebeskjed p mobilen om at du har ferie og henvis til en kollega.
  • Informer de du ferierer med om hvordan du skal vre tilgjengelig for jobben i ferien.

Mange er avhengige av vre tilgjengelig og fle at man er med. Det gir enkelte en behagelig stressflelse, og det handler ogs om flelsen av ikke g glipp av noe. Stress kan faktisk ogs vre en rus man er avhengig av, og noen fr direkte fysiske reaksjoner p ferier, hodepine eller influensa-lignende symptomer. Opplever du det br du enten ske hjelp eller aller best, husk at det gr over i lpet av noen dager - og du trenger i hvert fall offlineferie.

Husk at for at kroppen skal kunne koble fullstendig av, trenger man ferie. En periode med bare ro, avslapning og til og med kjedsomhet kan gi opphav til nye ideer, kreativitet, ettertanke og avklaring om viktige livsvalg.

Viktig veksle

Og det er nettopp denne vekslingen mellom arbeid og fritid som det er viktig f til. Dette gjelder ogs i hverdagen. Man br finne en god veksling mellom jobb og hvile hver eneste dag. Jeg tror det er i den gode vekslingen sunnheten ligger, det kunne skille p jobb og fritid og at det ikke flyter i hverandre hele tiden. Det viser at du har kontroll og du er tilstede i det du gjr. Du vil faktisk gjre en bedre jobb ogs.

God offline ferie!

Kvinner i lederrollen

Stadig leser vi om bedrifter som sier de ikke finner kvinnene som vil ta lederrollen. Jeg mener det er tull nr bedrifter sier at de ikke finner kvalifiserte kvinner til lederrollene. Kompetente kvinner er det overalt, og jeg syns ikke det er noe problem finne kvinner som vil og kan lede. Jeg vet i hvert fall hvor de er, og de ligger da ikke gjemmer seg. Men de stikker seg kanskje ikke alltid for mye frem heller.

Gjennomsnittlig antall kvinner i norske styrer har kt, og Norge kommer godt ut nr det gjelder antall styrer med kjnnsbalansen (minimum 40 prosent av hvert av kjnnene). Derimot ligger Norge foran bde Europa og USA nr det gjelder antallet rene gutteklubber, alts en ledelse uten kvinner i det hele tatt.

Det mangler heller ikke p programmer dedikert til lfte frem kvinner til lederposisjoner. Og bedrifter som jobber bevist med f kvinner i lederroller finner dem ogs.

Mennesker er sosiale vesener som trenger omgi seg med likesinnede for fle tilhrighet og sttte. Kanskje er det ikke s rart at gubber rekrutterer gubber, nr vi alle liker best de som ligner oss selv mest? Men vi trenger alle typer medarbeidere. All forskning tyder p at heterogene arbeidsmiljer er mer dynamiske, robuste og nyskapende.

Et problem som jeg tror hindrer kvinner fra fylle toppjobbene er at jeg opplever noen kvinner gr seg fast i mellomlederfella. Det gjr at de vegrer seg for g helt til topps nr muligheten byr seg frem. vre leder er krevende, men jeg tror mange som faktisk har tatt reisen vil pst at hverdagen flyter bedre som toppleder enn som mellomleder. I et mte jeg hadde med Erna Solbergfremhevet hun faktisk det. Hverdagen var enklere som partileder enn andre roller hun hadde hatt i partiet.

Mellomlederen er den som har det jvligst. Hun skal bde lede de under seg og sttte sjefen sin, samtidig som hun som oftest har f stttefunksjoner rundt seg. Dette er mye ansvar, og det frer til mye stress i en hverdag som ofte skal deles mellom jobb og familie.

Jeg mener ogs at enkelte kvinnelige toppledere skremmer andre kvinner. De uttaler til stadighet alt de ofrer for lederrollen. De snakker positivt om lese mail p iPadden i senga og at huset alltid ser rotete ut. De rakker ned p kvinner som velger bake og sy gardiner p fritiden. Dette er ikke retorikken som gjr at kvinner nsker toppleder jobben. Det gr faktisk an vre toppleder og samtidig ha en familie og hobbyer.

Det har jo vrt mye prat om sukkerspinn og kvinner som sttter kvinner i sosiale medier. Kanskje er kvinner gode medgangssupportere, men jeg mener at kvinner ikke alltid like gode motgangssupportere.Skal vi vge prve m vi ogs vge feile. Da syns jeg kvinner bli flinkere til sttte de som gjr feil, slik jeg opplever at menn gjr i langt strre grad.

Heldigvis aner jeg at en positiv endring er i anmarsj. Jeg opplever at dagens unge kvinner vger mer, og at unge menn ser mer positivt p kvinnelig ledelse og samarbeid p tvers av kjnn enn det de eldre generasjonene kanskje har gjort. Snn sett er det hp. Eller hva tror du?

Endringer er bra, men det kan ogs vre litt skummelt.

I dag kan du lese i Kampanje at jeg har begynt i ny jobb. begynne i ny jobb er en spennende reise. Samtidig med jobbbytte har jeg ogs flyttet inn i ny leilighet. Mye endringer p en gang i livet mitt. Endringer er bra, men det kan ogs vre litt skummelt.

Du rydder opp i alt gammelt, gr gjennom minner og erfaringer, finner saker du hadde glemt, ting man vil ta med seg videre, oppdager ting man trodde var viktig, som den kjkkenmaskinen jeg kjpte, men brukte kun en gang.

skape et nytt hjem er en delt opplevelse. Noe er fint, noe er nostalgisk, noe er morsomt og noe er tungt. Du forlater det kjente, det innarbeidede og vante, til fordel for det nye og ukjente. Selv om du har mange ideer om hvordan ting skal se ut p papiret, vet du ikke helt hvordan det blir fr det andre strket har trket og kjleskapet er p plass.

Snn sett er det ikke s ulikt det bytte jobb. befinne seg i det ukjente er bde spennende og skremmende. Personlig er jeg glad for at begge deler n er unnagjort for min del.

Raadhusgruppen er min nye arbeidsgiver. Der skal jeg jobbe med 17 andre svrt erfarne og motiverte bedriftsrdgivere. Du skal ikke se bort fra at vi blir enda flere i lpet av ret, for min nye sjef Geir Lynne har lang erfaring fra rekrutteringsbransjen. Han liker forresten ikke at jeg kaller han for sjef, han foretrekker tittelen vaktmester.

Jeg gleder meg virkelig til komme inn et snt kompetent felleskap, for hvis du har ambisjoner om utvikle deg, har det mye si hvem du omgir deg med.

Det er ogs grunnen til at jeg valgte begynne hos Raadhusgruppen. I mine mter med jobbskere har jeg ofte hrt meg selv gi dem rd om velge en jobb hvor de vet de fr en god sjef og dyktige kollegaer som de kan lre av og strekke seg etter. Det gjr jeg n. N skal jeg fortsette med vre Norges beste hodejeger, men jeg skal ogs f lre mer om utvikle de medarbeiderne bedriftene allerede har. Og det skal jeg f lre av de som er best p det.

For er det en ting som er sikkert s er det det at medarbeiderne blir stadig viktigere for norske bedrifter. Kunnskapsmedarbeideren har blitt bedriftenes viktigste ressurs. For bedriften betyr det at en feilansettelse blir stadig mer kostbart. En underskelse fra EY og HR Norge viser at kostnadene av at en nyansatt mellomleder slutter kan ligge opp mot det dobbelte av personens rslnn. Underskelsen viser ogs at grunnen til at medarbeidere slutter, ofte er fordi jobben ikke lever opp til forventningene. Man taper mer og mer p at medarbeidere ikke nr sitt potensial og bytter jobb hyppig fordi de ikke fr den faglige utviklingen de nsker seg.

For medarbeideren er dette positivt. Jeg har vrt med p ansette mennesker som nsker vokse og utvikle seg, men som opplever at lederen ikke har tid til sttte dem. Noen ender opp med forlate en jobb de for kort tid siden gledet seg til begynne i. Jeg tror at folk vil utvikle seg, og n ser ogs bedriftene hvordan de kan tjene p legge til rette for det.

Vi som rekrutterer m ta hensyn til det. Vr jobb er finne den beste personen til jobben, men det slutter ikke der. Vi skal ogs vre med motivere og utvikle medarbeideren i den nye stillingen.

For etter at du er ferdig med pusse opp s skal huset fortsatt vedlikeholdes.

Skal du ha sommerjobb m du sette i gang ske n!

Hvis du er student og vil ha deg sommerjobb m du ske n. Mange bedrifter har allerede hatt annonsene sine ute en stund, s du har ingen tid miste.

En sommerjobb kan sikre deg som studerer bde en god ekstrainntekt og ikke minst nyttig arbeidserfaring. Og den erfaringen blir ikke noe drligere av at jobben kanskje ikke er den kuleste, det viktigste er at du fr deg jobberfaring. Sk ikke bare jobber hos de store og kjente bedriftene. For det er langt fra sikkert at det er slike sommerjobber som alltid gir det beste resultatet. Flere ledere jeg har intervjuet forteller at det var jobben i kassa p den lokale bensinstasjonen eller sommerjobben som truckfrer som var der de lrte det viktigste av alt - nemlig jobbe. For uansett hvor du greier skaffe deg en sommerjobb kan du lre mye som gir fordeler nr du skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Ofte nsker arbeidsgivere kandidater som kan vise at de liker jobbe og har en forstelse av hva kundekontakt betyr.

Her har du noen tips jeg hper hjelper deg i jakten;

CV

Mange av de strre bedriftene har egne jobbskerportaler. Det betyr at du m legge inn CV og sknaden i deres system, det kan vre tidkrevende, men er ndvendig. Vr nye med f med alt som kan vre relevant og ikke minst unngr skrivefeil. Jeg mener at bde CV og sknadstekst skal vre skreddersydd en stillingen du sker. Ikke ps ut generelle sknader eller CV'r, det fungerer sjelden. Husk at mange leser CV'n din fr de leser sknadsbrevet. Derfor er det viktig at du fr med alt som er relevant ogs i CV'n. Har du noe som skiller deg ut fra alle andre er det lurt f det med her. Det kan vre prestasjoner du har hatt i idretten, hobbyer eller ved verv.

Bilde

Mange spr meg om de skal bruke bilde p CV'n. Mitt rd er at du tenker igjennom flgende fr du velger bilde: 1) Har jeg klr p? 2) Spiser jeg? 3) Hvordan inntrykk vil jeg etterlate? Og husk en drlig CV blir aldri bedre av en fint bilde, men en god CV blir drlig av et drlig bilde. Jeg har tidligere skrevet litt om dette, det kan du lese her.

Sknadsteksten

Sknadsteksten skal vre p ca.en A4 side, start med kort hvem du er, hvorfor du sker og hva du kan bidra med. Heller ikke her er det lurt skrive en standard tekst, sknadsbrevet ditt skal vre skreddersydd stillingen du sker p. Fremhev hva som skiller deg fra andre og hvilke egenskaper du har som passer stillingen. Og husk at mlet med sknaden er komme p et intervju hvor du kan forteller mer.

Intervju

Nr du blir innkalt til intervju m du forberede deg. Det er en del vanlige sprsml du kan forvente bli stilt og det er noen sprsml om bedriften du br kunne svare p. Her har du tips p hva du br tenke p under intervjuet.Og husk at det er smart kunne komme med konkrete eksempler. Mener du at du er fleksibel br du komme med eksempler som viser akkurat det. Lag deg gjerne en "jukselapp" om du er redd du blir nervs. Det er helt naturlig vre litt nervs i et jobbintervju. Og ikke minst m du mte presis, kle deg "straigt" og ha et skikkelig hndtrykk.

Lykke til!

Sjefen som kompis?

For en ansatt er det lett se at man tjener p vre kompis med sjefen, men er det like lurt for sjefen forske vre kompis med sine medarbeidere?

Et sprsml jeg gjerne stiller i et ansettelsesintervju er: Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Svarene varierer. Mange snakker om at de flte behov for gjre endringer. Noen sier de er lystne p nye utfordringer. Men ser man mellom linjene kan forklaringene ofte kokes ned til at ledelsen ikke har gjort en god nok jobb med flge opp den ansatte. Noen sier da ogs rett ut at grunnen er drlig ledelse, selv om det generelt er en usunn strategi baksnakke sin tidligere arbeidsgiver. Men det er jo ogs lurt vre rlig i intervjuer. Nr jeg fr utfyllende forklaringer om hva man mener med drlige sjefer er det veldig ofte at det bunner ut i uklar kommunikasjon.

Mange ledere er engstlige for bli upopulre blant sine medarbeidere, de er derfor ofte s uklare i sin dialog om krav, mlsetninger, oppgaver og forventinger. Jeg tror dette, i tillegg til den flate norske samfunnsstrukturen, er grunnen til at s mange ledere forsker bli kompis med medarbeiderne sine.

Norge er et veldig egalitrt samfunn, og det gjenspeiler seg i den norske ledelsesmodellen. I andre, mer hierarkiske land, er det vanlig at de ansatte gjr som sjefen sier uten stille sprsml. De norske lederne er avhengig av ha de ansatte med p laget for f gjennomfringskraft. Denne ledelsesmodellen har likevel mange fordeler. De ansatte ikke er redde for komme med innspill og egne meninger som bidrar til nye ideer, og vi unngr dermed en del drlig beslutninger. Men jeg er likevel ikke s sikker p at det alltid er bra at sjefen er kompis med de ansatte.

Mange medarbeidere rapporterer at de savner tydelig kommunikasjon fra ledelsen. Jeg tror at nr sjefen er kompis, er det vanskeligere kommandere eller fortelle de ansatte hva som m gjres. Ofte frer det til at lederen spr eller kommuniserer p en s forsiktig og uklar mte, at de ansatte ikke forstr hva som er forventet av dem. Det er lite produktivt og skaper stress og usikkerhet.

Et annet problem, som vi kjenner godt fra ledelsesteorien, er skillet som oppstr mellom skalte inngrupper og utgrupper. Inngruppen kan enkelt sagt beskrives som de medarbeiderne lederen ser p som venner. Selv om inngruppen, som fr tilgang til sjefens tillit og ekstra informasjon, opplever kt motivasjon, vil utgruppen raskt oppleve situasjonen som demotiverende. Dette skjer blant annet fordi deres arbeid ikke blir verdsatt like mye sammenlignet med inngruppens, og fordi de gr glipp av viktig informasjon som deles nr inngruppen og sjefen mtes i sosiale sammenhenger utenfor jobb.

Samtidig kan jo en sjef som nyter stor tillit fra medarbeiderne f utrettet mye, og en sjef som bare kommanderer uten vise noen form for medflelse vil miste all gjennomslagskraft. Sprsmlet er vanskelig, og kanskje er det ingen rettfram lsning. Men mange har nok gjort seg bde gode og drlige erfaringer p dette sprsmlet. Hva tror du er best? Br sjefen vre kompis?

Ta ansvar, be om hjelp!

Folkeeventyr er spennende lesning. De beste eventyrene har et budskap og en moral som er like aktuelle i dag, som da eventyrene ble skrevet ned. Et av budskapene jeg liker best er fra eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, hvor moralen er at du m benytte deg av hjelp for lykkes.

For meg som har jobbet s mye med rekruttering er det lett bli skremt av hvor lite mange tenker p personalpolitikk og ansettelseskontrakter. Er du leder av en bedrift er du ogs leder og foresatt for dine ansatte. Det betyr at man har et ansvar for gi de ansatte et trygt arbeidsforhold. Det gjelder spesielt de yngste medarbeiderne.

Jeg synes det er et stort problem at mange unge deltidsarbeidende ikke fr arbeidsavtaler, og at dette er blitt vanlig i enkelte bransjer. Problemet er strst hos sm bedrifter, da srlig i klesbutikker og restauranter, hvor man ikke har egne personalavdelinger, men en daglig leder som skal gjre alt.

Ulempene med manglende eller mangelfulle kontrakter faller ogs sammen med problemene rundt stadig mer utstrakt bruk av prvejobbing. Gratis prvejobbing er lovlig, men da m det kontraktfestes. Slik det foregr n virker det s utbredt blant servering og butikk at det begynner minne om sosial dumping. Det skapes en kultur om at du m jobbe gratis og uten kontrakt fordi det er hundrevis av andre unge som vil ha jobben din.

Dessuten mener jeg at en person som gjr en jobb for en annen, skal f betaling for jobb utfrt. Det spiller ingen rolle om det er prvejobbing, eller om man jobber nrmest gratis i frivillige organisasjoner i pvente av en jobb man er lovet men som aldri kommer. Vedkommende legger ned timer av sitt eget liv for noen andres fortjeneste. Det skal kompenseres.

Til deg som er ung og ny i arbeidslivet vil jeg anbefale deg lese om dine rettigheter her

S til deg som arbeidsgiver vil jeg si: Det er fantastisk med grndere, og jeg skjnner at det kan bli mye gjre. Jeg kjenner selv igjen hvor mye arbeid det blir med personalpolitikk, nr man ikke har egen HR-avdeling. Det er et helt eget fag, hvor det er veldig mye man m passe p.

Invester heller i god hjelp fra et bemanningsbyr, eller kontakt Arbeidstilsynet. Fornyde ansatte er nemlig mer proaktive og serviceinnstilte enn de som er usikre p sine rettigheter og lnnsavtaler, eller om de faktisk har en jobb.

Altfor mange smbedriftseiere har en hy terskel for kontakte bemanningsbyrer. Det trenger de ikke ha. Det er enklere om alle konsentrerer seg om det man kan best. Og overlater bemanningen til de som kjenner markedet, og ikke minst reglene.

Bemanningsbyrene er gode hjelpere og kan vre lsningen for mange. Dette er kompetente fagfolk som gjr at bedrifter og grndere slipper legge ned mange timer p oppgaver de ikke kan selv. Det er ogs mulig f masse god hjelp av Arbeidstilsynet, de er her for oss alle, for drive kontroll og veiledning om arbeidsmilj.

Nr man ansetter unge mennesker har man et srlig ansvar for bidra til at disse fr med seg positive erfaringer fra arbeidslivet. Lederrollen er like mye en foresattrolle og ledere m huske p det ansvaret som kommer av sin stilling. Vr derfor ikke redd for be om hjelp for lykkes bedre!

Gjr din plikt, krev din rett!

Nordmenn har utviklet seg til bli et folk som forventer en fullpensjons-selvrealisering uten mtte ofre noen som helst komfort for f det.

Boligprisene gr ned. Oljeprisen er usikker. Arbeidsledigheten stiger. Det ser ikke ut til bli mye lysere i 2014 og Norges Bank nedjusterte de konomiske utsiktene fr jul. Senest i dag kan vi lese i Finansavisen at gullalderen er over i Norge.

Likevel forventer nordmenn at vi fortsatt skal f all luksus levert i fanget. Uten at vi gidder anstrenge oss.

John F. Kennedy blir ofte sitert p sin oppfordring til det amerikanske folket om ikke sprre seg hva landet kunne gjre for dem, men hva de kunne gjre for sitt land. Mange i arbeidslivet hadde kanskje trengt hre litt nrmere p hva han hadde si.

Du skal ikke reise lengre enn til vrt naboland Sverige for finne en helt annen innstilling til arbeidet enn hva vi har her. Det er ikke srlig rart at mange norske bedrifter foretrekker ansette svensker i stedet for nordmenn. De ser hvem som har best innstilling til jobben.

Vi har blitt s godt tilvente at vi forlanger f alt, uten at vi er villige til anstrenge oss for f det.

Dette viser seg ogs i vr innstilling til ferien. I r har mange har en veldig lang juleferie. Men det er ikke noe unikt. Det virker som nordmenn snart jobber firedagersuker.

Jeg snakker selvflgelig ikke om alle. Det finnes mange folk som jobber veldig hardt, i alle slags stillinger. De jobber helger, kvelder og netter uten klage. De forstr at fr de kan kreve, m de ogs gjre sin plikt. Men samtidig er det ogs stadig flere som kutter dagene og utvider helgene i begge endene, uten drlig samvittighet av den grunn.

Anne-Kari Bratten i Spekter mener at det er feil at voksne kvinner velger deltid og oppfordrer kvinner til jobbe mer. Jeg synes hun har mange kloke meninger. Men hva med mannfolka? Skal ikke mennene ogs jobbe mer og lengre? De mest gunstige pensjonsalderjobbene har jo gutta skaffet seg.

Bratten sier hun vil gjeninnfre arbeiderbevegelsens gamle parole gjr din plikt, krev din rett. Og jeg synes hun har et poeng. Jeg tror at dette er holdninger man fr fra sin oppvekst og oppdragelse.

Er det en ting jeg er glad jeg fikk med meg fra min far s var det hans innstilling til plikten. Et ord som dessverre opptrer altfor sjelden i dagligtalen. Vi lever i en tid hvor det virker som alt som betyr noe er selvrealisering og det g sin egen frie vei. Men jeg tror det finnes en egen verdi i gjre sin plikt og ta ansvar. Vi trenger se oss selv i strre grad som en del av et samfunn, en arbeidsplass, og mindre som individer.

Vi har lett for se p vre barn og tenke at de er late, og at de krever mer enn de leverer. Men det er vi som foreldre som m tenke p hvordan vi oppdrar ungene. Nr dagens foreldre opptrer som servicemedarbeidere og hjemmet er blitt et hotell hvor ungene ikke har noen form for plikter eller ansvar for hjemmets felleskap, kan vi heller ikke forvente at de fr en annen innstilling til jobben. Dagens barn bestemmer hva familien skal spise og hvor de skal dra p ferie.

Fordi foreldrene er for stressa og konfliktsky fr barna vokse opp med en forventning om at alle skal tilpasse seg dem. Dette funker svrt drlig nr ungen omsider kommer inn p et jobbintervju, uten kunne vise til verken arbeidserfaring eller arbeidsmoral.

Jeg vet at jeg ikke nsker ansette noen som bare krever, men ikke leverer. Og jeg tror du er enig med meg, eller?

BOTOX: rets julegave?

Foto: Shutterstock/Illustrasjon

At mange jenter bruker mer tid p sminke seg, enn p lese lekser er kanskje ikke s dumt likevel? Pene jenter fr visstnok bedre karakterer og bedre jobber.

Noe skurrer veldig for meg i kongeriket Norge.

For f dager siden leste jeg en artikkel om en amerikansk studie. Iflge forskerne kunne man se at elever som var over gjennomsnittet attraktive, ogs fikk bedre karakterer enn hva vanlige elever fikk. Innholdet i studien er p mange mter ikke nytt, og det er heller ikke utenkelig at det samme gjelder for Norge. Innenfor nringslivet kjenner vi til mange studier som har vist at hye, pene mennesker fr bedre betalt, og oftere innehar lederstillinger.

For litt siden blogget jeg om utseendepresset i skolen.Da handlet debatten om skoleuniformer. Denne gangen er temaet sminking, men i bunn og grunn er det akkurat det samme. Vi m erkjenne at utseendet faktisk har noe si. Det er en del av mten du kommuniserer med omverdenen p. Her gjelder bde hvordan du ser ut, hva du har p deg og hvordan du sminker deg.

Likevel blir jeg sjokkert nr jeg ser hvor sterkt utseendefokuset faktisk har blitt i Norge og hva enkelte fr seg til gjre.

Denne uken har vi kunnet lese om forskeren Sanna Sarromaa som har fulgt norske jenter i halvannet r. I hennes underskelser har hun sett nrmere p jenters forhold til sitt eget utseende og kommet fram til at jentene bruker mer tid p badet om morgenen enn de gjr p lekser. For dem er det viktigere se bra ut, enn spise frokost eller studere.

Samtidig kjenner jeg til at unge jenter p rundt 18, som i r fr Botox i julegave. Av foreldrene sine! Og at noen av dem til og med skal gjre det sammen med mammaene sine! Det er for meg jeg helt sjokkerende.

Er det ikke noe som skurrer nr skjnnhetssalonger opplever store kninger i salget og reklamerer med 2 for 1: ta med en venninne til prisen av n?

Det er noe rttent i kongeriket Danmark ogs. Og hele vesten for vrig vil jeg pst. Ta hetsen rundt den danske statsministeren. Helle Thorning-Schmidt er en flott dame. Men i etterkant av hennes selfie med Obama og Cameron har hetsen rundt Thorning-Schimdts utseende vrt brutal. Kommentarene har sentrert rundt hennes blonde hr, yppige kurver og skandinaviske ben. Ingen har brydd seg om hennes handlekraft, politikk eller erfaring som dansk statsleder.

Thorning-Schmidts eksempel er ikke unikt. Kvinner hetses for sitt utseende til stadighet. Ingen menn hadde blitt latterliggjort p samme mte.

Ja, hvordan vi ser ut har mye si. Blant annet vil frsteinntrykket du gjr deg av en person vre basert p hvordan han eller hun ser ut. Men jeg syns vi har gtt for langt nr fasadefokuset fr bestemme alt. Og jeg synes det er helt p trynet at mammaer gir dtrene sine Botox og Restylane. Mdre br heller gjre det de kan for sttte dtrene, og snnene sine, og gi dem selvtillit. Det fr de ikke om du lrer dem at de ikke er bra nok uten at de setter spryter i ansiktet.

I disse juletider kan man jo sprre seg hva som betyr mest: innholdet i julegaven, eller papiret den er pakket inn i? Hva synes du?


Syke NAV


Foto: Nettavisen




NAV-reformen skulle redusere antallet trygdede i Norge og f folk inn i arbeid. tte r senere har det ikke skjedd noe som helst.

Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Red har skrevet artikkelen Effekter av NAV-reformen som ble lagt fram p Trygdeforskningsseminaret tirsdag. De har sett p hvorvidt etableringen av NAV-kontorene i 2006 har ftt flere inn arbeid og ut av stnad.

Konklusjonen er bitende klar og trist: Nei. Etter tte r har ingenting forandret seg.

Det eneste positive forskerne har si er at vi, etter en innfringsperiode hvor enda frre personer gikk over i jobb, n er tilbake p samme niv som i 2006. NAV har alts brukt tte r p komme seg tilbake til der vi var fr det hele startet. Og i motsetning til et visst annet monopol, er jeg sikker p at de p stnad ikke fikk noe som helst da de passerte start.

P 80-tallet ble jeg arbeidsledig og gikk til det som den gang het Arbeidskontoret for hjelp. Jeg hper ting har endret seg noe siden den gang, men s langt imponerer NAV lite. Dagen fr hadde jeg sett en annonse i Aftenposten som virket interessant, og spurte om de hadde avisen liggende. Det er veldig vanskelig f jobb n, var svaret jeg fikk. Avisen hadde de ikke og hjelp var det umulig liste ut. Dette var jo cirka ti r fr Larry Page og Sergey Brin mtte hverandre p Stanford, og lenge fr Finn.no, jeg ringte derfor selv til Aftenposten. Der jeg fikk kjempeservice. De sendte meg en kopi av annonsen, og jeg fikk jobben.

S hva skal man gjre da, nr NAV ikke kan hjelpe folk med finne en jobb? Jeg anbefaler deg kontakte et bemanningsbyr. De kan, vil og nsker finne jobb til deg. De tjener til og med penger p det. Selv bruker jeg n mye tid p coaching av kandidater, og kan ofte finne den perfekte jobben til dem. En som de selv aldri hadde tenkt p. Slik er det hos de fleste bemanningsbyrer. Bemanningsbyrer er den viktigste inngangsporten til arbeidsmarkedet for mange. Det er en bransje som gir arbeidstakere mulighet til fleksibilitet; til prve nye roller og f nye utfordringer i en periode av livet. For det er faktisk mange som verken vil, eller kan, jobbe i en fast stilling.

Bemanningsbyrer bestr av engasjerte fagfolk i en bransje som har et ufortjent drlig rykte. Ikke bare kan de det som skal til for f folk i riktig jobb, de har ogs en sterk konomisk motivasjon. Bemanningsbyrer nsker ikke utnytte folk, men hjelpe. Og det er ingenting som gleder meg mer enn at folk blir fast ansatt- hvis det er det man nsker.

NHO service har gjennomfrt en underskelse blant ansatte i bemanningsbransjen. Her er en kortfattet oversikt over noen av studiens resultater:

  1. De aller fleste jobber heltid og har jobbet mindre enn ett r i bransjen.
  2. Fr jobben i bemanningsbransjen var de fleste arbeidsledig eller student.
  3. Andelen ansatte over 55 r ker.
  4. 78 prosent er fornyd med arbeidet i bemanningsbransjen.
  5. Viktigste begrunnelse for arbeide gjennom bransjen er at den er en god inngangsport til arbeidslivet.
  6. De fleste har funnet jobben gjennom annonser p internett eller gjennom bekjente.
  7. Nesten halvparten har ftt jobb innen en uke etter at de har kontaktet bemanningsbedriften.
  8. De ansatte opplever at de blir godt mottatt i innleiebedriften.
  9. 15 prosent av de ansatte i bransjen har mottatt jobbtilbud hos innleiebedrift som de har takket nei til.
  10. Ansatte tar kontakt med bemanningsbedriften hvis man har sprsml om arbeidsforholdene. Mindre enn hver tiende ansatte ville vurdere kontakte fagbevegelsen.
  11. 64 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen vil anbefale venner og bekjente arbeide som utleid medarbeider.

Norges Bank valgte i dag holde renta uendret, og det er flere signaler om en nedbremsing i norsk konomi. Flere bedrifter sls konkurs, og flere mennesker vil miste jobben sin i 2014.

Det er penbart at NAV ikke klarer f folk tilbake i arbeid. Mens bemanningsbyrene lykkes. Og hvorfor skal dette vre en oppgave for NAV? Br ikke NAV heller konsentrere seg om bli frisk?

Hva synes du?

Br Birkebeinerrennet forbys?


Foto: Nettavisen


Igjen lper debatten om hvorvidt vi br innfre uniformer for redusere motepress blant barn og ungdom. Bakgrunnen er debatten om dyre merkeklr og merkevarepress blant barn og unge. Dette skal til og med prege Debatten p NRK i kveld. Dette er eliteallergi.

Det virker som samme debatt dukker opp med jevne mellomrom: Burde vi ikke innfre skoleuniformer slik at barn og unge skal slippe fle det sterke presset for ha dyre merkeklr?

For det frste, om problemet er at noen fler seg ekskludert fordi de ikke har rd til kjpe dyre merkeklr, s vil ikke dette problemet forsvinne om man innfrer uniformer. I et fritt samfunn vil vi aldri kunne kontrollere mennesker s nye at de ikke finnes andre mter signalisere sosial posisjon p, som for eksempel med mobiltelefoner, smykker, vesker og klokker.

Noen som kjenner igjen de eksemplene forresten?

Jeg er sikker p at 90 prosent av alle kvinnene fra kommunikasjonsbransjen jeg har intervjuet har latt seg geleide inn gjennom drene av sin Mulberry-veske. Og i likestillingens navn skal vi heller ikke glemme kommunikasjonsguttas klokkefetish.

Det er ikke bare i skolegrden folk kjenner et merkepress. Dette er like sterkt p arbeidsplassen, selv om mobbingen man blir utsatt for der vanligvis er mer utspekulert enn hva 14-ringene bedriver. I skolegrden, p jobben, eller hvor som helst. Dette handler om en ting: hvordan vi signaliserer hvilken stamme vi vil hre til, eventuelt tar avstand fra. Hva vi har p oss er en stor del av mten vi kommuniserer med omverden, enten man er soss eller frik. P 80-tallet representerte snobbete japper fasinasjonen for dyre merker. Punkerne s kanskje billige ut, men du verden hvor mye arbeid, og penger, som gr med p se billig ut ogs.

Vi kommuniserer til andre hvilke verdier og politiske standpunkt vi representerer. Men det kan ogs gi en pekepinn p vr konomiske suksess, og om vi er en del av eliten eller ikke. Det er vel elitetenkningen saken handler om. For helst skal ikke noen vre bedre enn andre.

Likevel er det forskjell p folk. Og s lenge vi ikke kan forby det, hjelper det ikke pby skoleuniformer heller.

Vi kunne like gjerne vurdert om vi skulle forby Birkebeineren.

Er jeg for gammel?

Ofte fr jeg dette sprsmlet, noen ganger fra jobbskere helt nede i 45-rsalderen. Sprsmlet i seg selv vitner om et helt feil fokus. Samtidig forstr jeg ogs hvor det kommer fra. Nr du sker drssevis av jobber og ikke engang blir kalt inn p intervju er det lett tro det er alderen. Men det kan ogs vre at du ikke treffer med sknaden din.


Foto: Nettavisen

Frst og fremst vil jeg ha sagt at det sprre seg om man er for gammel, er fokusere for mye p fortiden istedenfor fremtiden. Etter min mening trenger ikke fokuset ditt ha noe med alderen din gjre. Vi kjenner alle mennesker som virker eldre enn de egentlig er, og gamlinger som er yngre enn man frst skulle tro. For oss headhuntere blir det fokusere p alder i en CV helt feil, det er jo innstillingen, holdningene og kvalifikasjonene til kandidaten som bestemmer hvor god jobb vedkommende kan gjre.


Om man velger tro at man er for gammel, legger det hindringer for hvordan man tenker p seg selv. Denne tankegangen vil styre hvilke kvaliteter ved seg selv man legger merke til, og hvilke man legger vekt p, for eksempel i et jobbintervju. Havner man i dette tankesporet blir det lett finne negative sider ved seg selv, og vanskelig dra frem de positive. Det er et drlig utgangspunkt om man vil finne ny jobb.


Men, om det bare var innstillingen som avgjorde saken s ville vi jo ikke hatt dette problemet til begynne med. Det er visse faktorer som gjr at noen ser p eldre som mindre attraktive p arbeidsmarkedet. Og det hjelper ikke at vi har en arbeidsmiljlov som gjr det dyrere for bedrifter ansette eldre personer. Arbeidstilsynet kan fortelle oss at dersom du fyller 60 r i lpet av det ret du skal ha ferie, har du rett til en ekstra uke ferie, samt 2,3 prosent mer i feriepenger. Dette henger nok igjen fra da de fleste av oss var i tyngre produksjonsjobber, men det er et tydelig signal fra myndighetene om at eldre arbeidstakere er i en annen kategori enn sine yngre medarbeidere. Og mange steder fr du ikke jobbe etter fylte 70 - selv om du vil. At LO synes dette er helt greit sjokkerer meg.- Vi mener det er fornuftig at arbeidsgivere kan bruke alder som oppsigelsesgrunn etter fylte 70 r, sier nestleder Tor-Arne Solbakken til NRK.


Alt dette gjr at kompetente og arbeidsvillige personer presses ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttilvrelsen. For de som berres av det er det selvflgelig negativt, og for samfunnet betyr det at vi taper verdifulle ressurser.


Da er det godt se at ogs regjeringen har ansatt en som er eldre. Statssekretr Astrid Nklebye Heiberg fra Hyre er 77 r, og har i lpet av sine r samlet med seg verdifull kompetanse og kunnskap, som jeg tror Solberg-regjeringen vil nyte godt av. Det er ogs et viktig signal til nringslivet.


Jeg blogget litt om pensjonsalder i mai ogs, og jeg mener vi er ndt til komme med endringer fremover. De frreste av oss har i dag fysisk krevende jobber, vi har bedre helse, vi lever lenger, og vi kan derfor ogs st i arbeidet lenger. Med en stadig strre andel eldre i samfunnet, vil vi heller ikke ha rd til belage oss p at de unge skal kunne ta hnd om alt som m gjres. Det virker allerede som mange unge har for mye gjre.

For lett forakte

Skal vi ha en god bredde blant de som leder landet m ogs disse ha en avtale som gir en rimelig kompensasjon for det presset de utsettes for. Midt i all politikerforakten og netthetsen savner jeg fler fornuftige stemmer.


Foto: Nettavisen



Torsdag var jeg i en debatt med Ola Borten Moe og Mmir Kristjnsson i forbindelse med saken om at flere tidligere statsrder har skt om tre mneders etterlnn, eller fratredelsesytelse som det ogs heter.
Som jeg forskte gi uttrykk for i studio er jeg ganske sjokkert over mange av reaksjonene p dette.

Det er ikke urimelig at vre folkevalgte politikere mottar etterlnn etter ha utfrt sin plikt for Norge. De har noen av de aller viktigste jobbene i landet. Det som ville vrt urimelig var om ikke de ogs fikk den samme sttten som er helt vanlig praksis for alle oss andre.

Det er viktig for Norge med en bredt sammensatt regjering, bde fra offentlig og privat sektor. Da m kompensasjonen vre attraktiv. Et regjeringsmedlem tjener nesten 1,2 millioner kroner i ret, noe som tilsvarer bruttoinntekt p omtrent 100 000 kroner i mneden. Statsrdene kan f utbetalt vanlig kompensasjon de frste tre mnedene, dersom de ikke fortsetter etter et nyvalg og de ikke har annen lnn.

Jeg forstr godt at 300 000 kroner virker hyt om man sammenligner med en gjennomsnittlig norsk rslnn p rundt 400 000 kr, men sammenlignet med andre lederstillinger i nringslivet er ikke dette spesielt hyt. Og at statsrder er lnnet mer enn en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker er helt rimelig.

Noen har til og med ment at statsrdene burde ha sett at de kom til tape valget, og derfor begynne se seg om etter en ny jobb mye tidligere. Jeg syns ikke at landets verste ledere skal bruke den siste tiden i regjering til shoppe rundt etter andre jobber. Her skal de vise 100 prosent dedikasjon til oppgaven de er i. Jeg nsker virkelig at vi har politikere som er dedikert til sin oppgave helt til siste arbeidsdag. Og da trenger de vite at de fr mulighet til omr seg etter at nkkelen er levert.

Et annet tema jeg var opptatt av fremme, men som ikke fikk s mye plass i debatten, er de holdningene som kommer til utlp. Det som er mest urimelig i saken er ikke at mange reagerer, men det er formen p de sterke reaksjonene. I kommentarfelt og p Twitter og Facebook, frdes de mest forferdelige uttalelser frem. Jeg bde hper og tror at mange av disse kommentarene kommer fra en liten gruppe sterke meningsytrere, som ikke gjenspeiler folk flest sine holdninger.

Jeg tror mange velger bort en rolle som statsrd fordi de vil slippe det konstante mediehetset, og at man flges med kritiske yne dgnet rundt.

Dette er dessverre ikke et problem som begrenser seg kun til politikerforakt, men ogs en generell forakt for andre mennesker. Altfor mye hets bobler opp til overflaten i sosiale medier, og srlig unge og kvinner er utsatt for sterke verbale overgrep og mobbing. Nr voksne folk kan finne p hetse andre slik i sosiale medier, m vi ikke bli overrasket over at ungene vre gjr det samme.

Leser man hva som skrives i kommentarfeltene under mange nettsaker i dag, fr man inntrykk av at det kun er mneder siden vi skrev med runer. Dette er ikke det Norge jeg kjenner. Og jeg vet at de fleste andre heller ikke kjenner seg igjen i dette bildet. De fornuftige rstene finnes, jeg bare nsker at flere fornuftige av dem lot hre fra seg.

Overraskende trygt fra Erna


Foto: Nettavisen

Mye kan g galt nr man skal ansette en ny statsrd og en ny medarbeider. Frst og fremst skal vedkommende ha de riktige kvalifikasjonene, og deretter m hun ha riktig motivasjon til ta fatt p arbeidet. P toppen av det hele m vedkommende passe godt inn sosialt.

Ogs en erfaren headhunter m erkjenne at det noen gangerer en utfordring f full uttelling p alle punktene, selv om det bare er snakk om n ny medarbeider. sette sammen et helt team av nye mennesker byr p enda strre utfordringer. For hvordan blir dynamikken i gruppen nr de ulike personene skal jobbe sammen? Slikt m man ogs tenke p ved sammensetningen av en regjering. Det blir ikke lettere av at Erna ogs m ta hensyn til to ulike politiske partiers nsker og ml for arbeidet.

P toppen av det hele kommer en utfordring som sjelden er like aktuell i nringslivet- nemlig at enhver statsrd og statssekretr vil bli underskt grundig, og hver eneste lille feil de har begtt tidligere, vil kunne hales frem i rampelyset.

I lpet av de siste timene og dagene har den nye regjeringen lekket navn etter navnp de ulike ministerpostene. Endelig kommer det frem hvem som har blitt veid tunge nok til pta seg rollen med styre landet vrt. P samme mte som vi arbeider i rekrutteringsbransjen er kandidatene blitt grundig intervjuet og referansesjekket, og som Dagbladet skriver er det ikke alle som har vrt aktuelle for en av ministerpostene som n blir presentert. De nye statsrdene, statssekretrene og politiske rdgiverne har alle blitt utspurt om sin fortid, og ikke alle har blitt med videre.

Selv sm ting har en tendens til bli ganske store nr du kommer hyt nok i politikken. Vi har nok av tilfeller her hjemme, tenk for eksempel p Manuela Ramin-Osmundsen, Terje Rd-Larsen, Victor Norman eller slaug Haga. Nr Erna n setter sammen en ny regjering nsker hun f klarhet i om noe fra de nye ministernes fortid som kan skade regjeringens arbeid og omdmme.

Ofte er det blant dem uten tidligere politisk erfaring at de strste overraskelsene kommer. For den som kommer rett fra privat sektor savnes den politiske skoleringen og linjeerfaringen. Den som kommer utenfra har heller ikke ftt bygget seg allianser og mter dermed liten sttte om noe dukker opp. Da er veien fra en liten feil til full katastrofe kort.

I Sverige fikk statsminister Fredrik Reinfeldt en forferdelig start med sin nye regjering. Alliansen har sett sin del av skandaler og ministre som har mttet g, noe som ogs har gtt utover regjeringens omdmme hos befolkningen. Blant annet ble miljminister Andreas Carlgren tatt for feilaktige opplysninger om sin inntekt etter at han gikk ut av Riksdagen i Stockholm i 1998. Sveriges kulturminister Cecilia Steg Chil lot vre betale TV-lisens i 16 r, og handelsminister Maria Borelius betalte dagmammaer svart.

Det finnes mange feil man kan ha gjort, og det finnes ingen av oss som ikke har begtt en eneste en. Likevel kan feiltramp i fortiden vre nok til at en statsrd m g. I verste fall kan det velte en hel regjering. Som en leder br man forske avdekke disse feilene i tide, og ha en gjennomtenkt strategi for hvordan man skal kommunisere dem.

Ernahar lrt av de feilene som bdeJens og Reinfeldt har gjort. Derfor har hun valgt seg en regjering uten store overraskelser, og uten statsrder direkte fra nringslivet. Faktisk er den store overraskelsen hvor trygt hun har valgt.

Slitne mannfolk


Foto: Crestock

For ikke lenge siden opplevde jeg at et jobbintervju tok en veldig annen retningen enn hva jeg vanligvis er vant med.

Inne hos meg hadde jeg en toppleder som nsket skifte jobb. Med seg hadde han en imponerende CV og en ettertraktet jobb, men ogs tung bagasje. Helt uventet bryter han ut i grt. Det er ikke fordi jeg er en hensynsls intervjuer som forsker drive kandidatene til kanten, for intervjuene mine har vanligvis en hyggelig tone. Mannen griner fordi han har gtt helt i kjelleren. Han er utslitt, og tror at lsningen p problemene hans er bytte jobb.

Hendelsen berrte meg. Det er ikke ofte du opplever at voksne mennesker, som du ikke engang kjenner, grter. Da er det gjerne alvorlig. Ut fra hva vi kan lese i VG mandag, virker det dessverre som det ogs er helt vanlig, og ikke bare p topplederniv. Fokuset p fremst med en feilfri fasade fr folk til fle seg mislykket. Helt vanlige mennesker sliter med f ting til g i hop.

Jeg skriver slitne mannfolk i overskriften, selv om jeg innser at dette problemet er like stort for kvinner. Likevel fler jeg at vi i alt snakket som har vrt om tidsklemma, fokuserer for lite p mennene. Jeg tror det er like mange menn som sliter med krav om vre best p jobben, gode fedre, aktive, og aldri gjre feil. Det virker som om en innstilling om at det godta middelmdighet er tape all re, er utbredt.
Til deg som fler p dette, og til min kandidat, vil jeg si: Lsningen er ikke ndvendigvis bytte jobb.

Er du i ferd med mte veggen er ikke lsningen bytte jobb. bytte jobb er krevende. Ikke bare er omstillingen til en ny arbeidsplass stressende, i tillegg kommer nye oppgaver og nye rutiner, men ogs mennesker man skal lre kjenne og nye koder og normer man m forst. Det er f andre arenaer hvor man forsker hardere oppfattes som vellykkede enn i en ny jobb, hvor man skal imponere sjefen og alle rundt seg.

Til deg vil jeg heller si dette: du kan lre mye av g p snrra. Men lring krever ogs egeninnsats. Motgang er noe av det mest utviklende et menneske kan utsettes for, og det er noe jeg ser etter nr jeg rekrutterer. Mter jeg en person som har levd hele livet p solsiden og aldri tapt eller feilet, blir jeg skeptisk til hvordan denne personen vil hndtere motgang. Kan noen rlig, og med selvinnsikt, forklare meg hvordan de gikk p trynet, men ogs hva de lrte av det, og hvordan de kom bedre ut av det, s ser jeg en god kandidat.

For ledere tror jeg ogs dette er viktig i kontakt med sine medarbeidere. Vi lever i et samfunn som overfokuserer p suksess, og hvor det finnes lite rom for feiling. Men som Albert Einstein en gang sa: A person who never made a mistake, never tried anything new. f lov til gjre feil, bde p jobben og i livet generelt, det er det som tar oss videre.

Derfor synes jeg at den utviklingen vi ser, med stadig mer press p en striglet og feilfri fasade er et usunnhetstegn.

Lnnen flger rollen, ikke deg som person


Foto: Nettavisen

Nr toppledere skifter jobb har de en tendens til tiltrekke seg oppmerksomhet, og dette er spesielt sant nr noen gr fra vre administrerende direktr i et stort PR-selskap til skulle bli statssekretr p Statsministerens kontor.

Et velkjent mantra fra hyresiden er at det skal lnne seg jobbe. Jeg skal ikke spekulere for mye i hva som ligger i det, men jeg noterer meg at Julie Brodtkorb gr ned 600 000 kroner i lnn nr hun n gr fra topplederstillingen i kommunikasjonsselskapet JKL for hjelpe Erna Solberg med utformingen av en ny borgerlig regjering. At hun velger en jobb som er drligere betalt enn den hun kom fra, gjr at hun havner i en kategori blant jobbskifter som tilhrer mindretallet.

Jeg har vrt involvert i veldig mange ansettelsesprosesser opp gjennom tiden, og det er helt klart slik at de fleste jobbskerne forventer at de automatisk skal g opp i lnn nr de bytter jobb. Og selv om de i realiteten beveger seg horisontalt, eller skifter beite helt, er det skulle g ned i lnn nrmest utenkelig. Noen ganger leder dette til at man kanskje sier nei til drmmejobben.

N sier ikke jeg at lnn er ubetydelig, da hadde det ikke vrt s mye fokus p det. For noen er pengene veldig viktig, samtidig som det for andre er viktig til man nr et visst niv. I USA har forskerne Daniel Kahneman og Angus Deaton pekt p at de fleste blir lykkeligere med lnnskninger opp til 75 000 dollar, cirka 440 000 kroner, men at det deretter flater ut. Eller som Arnold Schwarzenegger skal ha sagt Money doesn't make you happy. I now have $50 million but I was just as happy when I had $48 million.

Innen forskning p motivasjon og ledelse snakker man ofte om indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon beskriver en form for motivasjon der man drives av en interesse og glede av gjre den jobben man gjr, mens den ytre motivasjonen kommer i form av eksterne belnninger- som for eksempel lnn eller karakterer. Flere studier har ppekt at lnn ikke ndvendigvis er s viktig for motivere mennesker, og at for sterk fokus p lnn eller andre eksterne faktorer, kan fre til at en persons indre motivasjon blir svakere.

Det kan vre mange grunner til at vi forventer oss en kning i lnnen. Og jeg tror at mange av oss vurderer vr personlige verdi i for stor grad ut fra bunnlinjen p lnnsslippen. Dette er skummelt fordi vi faktisk har flere sider enn det vi evalueres p i jobb, og at vi lett glemmer utvikle oss om vi bare studerer for f gode karakterer, og ikke for forst.

Det hender jeg fr telefoner fra ledere i globale selskaper som ber om rd i lnnsforhandlinger, og som tror de skal g opp i lnn om de gr til et mindre norsk selskap. Men mange av de som ensidig fokuserer p lnn gr glipp av noen verdifulle erfaringer. Personlig tror jeg at det kan vre vel s givende gjre noe helt annet en gang i blant. Du er ndt til tenke p helheten av hva du kan f i din nye rolle, ikke bare lnnen. For lnnen flger stillingen og ikke deg som person.

Erna, vr nye landsmoder


Foto: Hyre

Et spennende valg er over, og det gr alts mot en omrokkering i den politiske sammensetningen. Nye politikere har kommet inn p Stortinget, noen gamle travere m ut. Erna Solberg er allerede i gang med det spennende arbeidet det er danne den nye regjeringen, som skal styre landet vrt i de neste fire rene.

Selv om meningsmlingene lenge har lovet bltt flertall p Stortinget, har valgkampen vrt spennende. Foruten spenningen med rekrutteringen til Kongens bord, har det, for oss som er over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon, vrt ekstra interessant se hvordan de ulike partiene har tatt til seg at kommunikasjonslandskapet er i endring.

Miljpartiet De Grnne, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vrt desidert best i tilpasse seg de sosiale mediene. Det virker p meg som at disse partiene har hatt et klart fokus p dette sentralt i partiorganisasjonene og de har utviklet budskap som har egnet seg for sosiale medier. Av de tre kan det vel sies at Ap har vrt vinneren p sosiale medier. Det er naturlig, med tanke p hvor stort budsjett de har hatt. Frp har ogs vrt store p Facebook, langt strre enn for eksempel Hyre, mens MDG er den store overraskelsen og har blitt motepartiet. Selv om valgresultatet viser at ikke alt avgjres p de sosiale mediene enn, er det interessant sprre seg hvor stor pvirkning de har hatt p resultatet- spesielt nr vi tenker p at Hyres oppslutning har falt gjennom hele valgkampen, mens Arbeiderpartiets bare har kt.

Likevel mener jeg at vi alle br erkjenne at Erna har gjort en spennende reise. Og at hun penbart har valgt riktig strategi nr det gjelder politikken hun har frontet for Hyre. Etter hennes bunnmling for noen r siden ville mange innad i partiet bli kvitt henne. Men i dag viser hun tendenser som kan minne om at vi har en ny landsmoder under frammarsj.

Jeg ble intervjuet sammen med henne i magasinet Det Gode Liv tidligere i r, hvor tema var karriere. Erna s ikke for seg noen politisk karriere da hun begynte som ungdomspolitiker i Bergen p begynnelsen av 1980-tallet, men n har hun tatt det strste karrieresteget man kan ta i Norge, ved bli den samlende faktoren bak vr kommende regjering. Vi var begge fullstendig enige om at det beste karriererdet man kan gi noen er gjre en god jobb der de er, og jeg tror Erna kommer til fortsette srge for at hun kan sakene sine i denne rollen ogs.

N skal hun etterhvert ringe rundt til noen av de hpefulle som snart vil utgjre en hndfull av landets mektigste personer. Som jeg skrev i min forrige blogg, er det omgi seg med gode medarbeidere noe av det viktigste en leder gjr, og jeg hper at Erna klarer rekruttere de aller beste til jobben. Skal Erna gjre en god jobb som statsminister trenger hun samle et bredt og sterkt apparat rundt Kongens bord, med gode og lojale medarbeidere.

Lykke til med rekrutteringsjobben!

Hvem er den beste lederen?

Valgkampen i r har blant annet handlet om gode lederegenskaper, og at motparten mangler dem.

Foto: Bendiksby, Terje ( NTB scanpix )

Det finnes de som sier at den norske valgkampen aldri har lignet mer p et presidentvalg enn hva den gjr i dag. Vi har to tydelige statsministerkandidater som stanger hodene mot hverandre, samtidig som de andre partiene fr mindre plass til sine talspersoner og budskap. Men, n skal vi ikke glemme hvordan Kre og Gro kjempet mot hverandre i sin tid heller.

Det som for meg gjr at dette valget kjennes som et presidentvalg er at mye av fokuset har vrt nettopp p hvem som skal bli landets neste leder, og i noe mindre grad p de ulike partienes politikk. Der partiene tidligere stod mye lenger unna hverandre, er det politiske landskapet blitt mer tkelagt, og god kommunikasjon viktigere.

Vi har ftt et langt mer profesjonalisert apparat av kommunikasjonsrdgivere som bidrar til forme mye av valgkampen. Som min kollega Tina Jrgensen skriver p Hammer & Hanborgs blogg, gjr disse menneskene en viktig jobb. Jeg er uenig i de som kritiserer politikerne for bruke rdgivere til dette arbeidet. Skal dagens politikere n frem, m de ikke bare kunne kommunisere selv, de m ogs kunne omgi seg med, og lytte til, folk som gir dem de gode rdene.

Innen psykologien og ledelseslitteraturen er begrepet groupthink relativt velkjent. Dette er et psykologisk fenomen som oppstr nr en gruppe av mennesker tar feil beslutninger som flge av lojalitet og et nske om harmoni eller konformitet i gruppen. For unng konflikt innad i gruppen lar man vre lfte frem kontroversielle synspunkter eller alternative ideer. Slike grupper kan for eksempel best av ledelsen i et stort selskap, toppene i et politisk parti, eller et lands verste administrasjon. Invasjonen av Grisebukta i 1961 er et av hovedeksemplene p hvordan gruppetenking og selvsensur frte til en helt feilsltt beslutning. Da Kennedy tok over stafettpinnen fra Eisenhower-administrasjonen adopterte han ukritisk CIAs plan, og forsk p kritikk fra ulike hold ble ignorert. Hadde man tatt til andre innspill kunne det feilsltte kuppforsket i Cuba vrt unngtt.

Nr Erna lytter, og tar beslutninger basert p ulike rd fra bde innad og utad partiet, gjr hun seg selv og partiet sterkere. Det samme gjelder selvflgelig ogs for vr statsminister Jens Stoltenberg. Hadde det ikke vrt fryktelig, dersom lederne i vrt land ikke hrte p rd fra noen andre enn sine aller nrmeste?

omgi seg med gode rdgivere er 100 prosent ndvendig. Derfor er det rekruttere gode medarbeidere rundt seg noe av det viktigste en leder gjr. Ingen er best alene - ikke engang Askeladden klarte seg uten sine gode hjelpere.

ret politikerne snakker med deg

Trine Skei Grande svarer personlig p en kommentar du har lagt til p et bilde av henne p Facebook, og tar samtidig livet av den gamle enveisstyrte politiske massekommunikasjonen. Plutselig er den politiske dialogen gjenfdt, og vi som velgere str, mer enn noen gang fr, midt i begivenhetenes sentrum.

I rets valgkamp har det vrt mye fokus p den lave valgdeltakelsen blant unge. Tidligere fikk ungdommen skylden for vre late og uinteresserte, men n danser vi til ny musikk. Skal du lykkes som politiker eller leder m du kommunisere godt. Det betyr at du m snakke samme sprk som den du henvender deg til, og srge for at du henvender deg p en mte som gjr at du blir hrt. Politikerne virker n ha forsttt at om de unge skal engasjeres i valget, m kommunikasjonen i strre grad skje p deres premisser.

De ulike partilederne debatterer aktivt p Twitter, deler daglig bilder p Instagram og har diskusjoner med velgerne p Facebook. Arbeiderpartiet bruker store penger p lre av Obama, og vektlegger de unge velgerne, som ikke leser dagsavisene eller ser p Dagsrevyen. Blant annet lyktes Ap godt med sin taxikampanje, som spredde seg raskt via Youtube.

Obama kan henge en god del av sin suksess p at han var den frste presidentkandidaten som virkelig skjnte at han mtte snakke med de unge velgerne dersom han skulle vinne valget. Senest tirsdag 20. august kunne vi i Aftenposten finne nok et eksempel p hvordan Obama-administrasjonen strategisk tilnrmer seg den yngre velgermassen. Da han snakket om det politiske spillet i Washington gjorde han en brstebevegelse som refererte til artisten Jay Z og hans sang Dirt off your shoulder. Gjennom henvende seg til publikum p et sprk som bare de forstr, skapte han ogs et bnd dem imellom.

En mte redusere distansen p er opptre p de samme arenaene som mlgruppen oppholder seg p, og det har vrt mye fokus p sosiale medier under denne valgkampen.

Man skulle tro at Krf var blant partiene som er mer forsiktige med nye ting, men en som har tatt et godt steg inn p den sosiale medie-arenaen er Knut Arild Hareide. Han har latt seg lokke inn p Instagram, og legger ut videoer som inviterer oss til flge han p Facebook, hvor han ogs holder aktivitetsnivet oppe.

Valgkampens store overraskelse, Miljpartiet De Grnne, kan nok ogs takke sosiale medier for noe av oppslutningen mlingene viser. De har lyktes srlig godt med gjre seg synlige, og det er spennende sammenligne aktiviteten rundt De Grnne p Facebook, med Hyres. Hyre har flere som liker partiet, 21000, mot De Grnnes 19000 likere, men det er langt flere som snakker om De Grnne enn Hyre. At 10000 mennesker engasjerer seg og snakker om De Grnnes politikk p nettstedet, gir de langt strre synlighet enn de 3700 som snakker om Hyre.

Men det vre p i sosiale medier er ikke nok. For i tillegg til at du skal hres, m du ogs bli forsttt. Innholdet er fortsatt like viktig, selv om virkemidlene for fremheve poengene kanskje m endres. Personlig tror jeg humor er en viktig ingrediens for n gjennom til de yngre velgerne, gjerne ispedd en god dose selvironi. Hva tror du?



Seks tegn p at du br skifte jobb


Foto: Crestock

Mange bruker ferien til gjre opp status i livet- det kan vre over jobb, karriere og kjreste. Kjresten fr du slite med selv, men jeg kan hjelpe med hva du br se etter for avgjre om du trenger en ny jobb. Du tilbringer en altfor stor del av livet p jobben til at du br jobbe et sted du ikke trives. Og det er ikke bra, hverken for deg eller arbeidsgiveren, hvis du fortsetter for lenge i en jobb du misliker.

  1. Er sjefen en dust?
    Ikke tro at sjefen vil endre seg og ikke lev i den troen at du kan endre henne eller ham. De av oss som har prvd endre p kjrester vet at endre p voksne folk er hplst. Du br nok finne deg en ny jobb.
  2. Kjeder du deg p jobben?
    Ingen jobber er morsomme hele tiden, men fler du at du for ofte kjeder deg igjennom dagen er det et faresignal. Kjedsomhet tyder ofte p at jobben ikke gir deg nok bite i av utfordringer, og at du rett og slett har mistet motivasjonen. Da br du tenke igjennom hva du synes er spennende jobbe med og motiveres av.
  3. Gjr jobben deg sur?
    Hvis du fler at humret generelt sett synker i lpet av en arbeidsdag er det p tide gjre noe med det. Har du kollegaer som er kjipe? Arbeidsoppgaver du ikke liker? Arbeidsoppgavene kan du muligens f endret noe p, og du kan muligens bidra til et bedre milj, men igjen; endre p voksne folk er vanskelig.
  4. Snakker du ned arbeidsplassen din?
    Nr du treffer venner eller snakker med familien om jobben- hvordan beskriver du den? Det er fort gjort klage litt om jobben, men hvis du virkelig har gtt deg fast vil trolig venner og familie ha lagt merke til og kanskje irritert seg over at du hele tiden snakker om alt som er galt. S er du i tvil om du klager for mye, kan det vre lurt hre hva omgivelsene p privaten mener. Vi snakker om det vi synes er viktig og som opptar oss, s klaging kan vre et sterkt signal om at du mentalt kan ha nytte av finne nye utfordringer.
  5. Fler du deg oversett?
    Det er lite som er mindre inspirerende enn hvis du mener at du har mer bidra med p jobben, men at dine forslag ikke blir tatt til flge eller en gang vurdert p en skikkelig mte. Det er selvflgelig ikke slik at en arbeidsgiver alltid vil vre enig i at det du bringer til torgs er det beste og det smarteste, men det bli oversett hele tiden er ikke bra. Det kan vre et tydelig signal om at du og arbeidsgiveren er grunnleggende uenige og at det er like greit skille lag.
  6. Passer du ikke inn sosialt?
    Enten du har kollegene fra helvete eller bare fler at dere ikke helt er p samme blgelengde - det fle at man ikke passer inn i den sosiale miksen kan i stor grad pvirke trivsel og arbeidslyst. Men husk ogs hvis du misliker minst 50 prosent av kollegene, og de misliker deg, er det en viss mulighet for at det er du som er problemet...

Har du egentlig noe klage over?
Klaging er smittsomt; klager du til vennene dine om jobben vil de ofte begynne klage p sin jobb og det blir nrmest en konkurranse i hvem som har det verst. Derfor kan det vre nyttig tenke igjennom om du er s misfornyd at du br bytte jobb. Gresset virker alltid grnnere p den andre siden av gjerdet, men det er ikke f av oss som har byttet jobb for s innse at vi egentlig hadde det ganske s bra i den forrige. Det er ikke s lett forske se seg selv og andre objektivt, men prv. Det kan resultere i at du gir jobben, sjefen og kollegene en ny sjanse eller finner deg noe annet gjre. Uansett gjr du noe med situasjonen- det er det viktigste.

Nr arbeidsgiver oppfrer seg som en struts


Foto: Morten . Karlsen ( Mediehuset Nettavisen )

Saken som n har endt med bendning av Marte Dalelv, grunnet godt diplomatisk arbeid, et sterkt norsk og internasjonalt press og ikke minst et stort imponerende folkelig trykk i sosiale medier. Fra mitt ststed som rekrutterer er jeg forbauset og forbannet over det jeg mener er total ansvarsfraskrivelse fra hennes arbeidsgiver.

Selv om det offisielt var Al Mana Interiors som var Martes arbeidsgiver, er de en franchisetaker av selskapet The One Total Home Experience som ledes av svensken Thomas Lundberg. I franchise-systemer er det alltid veldig tydelige retningslinjer for drift, og derfor er Lundberg den som m st ansvarlig for Marte Dalelvs oppsigelse og arbeidsgivers behandling i denne saken.


Arbeidsgivers ansvar
Lundbergs selskap var ogs de som sto bak rekrutteringen av Marte, og selskapet rekrutterer aktivt unge norske jenter rett fra skolebenken til stillinger i selskapet. Som arbeidsgiver har man et stort ansvar for sine ansatte. Dette innebrer gi skikkelig opplring og ndvendig sttte for mestre jobben. Arbeidsgiver har i tillegg en viktig omsorgsrolle for de ansatte. Ledelse og personalansvar kan sammenlignes med vre en foresatt; det innebrer stille opp for sine ansatte, og ansvaret er strre jo yngre den ansatte er.

Nr det gjelder rekruttering til stillinger i et internasjonalt arbeidsmarket er det viktig for de som rekrutterer informere om potensielle kulturforskjeller, rettigheter som arbeidstaker samt lovgivingen i det aktuelle landet. Det er selvflgelig ogs arbeidstakers ansvar sette seg inn i dette.


Lundberg oppfrer seg som en struts
At verken Al Mana Interiors eller Lundberg varslet Martes foreldre om arrestasjonen er et tegn p totalt manglende dmmekraft og ansvarsfraskrivelse fra arbeidsgivers side. Nr Al Mana Interiors n endelig kommer p banen med en uttalelse, er denne rimelig tafatt og virker lite troverdig. For vrig har vi enda til gode hre fra Lundberg i denne saken - han har i stedet valg taktikken med begrave hodet i rkensanden og hpe at ingen ser ham.


Norges hotellhyskole avvikler samarbeid
I flge VG vurderer Norges hotellhyskole avvikle sitt samarbeid i Dubai som flge av denne saken. Instituttleder Truls Engstrm sier blant annet at det er helt uforstelig at noen kan bli mtt med den type behandling, og at de ta m ta stilling til om det er et land de fortsatt nsker sende studenter til.

Norske studiesteder br ha et bevisst forhold til hvilke land de samarbeider med. Nr de sender studenter til Dubai, s sender de studenter til et land med et forhistorisk kvinnesyn og med stadige brudd p menneskerettigheter. At folk er s sjokkerte over denne hendelsen, avslrer at nordmenn har hatt liten kunnskap om Dubai.

Tenk deg om fr du reiser
Min oppfordring er at skulle sjansen dukke opp for en spennende jobbmulighet i Dubai, br du tenke deg ekstra godt om. Du br sette deg godt inn i landets kultur fr avreise, sjekke ut den potensielle arbeidsgiveren og snakke med noen som har jobbet der tidligere for tips og rd - det kan du enkelt ske opp p LinkedIn.

Arbeidserfaring fra utlandet kan selvsagt gi deg gode opplevelser, nyttige erfaringer og gjre deg mer attraktiv som jobbsker p det norske arbeidsmarkedet. Men gjr hjemmeleksen din fr avreise!

Karriere og barn - hva lnner seg?

Noen spr meg om nr det er best for karrieren f barn. Karriereplanlegging br ikke vre det som avgjr om og nr du skal ha barn, men noen tanker har jeg gjort meg. Og det er helt feil tro at det alltid lnner seg f barn sent.


Foto: Thinkstock

Statistikken viser at kvinner venter stadig lenger med f barn, og det er det nok flere grunner til. Mange nsker vre ferdig utdannet og ha jobbet noen r frst. Og s er det jo s mye vi moderne mennesker skal ha gjort fr vi fr barn - vi skal reise jorden rundt, dyrke hobbyer og friheten. Vi glemmer at vi ikke er evig unge.


Karrieremessig mener jeg det er en fordel f barn nr du er i 20-rene. Ulempen er at du har litt mindre gi p jobben da, eller at du er i studier, men fordelen er at du ikke har smbarn nr du nrmer deg 35-40 r. Det betyr at du har flere muligheter til satse p en karriere nr du er i den alderen hvor vi er mest produktive p jobben. Og i tillegg har de som fr barn tidligere ogs ofte sprekere besteforeldre som kan hjelpe til. Hvorfor fr kvinner likevel barn stadig senere?


En viktig rsak er konomien. I flge Civita fr en fulltidsarbeidende, hytlnnet mor nesten 2,6 millioner i sttte og subsidier hvis hun fr to barn nr alle mulige sttteordninger regnes inn. En hjemmevrende mor fr under 600 000 kroner mens en enslig forsrger fr litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike sttteordninger. Det betyr at systemet belnner de som fr barn senere mens det biologisk er best at kvinner fr barn i 20-ra.


I fjor var det aldersgruppen mellom 30-34 r som fdte flest barn, og fdselsraten kte mest blant kvinner i aldersgruppen 35-39 r, viser tall fra Statistisk sentralbyr. En professor og spesialist p nyfdtmedisin ved St. Olavs hospital sier til NRK at det blir vanskeligere og vanskeligere f barn jo eldre kvinnen blir. En kvinne p 35 r har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20.
Det betyr ogs at mange ikke rekker f mer enn to barn selv om de nsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Det tyder p at politikerne br se p ordningene slik at den konomiske forskjellen mellom f barn tidlig eller sent blir mindre.


S har du lyst p barn, br du ikke la usikkerheten for hvordan det vil pvirke karrieren din i 20-rene vre en grunn for utsette. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal f barn mens du er i 20-rene og det er bra for karrieren din.

Festen er over


Foto: Nettavisen

Krisen i verdenskonomien er n ogs kommet til Norge. For i det siste har det rast inn med drlige konomiske nyheter.

Arbeidsledigheten stiger raskt og veksttakten i bemanningsbransjen synker faretruende sier NHO Service, boligmarkedet har begynt stoppe opp og optimismen synker. Oljekursen er under 100 dollar fatet og brsene faller. Det er uro knyttet til den konomiske utviklingen i Kina. Norges bank meldte nylig at de mener at aktiviteten i norsk konomi ser ut til vre lavere enn tidligere antatt. Det meste tyder p at hsten blir tffere enn vi trodde bare for noen uker siden.

Det er med andre ord ikke tiden for de fleste av oss til be om lnnshopp og mer ferie. Det er kanskje p hy tid begynne jobbe fem dagers uke igjen? Europeere og vre naboer har i flere r stusset over den norske arbeidsmoralen; korte dager, p vei til hytte torsdag ettermiddag og krav om mer ferie og kraftig lnnsvekst. Vi har for lengst priset oss ut lnnsmessig overfor vre handelspartnere.

Det er heller p tide sprre hva du kan gjre for bedriften for at den skal komme seg over kneika. For omskrive president Kennedy- ikke spr hva bedriften kan gjre for deg, men hva du kan gjre for bedriften. Og s m bedriften huske p de ansatte som bidrar nr overskuddene ker igjen. Det er slik gode arbeidere og gode ledere kan bygge en suksess sammen- i gode og onde dager.

For regjeringen kommer de truende konomiske skyene svrt ubeleilig. Det viktigste argumentet ved siste valg var at vi ikke burde gamble med at hyresiden skulle ta over styringen av konomien. Det forsker Arbeiderpartiet seg med denne gangen ogs, men det ser ikke ut som det er like effektivt n. Mange opplever nok at uroen heller viser at annerledeslandet Norge kanskje ikke er s annerledes likevel, og at Arbeiderpartiet ikke er det eneste partiet som fortjener ansvar.

Det blir spesielt tydelig nr arbeidsledigheten stiger. I de siste tallene fra Statistisk sentralbyr (SSB) er det 100.000 arbeidsledige nordmenn, og det er det hyeste tallet siden utgangen av 2005. Sammenlignet med mange andre land er det fortsatt lavt, men kningen har skjedd raskt.

Det er vanskelig si hvordan en konomisk nedgangsperiode vil pvirke ulike bransjer, men noe vet vi. Byggenringen sliter tradisjonelt hvis konomien stopper opp mens det offentlige i liten grad blir pvirket. Bruker vi mindre penger p handle, s gr det mest utover forbruket av dyrere ting som vi egentlig ikke trenger. Hovedorganisasjonen Virke la denne uken frem statistikk som viser at i lpet av rets tre frste mneder har nemlig antall konkurser i varehandelen kt med 50 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er et alvorlig tegn, og et tegn om at bde arbeidsgivere og arbeidstakere m vre villig til ta i et ekstra tak.

Kredittfella som kan koste deg jobben

Foto: Sara Johannessen ( Scanpix )

Her om dagen kunne vi lese om hvor enkelt det er f ln via SMS. Vi som bor i Norge er jammen heldige. Det reklameres i hytt og pine om kjappe ln. De fleste i Norge har god konomi og vi har p de fleste omrder det vi materielt sett trenger. Men mye vil tydeligvis ha mer. Som en klok mann sa en gang: Altfor mange mennesker bruker penger de ikke har p kjpe ting de ikke nsker seg for imponere folk de ikke liker.

For n kan generasjonen som er vant til f og ha alt de nsker seg lne litt ekstra via SMS. Ved sende en enkel SMS kan du ta opp smln for betale uforutsette utgifter eller kjpe noe du ikke har penger til akkurat n. Hres det enkelt ut? Det er rett og slett for enkelt. Nr ingen stiller ett eneste kritisk sprsml om du faktisk kan betale tilbake lnet, br det ringe mange alarmklokker. For nr tilbudet er s enkelt at det er for godt til vre sant, er det ofte det. Du kan f ln til rlige effektiv rente p over 9000 prosent!

Det er med andre ord utrolig dumt lne penger p SMS, men mangegjr det likevel. Og de som lner ut tjener gode penger. De hevder at man ikke havner i gjeldsfella gjennom ta opp et ln p 3000 kroner. Det kan kanskje stemme, men det venne seg til ta opp kredittln kan vre det frste, viktige skrittet p veien mot konomiske problemer. Som Fagdirektr i Forbrukerrdet Jorge Jensen sier til NA24: dette er privatkonomisk massedeleggelsesvpen for unge. Jeg er s enig!



Og det er ikke bare konomisk du vil slite hvis du gr i kredittfella. Det mange ikke er klar over er at konomisk surr ikke bare kan gi deg problemer med f boligln, men kan koste deg drmmejobben. For nr en potensiell arbeidsgiver finner ut at du ikke har styring p egen konomi, kan det bety at du ikke fr jobben.



Det er ikke s rart- i noen stillinger kan du ha tilgang til bruke penger p bedriftens vegne, og de er naturlig nok lite interessert i overlate lommeboka til noen som har en broket fortid p den konomiske fronten. For det blir stadig vanligere utfre det som kalles utvidet referansekontroll for de som sker toppstillinger. Det betyr kort og godt at vi kvalitetssjekker CVen og blant annet kredittratingen din. Da kan et misligholdt tulleln p SMS sl ut. Da kan den nye mobiltelefonen du bare mtte ha, eller de kaffekoppene du kjpe p kreditt bli veldig dyre for deg. S ikke fall i fristelsen for inng disse idiotlnene. Selv om det er lovlig betyr det ikke at det er lurt.

Deltidsstillinger er ikke hovedproblemet

Den nye LO-lederen Gerd Kristiansen mener at hennes viktigste jobb er kampen mot deltidsstillinger. Det er vel og bra s lenge vi snakker om personer som nsker seg en full stilling, men hun leverer ogs en bredside til spesielt kvinner som har valgt en deltidsstilling.

- Samfunnet er tilrettelagt for at hele den voksne befolkningen skal vre i arbeid full tid: Vi har full barnehagedekning, SFO, heldagsskolen. Det er en rsak til det: Nemlig behovet for arbeidskraft. Man forsaker noe ved g i full jobb, men man er ikke p jobb mer enn 37,5 time pr. uke. Totalt sett har man mye tid med barna sine, sier Kristiansen til Aftenposten.

LO har rett i at vi n importerer arbeidskraft fra andre europeiske land for fylle stillinger, men er det virkelig antallet kvinner som jobber deltid for vre mer sammen med barna sine og f hverdagen til g i hop som er det strste problemet innen arbeidslivet?

Fakta er at smbarnsmdre faktisk jobber mer enn andre kvinner. Tall fra Statistisk sentralbyr viser nemlig at 36 prosent av kvinner med barn jobber deltid mens tallet for kvinner som ikke har barn er 43 prosent.

For meg er det rart at LO-lederen ikke heller velger fokusere p det hye antallet rsverk i arbeidslivet som forsvinner p grunn av drlig helse eller mangel p arbeid. I flge NAV gikk det tapt
657000 rsverk i fjor p grunn av drlig helse eller mangel p ordinrt arbeid. 310000 personer er ufre og av disse er 10000 mellom 18 og 29 r. Norge er blant de landene i Europa som har hyest antall ufre. f flere ut av NAV-systemet og over i arbeid burde vre jobb nummer en for en LO-leder hvis det er mangelen p arbeidskraft hun er bekymret for.

Forhistorisk pensjonsalder for politiet

Alle kan vre enige i at det jobbe i politiet er et tungt og krevende yrke, men jeg m innrmme at jeg skvatt da jeg hrte at politimenn og -kvinner har mulighet til g av med pensjon nr de fyller 57 r.

Det p tross av at ungdomsrene blir stadig flere, vi gr p skolen lenger og fr barn stadig senere. Forsikringsselskapet If har skrevet noen interessante tanker om denne utviklingen, og den rapporten viser blant annet at gjennomsnittlig levealder ker og at de eldre har ftt betydelig bedre helse. Men pensjonsalderen har ikke endret seg nevneverdig de siste 30 rene. Og 57 r- det er en alder hvor mange menn blir fedre, lper maraton eller begynner trene til Birken- for nevne noe. Det er kort og godt ikke gammelt.

- Det er krevende og belastende og vi jobber i turnus. Politiet jobber dag, kveld og natt og str igjen som de eneste i samfunnet som er p jobb da andre har fri, sier den ferske lederen i Politiets fellesforbund, Sigve Bolstad til Dagsavisen nr han forsvarer dagens lave pensjonsalder.

Vel, sykepleiere, hjelpepleiere og leger er noen av de mange yrkesgruppene som ogs jobber nr de fleste av oss har fri. De har ikke pensjonsalder p 57 r, og de gjr ogs en viktig og krevende jobb i samfunnet.

Jeg mener at politiet fortjener all mulig honnr og bedre lnn for sitt viktige arbeid, men at erfarne politifolk skal kunne pensjonere seg og sette seg p kaf og drikke latte som 57-ringer henger ikke p greip. Dette er dyktige folk med kunnskap som br kunne gjre en viktig jobb i flere r til. Pensjonsalderen generelt i Norge br stige i fremtiden- en blanding av stadig flere eldre og det faktum at vi lever lenger gjr det til en ndvendighet. Vi m alle trolig regne med jobbe lengre- ogs politifolk.

Foto: If, Forever young