hits

januar 2013

Velg riktige referanser til jobbsknaden!

Foto: Hammer & Hanborg

Hvis du har kommet deg s langt i jobbskerprosessen at en arbeidsgiver vil sjekke referansene dine betyr det at du nesten er i ml. Derfor br du srge for at du velger referanser som fr deg over mlstreken. For nesten skyter ingen mann av hesten, og hvis du har valgt feil referanser eller ikke brifet dem om jobben du har skt, kan det vre grunnen til at du ender opp som en god nummer to.

Hvem br du velge som referanse?

Du br vre helt sikker p at de du spr om vre referanse for deg er p ditt lag. Det er svrt viktig at du stoler p at nettopp disse referansene er de som vil fortelle mest mulig positivt om deg. Som referanse er ofte tidligere ledere det som teller mest, men kollegaer p samme niv er ogs viktig.

Et problem er at mange som blir spurt fler at det er vanskelig si nei. De fleste av oss nsker bli likt, og derfor er det lettere si ja. Og det p tross av at de innerst inne vet at de ikke ville ha ansatt deg hvis det var de som bestemte. Derfor er det viktig at du forsker gjre det s komfortabelt som mulig si nei takk til vre din referanse. Ingen er tjent med at en som ikke 100 prosent sttter deg blir din referanse. Si rett ut at du heller vil at de takker nei hvis de ikke fler seg helt sikker. Gi de gjerne ett dgns betenkningstid. Det er fortsatt fullt mulig at du ender opp med en referanse som egentlig ikke ville vre det, men da har du i hvert fall forskt unng det.

Hvor mange referanser trenger du?

Tre referanser er vanligvis nok, men har du flere som kan gi mer utfyllende informasjon til din fordel s skader det ikke oppgi flere. Det viktigste er at du er s sikker som du kan vre p at de som er referansene dine virkelig sttter deg.

Nr br du velge referanser?

Ofte er det lurt velge referanser etter at du har vrt p intervju. Da vet du mer om hva virksomheten nsker og du kan velge referanser som du tror kommer til si det den mulige arbeidsgiveren nsker hre. Tilpass rett og slett referanselisten din etter hvilken type jobb det er og hvilke type egenskaper de leter etter. Det br ikke vre slik at du har satt opp en liste over referanser som du bruker i evig tid. Som alle andre deler av CVen din er referanselisten ogs noe du br tilpasse den enkelte jobb.

Hvordan br du brife referansene dine?

Nr du har valgt de referansene som du mener passer best til den jobben du har skt, br du ta kontakt med dem for fortelle mest mulig om jobben. Fortell hva du mener er det viktigste for den aktuelle arbeidsgiveren – hva vil han eller hun hre? Hvis arbeidsgiveren var opptatt av om du er ryddig og ordentlig, ja, s br du fortelle referansene dine det. Var arbeidsgiveren opptatt av om du er kreativ br referansene dine informeres om det. Referansene br ogs tenke p noen omrder som du kan utvikle. Det er ikke alltid slik at den beste referansen er den som kun har positive ting si – vi har alle utviklingsomrder og en god referanse br ha merket seg noen av dine.

Hjelp - jeg er nyutdannet og har ingen referanser

Har du ikke jobbet fulltid tidligere s kan du alliere deg med en lrer, foreleser eller sjefen der du hadde sommerjobb. Dette er personer som kan gi deg gode skussml nr det gjelder punktlighet og nyaktighet, og det er svrt viktig for skaffe deg din frste ordentlige jobb.

Og har du flere ganger opplevd at du ikke fikk jobben nr referansene har gjort sitt, br du vurdere referanselisten din p nytt.

Helge Lund leder Statoil godt i krisen

Foto: Helge Lund/Statoil

Det er i kriser god ledelse og god kommunikasjon virkelig kommer til nytte. Ansatte, prrende og ledelsen i Statoil er i en svrt presset og vanskelig situasjon etter at 17 av deres ansatte ble rammet av terroraksjonen i Algerie. I skrivende stund er det fortsatt usikkert hvordan det har gtt med alle.

Jeg har som mange andre fulgt de forferdelige dgnene etter terroraksjonen tett gjennom media, og er imponert over hvordan Helge Lund og toppledelsen i Statoil har hndtert en svrt vanskelig situasjon.

For i krisetider er ledelse spesielt viktig. Drlig hndtering av en krise gir ekstra byrder p de ansatte og prrende, og kan p lengre sikt pvirke omdmme og forretningsmuligheter. Det vil helt sikkert ogs komme tffe sprsml mot Lund knyttet til blant annet sikkerheten ved gassanlegget, men sett utenfra virker det som om Lund virkelig gjr det han kan for hjelpe de som er direkte involvert, deres familier og for f klarhet i kaoset i Algerie.

Det er arbeidet han og selskapet har lagt ned for bygge opp god kriseberedskap som betaler seg n. Slik det ser ut fra utsiden virker det som om Statoil har personell som vet hva de skal gjre og kriseplaner som fungerer. Selskapet trekker veksler p egne ansatte med ansvar for personalomsorg, og har trukket inn ekstern hjelp fra helsepersonell, psykologer og prester for gjre det som er mulig for sttte ansatte og prrende. De har opprettet et prrendesenter hvor de nrmeste fr mulighet til vre sammen. Der har ogs Lund vrt for vise omsorg og informere. I stedet for haste videre til en planlagt pressekonferanse, utsatte han den og prioriterte heller tilbringe flere timer med de som er hardest rammet. Det at ledere bryr seg er noe som er veldig verdifullt for de involverte – de opplever at de blir sett, hrt og hjulpet. Lund har s langt prioritert helt riktig – han har viet sin oppmerksomhet mest til de prrende. Det er noe andre ledere br merke seg.

Det hndtere kommunikasjonen med omverdenen i en slik uoversiktlig situasjon krever at man holder tunga rett i munnen. Lund har vist seg som en tydelig leder og god kommunikatr. Samtidig har han latt Statoils mange dyktige kommunikasjonsfolk ta seg av mye mens han har hatt fokus p beredskapssituasjonen. Vi fr hpe at arbeidet Statoil n gjr frer til at deres ansatte ved gassanlegget snart er sammen med sine kjre igjen. 

Sex, privatliv og bytte av jobb: hva br du dele p jobbintervjuet?

Det er grenser for hvor mye arbeidsgiveren trenger vite om en arbeidssker, men lyve eller skjule viktige opplysninger under et jobbintervju er lite smart. Det gjelder ogs om du ikke blir spurt om ting du selv mener er relevant.

Men hva er det du som jobbsker br fortelle en fremtidig arbeidsgiver tidlig i skeprosessen?

Det er ikke alltid s lett vite hvor grensen gr, men det som p en eller annen mte kan pvirke hvordan du kan utfre jobben m du vre rlig om ved frste mte.

Hvem du har sex med er som regel ikke relevante opplysninger, men er du i ansettelsesprosess for bli ny NRK-sjef er det lurt fortelle at du har et forhold med en av sjefene i konkurrenten TV2. Det ha et forhold til en med en ledende stilling hos en konkurrent er vanligvis ikke et problem, men det er greit vre pen om det til en fremtidig arbeidsgiver.

F gjr som Liv Lberg, men noen forsker seg p det som i beste fall kan kalles halvsannheter. Har du strket i noen fag og allikevel bruker tittelen som man frst fr nr alle eksamener er besttt? Det er jukse, og nr det blir oppdaget er det dumt at man selv ikke fortalte det. Man undrer jo om det er andre viktige opplysninger som er holdt tilbake.

Det er mange mter f seg en ny jobb p, men lyver du i CVen din, overdriver hva du har ftt til eller hva du faktisk kan hndtere, har du ftt en jobb som kan koste deg dyrt. Det er ikke verdt det hvis du m selge sjelen din og bryte egne etiske grenser.  Og det vil fr eller siden straffe seg.

For det er blitt vanlig utfre det som kalles utvidet referansekontroll. Det betyr kort og godt at vi kvalitetssjekker CVen din, din kredittrating og kanskje ogs rullebladet ditt. Blir du fortalt at de vil sjekke dine opplysninger eller at du m gjennom en sikkerhetsklarering br du p eget initiativ fortelle om det de uansett kommer til finne.

Heldigvis er de fleste av oss laget slik at det lyve ikke er s lett. Vi er rett og slett ganske drlige til det. Kjenner du en uro i magen og er usikker p om du skal fortelle noe p et intervju, er det ofte et sterkt signal p at dette er noe du br fortelle. Tommelfingerregelen br vre at er du i tvil, s si det. Men man trenger ikke komme med alle mulige private detaljer. Jeg pleier bruke eksemplet at det er greit vite at du er skilt, men du trenger og br ikke fortelle hvorfor! Noen legger ut om de mest pinlige private detaljene og det er jo ikke poenget med jobbintervjuet.

Jeg har hatt kandidater som har kommet svrt langt og vrt igjennom flere intervjuer fr de har fortalt at de har helseplager som vil pvirke jobben. Det er ikke uoverstigelige utfordringer, men definitivt opplysninger som skulle ha kommet frem tidligere. Min erfaring er at arbeidsgivere er ganske positive til finne lsninger. Men man blir ikke s veldig positiv om det er opplysninger som kommer etter ansettelsen. Det er en drlig start p et arbeidsforhold.