hits

januar 2014

Ta ansvar, be om hjelp!

Folkeeventyr er spennende lesning. De beste eventyrene har et budskap og en moral som er like aktuelle i dag, som da eventyrene ble skrevet ned. Et av budskapene jeg liker best er fra eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, hvor moralen er at du må benytte deg av hjelp for å lykkes.

For meg som har jobbet så mye med rekruttering er det lett å bli skremt av hvor lite mange tenker på personalpolitikk og ansettelseskontrakter. Er du leder av en bedrift er du også leder og foresatt for dine ansatte. Det betyr at man har et ansvar for å gi de ansatte et trygt arbeidsforhold. Det gjelder spesielt de yngste medarbeiderne.

Jeg synes det er et stort problem at mange unge deltidsarbeidende ikke får arbeidsavtaler, og at dette er blitt vanlig i enkelte bransjer. Problemet er størst hos små bedrifter, da særlig i klesbutikker og restauranter, hvor man ikke har egne personalavdelinger, men en daglig leder som skal gjøre «alt».

Ulempene med manglende eller mangelfulle kontrakter faller også sammen med problemene rundt stadig mer utstrakt bruk av «prøvejobbing».  Gratis prøvejobbing er lovlig, men da må det kontraktfestes. Slik det foregår nå virker det så utbredt blant servering og butikk at det begynner å minne om sosial dumping. Det skapes en kultur om at du må jobbe gratis og uten kontrakt fordi det er hundrevis av andre unge som vil ha jobben din.

Dessuten mener jeg at en person som gjør en jobb for en annen, skal få betaling for jobb utført. Det spiller ingen rolle om det er prøvejobbing, eller om man jobber nærmest gratis i frivillige organisasjoner i påvente av en jobb man er lovet men som aldri kommer. Vedkommende legger ned timer av sitt eget liv for noen andres fortjeneste. Det skal kompenseres.

Til deg som er ung og ny i arbeidslivet vil jeg anbefale deg å lese om dine rettigheter her

Så til deg som arbeidsgiver vil jeg si: Det er fantastisk med gründere, og jeg skjønner at det kan bli mye å gjøre. Jeg kjenner selv igjen hvor mye arbeid det blir med personalpolitikk, når man ikke har egen HR-avdeling. Det er et helt eget fag, hvor det er veldig mye man må passe på.

Invester heller i god hjelp fra et bemanningsbyrå, eller kontakt Arbeidstilsynet.  Fornøyde ansatte er nemlig mer proaktive og serviceinnstilte enn de som er usikre på sine rettigheter og lønnsavtaler, eller om de faktisk har en jobb.

Altfor mange småbedriftseiere har en høy terskel for å kontakte bemanningsbyråer. Det trenger de ikke ha. Det er enklere om alle konsentrerer seg om det man kan best. Og overlater bemanningen til de som kjenner markedet, og ikke minst reglene.

Bemanningsbyråene er gode hjelpere og kan være løsningen for mange. Dette er kompetente fagfolk som gjør at bedrifter og gründere slipper å legge ned mange timer på oppgaver de ikke kan selv. Det er også mulig å få masse god hjelp av Arbeidstilsynet, de er her for oss alle, for å drive kontroll og veiledning om arbeidsmiljø.

Når man ansetter unge mennesker har man et særlig ansvar for å bidra til at disse får med seg positive erfaringer fra arbeidslivet. Lederrollen er like mye en foresattrolle og ledere må huske på det ansvaret som kommer av sin stilling. Vær derfor ikke redd for å be om hjelp for å lykkes bedre!

 

Gjør din plikt, krev din rett!

Nordmenn har utviklet seg til å bli et folk som forventer en fullpensjons-selvrealisering uten å måtte ofre noen som helst komfort for å få det. 

Boligprisene går ned. Oljeprisen er usikker. Arbeidsledigheten stiger. Det ser ikke ut til å bli mye lysere i 2014 og Norges Bank nedjusterte de økonomiske utsiktene før jul. Senest i dag kan vi lese i Finansavisen at «gullalderen» er over i Norge.

Likevel forventer nordmenn at vi fortsatt skal få all luksus levert i fanget. Uten at vi gidder å anstrenge oss.

John F. Kennedy blir ofte sitert på sin oppfordring til det amerikanske folket om å ikke spørre seg hva landet kunne gjøre for dem, men hva de kunne gjøre for sitt land. Mange i arbeidslivet hadde kanskje trengt å høre litt nærmere på hva han hadde å si.

Du skal ikke reise lengre enn til vårt naboland Sverige for å finne en helt annen innstilling til arbeidet enn hva vi har her. Det er ikke særlig rart at mange norske bedrifter foretrekker å ansette svensker i stedet for nordmenn. De ser hvem som har best innstilling til jobben.

Vi har blitt så godt tilvente at vi forlanger å få alt, uten at vi er villige til å anstrenge oss for å få det.

Dette viser seg også i vår innstilling til ferien. I år har mange har en veldig lang juleferie. Men det er ikke noe unikt. Det virker som nordmenn snart jobber firedagersuker.

Jeg snakker selvfølgelig ikke om alle. Det finnes mange folk som jobber veldig hardt, i alle slags stillinger. De jobber helger, kvelder og netter uten å klage. De forstår at før de kan kreve, må de også gjøre sin plikt. Men samtidig er det også stadig flere som kutter dagene og utvider helgene i begge endene, uten dårlig samvittighet av den grunn.

Anne-Kari Bratten i Spekter mener at det er feil at voksne kvinner velger deltid og oppfordrer kvinner til å jobbe mer. Jeg synes hun har mange kloke meninger. Men hva med mannfolka? Skal ikke mennene også jobbe mer og lengre? De mest gunstige pensjonsalderjobbene har jo gutta skaffet seg.

Bratten sier hun vil gjeninnføre arbeiderbevegelsens gamle parole «gjør din plikt, krev din rett». Og jeg synes hun har et poeng. Jeg tror at dette er holdninger man får fra sin oppvekst og oppdragelse.

Er det en ting jeg er glad jeg fikk med meg fra min far så var det hans innstilling til plikten. Et ord som dessverre opptrer altfor sjelden i dagligtalen. Vi lever i en tid hvor det virker som alt som betyr noe er selvrealisering og det å gå sin egen frie vei. Men jeg tror det finnes en egen verdi i å gjøre sin plikt og ta ansvar. Vi trenger å se oss selv i større grad som en del av et samfunn, en arbeidsplass, og mindre som individer.

Vi har lett for å se på våre barn og tenke at de er late, og at de krever mer enn de leverer. Men det er vi som foreldre som må tenke på hvordan vi oppdrar ungene. Når dagens foreldre opptrer som servicemedarbeidere og hjemmet er blitt et hotell hvor ungene ikke har noen form for plikter eller ansvar for hjemmets felleskap, kan vi heller ikke forvente at de får en annen innstilling til jobben.  Dagens barn bestemmer hva familien skal spise og hvor de skal dra på ferie.

Fordi foreldrene er for stressa og konfliktsky får barna vokse opp med en forventning om at alle skal tilpasse seg dem. Dette funker svært dårlig når ungen omsider kommer inn på et jobbintervju, uten å kunne vise til verken arbeidserfaring eller arbeidsmoral.

Jeg vet at jeg ikke ønsker å ansette noen som bare krever, men ikke leverer. Og jeg tror du er enig med meg, eller?