hits

februar 2013

Slve arbeidsgivere skremmer nyansatte

Foto: Hammer & Hanborg

De fleste av oss kan huske den frste dagen p en ny jobb – glad, spent og mer eller mindre nervs.  For det blir ofte mye nytt p kort tid – du skal hilse p mange nye kollegaer og f en innfring i hva virksomheten driver med samtidig som du nsker bli oppfattet som en hyggelig og interessert arbeidstaker.  Mange arbeidsgivere har hye forventninger til nyansatte, men glemmer hvordan de selv fremstr.

For det er ikke grenser for hvor drlig enkelte nyansatte blir tatt imot p sin frste dag p jobb. Selv har jeg opplevd at nrmeste leder kom p jobb to timer etter at jeg hadde ftt beskjed om mte opp. I et annet tilfelle spurte min nye sjef meg om hva det var jeg skulle jobbe med igjen. Det var jo over 3 mneder siden jeg hadde blitt ansatt. Det kan drepe all inspirasjon og pgangsmot, og gir et inntrykk av en rotete og useris arbeidsplass.  Det frsteinntrykket sitter i lenge og kan resultere i at den nyansatte lurer p om det var en tabbe bytte jobb.  Her er fem enkle rd som alle br kunne flge:

  • Dyrk pgangsmotet og interessen

    De fleste som starter i en ny jobb gleder seg til prve noe nytt. Det er noe en arbeidsgiver nsker og br benytte seg av. En god idé kan vre starte orienteringsprosessen fr den frste arbeidsdagen.  Inviter den nyansatte p lunsj en stund i forkant av oppstart og gi nyttig informasjon s han eller hun kan f forberedt seg best mulig.

  • Bli enige om et klokkeslett for oppmte

    I stedet for at den nyansatte mter opp grytidlig for gi et godt inntrykk er det like greit avtale et fast tidspunkt litt senere p formiddagen hvor lederen har strre mulighet til vie medarbeideren sin oppmerksomhet.

  • Srg for alt det praktiske

    Planlegg slik at alt det praktiske som kreves for gjre en jobb er klart fra frste stund. Adgangskort, tilgang til PC, e-postadresse, telefon eller andre viktige arbeidsverkty br vre klart nr den nyansatte kommer. Husk at IT avdelingen ofte trenger noen dager p fikse dette. Og kjp gjerne en blomst som velkomstgave. Helt grunnleggende prinsipper, men likevel noe jeg stadig hrer er fullstendig fravrende.

  • Gi en kollega et spesielt ansvar

    Nrmeste leder br involvere seg s mye som mulig for gjre innkjringsperioden for den nyansatte s enkel og inspirerende som mulig, men det kan ogs vre lurt gi en dreven kollega et ekstra ansvar for alt fra opplring til mer praktisk informasjon. Mange bedrifter har vellykkede «fadder»-ordninger.

  • Ha en plan!

    Forbered en opplringsplan. Hva og hvem br den nyansatte treffe for f opplring? Nr skal dette skje? Dette m vre klart nr det nyansatte kommer p jobb.

  • Informer!

    Forrige uke overhrte jeg to unge menn som snakket om at de plutselig hadde ftt en ny kollega som sjefen hadde glemt fortelle om. De lo, men det er jo egentlig ikke noe le av. De hang ogs p at det var typisk sjefen. Det er ikke hyggelig for noen – hverken den nyansatte eller kollegene. Lederen br presentere den nye kollegaen frste arbeidsdag, og srge for at han eller hun blir invitert inn i den sosiale hverdagen med lunsj. Det er viktig at den nyansatte fler seg som et fullverdig medlem bde sosialt og profesjonelt.

Dette er enkle rd som kan gjre at man fr en god start i ny jobb og ikke minst at bedriften fr en medarbeider med pgangsmot og glede.

Hvordan var din frste dag i ny jobb? Noe du vil dele her?

Studenter br ta seg en «drittjobb»

Foto: Hammer & Hanborg

En sommerjobb kan sikre studenter bde en god ekstrainntekt og nyttig arbeidserfaring. Og den erfaringen blir ikke noe drligere av at jobben er slitsom og litt mkkete.

Hvis du er student og vil ha deg sommerjobb m du ske n. Mange bedrifter har allerede hatt annonsene sine ute en stund, s du har ingen tid miste.

Mange studenter er ganske s kravstore nr det er snakk om sommerjobb. De nsker seg en jobb som passer bde med det de utdanner seg til og hva de nsker seg av jobb etter endt utdanning. Men konkurransen er hard, og det er begrenset med slike sommerjobber. Derfor er det viktig at du ikke bare sker p sommerjobber i store konsern som DNB, Statoil eller i et departement.

For det er langt fra sikkert at det er slike sommerjobber som alltid gir det beste resultatet. En kandidat jeg snakket med nylig svarte slik p sprsmlet om hvilke jobb han hadde hatt som var den viktigste for hans karriere. Det var jobben i kassa p den lokale bensinstasjonen i tenrene. Det var der han lrte det viktigste av alt – nemlig jobbe.

For uansett hvor du greier skaffe deg en sommerjobb kan du lre mye som gir fordeler nr du skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning. En god del arbeidsgivere nsker seg kandidater til fulltidsstillinger som har gjort og opplevd helt andre ting – gjerne tungt fysisk arbeid eller arbeid som ikke hres s fristende ut. Det viser at du ikke er s kresen og ikke er redd for ta i et tak.

Det jobbe i en kaffebar eller p aldershjemmet i kommunen kan fortelle deg om du er rask og effektiv, om du liker jobbe med mennesker og hvordan arbeidslivet fungerer. En sommerjobb gir uansett nyttig arbeidserfaring og kan ogs vre med p gi deg kt selvtillit. Det f til noe og f ros for en godt utfrt jobb er viktig oppleve.

I tillegg er det selvflgelig deilig tjene sine egne penger. Det gir ogs en bedre forstelse av konomi – noe som kan betale seg senere. Det er frst nr du ser hvor mye jobb du m legge ned for f rd til akkurat den vesken eller de skoene at du virkelig kan avgjre om det er verdt det.

Og det er ikke slik at det ha seg en ekstra jobb ndvendigvis gr utover studiene. En strre amerikansk underskelse har nemlig vist at studenter som jobber gjr det like bra eller bedre p skolen enn de som ikke gjr det. S kom deg ut, finn deg en jobb og vis hva du er god for!

Fem ting sjefen din ikke vil hre

Foto: Hammer & Hanborg

Det ha et godt forhold til sjefen er viktig for bde trivsel og videre karriere. Det ha en pen og rlig tone med din leder er bra, men for de fleste av oss er ikke sjefen en nr og fortrolig venn og det er derfor grenser for hva du br fortelle. Det er rett og slett ting en sjef ikke vil og br hre. Her er fem tips til hva du ikke br snakke om p jobben.

1.  Negativitet, klaging og syting

Sutring er noe ingen liker, men p en arbeidsplass kan det vre ren gift. For negativitet har en lei tendens til spre seg. Det betyr at arbeidsmiljet kan forsures og endres i negativ retning der hvor hylytt klaging og misnye dyrkes.

Det derimot lederen din br sette pris p er arbeidstakere som tar opp konkrete problemer direkte. Det er den voksne mten gjre det p. Sutring br du overlate til de som kan det best – 4 r gamle barn.

2. «Det var ikke min skyld»

Ansvarsfraskrivelse er noe av det minst tiltrekkende en sjef vet om. Det betyr jo ikke at du skal ta p deg ansvaret for alt, men en god leder vil sette pris p ansatte som ikke har som ryggmargsrefleks peke p alle andre hvis det er noe som har gtt galt.

3. «Jeg trodde ikke du trengte vite om dette»

God kommunikasjonsflyt er viktig mellom leder og ansatt, men det er ogs vanskelig. En leder br ikke dynges ned med e-poster om all verdens detaljer, men samtidig er det viktig at du holder lederen oppdatert om viktige ting. Snakk med sjefen om hvor du br legge listen slik at dere har en felles forstelse av hva som er viktig og hva som ikke er det.

4.  «Jeg er veldig sliten og trtt etter en tur p byen i gr»

Hva du gjr p din egen fritid er ditt ansvar, men hvis du mter opp p jobben i en tilstand som pvirker arbeidsevnen din br du i hvert fall ikke snakke hyt om det. Enkelte tror tydeligvis at det er noe som br skrytes av – hyt og tydelig i pent landskap. Det er mulig sjefen ler av det en gang, men innerst inne tenker de ogs sitt – er dette en person som fortjener mer ansvar?

5. «Jeg er bare 10 minutter forsinket»

Det er selvflgelig lov for alle vre forsinket en gang i mellom, men personer som kommer for sent veldig ofte skaper irritasjon bde blant ledere og andre som faktisk har greid komme til mtet eller arbeidsplassen nr de skal. Dette er noe mange er lite bevisste p, og som kan skape drlig stemning. Det er respektlst slse med andre menneskers tid, og det gir et signal til lederen din om at du bde er drlig til organisere og bryr deg lite om andre.

Og dette er ikke bare regler om hva du ikke br si – dette er ogs ting du br huske nr du skriver p sosiale medier som sjefen din har tilgang til. Hva er det du ikke vil hre om fra kollegaer p jobben? Del gjerne her eller mail eksempler til meg!

Ikke vr en klisjé

Foto: Hammer & Hanborg

Det er enkelt g i klisjé-fellen nr du skriver en jobbsknad.

«Jeg er selvstendig, og jobber like godt alene som sammen med andre. Jeg er lsningsorientert, fleksibel og proaktiv. Og i tillegg er jeg positiv». Mange jobbsknader er fulle av fine, men akk s tomme ord. En klisjé er et ord eller utrykk som har blitt brukt s ofte at det nrmest har mistet sin mening. Bruker du for mange av dem er faren at sknaden din fremstr som helt meningsls. Her er fem ord og utrykk du br passe deg for:

Selvstendig

«Jeg er selvstendig» er kanskje den setningen som brukes oftest i jobbsknader. Men hva betyr det egentlig – hva er det som gjr at du kan kalle deg selvstendig i en arbeidssammenheng? Finn svaret p det og skriv heller det i sknaden din.

Proaktiv

Det er ikke s mange r siden dette ordet fant veien inn i det norske sprket, og bruken av det har tatt helt av. Og nr et ord brukes s ofte av s mange nrmer det seg bli en klisjé. En utfordring er at mange arbeidsgivere har ordet i stillingsannonsene, og da kan det vre fristende ogs bruke det i sknaden. Mitt rd er heller forske vre s konkret som mulig – hva er det du faktisk gjr for vre aktiv og virksom fr du egentlig m?

Jobber like godt sammen med andre som p egen hnd

Det er ingen som vil ansette personer som ikke greier samarbeide med andre eller som ikke greier jobbe uten at sjefen hele tiden m fortelle hva de skal gjre. Likevel fler mange at de uansett m skrive denne meningslse setningen. Det positive er at det kan gi deg en mulighet til skille deg ut ved finne en annen mte formulere deg p. Hvis du mener at du faktisk er bedre til jobbe sammen med andre enn snittet br du forske konkretisere det. Hva er det du bidrar med som fr samarbeidet til flyte ekstra godt?

Positiv

Hvis du leser igjennom sknaden din og finner dette ordet m du tvinge deg selv til skrive hva det faktisk betyr. P hvilken mte er du positiv og hvilken verdi har det for en fremtidig arbeidsgiver?

Lsningsorientert

Dette er et typisk ord som hres bra ut, men som egentlig ikke betyr s mye. Vr heller konkret p hva du er dyktig til i en arbeidsprosess for komme frem til en lsning. 

Og til slutt: «Jeg, jeg og jeg»

Det er ikke en klisjé, men forsk unng begynne for mange setninger i en sknad med «jeg». Det ser lite profesjonelt ut at du ikke greier finne p alternativer for «Jeg har jobbet som..», «Jeg hadde ansvar for..» og «Jeg er utdannet..».

Send meg klisjeer!

Hovedproblemet med klisjé-ordene er at de ikke betyr noe. Hvis du tvinger deg selv til vre konkret er det en garanti for at du holder deg unna de fleste fellene. Og husk at selv om det ofte flommer over av klisjeer i jobb-annonsene, s trenger ikke du bruke dem. Som Trond Viggo sier det – du m tenke sjl og mene! Og har du kommet over klisjétunge jobbannonser s del de gjerne her eller mail de til meg!