hits

februar 2014

Sjefen som kompis?

For en ansatt er det lett se at man tjener p vre kompis med sjefen, men er det like lurt for sjefen forske vre kompis med sine medarbeidere?

Et sprsml jeg gjerne stiller i et ansettelsesintervju er: Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Svarene varierer. Mange snakker om at de flte behov for gjre endringer. Noen sier de er lystne p nye utfordringer. Men ser man mellom linjene kan forklaringene ofte kokes ned til at ledelsen ikke har gjort en god nok jobb med flge opp den ansatte. Noen sier da ogs rett ut at grunnen er drlig ledelse, selv om det generelt er en usunn strategi baksnakke sin tidligere arbeidsgiver. Men det er jo ogs lurt vre rlig i intervjuer. Nr jeg fr utfyllende forklaringer om hva man mener med drlige sjefer er det veldig ofte at det bunner ut i uklar kommunikasjon.

Mange ledere er engstlige for bli upopulre blant sine medarbeidere, de er derfor ofte s uklare i sin dialog om krav, mlsetninger, oppgaver og forventinger. Jeg tror dette, i tillegg til den flate norske samfunnsstrukturen, er grunnen til at s mange ledere forsker bli kompis med medarbeiderne sine.

Norge er et veldig egalitrt samfunn, og det gjenspeiler seg i den norske ledelsesmodellen. I andre, mer hierarkiske land, er det vanlig at de ansatte gjr som sjefen sier uten stille sprsml. De norske lederne er avhengig av ha de ansatte med p laget for f gjennomfringskraft. Denne ledelsesmodellen har likevel mange fordeler. De ansatte ikke er redde for komme med innspill og egne meninger som bidrar til nye ideer, og vi unngr dermed en del drlig beslutninger. Men jeg er likevel ikke s sikker p at det alltid er bra at sjefen er kompis med de ansatte.

Mange medarbeidere rapporterer at de savner tydelig kommunikasjon fra ledelsen. Jeg tror at nr sjefen er kompis, er det vanskeligere kommandere eller fortelle de ansatte hva som m gjres. Ofte frer det til at lederen spr eller kommuniserer p en s forsiktig og uklar mte, at de ansatte ikke forstr hva som er forventet av dem. Det er lite produktivt og skaper stress og usikkerhet.

Et annet problem, som vi kjenner godt fra ledelsesteorien, er skillet som oppstr mellom skalte inngrupper og utgrupper. Inngruppen kan enkelt sagt beskrives som de medarbeiderne lederen ser p som venner. Selv om inngruppen, som fr tilgang til sjefens tillit og ekstra informasjon, opplever kt motivasjon, vil utgruppen raskt oppleve situasjonen som demotiverende. Dette skjer blant annet fordi deres arbeid ikke blir verdsatt like mye sammenlignet med inngruppens, og fordi de gr glipp av viktig informasjon som deles nr inngruppen og sjefen mtes i sosiale sammenhenger utenfor jobb.

Samtidig kan jo en sjef som nyter stor tillit fra medarbeiderne f utrettet mye, og en sjef som bare kommanderer uten vise noen form for medflelse vil miste all gjennomslagskraft. Sprsmlet er vanskelig, og kanskje er det ingen rettfram lsning. Men mange har nok gjort seg bde gode og drlige erfaringer p dette sprsmlet. Hva tror du er best? Br sjefen vre kompis?