hits

mars 2013

Ledelse og doping

Foto: Hammer & Hanborg/ Ilja Hendel

De siste ukene har jeg lrt mye om hvordan jeg kan bli en god leder og om hvor galt det kan g nr lederen er den strste skurken av dem alle.

Jeg jobber hos rekrutteringsselskapet Hammer & Hanborg, og hvert r gjennomfrer vi en underskelse som heter Kommunikatren. Resultatene ble forrige uke presentert p et frokostmte. Her hadde vi ogs besk av blant andre journalist og tidligere toppsyklist Mads Kaggestad som snakket om tillit.

Han fortalte om idrettsledere i sykkelsporten som sklte med understtene sine da de hadde suksess i Tour de France, fr de pumpet dem fulle av doping p bakrommet. For snn var det bare. Alle gjorde det jo. Men det var ikke lederens feil. Det var visst publikum som forventet at syklistene bykset oppover de bratteste bakkene i Pyreneene som ivrige fjellgeiter p speed. Det var visstnok presset fra et krevende publikum som gjorde at alle mtte dope seg. Lederen hadde ikke noe valg. Han mtte bare gjre det. Kulturen i sykkelsporten var laget av ledere som ikke sto for noe. N har de mistet all tillit og sporten er i en dyp krise.

I dagens samfunn utsettes man for et ekstremt prestasjonspress. Det er lederens jobb oppfre seg ordentlig og g foran med et godt eksempel. Om du som leder ikke holder det du lover kan du heller ikke regne med at dine medarbeidere gjr det. Som Harald Norvik sa det p et Civita-mte: "En leder har ansvaret for alt som skjer og ikke skjer i bedriften".

Selv er Kaggestad usikker p hvilke valg han ville tatt dersom han selv hadde blitt invitert med p Lance Armstrongs lag som fersking i sykkelsporten. Heldigvis hadde han gode og trygge ledere som hele veien bygget kultur, hadde moral, fulgte reglene og var gode forbilder. Det er god ledelse!

God pske! :)

Kvinnene som betaler prisen

Foto: Shutterstock

Det kjedeligste jeg vet er nr politikere str p Debatten p NRK og krangler om hvem som juger eller har tungt for det. I debatten om kvinner, lnn og likestilling synes jeg det er noe vesentlig som mangler.

Inga Marte Thorkildsen synes Knut Arild Hareide har tungt for det. Jeg synes de begge har det. Men midtveis i grsdagens program Debatten fikk heldigvis Linn Stalsberg lov til si noe. Hun forskte ta opp noe som diskusjonen manglet, nemlig det at de fleste jobber fordi de m. Og de fleste jobber fulltid fordi de m. De fleste kan ikke velge jobbe deltid. Mor og far m begge jobbe for kunne bo, og ha penger til mat og klr. Man trenger ikke jobbe 70-timersuker for kjenne p stresset ved prestere p jobb, hente i barnehagen, flge barna p fritidsaktiviteter og opprettholde et hyggelig hjem. De fleste har det snn.

Fri fra helgevasken

Fordi mange ikke rekker over alt har det blitt vanlig kjpe seg fri fra helgevasken. Det er ikke lenger noe vestkantfenomen eller noe bare vennene til Marte Krogh gjr. Dette tr jeg pst har blitt vanlig for mange. Og det er vaskehjelpen som betaler prisen. Og veldig mange vaskehjelper kommer fra Polen. Polske vaskehjelper har ogs en familie. Mange av disse kvinnene har reist fra barna sine for jobbe i Norge for at norske kvinner og menn skal kunne jobbe fulltid, ha en meningsfull karriere, vre med p ungenes fritidsaktiviteter, ta i et tak p dugnaden og passe p aldrende foreldre. Det at norske unger skal ha to fulltidsarbeidende foreldre gr p bekostning av andre kvinner og familier.

Den norske familien er jo bygget rundt tanken p to voksne i fulltidsarbeid, to barn i barnehage og fritidsaktiviteter og dugnader. Dette er den norske modellen. Ofte er omsorgsbehovet utvidet til aldrende besteforeldre som ogs trenger bistand.

Jeg mener man kan vre kritisk til idealet om at to voksne skal jobbe fulltid nr man har sm barn - uten at dette trenger sammenlignes med prve gjeninnfre husmora eller at vi skal tilbake til 1800 tallet. I Debatten mente Stalsberg at vi m snakke mer om en arbeidslivsreform som skaper en balanse mellom arbeidet ute, og arbeidet hjemme. Det er p hy tid. Sannheten er at polske vaskehjelper betaler prisen for norske kvinners frigjring. Dette br ogs komme med i debatten, synes jeg.

Hjemmekontor – en ekstra fridag eller effektiv jobbing?

Foto: Hammer & Hanborg

Stadig flere av oss jobber hjemmefra. Men er kvaliteten og tempoet like hyt der som nr vi sitter p kontoret?

Det er ingen tvil om at mulighet for fjernjobbing er noe mange av oss setter pris p. Jeg opplever ofte at mulighet for hjemmekontor er noe mange kandidater nsker seg hos en arbeidsgiver. En underskelse Cisco og Insight Express gjorde i fjor viste nemlig at 56 prosent av de spurte ville valgt en bedrift med friere forhold til fjernjobbing i stedet for hyere lnn.

Det som for ti r siden bd p en rekke tekniske utfordringer med tregt nett og upraktiske lsninger, er n enkelt og greit. Med mobilt bredbnd og andre hjelpemidler kan du jobbe nrmest hvor som helst. For en del har hjemmekontor blitt bde hytte og leilighet-i-Spania-kontor.  Det viktigste er at jobben blir gjort, og ikke hvor den gjres, mener mange. Det har ogs vrt trenden blant arbeidsgivere – de vet at ansatte forventer fleksibilitet og mulighet for hjemmekontor. Tilbyr du ikke det, kan det g utover rekrutteringen.

Yahoo!, som har slitt med drlig konomi i mange r, tenker tydeligvis annerledes rundt dette. For i forrige uke bestemte deres nye sjef at hjemmekontorlsninger ikke lenger skal vre mulig. Hennes hovedargument er at for bedre kommunikasjonen og ke samarbeidet m alle jobbe side ved side. Yahoo! mener at arbeid som skjer hjemmefra gir drligere kvalitet og lavere hurtighet.   “We need to be one Yahoo!, and that starts with physically being together”, skrev Marissa Mayer i en e-post til alle ansatte.

Reaksjonene lot ikke vente p seg. En del Yahoo-ansatte reagerte med vantro og lekket e-posten fra sjefen til media. En av verdens mest kjente entreprenrer, engelskmannen Richard Branson, kastet seg over tastaturet og skrev en blogg til forsvar for frihet under ansvar – la folk jobbe hvor det mtte passe. Branson skriver at han aldri har jobbet srlig mye fra et kontor og at han heller aldri kommer til gjre det. Han mener du m stole p at dine ansatte gjr det det de skal uten at du kikker over skulderen deres hele tiden.

Meningene om hjemmekontor er tydeligvis delte, men jeg tror Yahoo! sitt valg ikke er smart. Det er klart at det kan g utover samholdet og samarbeidet p jobben hvis noen har hjemmekontor hele tiden, men et forbud sender et signal om at du ikke stoler p dine ansatte. Det henger ikke p greip – en arbeidsgiver bruker mye tid og penger p rekruttere de beste ansatte, men nr de har kommet i hus s har man ikke tiltro nok til gi dem frihet til gjre jobben sin. Samtidig m det tilpasses arbeidsplassen – det er noen virksomheter som har strre behov for at de ansatte jobber sammen enn andre. Jeg har tro p at bde arbeidsgiver og arbeidstaker kan komme til enighet nr og hvor ofte hjemmekontor er en god lsning for begge parter.

Hva med deg – er du like effektiv nr du jobber hjemme som p jobben?