hits

mars 2015

Det er bedre holde kjeft, og fremst som dum, enn pne munnen og fjerne all tvil.

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Kommunikasjonsferdigheter vil vre en nkkelfaktor i rekrutteringen av fremtidens ledere.

S vidt jeg vet skal bde Abraham Lincoln og Mark Twain ha ftt ren for sitatet: Det er bedre holde kjeft, og fremst som dum, enn pne munnen og fjerne all tvil. Knut Olav ms er nok enig i at mange topplederne tenker snn, for han skriver veldig godt om tause toppledere som holder kjeft fordi de frykter konsekvensene av ytre seg. Derfor er det interessant at ms inviterer norske toppledere til ta turen inn i samfunnsdebatten. Det er ogs veldig sunt, for det er ikke sikkert at viktige tema som vaksinasjon kun skal debatteres av skuespillere eller fotballspillere.

P jobben min undersker vi hvert r hvordan det str til hos de nordiske lederene. Et av de interessante funnene fra underskelsen Hammer & Hanborgs Nordic Executive Survey er at toppledelsen mangler kommunikasjonsferdigheter. Bare halvparten av respondentene forteller at toppledelsen har en hy grad av kompetanse innen kommunikasjon i deres organisasjon. Og det er rom for forbedring, for slik som en av respondentene understreker: alle ledere forventes vre gode kommunikatrer i dag.

Jeg er overbevist om at vi kommer til se store endringer p dette omrdet i rene fremover. Kommunikasjonsferdigheter vil vre en nkkelfaktor i rekrutteringen av fremtidens ledere.

Der toppledere fr kun forbandt deltakelse med risiko, heller synet n mot at den strste faren er vre taus. Forskning viser ogs at toppleders omdmme er en vesentlig del av selskapets omdmme, og at toppledere som har en hyt profilert offentlig posisjon, med stor sannsynlighet bidrar til ke et brsnotert selskaps verdi.

Heldigvis er en yngre garde p vei inn i nringslivet, og opp i sjefsstolene. Disse er p en helt annen mte fdt inn i den skalte samtalekonomien, der dialog, meningsytring og kompetansedeling er forventet fra alle. Der er ikke lenger offentligheten noe man helst str utenfor og observerer med skepsis, eller som man kanskje blir ufrivillig dratt inn i fra tid til annen. Den nye typen toppledere fler seg som en integrert del av offentligheten. De har levd hele livet i sosiale medier.

Jeg syns derimot at ms ikke br legge skylden p topplederne alene. Det er mange faktorer som spiller inn, ogs hva slags behandling man fr av media om man velger uttale seg. ms tar utgangspunkt i hva han mener er best for samfunnet, men det er ikke alltid det samme som det som er best for individet. vise penhet og delta i samfunnsdebatten krever mot, og man risikerer bli utsatt for kraftig kritikk, ogs fra journalister. Det kan ramme enkeltpersoner hardt. For fremtidens toppledere er det likevel liten tvil om at kravene til penhet og deltakelse vil tvinge frem kt deltakelse i samfunnsdebatten. holde kjeft er ikke lenger et alternativ for de lederne som vil frem. Det betyr at de ogs m finne p noe tankevekkende si.

Det avgjrende sprsmlet blir da, om journalistene er interesserte i hre hva de nye topplederne har si, eller om de venter i spenning p f vite hva slags truse sjefen bruker p kvartalspresentasjonene.

God pske! Hilsen Trine

Gratulerer med dagen!



"Fire av sjefene i min ledergruppe har jeg arvet. Fem har jeg selv rekruttert. Alle jeg valgte, var menn," sier konsernleder og mann til DN i 2015.

Kvinnedagen 8. mars, har vi feiret i 100 r her i Norge. Den frste markeringen fant sted i 1915, og mye har blitt bedre siden den gang. Men selv om mange mener vi har kommet lagt i likestillingen, viser fakta noe annet. I 2015 diskrimineres kvinner fortsatt i arbeidslivet.

Forrige uke kom en lite opplftende rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Kvinner oppgir i betydelig strre grad vre utsatt for de fleste formene for diskriminering sammenlignet med menn. Blant annet sier 20 prosent av kvinnene at de har latt vre ske jobb nr de venter barn i frykt for bli diskriminert eller vre en belastning.

Og s flger Aftenposten opp med at det er ingen kvinner i toppledelsen i de strste brsnoterte selskapene i Norge. Topplederne som leder de mannsdominerte ledergruppene sier i et intervju med DN at de s gjerne skulle hatt kvinner i ledergruppen, men nr de rekrutterte s valgte de menn.

Selv nr en mann og en kvinne har helt identisk bakgrunn, velger menn ubevisst den mannlige kandidaten. Elisabeth Grieg skriver godt om akkurat dette.Hun viser til en rapport fra Markedshyskolen og Agenda. I studien skulle studenter vurdere historien og karrieren til en nringslivsleder. Halvparten fikk hre at personen het Hans, og den andre halvparten trodde personen var en kvinne ved navn Hanne.

Den lille forskjellen fikk store utslag.

Til tross for at de kvinnelige studentene vurderte de to (identiske) personene som like kompetente, vurderte de mannlige studentene den mannlige nringslivslederen som langt mer skikket.

Da er det kanskje ikke s rart at mange kvinner opplever det utfordrende komme seg frem og opp i nringslivet? Vi kan ikke innbille oss at de mennene som i dag sitter og beslutter hvem som skal bemanne lederrollen, ikke ubevisst vurderer menn som bedre egnet enn kvinner.

Det gr ikke an komme og si at det er kvinnenes egen skyld da.

Selv om bde NHO og mange toppledere hevder at kvinner ikke vil ha toppjobbene er min opplevelse som hodejeger at dette ikke stemmer. Jeg mter nok av kvalifiserte kvinner som bde vil og kan ta ansvar. Men de nr ikke helt opp.

Med tanke p at det n er flere kvinner enn menn som har hyere utdanning blir det oftere og oftere blant kvinnene at toppkandidaten finnes. Nr den beste kandidaten til en jobb ikke fr den, har vi som samfunn et problem.

For fakta viser at kvinner fortsatt m jobbe langt hardere enn menn for f den samme anerkjennelsen. I konkurranser om topplederjobbene m vi kvinner vre enda bedre enn de mannlige kandidatene om de skal ha en sjanse. Jeg synes faktisk ikke at det er rettferdig.

Men hva kan vi gjre? Vi har prvd kvotere kvinner inn i styrene, men vi ser fortsatt at nr menn skal ansette toppledere, velger de ubevisst en mann.

S, hva med en litt vill (og urealistisk) tanke p kvinnedagen:

Siden de kvinnelige studentene vurderer Hanne og Hans som likeverdige, hva om vi fra n av lar kvinnene f ansvaret for rekrutteringen? Da vil jo alle f en rettferdig vurdering.

Hilsen Trine

Den digitale transformasjonen

P jobben min, hos rekrutterings- og konsulenthuset Hammer & Hanborg, er vi alltid oppdaterte p jobbmarkedet. Akkurat n jobber vi med finne ut av hvor langt har vi kommet i den digitale transformasjonen. Hvordan pvirker den jakten p talentene, lederne, vr relasjon til kundene og mten vi jobber p?

Det vil vi f svar p i vr rlige underskelse Kommunikatren.Her kan du svare p underskelsen.

Hva er digital transformasjon?
Folk flest forventer f sine behov lst gjennom digitale grensesnitt. Tenk bare p hvordan vi i dag kjper banktjenester, reiser, musikk og film, og hvor fort disse vanene endrer seg. Dialogen med forbrukeren endres hele tiden, tar nye former og forbrukermakten ker. Alt dette krever nye mter drive virksomhet p. Digital transformasjon handler nettopp om hvordan organisasjoner tilnrmer seg endringene og nyttiggjr seg mulighetene som flger med.

Det er store forskjeller p hvor langt virksomheter har kommet i den digitale utviklingen. For noen er det digitale allerede implementert i forretningsmodeller og organisasjonsstrukturer. For andre har det knapt begynt. Det som i alle fall er sikkert er at utviklingen gr unna i rasende fart, og morgendagens virksomheter kommer til se annerledes ut enn dagens. Sprsmlet er bare p hvilken mte?

Vi gjr stadig flere valg p nett og mobil. Kunder og brukere sitter med en forventning om at deres behov kan lses digitalt. Bde offentlige og private aktrer er ndt til mte brukerne der de er. Hvordan og hva avhenger av hva man nsker oppn. Det som er sikkert er at vi alle er berrt av det digitale skiftet.

Vi har allerede opplevd hvordan Spotify har snudd opp ned p musikkindustrien, Nettflix har endret vre TV-vaner, Uber har snudd opp ned p drosjenringen. Mens overgangen fra bankfilial til nettbank tok mer enn ti r, har mobilbank ftt over n million brukere p under to r. Dette er ikke p grunn av teknologi alene, men enkel teknologi muliggjr en bedre kundeopplevelse som ikke var aktuell fr.Dette er bare starten p den digitale transformasjonen vi er inne i. Og dette er virkelig spennende flge - men hvordan pvirker dette hvordan vi jobber? Det vil jeg finne ut av ogda trengerjeg ditt bidrag. Hvor langt har dere kommet p jobben din og hvilke utfordringer stter dere p underveis? Klikk her om du vil bidra i underskelsen. Og du - tusen takk!

God og glad arbeidsuke nsker jeg deg!

Hilsen Trine