hits

april 2013

Hvordan bruke sosiale medier i jobbjakten?

Foto: Martin Keene, Pa Photos/Justin Sullivan, AFP

Sosiale medier kan vre med gi deg drmmejobben, men trr du feil kan det koste deg dyrt p arbeidsmarkedet.

For mange av oss fr ikke nok av dele p sosiale medier– enten det er bilder, tanker eller interesser. Jeg tenker med gru p det en del av dagens russ legger ut av bilder fra fuktige kvelder. Dette er bilder som ikke kommer til sl like godt an blant fremtidige arbeidsgivere og som kan vre nrmest umulig slette fra internett. S ta hyde for at alt du legger ut i sosiale medier skal tle bli sett og lest av alle – inklusiv din mor og fremtidige arbeidsgivere!

S hvilke sosiale medier er det lurt bruke for bygge deg som kandidat til jobber? Det finnes n s mange forskjellige kanaler at det er lett g seg vill, men slapp av – du trenger ikke vre med p alt. De ulike mediene har forskjellig effekt og mlgrupper og mange av dem passer ikke for deg som vil bygge ditt eget omdmme. La oss se litt p de strste og mest kjente kanalene.

Facebook er strst, og selv om det ikke er den mest effektive kanalen sett fra et karrieresynspunkt er det lurt holde nettverket sitt varmt. Kontakter, bekjente og venner er fortsatt en av de mest effektive mtene f ny jobb p. Facebook blir ofte sett p som en kanal hvor du deler mer private tanker og innhold med folk du kjenner. Det er ikke en kanal hvor det er naturlig invitere inn personer du aldri har mtt. Og husk – selv om det er en mer privat kanal s er det du legger ut offentlig tilgjengelig om du ikke endrer i innstillingene dine. Og det er enkelt. Grupper vennene dine og bestem selv hva du vil dele med hvem. Og er du leder skal du ikke sende venneforesprsler til dine ansatte – de skal selv velge om de vil vre privat venn med sjefen, og det er helt greit om de ikke vil vre det.

Og du….husk at har du lagt til arbeidssted vil dette synes nr du kommenterer p andre poster eller saker i media. Det kan det vre lurt ha et bevisst forhold til.

Twitter er en morsom kanal for diskusjon, serise tanker og kjappe meldinger. Her er terskelen for flge og tvitre til folk du ikke kjenner lav. Det er helt akseptabelt  flge folk du aldri har mtt. Det gjr at du kan legge til personer eller virksomheter som du er interessert i flge ogs fra et karriereperspektiv.

Liker du skrive kan en blogg vre en fin mte vise interessante sider av deg selv p. Det vre god til formidle noe skriftlig er viktig for mange jobber, og en blogg som beviser at du er det kan vre gull verdt.

LinkedIn er forelpig det sosiale mediet som er den strste profesjonelle kanalen. Det er kort fortalt en CV-database som arbeidsgivere og hodejegere som meg kan ske etter kandidater i. LinkedIn gir deg mulighet til profilere deg selv og bygge nettverk samtidig. Her kan du koble deg opp til venner og kollegaer, men listen er ogs lav for sende venneforesprsler til noen du for eksempel har felles interesser med. Sjekk ogs om det finnes grupper som passer dine interesser spesielt godt. Her kan du lese mine beste tips for gjre Linkedin-profilen din fin.

S hvor viktig er sosiale medier i jobbjakten?  Forelpig er det mer indirekte enn direkte. Det er ikke s mange som fr jobb fordi de skrev eller delte noe p sosiale medier, men mange arbeidsgivere sjekker arbeidsskeres aktiviteter i sosiale medier.  Det betyr at det inntrykket de skaper seg av det du har skrevet og delt kan pvirke hvor aktuell du er til drmmejobben.

Lykke til!

Slik fr du mer i lnn

Foto: Kallestad, Gorm (SCANPIX NORGE)
N er tiden inne for lnnspraten. Gruer du deg? Synes du som de fleste andre at lnn er litt ubehagelig snakke om? Her er noen tips som kan hjelpe deg p veien til lnnskning.

Frst og fremst, finn ut om bedriften gr med overskudd. Er svaret nei, er det kanskje feil tidspunkt for sprre om lnnskning. Om ja, er muligheten strre for at pengepungen vil rasle litt hyere neste mned.

Fr en lnnsforhandling, m du vre forberedt. Lag deg gjerne en jukselapp, s du husker p hva du skal si.

Kom med konkrete eksempler p hvorfor du mener din arbeidsinnsats er verdt en lnnskning. Har du bidratt til redusere kostnader? Har dine ideer medfrt at dere jobber smartere? Regn ut hva denne effektiviseringen betyr i kroner og re for bedriften. Ta for eksempel tiden dere sparer ganger lnnskostnader. Sitter du ikke p disse tallene, kan du jo eksempelvis bruke gjennomsnittslnnen i Norge i regnestykket ditt. Det viktigste er at du kommer frem til et omtrentlig tall som viser hva din innsats er verdt. Og husk at det ikke bare er salgsinntektene som er viktig. Kostnader spiller en stor rolle og er viktige for arbeidsgiver redusere.

Bidrar du direkte med salg er det selvsagt enklere dokumentere hva du er verdt for bedriften. Men det er mange mter drive salg p. Se for eksempel p en journalist som bidrar med saker som gjr at avisen fr flere lesere og dermed hyere annonseinntekter. Dette er ogs en form for salg som man br vise til i lnnsforhandlingene.

Har du ftt nye arbeidsoppgaver eller mer ansvar, har du et godt argument for be om hyere lnn.

Du kan ogs sjekke konsumprisindeksen (KPI) og bruke den som en guide. Har du ikke ftt lnnskning og KPI er p 2 %, har du i realiteten gtt ned 2 % i lnn…

Og du, ikke argumenter med at «jeg synes jeg fortjener mer fordi jeg er flink og fordi Hanne tjener mer enn meg.» Det er rett og slett lite taktisk smart. Konkretiser, og kom med eksempler p hva du bidrar med!

Hvis det ikke fungerer, og du ikke fr den lnnskningen du mener du fortjener, br du tenke p se etter nye jobbmuligheter. Det er ofte slik at den lnnen du starter med vil flge deg med en liten justering rlig. De store lnnshoppene fr du som regel kun ved bytte av jobb.

Du kan ogs lese mine tips i Dagbladet.

Lykke til!

De nye jobbene

Foto: Mobilen.no

I dag tidlig, veldig tidlig, var jeg gjest hos God morgen, Norge p TV2 for snakke om arbeidsliv og de nye jobbene. Det gr fort p TV og noe rakk jeg ikke ta opp. Slutt kjefte p ungene dine som multitasker! Det at barn evner gjre lekser, mens de ser p TV og hrer p musikk er faktisk ogs en god egenskap.

I min jobb som hodejeger ser jeg en kende ettersprsel etter folk som kan hndtere mange oppgaver samtidig. Evnen til kunne sjonglere ulike arbeidsoppgaver samtidig som man svarer p telefoner, er aktiv p intranettet, Facebook og gjerne bidrar p Twitter ogs. Man skal kjapt kunne g inn i et mte holde en presentasjon uten at man fr tid til forberede seg noe srlig.  Samtidig sitter flere og flere av oss i pne landskap. Noen har ikke en gang fast arbeidsplass. Vi utsettes for enorme mengder av sty og forstyrrelser. De som hndterer dette godt har et fortrinn.

Arbeidsgivere etterspr n folk som i tillegg til fagomrdet sitt kan hndtere ulike kanaler og oppgaver samtidig, deriblant sosiale medier. Medarbeidere som kan fange opp viktig informasjon i bruset. Bedrifter som DNB og Netcom yter n kundeservice bde p chatt, mail, telefon, p Facebook og p Twitter. Selv Skatteetaten er p Facebook. Det nyter vi godt av i disse dager. Men mange andre bedrifter ser ogs verdien av vre synlige der hvor brukerne n er. Bloggerne er ikke lengre bare rosa, de har inntatt sjefsstolene – og motsatt de mest innovative sjefene har inntatt bloggverden.

Foreldre som irriterer og bekymrer seg over at ungen spiller mye dataspill br ogs senke skuldrene. Kunnskapen som poden erverver seg kan bli hennes fordel i arbeidslivet.  Se p spill-industrien, en industri i enorm vekst! Om vi ser over til vre naboer s forteller pressfire.no om rapporten Spelutvecklarindex 2011 som er utfrt av bransjeorganisasjonen Dataspelbranschen i Sverige. Der str det at svenske spillutviklere omsatte for hele 2,32 milliarder svenske kroner i 2011, noe som er en fordobling fra ret fr. Og Norge kommer etter.  Her har yngre arbeidstakere en klar fordel. Unge i dag kan det denne industrien produserer.

De er i tillegg flinke til sortere informasjon og stenge ute det som forstyrrer. De fr gjerne kritikk for hre p musikk eller se p TV mens de gjr lekser, men evnen til gjre flere ting samtidig viser seg faktisk vre svrt verdifull i arbeidslivet. S istedenfor at vi foreldre klager over bortkastet ungdomstid s br vi fylle p med hvordan de kan dra nytte av kunnskapen og engasjementet sitt i den virkelige verden.

Men noen steder br vi fortsatt ha grenser. Vi m skille p kompetanse og oppdragelse. Den uhflige ungen som sitter og spiller spill under middagen eller i familieselskap trenger oppdragelse. Noen arenaer skal vi fortsette ha uten alle dingsene.