Sosiale medier kan være med å gi deg drømmejobben, men trår du feil kan det koste deg dyrt på arbeidsmarkedet.

For mange av oss får ikke nok av å dele på sosiale medier– enten det er bilder, tanker eller interesser. Jeg tenker med gru på det en del av dagens russ legger ut av bilder fra fuktige kvelder. Dette er bilder som ikke kommer til å slå like godt an blant fremtidige arbeidsgivere og som kan være nærmest umulig å slette fra internett. Så ta høyde for at alt du legger ut i sosiale medier skal tåle å bli sett og lest av alle – inklusiv din mor og fremtidige arbeidsgivere!

Så hvilke sosiale medier er det lurt å bruke for å bygge deg som kandidat til jobber? Det finnes nå så mange forskjellige kanaler at det er lett å gå seg vill, men slapp av – du trenger ikke være med på alt. De ulike mediene har forskjellig effekt og målgrupper og mange av dem passer ikke for deg som vil bygge ditt eget omdømme. La oss se litt på de største og mest kjente kanalene.

Facebook er størst, og selv om det ikke er den mest effektive kanalen sett fra et karrieresynspunkt er det lurt å holde nettverket sitt varmt. Kontakter, bekjente og venner er fortsatt en av de mest effektive måtene å få ny jobb på. Facebook blir ofte sett på som en kanal hvor du deler mer private tanker og innhold med folk du kjenner. Det er ikke en kanal hvor det er naturlig å invitere inn personer du aldri har møtt. Og husk – selv om det er en mer privat kanal så er det du legger ut offentlig tilgjengelig om du ikke endrer i innstillingene dine. Og det er enkelt. Grupper vennene dine og bestem selv hva du vil dele med hvem. Og er du leder skal du ikke sende venneforespørsler til dine ansatte – de skal selv velge om de vil være privat venn med sjefen, og det er helt greit om de ikke vil være det.

Og du….husk at har du lagt til arbeidssted vil dette synes når du kommenterer på andre poster eller saker i media. Det kan det være lurt å ha et bevisst forhold til.

Twitter er en morsom kanal for diskusjon, seriøse tanker og kjappe meldinger. Her er terskelen for å følge og tvitre til folk du ikke kjenner lav. Det er helt akseptabelt å følge folk du aldri har møtt. Det gjør at du kan legge til personer eller virksomheter som du er interessert i å følge også fra et karriereperspektiv.

Liker du å skrive kan en blogg være en fin måte å vise interessante sider av deg selv på. Det å være god til å formidle noe skriftlig er viktig for mange jobber, og en blogg som beviser at du er det kan være gull verdt.

LinkedIn er foreløpig det sosiale mediet som er den største profesjonelle kanalen. Det er kort fortalt en CV-database som arbeidsgivere og hodejegere som meg kan søke etter kandidater i. LinkedIn gir deg mulighet til å profilere deg selv og bygge nettverk samtidig. Her kan du koble deg opp til venner og kollegaer, men listen er også lav for å sende venneforespørsler til noen du for eksempel har felles interesser med. Sjekk også om det finnes grupper som passer dine interesser spesielt godt. Her kan du lese mine beste tips for å gjøre Linkedin-profilen din fin.

Så hvor viktig er sosiale medier i jobbjakten?  Foreløpig er det mer indirekte enn direkte. Det er ikke så mange som får jobb fordi de skrev eller delte noe på sosiale medier, men mange arbeidsgivere sjekker arbeidssøkeres aktiviteter i sosiale medier.  Det betyr at det inntrykket de skaper seg av det du har skrevet og delt kan påvirke hvor aktuell du er til drømmejobben.

Lykke til!

I dag tidlig, veldig tidlig, var jeg gjest hos God morgen, Norge på TV2 for å snakke om arbeidsliv og de nye jobbene. Det går fort på TV og noe rakk jeg ikke å ta opp. Slutt å kjefte på ungene dine som multitasker! Det at barn evner å gjøre lekser, mens de ser på TV og hører på musikk er faktisk også en god egenskap.

I min jobb som hodejeger ser jeg en økende etterspørsel etter folk som kan håndtere mange oppgaver samtidig. Evnen til å kunne sjonglere ulike arbeidsoppgaver samtidig som man svarer på telefoner, er aktiv på intranettet, Facebook og gjerne bidrar på Twitter også. Man skal kjapt kunne gå inn i et møte å holde en presentasjon uten at man får tid til å forberede seg noe særlig.  Samtidig sitter flere og flere av oss i åpne landskap. Noen har ikke en gang fast arbeidsplass. Vi utsettes for enorme mengder av støy og forstyrrelser. De som håndterer dette godt har et fortrinn.

Arbeidsgivere etterspør nå folk som i tillegg til fagområdet sitt kan håndtere ulike kanaler og oppgaver samtidig, deriblant sosiale medier. Medarbeidere som kan fange opp viktig informasjon i bruset. Bedrifter som DNB og Netcom yter nå kundeservice både på chatt, mail, telefon, på Facebook og på Twitter. Selv Skatteetaten er på Facebook. Det nyter vi godt av i disse dager. Men mange andre bedrifter ser også verdien av å være synlige der hvor brukerne nå er. Bloggerne er ikke lengre bare rosa, de har inntatt sjefsstolene – og motsatt de mest innovative sjefene har inntatt bloggverden.

Foreldre som irriterer og bekymrer seg over at ungen spiller mye dataspill bør også senke skuldrene. Kunnskapen som poden erverver seg kan bli hennes fordel i arbeidslivet.  Se på spill-industrien, en industri i enorm vekst! Om vi ser over til våre naboer så forteller pressfire.no om rapporten Spelutvecklarindex 2011 som er utført av bransjeorganisasjonen Dataspelbranschen i Sverige. Der står det at svenske spillutviklere omsatte for hele 2,32 milliarder svenske kroner i 2011, noe som er en fordobling fra året før. Og Norge kommer etter.  Her har yngre arbeidstakere en klar fordel. Unge i dag kan det denne industrien produserer.

De er i tillegg flinke til å sortere informasjon og stenge ute det som forstyrrer. De får gjerne kritikk for å høre på musikk eller se på TV mens de gjør lekser, men evnen til å gjøre flere ting samtidig viser seg faktisk å være svært verdifull i arbeidslivet. Så istedenfor at vi foreldre klager over bortkastet ungdomstid så bør vi fylle på med hvordan de kan dra nytte av kunnskapen og engasjementet sitt i den virkelige verden.

Men noen steder bør vi fortsatt ha grenser. Vi må skille på kompetanse og oppdragelse. Den uhøflige ungen som sitter og spiller spill under middagen eller i familieselskap trenger oppdragelse. Noen arenaer skal vi fortsette å ha uten alle dingsene.