hits

mai 2013

Deltidsstillinger er ikke hovedproblemet

Den nye LO-lederen Gerd Kristiansen mener at hennes viktigste jobb er kampen mot deltidsstillinger. Det er vel og bra s lenge vi snakker om personer som nsker seg en full stilling, men hun leverer ogs en bredside til spesielt kvinner som har valgt en deltidsstilling.

- Samfunnet er tilrettelagt for at hele den voksne befolkningen skal vre i arbeid full tid: Vi har full barnehagedekning, SFO, heldagsskolen. Det er en rsak til det: Nemlig behovet for arbeidskraft. Man forsaker noe ved g i full jobb, men man er ikke p jobb mer enn 37,5 time pr. uke. Totalt sett har man mye tid med barna sine, sier Kristiansen til Aftenposten.

LO har rett i at vi n importerer arbeidskraft fra andre europeiske land for fylle stillinger, men er det virkelig antallet kvinner som jobber deltid for vre mer sammen med barna sine og f hverdagen til g i hop som er det strste problemet innen arbeidslivet?

Fakta er at smbarnsmdre faktisk jobber mer enn andre kvinner. Tall fra Statistisk sentralbyr viser nemlig at 36 prosent av kvinner med barn jobber deltid mens tallet for kvinner som ikke har barn er 43 prosent.

For meg er det rart at LO-lederen ikke heller velger fokusere p det hye antallet rsverk i arbeidslivet som forsvinner p grunn av drlig helse eller mangel p arbeid. I flge NAV gikk det tapt
657000 rsverk i fjor p grunn av drlig helse eller mangel p ordinrt arbeid. 310000 personer er ufre og av disse er 10000 mellom 18 og 29 r. Norge er blant de landene i Europa som har hyest antall ufre. f flere ut av NAV-systemet og over i arbeid burde vre jobb nummer en for en LO-leder hvis det er mangelen p arbeidskraft hun er bekymret for.

Forhistorisk pensjonsalder for politiet

Alle kan vre enige i at det jobbe i politiet er et tungt og krevende yrke, men jeg m innrmme at jeg skvatt da jeg hrte at politimenn og -kvinner har mulighet til g av med pensjon nr de fyller 57 r.

Det p tross av at ungdomsrene blir stadig flere, vi gr p skolen lenger og fr barn stadig senere. Forsikringsselskapet If har skrevet noen interessante tanker om denne utviklingen, og den rapporten viser blant annet at gjennomsnittlig levealder ker og at de eldre har ftt betydelig bedre helse. Men pensjonsalderen har ikke endret seg nevneverdig de siste 30 rene. Og 57 r- det er en alder hvor mange menn blir fedre, lper maraton eller begynner trene til Birken- for nevne noe. Det er kort og godt ikke gammelt.

- Det er krevende og belastende og vi jobber i turnus. Politiet jobber dag, kveld og natt og str igjen som de eneste i samfunnet som er p jobb da andre har fri, sier den ferske lederen i Politiets fellesforbund, Sigve Bolstad til Dagsavisen nr han forsvarer dagens lave pensjonsalder.

Vel, sykepleiere, hjelpepleiere og leger er noen av de mange yrkesgruppene som ogs jobber nr de fleste av oss har fri. De har ikke pensjonsalder p 57 r, og de gjr ogs en viktig og krevende jobb i samfunnet.

Jeg mener at politiet fortjener all mulig honnr og bedre lnn for sitt viktige arbeid, men at erfarne politifolk skal kunne pensjonere seg og sette seg p kaf og drikke latte som 57-ringer henger ikke p greip. Dette er dyktige folk med kunnskap som br kunne gjre en viktig jobb i flere r til. Pensjonsalderen generelt i Norge br stige i fremtiden- en blanding av stadig flere eldre og det faktum at vi lever lenger gjr det til en ndvendighet. Vi m alle trolig regne med jobbe lengre- ogs politifolk.

Foto: If, Forever young

Unng at jobbyttet blir en tabbe

Foto: Hammer & Hanborg

Det er lett bli sjarmert nr en hodejeger ringer eller du vinner konkurransen om jobben du har skt. Det er fort gjort se seg blind p hvor fint og flott alt skal bli i den nye jobben du har blitt tilbudt, men det er dessverre noen som blir skuffet nr hverdagen kommer. Ofte er det fordi de ikke har gjort hjemmeleksen sin.

Det er ikke f som har gtt fra det siste jobbintervjuet med en flelse av at jippi! Jeg gleder meg!, men som ikke helt kjenner seg igjen nr man starter i jobben. I beste fall er det et resultat av misforstelser, men bde du og din nye arbeidsgiver br srge for at begge parter er mest mulig enig i hva den nye jobben gr ut p, hva betingelsene er og hva som faktisk har blitt lovet. For det er ikke alltid slik at gresset er grnnere p den andre siden - her er fire tips til hva du kan gjre for at din neste jobb ikke blir en stor skuffelse:

1. De googler deg ? du br google dem

Akkurat som den mulige arbeidsgiveren forsker finne ut mest mulig om deg under intervjuet, br du ogs gjre det samme med arbeidsgiveren. Ikke ta alt som blir sagt om virksomheten, konomien og andre ting under et intervju for god fisk. Sjekk det du kan ved google virksomheten og hvordan den for eksempel fremstr i media. Dette br du underske fr du gr p intervjuet slik at du kan stille sprsml direkte til arbeidsgiveren.

2. Hvorfor er jobben ledig?

Spr om hvorfor den som hadde jobben sluttet, hvor lenge han eller hun hadde stillingen og hvor mange som har hatt den de siste fem rene. Hvis det har vrt hy gjennomtrekk kan det vre grunn til bekymring, og noe du br sprre arbeidsgiveren og andre ansatte i virksomheten om.

3. Snakk med folk!

For skaffe deg mest mulig informasjon om arbeidsplassen og arbeidsforholdene er det lurt snakke med andre enn bare sjefen og den HR-person som ofte er med p intervjuet. Akkurat som du blir bedt om oppgi referanser, kan du be om det samme fra arbeidsgiveren. Eller kanskje kjenner du noe som jobber der allerede? Det snakke med flere gir deg et bedre grunnlag for vite om jobben virkelig er den du vil ha og ikke minst hvordan sjefen egentlig er som leder. Du kan enkelt bruke LinkedIn for sjekke om du kjenner noen som har jobbet der.

4. F det skriftlig

Det er mange som opplever at det som ble lovet under intervjuet ikke blir levert nr det kommer til stykket. Det typiske er at lnnsforhyelsen, som skulle tas opp til diskusjon nr prvetiden var over, gr i glemmeboka. For serise arbeidsgivere br det vre en selvflge at bde arbeidsoppgavene, vilkr, tittel og andre viktige opplysninger fremgr av tilbudsbrevet og arbeidskontrakten. Likevel er det ofte feil og mangler i slike kontrakter, s du m srge for at det du er opptatt av str skrevet ned. Og ikke sl deg til ro med svar om at det fikser vi nr du har begynt ? f det skriftlig fr du sier ja til jobben. Da kan du vre tryggere p valget ditt.

Ikke si opp jobben som Riise

Foto: Vegard Grtt / NTB scanpix

John Arne Riise avsluttet en lang og fantastisk karriere p det norske landslaget med sende ut en pressemelding om at han n trekker seg.  I flge toppfotballsjef Nils Johan Semb kom avgjrelsen som lyn fra klar himmel. Drillo har sagt at Riise skulle ringe ham i helgen, men den telefonen kom aldri.

Det gjr at det er lett tenke at Riise trekker seg i en slags protest – mange mener at han furter mens andre mener at Drillo og co ikke har vist ham nok respekt.  Det er liten tvil om at Riise sender et signal nr han velger takke nei til landslaget p den mten. N risikerer Riise mindre enn de fleste av oss ved gjre det p den mten, men om det er lurt er en annen sak.

For uansett om du er fotballproff eller ei, lnner det seg si opp jobben p en ordentlig mte. Det er noen spilleregler som alle br flge. Det er rett og slett drlig stil si opp jobben via andre, epost eller SMS.

Skal du si opp br du aller helst gjre det i et personlig mte med sjefen. Til nd gr det an gjre det over telefon, men det beste er sette deg ned ansikt til ansikt. Og har du en ny jobb g til er det like greit at du forteller sjefen hvor du n skal begynne. La eventuelle frustrasjoner eller misnye ligge – det hrer ikke hjemme verken i denne samtalen eller i oppsigelsesbrevet. For det er en del som drmmer om ta et oppgjr med sjefen og arbeidsplassen, men mitt rd er telle til tre og heller ta det ved en annen anledning eller faktisk la det passere.

Og selv om du kanskje ikke hadde tenkt gjre det, er det fort gjort ende opp med si for mye hvis du starter med begrunne hvorfor du slutter. Det er en grunn til at mange «takk for meg»-taler hres litt klisjefylte ut –« lyst p nye utfordringer», «tilbud jeg ikke kunne si nei til», «kortere reisevei, familieforhold» og lignende er ufarlige og forstelige grunner som passer til slike anledninger. Husk at du i fremtiden kan trenge referanser, og at det er mer verdt for deg enn det slippe ls all din frustrasjon.

Etter samtalen med sjefen er tiden inne for gjre det helt formelt og skriftlig. Du lager et oppsigelsesbrev, og det br du holde kort. Du trenger ikke skrive s mye mer enn at du sier opp din stilling fra gjeldende dato. Det enkleste er at du har med deg brevet nr du setter deg ned med sjefen.

Nr oppsigelsesperioden nrmer seg slutten vil mange bedrifter innkalle deg til et sluttintervju. Der har du litt mer spillerom til vre pen p hvorfor du slutter, men selv om slike intervjuer ofte blir gjort av ansatte i HR, s fr din nrmeste sjef se et sammendrag av samtalen. Derfor er det ogs der lurt tenke p at det i det lange lp lnner seg ha ryddig og greit forhold til tidligere arbeidsgivere.

1.mai for spesielt interesserte

Foto: Poppe, Cornelius ( SCANPIX )

Det er f av oss som gidder st opp tidlig for g i 1.mai-toget. De aller fleste av oss tar nok heller en tur p hytta, luker i hagen eller tar med barna p tur i skogen. Det er bare nok en fridag.

Selv om f av oss aktivt deltar, vekker fortsatt 1.mai sterke flelser enten du er for eller imot. Noen ser rett og slett rdt av dagen mens for andre er den viktig. Uansett om du politisk er rd eller bl er det ingen tvil om at en av grunnene til at du og jeg har de rettighetene vi har i arbeidslivet er et resultat av innsatsen som generasjoner har lagt ned fr oss – blant annet p 1.mai. For de rettighetene kom ikke seilende p en fjl.

Og det er heller ikke slik at den kampen er vunnet en gang for alle. Krisen i Europa viser at konomiske problemer fort kan gjre at regler forandres over natten.  Likevel bekymrer ikke det mange av oss - og i hvert fall ikke nok til g i tog. Hvorfor ikke?

1.mai sitt hovedproblem er at arrangementet har nrmest blitt kidnappet av venstresidens venstreside. Resultatet er at svrt f av oss engasjerer seg og fler seg vel med g under paroler som ansiktslse komiteer har bestemt. Arbeidslivet har forandret seg, men mange av 1.mai sine paroler str fortsatt godt plantet i fortiden. Mens dagen tidligere i stor grad var for de som jobbet p fabrikker, er de fleste av oss n trygt plassert p et kontor.

Samfunnet har ogs endret seg - Arbeiderpartiet, som tradisjonelt sett har «eid» dagen, ledes av et medlem av elitefamilien Stoltenberg og med den rike Jonas Gahr-Stre som viktigste stttespiller. Det er Erna og Siv som kommer fra middelklassefamilier, men det er det ingen som gjr et stort nummer ut av.  Komiteene som arrangerer 1.mai-toget har ikke tatt inn over seg at vi lever i en annen tid. Og hvis 1.mai skal spille en rolle i forme fremtidens arbeidsliv ogs, m det endring og fornying til. Parolene m fles mer relevante for oss alle, for det er grenser for hvor lenge dagen kan overleve med labert engasjement.

Uansett hvordan du markerer dagen – ha en fin 1.mai!