hits

mai 2017

Nr en pusher ln til alkoholiserte, narkomane, arbeidslse ungdommer



I dag kan du lese i Dagens Nringsliv at Bank Norwegian skal kutte veksten og at de ikke lengre skal bruke  178 millioner kroner p markedsfring. Det er da enda godt tenker jeg, men jeg forstr fortsatt ikke at ikke Siv Jensen ikke gjr mer for hindre at forbruksbankene pusher stadig flere dyre forbruksln slik at folk kan leve luksusliv de ikke har rd til.

Jeg har sagt det fr, men siden det er sant s gjr det ikke noe om jeg gjentar meg selv. Vi har hatt det for godt for lenge, og vi lagt til oss vaner vi ikke fortjener. 

Jeg registrerer at Bank Norwegian n sier at de trkker p bremsen og kaster ut alle agentene som har pushet forbruksln til folket den seneste tiden. Det skal komme som flge av at Finanstilsynet kte kravene til kapitaldekning, og at banken derfor m roe ned p veksten. Likevel fr jeg flelsen av utspillet om suspendere alle agentene, fremfrt av ledelsen i en godt forberedt presentasjon, er mest designet for at banken skal slippe unna noe av det negative fokuset som har vrt p forbrukslnbransjen i det siste.

Jeg hper at Siv Jensen og regjeringen ikke lar seg lure. For en mned siden la regjeringen fram nye tiltak, som det er meningen at skal begrense salget av forbruksln for nordmenn. Regjeringen vil gjre det enklere ta kloke, veloverveide valg, men jeg mener at det m kraftigere tiltak til for f forbruksbankene til flge regelen om at de ikke skal selge ln til folk de tror vil ha problemer med betale tilbake. 

si at man skal forby aggressiv markedsfring er jo s enkelt. Men vite forskjellen p hva som er aggressivt og ikke, er veldig vanskelig. Det enkleste ville vrt forby disse lnene. Folkens. Penger skal tjenes, ikke lnes. 

I fjor kte forbrukslnsgjelden til nordmenn med hele 15 prosent. Eierne av forbruksbankene koser seg sikkert, samtidig som kreditt- og inkassobransjen rapporter at tallet p folk som sliter med gjre opp for seg ker. Omkring 230 000 nordmenn har betalingsanmerkninger i dag. De som havner i fella har vent seg til et luksusliv som de ikke klarer betale for. 

Det har gtt helt feil nr en journalist uten sikkerhet klarer lne mer enn to millioner kroner p bare fire dager. Og det til en rente p hele 20 prosent.

Jada, hvis du betaler tilbake i tide, s tler mange litt hyere rente i kort periode. Men nr ingen en gang sjekker om du faktisk kan betale tilbake lnet, er noe galt. For nr tilbudet er s enkelt at det er for godt til vre sant, er det ofte det. Er du skikkelig uheldig riskerer du faktisk ende opp med ln til rlige effektiv rente p over 9000 prosent!

Da kan det g skikkelig ille konomisk for den som havner utp. 

Selv om de fleste av oss vet at forbruksln er dyre, er det mange som velger ta opp denne typen ln. Og mange ender opp med slite. Samtidig tjener de p andre siden av bordet grovt med penger p gamble p at andre skal havne i gjeldsfella.

Men vet du at forbruksln og betalingsproblemer kan gjre det vanskelig for deg bli ansatt i en ny jobb? Nr jeg rekrutterer gjr vi ofte grundige bakgrunnskontroller av kandidater. Det er mange jobber hvor ryddig privatkonomi er viktig. Og hvis en potensiell arbeidsgiver fr vite at du ikke har styring p egen konomi, vil de nok heller ikke at du skal ha ansvar for noe som helst av bedriftens konomi. Verdier og personlige egenskaper sier meg noe om hva slags potensial du har som kandidat, og hvordan du vil utvikle deg i en ny stilling.  Dessverre er det snn at drlig konomisk kontroll vil gjre at jeg ikke kan anbefale deg til en arbeidsgiver. Men det at du har gjort feil en gang fr trenger ikke bety at du alltid gjr feil. Og lre av sine feil er en god egenskap. Men det hjelper lite for alle dem som ikke kommer seg ut av luksusfella. S Siv: forby denne r-profitten!


Hilsen Trine