hits

juni 2013

Festen er over


Foto: Nettavisen

Krisen i verdenskonomien er n ogs kommet til Norge. For i det siste har det rast inn med drlige konomiske nyheter.

Arbeidsledigheten stiger raskt og veksttakten i bemanningsbransjen synker faretruende sier NHO Service, boligmarkedet har begynt stoppe opp og optimismen synker. Oljekursen er under 100 dollar fatet og brsene faller. Det er uro knyttet til den konomiske utviklingen i Kina. Norges bank meldte nylig at de mener at aktiviteten i norsk konomi ser ut til vre lavere enn tidligere antatt. Det meste tyder p at hsten blir tffere enn vi trodde bare for noen uker siden.

Det er med andre ord ikke tiden for de fleste av oss til be om lnnshopp og mer ferie. Det er kanskje p hy tid begynne jobbe fem dagers uke igjen? Europeere og vre naboer har i flere r stusset over den norske arbeidsmoralen; korte dager, p vei til hytte torsdag ettermiddag og krav om mer ferie og kraftig lnnsvekst. Vi har for lengst priset oss ut lnnsmessig overfor vre handelspartnere.

Det er heller p tide sprre hva du kan gjre for bedriften for at den skal komme seg over kneika. For omskrive president Kennedy- ikke spr hva bedriften kan gjre for deg, men hva du kan gjre for bedriften. Og s m bedriften huske p de ansatte som bidrar nr overskuddene ker igjen. Det er slik gode arbeidere og gode ledere kan bygge en suksess sammen- i gode og onde dager.

For regjeringen kommer de truende konomiske skyene svrt ubeleilig. Det viktigste argumentet ved siste valg var at vi ikke burde gamble med at hyresiden skulle ta over styringen av konomien. Det forsker Arbeiderpartiet seg med denne gangen ogs, men det ser ikke ut som det er like effektivt n. Mange opplever nok at uroen heller viser at annerledeslandet Norge kanskje ikke er s annerledes likevel, og at Arbeiderpartiet ikke er det eneste partiet som fortjener ansvar.

Det blir spesielt tydelig nr arbeidsledigheten stiger. I de siste tallene fra Statistisk sentralbyr (SSB) er det 100.000 arbeidsledige nordmenn, og det er det hyeste tallet siden utgangen av 2005. Sammenlignet med mange andre land er det fortsatt lavt, men kningen har skjedd raskt.

Det er vanskelig si hvordan en konomisk nedgangsperiode vil pvirke ulike bransjer, men noe vet vi. Byggenringen sliter tradisjonelt hvis konomien stopper opp mens det offentlige i liten grad blir pvirket. Bruker vi mindre penger p handle, s gr det mest utover forbruket av dyrere ting som vi egentlig ikke trenger. Hovedorganisasjonen Virke la denne uken frem statistikk som viser at i lpet av rets tre frste mneder har nemlig antall konkurser i varehandelen kt med 50 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er et alvorlig tegn, og et tegn om at bde arbeidsgivere og arbeidstakere m vre villig til ta i et ekstra tak.

Hyt spill



Du kan synes hva du vil om fotballspiller John Arne Riise, men han er penbart ikke en person som gir seg lett eller har et behov for vre likt av alle.
N blser det rundt han igjen- denne gangen fordi han har blitt ansatt som fotballekspert og guide i et utenlandsk spillselskap. Det liker Norges fotballforbund (NFF)svrt drlig fordi de mener at Norsk tipping, statens eget spillselskap, er s viktig for konomien til idretten at det er illojalt ha private spillselskap som arbeidsgiver.

Det er tredje gang p kort tid at en norsk idrettsutver fr beskjed om at de ikke vil f representere landet sitt fordi de har utenlandske spillselskap somarbeidsgiver. Trolig blir det langt flere slike saker for det er mye som tyder p at idretten er p vei til miste kontrollen i sponsorstriden. Sterk kritikk av de som inngr avtaler med private spillselskap ser ikke ut til virke.

Hvorfor velger likevel toppledere innen idretten g s hardt ut? Grunnen er at Idretts-Norge skjelver i buksene av tanken p at private spillselskaper i fremtiden vil stikke av med en strre del av gambling-inntektene. For det betyr at overskuddet til Norsk tipping vil bli mindre, og et lavere overskudd vil gi mindre penger til idretten- bde topp og bredde. Det er trolig ogs en viktig grunn for at de fleste politiske partiene er negative til pne opp for utenlandske spillselskap i Norge.

Jeg skal ikke blande meg bort i de politiske vurderingene, men uavhengig av det - er det egentlig slik at idrettsprofiler skylder forbundet og Norsk tipping alt? Og gjr det at de for all fremtid ikke kan jobbe med konkurrenter innen spillbransjen? For overfre det til oss som ikke er flinke med ball eller klle- det er jo ingen som krever at vi kun skal jobbe i det offentlige selv om vi har ftt gratis skolegang. Riise har gjennom sin innsats p landslaget solgt billetter til landskamper, gjort at NFF kan kreve mer penger for sponsorkontrakter og i flge han selv bidratt til 20 millioner kroner til klubbkassa til Aalesund fotballklubb. Det er ingen som kan hevde at han ikke har bidratt til NFF sin konomi og gitt muligheter til breddesatsingen. Det at han velger en arbeidsgiver som driver en lovlig virksomhet, men som ikke NFF liker, fjerner ikke den historien. Det gjr at det kan oppleves som lite raust nr NFF sier at de p grunn av avtalen ikke lenger vil markere Riises avgang p landslaget.

Da ishockey-spilleren Mats Zuccarello inngikk en lignende avtale som Riise uttalte kommunikasjons-direktren i Norsk tipping til Nettavisen at Zuccarello ikke hadde blitt hockeyspiller uten Norsk tipping, for uten tippemidler til idretten hadde han spilt rulleskytehockey p en asfaltert parkeringsplass. Denne kraftsalven ble senere beklaget, men kommunikasjonen ogs fra andre innen idretten i disse sakene er svrt sterk. For sterk mener mange. For det er kort vei fra bli oppfattet som sterk og klar til smlig og bitter.

Kredittfella som kan koste deg jobben

Foto: Sara Johannessen ( Scanpix )

Her om dagen kunne vi lese om hvor enkelt det er f ln via SMS. Vi som bor i Norge er jammen heldige. Det reklameres i hytt og pine om kjappe ln. De fleste i Norge har god konomi og vi har p de fleste omrder det vi materielt sett trenger. Men mye vil tydeligvis ha mer. Som en klok mann sa en gang: Altfor mange mennesker bruker penger de ikke har p kjpe ting de ikke nsker seg for imponere folk de ikke liker.

For n kan generasjonen som er vant til f og ha alt de nsker seg lne litt ekstra via SMS. Ved sende en enkel SMS kan du ta opp smln for betale uforutsette utgifter eller kjpe noe du ikke har penger til akkurat n. Hres det enkelt ut? Det er rett og slett for enkelt. Nr ingen stiller ett eneste kritisk sprsml om du faktisk kan betale tilbake lnet, br det ringe mange alarmklokker. For nr tilbudet er s enkelt at det er for godt til vre sant, er det ofte det. Du kan f ln til rlige effektiv rente p over 9000 prosent!

Det er med andre ord utrolig dumt lne penger p SMS, men mangegjr det likevel. Og de som lner ut tjener gode penger. De hevder at man ikke havner i gjeldsfella gjennom ta opp et ln p 3000 kroner. Det kan kanskje stemme, men det venne seg til ta opp kredittln kan vre det frste, viktige skrittet p veien mot konomiske problemer. Som Fagdirektr i Forbrukerrdet Jorge Jensen sier til NA24: dette er privatkonomisk massedeleggelsesvpen for unge. Jeg er s enig!



Og det er ikke bare konomisk du vil slite hvis du gr i kredittfella. Det mange ikke er klar over er at konomisk surr ikke bare kan gi deg problemer med f boligln, men kan koste deg drmmejobben. For nr en potensiell arbeidsgiver finner ut at du ikke har styring p egen konomi, kan det bety at du ikke fr jobben.



Det er ikke s rart- i noen stillinger kan du ha tilgang til bruke penger p bedriftens vegne, og de er naturlig nok lite interessert i overlate lommeboka til noen som har en broket fortid p den konomiske fronten. For det blir stadig vanligere utfre det som kalles utvidet referansekontroll for de som sker toppstillinger. Det betyr kort og godt at vi kvalitetssjekker CVen og blant annet kredittratingen din. Da kan et misligholdt tulleln p SMS sl ut. Da kan den nye mobiltelefonen du bare mtte ha, eller de kaffekoppene du kjpe p kreditt bli veldig dyre for deg. S ikke fall i fristelsen for inng disse idiotlnene. Selv om det er lovlig betyr det ikke at det er lurt.