hits

juni 2017

Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?


Tina Jrgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.


Kollegane min Tina Jrgensen har blogga litt om logge av i ferien.

Jeg skal virkelig frske logge litt av og jeg tenker flge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)

Bloggen til Tina leser du ved klikke her. Og p www.hammerhanborg.no 

Sommeren er her! Fler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig nyte vrens frste varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gjr, rundt p kontoret og lengtet ut i solen? N er juli rett rundt hjrnet og sommerferien str for tur.

I en underskelse gjort av reisenettstedet Expedia, str det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at vre fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt n og da nr jeg har ferie. Alt er s tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og nr som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe gjre med at flere gjr som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville vrt det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det bryte en rutine kan blant annet gjre deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til lse oppgavene dine nr du er tilbake igjen.  

Derfor har jeg bestemt meg, i r skal jeg logge av. Og for klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man lser ferieavviklingen uten f mailabstinenser og kalde ftter.

Mine beste tips til deg (og meg selv) er:

Start ferien din med reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan vre greit gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til kunne pakke til reisen i ro og fred.

Reis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell p fjellet. Da har du ikke noe valg, du m senke skuldrene. Ellers s finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere. 

Srg for delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er p ferie. Finn ut hvilke ansvarsomrder du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er p jobb. Finner du ingen som kan bist deg, ta kontakt med oss da vel, s kan vi finne en sommervikar som kan ta hnd om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent!

Lag en fravrsmelding p mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte nr du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg faktisk slappe av mens du er p ferie. Hvorfor ikke starte fravrsmeldingen et par dager fr du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom p at du er bortreist?

Hvis du absolutt M jobbe litt, fastsett et tidspunkt for nr du skal jobbe, og hold deg til det. Husk sl av alle push-varsler hvis du har mail p mobilen, eller vurder ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge nr du vil lese mail. Det er raskt og enkelt f den tilbake igjen til hsten.

God sommer og nyt ferien!

Kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!

Mange jenter spr meg nr det er best for karrieren f barn - og mitt rd er: Start med f barn i 20-rene og la for all del ikke karrieren gjre at du utsetter det.

Jeg mener det karrieremessig er en fordel f barn nr du er i 20-rene. Du har energien og overskuddet. Min erfaring er at unge smbarnsforeldre er effektive i jobben og jobber smart, de bruker ny teknologi og evner prioritere. De er lojale og har en hy leveranseevne selv om de m hente og bringe i barnehagen. Dessuten, de som fr barn tidligere har ogs ofte spreke besteforeldre som hjelper til i motsetning til 40-ringene som ofte har en omsorgsrolle ogs for foreldre.

Gynekolog Lina Herstad fortalte til DN at hun stusser over at hyt utdannede kvinner ikke har skjnt at det gr an bli for gammel for f barn. Det stusser jeg ogs over. Vi glemmer at vi ikke er evig unge og at det plutselig er for sent. En kvinne p 35 r har bare 20 % av den fruktbarheten hun hadde da hun var 20. Det betyr ogs at mange ikke rekker f mer enn ett barn selv om de nsker det - rett og slett fordi de startet for sent. Og det er umulig vite nr det vil vre for sent - fr det faktisk er for sent.

I forrige generasjon var du eldre frstegangsfdende hvis du fikk barn som 30-ring. I dag er gjennomsnittsalderen for en frstegangsfdende 29 r. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen 24,3 r i 1985. I fjor var antallet barn per kvinne 1,71. Siden 2009 har antall barn en kvinne fder i gjennomsnitt gradvis gtt ned hvert r.

Men hvorfor velger smarte kvinner vente med f barn?                                                                                                                                                                          

Som kjent m man gjre seg fortjent til fdselspenger. Du m ha jobbet i minst seks av ni mneder for oppn full fdselspott. Kvinner under utdanning m nye seg med engangsstnad p skrale 61.120 kroner, mens de med full lnn og hy inntekt kan cashe inn over en halv million. Trygdeordningene er derfor best tilpasset kvinner nrmere 40 og ikke 20-ringene som ofte er i studier. I flge Civita fr en fulltidsarbeidende, hytlnnet mor nesten 2,6 millioner i sttte og subsidier hvis hun fr to barn nr alle mulige sttteordninger regnes inn. En hjemmevrende mor fr under 600 000 kroner, mens en enslig forsrger fr litt over en million, avhengig av om hun oppfyller krav til ulike sttteordninger. Systemet belnner de som fr barn sent, mens det biologisk er best at kvinner fr barn i 20-ra.

Er det rettferdig at kvinner med hy inntekt fr mer i stnad enn kvinner med lav inntekt? Er det virkelig riktig belnne de som fr barn sent?

nsker politikerne at vi fr flere barn br de gjre om p sttteordningene. Fra naturens side er det lagt opp til at du skal f barn mens du er i 20-rene, mens systemet belnner de som nrmer seg 40 nr de fr barn.

S kjre politikere - dere br virkelig endre p ordningen rundt fdselspenger - srg for at det er smart av smarte jenter f barn i 20-rene. Og kjre 20-ringer, nyt sommeren og lag barn. Sett i gang fr eggene dine ruster vekk!   

 

God sommer, hilsen Trine :)

 

PS: Denne bloggen ble frste gang publisert i 2015 og tall vedr. engangsstnad og gjennomsnittsalder for frstegangsfdende er oppdatert pr. 26.06.2017

Nr kollegaen bruker arbeidstiden p helt andre ting.


Kollegaen min Marie Nord. Foto: Corinne Alice N Skau
Jeg har en kollega som bruker arbeidsdagen p helt andre ting enn jobb. Om jeg digger det?

Hvor irriterende er det ikke nr en kollega sitter p Facebook hele dagen, bruker andres tid i mter til holde lange foredrag om hvilke serier de flger p Netflix for tiden, forsvinner ut i flere timer fordi de m f unnagjort noen render eller aldri svarer p mail eller telefon nr de har hjemmekontor. Jo da. De irriterer meg. 

N har det seg snn at kollegaen min Marie Nord bruker deler av arbeidsdagen sin p andre ting enn arbeid. Men likevel digger jeg det. Hvorfor?
Vel, for det frste er det ikke hele arbeidsdagen, og Marie gjr en kjempeinnsats p jobb, kanskje fordi hun ogs fr renset tankene med gjre noe annet. Som Marie selv skriver s er arbeidsdagen til en konsulent bde variert og krevende. Ingen dag er lik. Det betyr at du ofte m bruke mye hjernekraft p omstille deg fra intervjuer med kandidater som sker p ulike jobber, mter med kunder, seminarer, konferanser, administrasjon og mer med. Da kan det vre bra for bde motivasjonen og kreativiteten koble seg ut av jobbmodus og over p andre ting innimellom. 
For det andre tror jeg Marie blir bedre p jobben sin av at hun ogs bruker litt tid p et prosjekt hun brenner for. Sammen med ildsjelene Isabelle Ringnes, Marte Lge, Maria Fidje og Kamilla Fredriksen som var initiativtakerne til arrangementet, bidrar Marie til arrangementet Tenk Tech Summer Camp som jobber for at flere jenter skal f skjnne hvor mye kult man kan gjre med UX-design, AI, VR, koding osv. Les mer om campen her, og det er fortsatt plasser igjen til jenter i ungdomsskolealder. Pmelding her! 

Det er et viktig bidrag. For i rene som kommer vil stadig flere jobber handle om tech. Ta storbanken Goldman Sachs. Siden rtusenskiftet har banken erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingenirer, som gjr jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. N er det bare to menneskelige tradere igjen. Goldman Sachs tar store skritt p veien mot omfavne teknologirevolusjonen, skriver DN. Det samme mnsteret ser vi i selskap etter selskap i Norge. 

Nr robotene tar jobbene havner makta og pengene havner hos dem som kontrollerer robotene. I dag er det gutta som i stor grad styrer robotene. Fortsatt er det mest gutter som velger IT-utdanningene. Vi jenter m ikke falle bak gutta p dette punktet. 

For det tredje tror jeg Marie, og alle vi andre, blir mer kreative og kan ta bedre beslutninger i jobbene vre, om vi fr nye inntrykk fra andre steder enn jobben. Hvis du har lest noen av de andre bloggene mine, har du kanskje lagt merke til at jeg er opptatt av mangfold i nringslivet. Det handler ikke bare om at jeg for eksempel mener at kvinner og menn skal ha samme belnning for samme innsats, men ogs om at jeg tror sterkt p at personer, selskaper og land som omgir seg med et mangfold av ulike ideer og tenkemter.

Hvis du bare jobber og jobber, og bare jobber med de samme tingene dag etter dag, fr du ikke ny inspirasjon og nye ideer. Stopper du tenke nytt faller du etter. P grunn av de teknologiske endringene som digitaliseringen skaper, m vi omstille oss raskere og raskere. Fr du nye inntrykk og ideer gjennom variere det du holder p, blir det ogs enklere for deg henge med i omstillingen framover.

 

Hilsen Trine

Jo, det er en digital revolusjon



Og ingen vet hva som kommer. S hvordan lykkes vi i en verden der ingenting er klart?

Preben Carlsen har klart f mye oppmerksomhet etter at han for litt siden skrev en kronikk i DN om den digitale revolusjonen. Mange har gitt han pepper for vre bde uklar og bombastisk. Men blgene Carlsen skapte viser bare hvor uoversiktlig digitaliseringen oppleves for de fleste av oss. Derfor er innlegget Kim Ydse Krogstad hadde i DN p tirsdag veldig bra. Krogstad oppklarer litt av rabalderet rundt Carlsens innlegg. 

Digitalisering er har blitt et begrep som favner om en rekke ulike endringer som pgr i samfunnet vrt. Men alle disse endringene har en ting til felles: vi vet ikke hvor vi skal, bare at vi beveger oss dit raskere og raskere. Krogstad snakker derfor om digitaliseringen p to mter. Den ene handler om nye digitale verkty som gjr eksisterende arbeidsoppgaver enklere (det at du for eksempel kan levere skattemeldingen din p nett). Den andre handler om skape helt nye arbeidsoppgaver eller mter tjene penger p. 

Det ukjente
Det er spesielt her det store ukjente ligger. Og det er her vi kommer til mte de strste utfordringene fremover. Jeg har n i flere r snakket om endringene som den digitale revolusjonen vil skape. Ingen av oss kan forutse fremtiden og vi vet ikke hva slags jobber som vil finnes om fem eller ti r. Men vi vet at vi m kunne endre p vaner og rutiner, og omstille oss raskere og mer effektivt for lykkes. Det betyr at vi m tenke nytt og annerledes.

Mangfold
Kunnskapsministeren Torbjrn Re Isaksen og regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal se nrmere p fremtidens arbeidsliv. Det er p hy tid at regjeringen gjr det de gjr n, og Isaksen skal ha cred for at han i hvert fall har satt sammen et balansert utvalg med 50-50 kvinner og menn, men jeg stusser likevel over sammensettingen av gruppen. Det er lite mangfold spore i utvalget. Medlemmene er jevnt over bde godt utdannet, godt voksne og godt norske. Om vi skal lykkes med ta inn over oss hvordan arbeidsmarkedet vil se ut nr dagens 6- eller 16-ringer skal finne seg en jobb vil vi trenge et mangfold av nye ideer og perspektiver. Nr de store sprsmlene om fremtidens nringsliv skal stilles, burde det derfor vre smart sette sammen en mangfoldig gruppe mennesker, i alle aldre, med variert bakgrunn fra ulike utdanninger og land.

Potensial
Greit nok at medlemmene i utvalget har imponerende CV-er, men er det nok? I et arbeidsmarked som opplever hurtige endringer gr det ikke lenger an vre sikker p hvilken erfaring som kreves i morgen. Tradisjonelt har fokus p rekruttering alltid vrt p hva en kandidat hadde av egenskaper og kompetanse for klare en viss type oppgaver, basert p hva jobben skulle handle om. Kravene som kandidatene ble mlt opp mot, ble med andre ord avgjort av en rolle som var tydelig definert. Men dette holder ikke lenger. Verden vi lever i idag endres for raskt til du skal kunne definere alle oppgaver en jobb innebrer om 12 mneder. 

P en mte kan du si at vi ikke lenger helt vet hva slags jobb vi rekrutterer folk til, for i morgen vil jobben kreve noe helt annet enn den gjorde i dag. Da er det ikke s viktig hva kandidaten kunne i gr. CV-en er med andre ord blitt mindre viktig. Og det som betyr noe er hva slags potensial kandidaten har.

Mitt nske er derfor regjeringens utvalg for Kunnskap og kompetanse i fremtidens arbeidsliv srger for knytte til seg et mangfold av personer, med potensial til spille inn gode ideer om fremtidens digitale arbeidsliv. 


Hilsen Trine Larsen

Hodejeger og partner hos Hammer & Hanborg