hits

august 2016

overvke sine ansatte


Foto: Corinne Alice N Skau

Ordet overvking har en veldig negativ klang. Men la oss stoppe et sekund og tenke over hva dette egentlig handler om.

Det gr en heftig debatt om overvking av bankansatte for tiden. Utgangspunktet er at Finansforbundet har reagert p at Nordea bruker et dataprogram til registrere tidsbruk en til ansatte p et svrt detaljert niv.

Jeg synes arbeidsgivere har rett til vite hva arbeidstagerne bruker arbeidstiden sin p. Det er en del av kontrakten inngtt mellom partene. Men det er ikke fritt frem hvordan disse dataene brukes.

Jeg intervjuer over 1000 personer hvert r og de fleste jeg intervjuer nsker bidra til at bedriften de jobber for lykkes. Da er det ha kunnskap om hva man bruker tiden sin p smart. Mlet er ikke alltid at medarbeiderne skal jobbe mer. Men mlet er ofte finne ut av hvordan kan vi jobbe smartere og mindre. Likevel blir bildet et annet nr ledelsen loggfrer medarbeidernes tidsbruk ned i hver minste detalj. Da kreves det tillit mellom ledelsen og medarbeideren. Og mest av alt er det viktig at alle tydelig forstr hvordan dataene brukes, og hvorfor dette er viktig - hvis ikke stter du raskt p problemer.

Likevel er det vi ser i dagens nyhet bare en liten del av en mye strre trend. Bevegelsen i retning av bruke datainnsamling i ledelsen er ikke noe nytt, men den teknologiske utviklingen frer til at praksisen dukker opp i et omfang som verken var vanlig eller mulig fr. Digitaliseringen og utviklingen innen Big data gjr at vi kan samle inn og analyserer stadig strre mengder data, data vi ikke har kunnet mle fr - for eksempel i rutinejobber. Det betyr at vi kan mle p mter ingen har vrt vant til tidligere.

De fleste som har jobbet med salg vil vre vant med provisjon p salg. Der mles hver enkelt medarbeider, eller et helt team, p hvor mange salg man lykkes med f gjennom. Dette er en veldig enkel mte overvke hvordan de ansatte lykkes i jobben sin p, og det er derfor en innarbeidet praksis i norsk arbeidsliv.

For oss som flger med p hva slags endringer den digitale revolusjonen frer med seg er det interessant se at det i denne striden handler om ansatte som jobber med rutineoppgaver. Denne delen av arbeidsmarkedet kommer under stadig mer press, ettersom flere og flere rutineoppgaver overtas av roboter. Og for samfunnet som helhet gjr det at ressurser allokeres dit der det gis mest effekt, men dette er krevende for den enkelte arbeidstager som mter disse endringene.

Samtidig skal vi huske p at det er vanskelig mle absolutt alt. Mange ting vi gjr er s sm at vi ikke tenker p dem, men de kan likevel ha stor verdi. Det kan vre et rd du gir til en kollega ved kaffemaskinen. Eller det kan vre de fem minuttene du bruker p hjelpe en kollega med et problem du selv brukte to timer p lse i vr.

Mye av det vi gjr som bidrar til skape et bedre og mer motiverende arbeidsmilj er vanskelig mle. Og selv om robotene vil ta over mange av jobbene vre, er det faktisk slik at mennesker fortsatt vil vre den viktigste suksessfaktor i den digitale transformasjonen de fleste bedrifter n er i.

 

Hilsen Trine

Sutring fra eliten


Foto: Corinne A. Skau
Sommerferie gir ofte en god anledning til reflektere over livet. At ogs toppledere og ledende politikere som Sylvi Listhaug i VG og Anita Krohn Traaseth  i Dagbladet bruker sommertiden p det er flott. finne prioriteringene sine og reflektere over livet er bra, men jeg blir provosert av mten de fremstiller det som - at deres hverdag er s mye mer krevende enn alle andres. Dette er jo rett og slett elitesutring.

Jeg opplever alltid strre pgang fra kandidater etter en ferie. I lpet av fridagene kommer mange fram til at de vil bytte jobb. I en travel hverdag hvor jobb, familie, venner og ulike aktiviteter krever sitt, er det gjerne ikke rom for at vi setter oss ned med vre egne tanker og lfter blikket. Lange ferier gir oss derimot tid til reflektere over livet.

Hammer & Hanborgs egen underskelse Kommunikatren viser at balanse mellom privatliv og jobbliv er en av de viktigste rsakene til at mange sker seg til nye jobber. Men nr nringslivstopper og topp politikere fler seg tvunget til fortelle om hvor drlig samvittighet de har over at de er for lite sammen med barna, er jeg ndt til ppeke at:

Drlig samvittighet for at man er for lite sammen med barna er en del av stillingsbeskrivelsen som flger med foreldrejobben. Den flelsen er ikke forbeholdt eliten.

Oda Faremo Lindholm har som datter av Grete Faremo, vokst opp med en mor i ulike ministerposter og topplederroller. Jeg syns vi br lytte p henne nr hun skriver at det ikke er synd p verken henne eller foreldre i denne typen jobber, og at det fremstr som umusikalsk nr stadig flere politikere n ser ut til bruke nettopp familieprioriteringer til sl politisk mynt. For nr folk som Heikki Holms, Sylvi Listhaug eller Torbjrn Re Isaksen insinuerer at de gir seg som politikere for at barna skal ha det bra, s er det nettopp det det virker som at de prver p.

Nr eliten sutrer om at de ofrer s mye og at det er s stressende blir jeg helt matt -  fordi det er ikke sant. Ja, som topp-politiker og  toppleder jobber man mye, men det er det virkelig ogs mange andre som gjr. Jeg har langt mer sympati med mellomledere eller de p glvet, som virkelig sliter med f tiden til strekke til, og som m klare alt selv. Statsrder og toppledere er privilegerte folk med fleksibel arbeidsdag, og de har folk rundt seg som organiserer og tilrettelegger for dem.

Grunnen til at jeg ogs reagerer s sterkt er at jeg er redd for at denne typen elitesutring skremmer enkelte kvinner fra velge toppjobbene, eller pta seg de viktigste vervene. Resultatet blir i stedet at mange havner i mellomlederfella, og at gubbene fortsetter rekruttere gubber. Da jeg ble intervjuet sammen med Erna Solberg for noen r siden, ppekte hun faktisk at livet ble lettere da hun overtok partilederjobben, nettopp fordi hun da fikk mange rundt seg som hadde som oppgave hjelpe henne.

Jobben er en viktig del av livet vrt. Listhaug og Krohn Traaseth har selv valgt yrker som er meningsfulle for dem, men som ogs krever mye. Og jeg er sikker p at de begge er dyktige i jobbene sine.  Men at de fler p drlig samvittighet over at de ikke rekker gjre alt man kunne gjort p jobb og med familien er ikke unikt. Det gjr vi alle.

Fortsatt god sommer!

Hilsen Trine