hits

september 2012

Curlingforeldre

Mor og far tar stadig oftere kontroll over jobbjakten p vegne av voksne barn. Det gr sjeldent bra.    

Som hodejeger blir jeg kontaktet av foreldre til voksne barn p jakt etter ny jobb. De vil gjerne ha rd og hjelp til hvordan snnen eller datteren skal f drmmejobben. Det er i seg selv helt greit, men enkelte viser seg vre skalte curlingforeldre.

Det er foreldre som i for stor grad legger seg opp i sine barns liv og utvikling. De forsker koste vekk alle mulige problemer og hindringer for at barnet deres skal gli gjennom livet s ubekymret som mulig. Nr barnet det er snakk om faktisk er voksent og burde vre gammel nok til greie seg selv, kan overivrige foreldre delegge mer enn de hjelper.

Det er vel og bra at foreldre sttter opp og nsker bidra til sitt barns fremtid – det trenger alle. Men i enkelte tilfeller gr det helt over styr. Foreldre som tar over ansvaret for jobbjakten for sine voksne barn gjr dem i realiteten en bjrnetjeneste.  

Et grelt eksempel var en ung mann som kom til intervjuet sammen med sin mor. Jeg plassert moren p gangen, men 28 r gamle menn br la mdrene sine vre igjen hjemme nr de skal intervjues. Signalet man sender er at du ikke en gang er selvstendig nok til finne frem til intervjustedet uten flge av mor.

Eller da en mor ringte for rdfre seg om hvorvidt datterens valg av studier var riktig og om studieretningen ville fre til jobb. Slike sprsml er vanskelig for meg svare p. Her er det flere andre faktorer enn hvordan arbeidsmarkedet ser ut som spiller inn; trives datteren med studiene, jobber hun jevnt og fr hun gode resultater? Dette vet hun nok best selv.

Et annet eksempel var en far som tok direkte kontakt med snnens sjef i et forsk p f gjort om en midlertidig stilling til en fast ansettelse. Det virket helt mot sin hensikt, og snnen mtte se seg om etter en ny jobb.

Grunnen er penbar. Det er ingen sjefer som vil ansette folk som hverken kan handle eller tenke selv. De vil ansette voksne som tar ansvar for sin egen fremtid og viser gjennomfringsevne. Det er ikke en som lar foreldrene ta over ansvaret. 

S hjelp gjerne barna dine, men ikke sett deg selv i frersetet under jobbjakten. Curlingforeldre br legge bort kosten og la voksne barn ordne opp selv.

Slik kan du plage dine ansatte

12 000 dagboksnotater avslrer hvordan du som sjef kan gjre arbeidsdagen til de ansatte s trist og meningsls som mulig.

Kjre dagbok: I dag har sjefen min gitt meg et nytt prosjekt, uten tydelige ml og fullstendig fjernt fra det jeg ellers jobber med. I tillegg tok hun all ren for rapporten jeg leverte sist uke….

Dette var oppgaven 238 personer fikk av psykolog Steven Kramer og Harvard-professor Teresa Amabile: Skriv dagbok over opplevelser p jobben; hva som egentlig skjer p gode dager, og hva som skjer p de drlige. Deretter kastet Kramer og Amabile seg over de 12 000 dagboksnotatene for se om de kunne finne noen fellestrekk.

Ikke overraskende har sjefen mye si. Bde for gode og drlige tider. I en artikkel i Washington Post gir forskerne oppskriften for hvordan en drlig sjef raskt kan gjre arbeidsdagen ganske s trist og meningsls.

1.       Dyrk motgang

Tilbakeslag p jobben var noe av det som ble lftet frem som det mest nedslende for ansatte. Alle former for tilbakeslag som hindret en ansatt gjre en viktig del av sitt arbeid, eller kunne komme med et meningsfylt bidrag var det som irriterte mest. Et eksempel var en sjef som rutinemessig flyttet folk fra prosjekt til prosjekt uten at noen forsto hvorfor. Resultatet var at lite ble gjort, og at alle unntatt sjefen var misfornyd. S nsker du bli en drlig sjef er det veien g - ikke la en sjanse g fra deg til gi din ansatte motgang eller tilbakeslag p arbeidsplassen.

2.       Ikke la ansatte vre fornyd med noe de har gjort

Hvis du som drlig sjef ser at ansatte gjr fremskritt i prosjektene sine br du gjre ditt beste for legge hindringer i veien for det. Kramer og Amabile mener en effektiv mte er sette uklare ml, forandre mlet s ofte som mulig og for all del ikke gi ansatte frihet i arbeidsdagen til n det. Lykkes du med dette, vil motivasjonen falle dramatisk.

3.       Det er ikke meg, det er deg

Hvis en av de ansatte, p tross av din drlige sjefsinnsats, faktisk har ftt til noe er det lurt ta ren selv. Og lukk for all del rene slik at du ikke fr med deg at ansatte ikke er fornyd med arbeidsmiljet. Det er uansett ikke din feil at ansatte ikke er fornyd. Det er kun et resultat av deres personlighet og drlige arbeidsmoral.

4.       Sl hardt ned p ansatte som er uenige med deg

Hvis du ved et uhell fr nyss om at ikke alle er like fornyd, er det viktigste du kan gjre nekte for at det finnes problemer. Kramer og Amabile fant dette skrekk-eksempelet i dagboknotatene: En ansatt sa i fra til sjefen at stemningen og moralen p arbeidsplassen ikke var god. Sjefen slo fast at det var feil, og for de som mente det var et problem kunne g ned til bussen som var parkert utenfor og som ville kjre dem til et annet sted de kunne seg om etter ledig jobb.  

Og hvis du heller vil vre en god sjef vet du n hva du ikke br gjre.

Fest i offentlig sektor

Statsminister Jens Stoltenberg talte i tirsdag ettermiddag til Arbeiderpartiets landsstyremte i Oslo, der han proklamerte mlsettingen for neste rs Stortingsvalg – ikke overraskende gr han for seier. Samtidig ansetter han som aldri fr.

Offentlig sektor fortsetter vokse, og ikke nok med det, de ansatte fr goder man kan se langt etter i privat sektor. Vanlige goder er betalt etterutdanning, sommertid til langt ut i september, trening i arbeidstiden, avspasering ved overtidsarbeid, svrt gode pensjonsavtaler og andre velferdsordninger det private kan se langt etter.

Nr Stoltenberg og hans regjeringskolleger ogs jobber for redusere lederlnninger i privatsektor, samtidig som ny statistikk viser at ledere i stat og kommune har ftt en mye sterkere lnnsvekst enn de private de siste ren,  legger han opp til sin egen smash i Stortingsvalget 2013…...

Les ogs kommentaren fra Gunnar Stavrum: Topp lederlnn i staten

Hstjakta er i gang!

Hsten er hytid for oppsigelser, og det betyr at bde jobbskere og arbeidsgivere raskt br hive seg rundt for fr det er for sent.

Denne hsten vil flere skrivebord fylles opp av oppsigelser. Mange av oss bruker sommerferien til gjre opp status, og resultatet blir ofte at hsten brukes til jakte ny jobb.

En lang sommerferie gir tid til tenke igjennom hva vi vil – enten det er p det private plan eller i arbeidslivet.  Gir jobben meg det jeg nsker? Er sjefen hpls? Trenger jeg en forandring i livet?

Konklusjonen for en del er at de begynner se seg om etter en ny jobb nr ferien er over. Det beviser kningen i antallet som gr inn og ser p stillingsannonsene til Finn.no i august og september. For deg som er p jakt etter nye ansatte, er dette gode nyheter. For arbeidsgivere er det derfor viktig komme i gang s raskt som mulig. Rekruttering tar tid, og hvis du nsker din nye ansatt p plass fr kalenderen viser 2013 og pulten er neddynget av ulste oppgaver, m du ogs vre rask p avtrekker´n. Kontakt en hodejeger eller f stillingsannonsen din ut n slik at du ligger best an til hstjakta.

For deg som nsker en ny jobb, er hsten en ypperlig tid for ske – men du er alts langt fra den eneste som har ftt den ideen. Det betyr at du m gjre en jobb med hvordan du fremstr for potensielle arbeidsgivere fr du kan bytte jobb. Det aller viktigste er at du tenker igjennom hva du er p jakt etter – hva er det du vil jobbe med? Hvis du ikke kan forklare det i en sknad eller i et intervju, er det heller ingen arbeidsgivere som kommer til forst det.

Det finnes mange gode rd for hva du br tenke p fr du sker p en jobb. Det er en selvflge at du srger for ha en oppdatert CV som raskt gir oversikt over hvilken erfaring du har. Det bruke en statisk CV til alle jobbene du sker p er ikke lurt. Se kritisk p om det er noe som br fremheves eller skyves litt mer i bakgrunnen for akkurat den jobben.  Du er ditt eget varemerke. Husk at du m ha en CV som gjr at andre enn deg selv forstr hva du kan. Det er viktig signalisere for rekrutteringsbyrer at du er tilgjengelig, og at du vet hva du vil. Drmmejobben fr du sjelden via tradisjonelle kanaler.

Tips

Under har jeg listet opp noen sprsml som kan hjelpe deg nr du vil bytte jobb. Klare svar p nedenstende sprsml kan gjre det vesentlig lettere for deg selv lykkes i skeprosessen.

  • Hvorfor vil du bytte jobb?
  • Hva vil du jobbe med?
  • Hva kan du?
  • Hva vil du utvikle deg innen?
  • Hva kan du tilby en ny arbeidsgiver?
  • Hvilke arbeidsoppgaver trives du best med?
  • Hvilke arbeidsoppgaver trives du mindre med?
  • Hvordan arbeidsmilj trives du i?
  • Hvordan leder trenger du?

Flere og flere virksomheter bruker profesjonelle rekrutteringsbyr i jakten p den perfekte ansettelsen. Du som arbeidssker br ogs ta kontakt med rekrutteringsbyrer, for vise at du er p markedet og fortelle hva du er p utkikk etter. Det kan gi deg los, for nr stadig flere jager etter den sammen drmmejobben, kan det vre litt passivt bare stole p tradisjonelle kanaler. Det skjer i hvert fall ingenting hvis du ikke sker.

Du treffer ikke blink hvis du ikke prver skyte!

Tabbene du taper jobben p

Halvbarberte barter, folk som nrmest sovner i stolen og krav om dyrt fransk flaskevann. Jeg har opplevd det meste av tabber under jobbintervju, og her er noen av de du br unng.

1) Ikke tull med tiden

En selvflge, tenker du kanskje, og det er det jo. Men faktisk er dette den tabben vi opplever oftest. Jo da, av og til finnes det forklaringer, men hvis du nsker bli trodd: Ikke kom slentrende inn dren med en kaffekopp fra den lokale kaffesjappa. Det har jeg faktisk vrt vitne til.

2) Se deg selv i speilet

Klisjeen om at du ikke fr mulighet til gi et nytt frsteinntrykk – det stemmer. Jeg synes faktisk det er hyggelig starte arbeidsdagen med intervjuer, men tydeligvis deler ikke alle den oppfatningen. Ikke se ut som du kommer rett fra senga, og bruk gjerne et par minutter foran speilet.

Jeg satt i mte en gang med en ung mann som hadde stresset veldig den morgenen. Ingen av oss greide holde fokus, ikke han heller da han skjnte at han bare hadde barbert bort halve barten.

3) Skjerpings, sring

Vi har alle vre sm sregenheter, noe som ikke behver vre negativt. Men tenk over hvilke signaler det vil sende dersom du tydelig markerer denne siden av deg. Jeg pleier gjerne tilby den jeg skal intervjue et glass vann eller en kopp kaffe.  Det er helt greit takke nei. Men jeg ble litt overrasket da vedkommende avviste tilbudet, og la til -Men jeg tar gjerne en flaske Perrier.

4) Hold utstyret i lomma

La telefonen ligge i veska eller i lommen, og husk skru av lyden. Dersom du m vre tilgjengelig, avklar dette med vedkommende som intervjuer deg fr dere gr i gang.

Av uvisst grunn tror ogs enkelte – stort sett menn – at det legge bilnklene sine p intervjubordet for vise at de kjrer Porsche, er veien til drmmejobben. Det er for si det forsiktig en blindvei.

5 …og snusen under leppa

Unng ta ut snusen for s legge inn en ny, stor pris midt under intervjuet.

6) Rett i ryggen

Holdningen din er noe av det som vurderes under et intervju, ikke bare det du sier. Jeg gjorde et intervju for en stund siden med en som nrmest l i stolen. Han hadde kanskje et behov for fremst veldig avslappet, og det gjorde han da ogs. Omtrent som p sofaen en fredagskveld. Len deg heller litt over bordet – det viser at du er interessert og hjelper deg med holde en bedre holdning.

7) Sjekk skjorta

En del yngre personer jeg intervjuer har p seg t-skjorter eller gensere med mer eller mindre morsomme tekster eller bilder trykket p. Tenk over hvilket budskap du sender og hvordan det matcher til den jobben du intervjues til. En markedssjef i en avholdsorganisasjon gr sjelden med en t-skjorte som sier Sex, drugs & rock n`roll.

Dette var bare noen av de utallige tabbene jeg har vrt vitne til. Noen bedre? Del dem gjerne her!