hits

september 2013

Slitne mannfolk


Foto: Crestock

For ikke lenge siden opplevde jeg at et jobbintervju tok en veldig annen retningen enn hva jeg vanligvis er vant med.

Inne hos meg hadde jeg en toppleder som nsket skifte jobb. Med seg hadde han en imponerende CV og en ettertraktet jobb, men ogs tung bagasje. Helt uventet bryter han ut i grt. Det er ikke fordi jeg er en hensynsls intervjuer som forsker drive kandidatene til kanten, for intervjuene mine har vanligvis en hyggelig tone. Mannen griner fordi han har gtt helt i kjelleren. Han er utslitt, og tror at lsningen p problemene hans er bytte jobb.

Hendelsen berrte meg. Det er ikke ofte du opplever at voksne mennesker, som du ikke engang kjenner, grter. Da er det gjerne alvorlig. Ut fra hva vi kan lese i VG mandag, virker det dessverre som det ogs er helt vanlig, og ikke bare p topplederniv. Fokuset p fremst med en feilfri fasade fr folk til fle seg mislykket. Helt vanlige mennesker sliter med f ting til g i hop.

Jeg skriver slitne mannfolk i overskriften, selv om jeg innser at dette problemet er like stort for kvinner. Likevel fler jeg at vi i alt snakket som har vrt om tidsklemma, fokuserer for lite p mennene. Jeg tror det er like mange menn som sliter med krav om vre best p jobben, gode fedre, aktive, og aldri gjre feil. Det virker som om en innstilling om at det godta middelmdighet er tape all re, er utbredt.
Til deg som fler p dette, og til min kandidat, vil jeg si: Lsningen er ikke ndvendigvis bytte jobb.

Er du i ferd med mte veggen er ikke lsningen bytte jobb. bytte jobb er krevende. Ikke bare er omstillingen til en ny arbeidsplass stressende, i tillegg kommer nye oppgaver og nye rutiner, men ogs mennesker man skal lre kjenne og nye koder og normer man m forst. Det er f andre arenaer hvor man forsker hardere oppfattes som vellykkede enn i en ny jobb, hvor man skal imponere sjefen og alle rundt seg.

Til deg vil jeg heller si dette: du kan lre mye av g p snrra. Men lring krever ogs egeninnsats. Motgang er noe av det mest utviklende et menneske kan utsettes for, og det er noe jeg ser etter nr jeg rekrutterer. Mter jeg en person som har levd hele livet p solsiden og aldri tapt eller feilet, blir jeg skeptisk til hvordan denne personen vil hndtere motgang. Kan noen rlig, og med selvinnsikt, forklare meg hvordan de gikk p trynet, men ogs hva de lrte av det, og hvordan de kom bedre ut av det, s ser jeg en god kandidat.

For ledere tror jeg ogs dette er viktig i kontakt med sine medarbeidere. Vi lever i et samfunn som overfokuserer p suksess, og hvor det finnes lite rom for feiling. Men som Albert Einstein en gang sa: A person who never made a mistake, never tried anything new. f lov til gjre feil, bde p jobben og i livet generelt, det er det som tar oss videre.

Derfor synes jeg at den utviklingen vi ser, med stadig mer press p en striglet og feilfri fasade er et usunnhetstegn.

Lnnen flger rollen, ikke deg som person


Foto: Nettavisen

Nr toppledere skifter jobb har de en tendens til tiltrekke seg oppmerksomhet, og dette er spesielt sant nr noen gr fra vre administrerende direktr i et stort PR-selskap til skulle bli statssekretr p Statsministerens kontor.

Et velkjent mantra fra hyresiden er at det skal lnne seg jobbe. Jeg skal ikke spekulere for mye i hva som ligger i det, men jeg noterer meg at Julie Brodtkorb gr ned 600 000 kroner i lnn nr hun n gr fra topplederstillingen i kommunikasjonsselskapet JKL for hjelpe Erna Solberg med utformingen av en ny borgerlig regjering. At hun velger en jobb som er drligere betalt enn den hun kom fra, gjr at hun havner i en kategori blant jobbskifter som tilhrer mindretallet.

Jeg har vrt involvert i veldig mange ansettelsesprosesser opp gjennom tiden, og det er helt klart slik at de fleste jobbskerne forventer at de automatisk skal g opp i lnn nr de bytter jobb. Og selv om de i realiteten beveger seg horisontalt, eller skifter beite helt, er det skulle g ned i lnn nrmest utenkelig. Noen ganger leder dette til at man kanskje sier nei til drmmejobben.

N sier ikke jeg at lnn er ubetydelig, da hadde det ikke vrt s mye fokus p det. For noen er pengene veldig viktig, samtidig som det for andre er viktig til man nr et visst niv. I USA har forskerne Daniel Kahneman og Angus Deaton pekt p at de fleste blir lykkeligere med lnnskninger opp til 75 000 dollar, cirka 440 000 kroner, men at det deretter flater ut. Eller som Arnold Schwarzenegger skal ha sagt Money doesn't make you happy. I now have $50 million but I was just as happy when I had $48 million.

Innen forskning p motivasjon og ledelse snakker man ofte om indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon beskriver en form for motivasjon der man drives av en interesse og glede av gjre den jobben man gjr, mens den ytre motivasjonen kommer i form av eksterne belnninger- som for eksempel lnn eller karakterer. Flere studier har ppekt at lnn ikke ndvendigvis er s viktig for motivere mennesker, og at for sterk fokus p lnn eller andre eksterne faktorer, kan fre til at en persons indre motivasjon blir svakere.

Det kan vre mange grunner til at vi forventer oss en kning i lnnen. Og jeg tror at mange av oss vurderer vr personlige verdi i for stor grad ut fra bunnlinjen p lnnsslippen. Dette er skummelt fordi vi faktisk har flere sider enn det vi evalueres p i jobb, og at vi lett glemmer utvikle oss om vi bare studerer for f gode karakterer, og ikke for forst.

Det hender jeg fr telefoner fra ledere i globale selskaper som ber om rd i lnnsforhandlinger, og som tror de skal g opp i lnn om de gr til et mindre norsk selskap. Men mange av de som ensidig fokuserer p lnn gr glipp av noen verdifulle erfaringer. Personlig tror jeg at det kan vre vel s givende gjre noe helt annet en gang i blant. Du er ndt til tenke p helheten av hva du kan f i din nye rolle, ikke bare lnnen. For lnnen flger stillingen og ikke deg som person.

Erna, vr nye landsmoder


Foto: Hyre

Et spennende valg er over, og det gr alts mot en omrokkering i den politiske sammensetningen. Nye politikere har kommet inn p Stortinget, noen gamle travere m ut. Erna Solberg er allerede i gang med det spennende arbeidet det er danne den nye regjeringen, som skal styre landet vrt i de neste fire rene.

Selv om meningsmlingene lenge har lovet bltt flertall p Stortinget, har valgkampen vrt spennende. Foruten spenningen med rekrutteringen til Kongens bord, har det, for oss som er over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon, vrt ekstra interessant se hvordan de ulike partiene har tatt til seg at kommunikasjonslandskapet er i endring.

Miljpartiet De Grnne, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vrt desidert best i tilpasse seg de sosiale mediene. Det virker p meg som at disse partiene har hatt et klart fokus p dette sentralt i partiorganisasjonene og de har utviklet budskap som har egnet seg for sosiale medier. Av de tre kan det vel sies at Ap har vrt vinneren p sosiale medier. Det er naturlig, med tanke p hvor stort budsjett de har hatt. Frp har ogs vrt store p Facebook, langt strre enn for eksempel Hyre, mens MDG er den store overraskelsen og har blitt motepartiet. Selv om valgresultatet viser at ikke alt avgjres p de sosiale mediene enn, er det interessant sprre seg hvor stor pvirkning de har hatt p resultatet- spesielt nr vi tenker p at Hyres oppslutning har falt gjennom hele valgkampen, mens Arbeiderpartiets bare har kt.

Likevel mener jeg at vi alle br erkjenne at Erna har gjort en spennende reise. Og at hun penbart har valgt riktig strategi nr det gjelder politikken hun har frontet for Hyre. Etter hennes bunnmling for noen r siden ville mange innad i partiet bli kvitt henne. Men i dag viser hun tendenser som kan minne om at vi har en ny landsmoder under frammarsj.

Jeg ble intervjuet sammen med henne i magasinet Det Gode Liv tidligere i r, hvor tema var karriere. Erna s ikke for seg noen politisk karriere da hun begynte som ungdomspolitiker i Bergen p begynnelsen av 1980-tallet, men n har hun tatt det strste karrieresteget man kan ta i Norge, ved bli den samlende faktoren bak vr kommende regjering. Vi var begge fullstendig enige om at det beste karriererdet man kan gi noen er gjre en god jobb der de er, og jeg tror Erna kommer til fortsette srge for at hun kan sakene sine i denne rollen ogs.

N skal hun etterhvert ringe rundt til noen av de hpefulle som snart vil utgjre en hndfull av landets mektigste personer. Som jeg skrev i min forrige blogg, er det omgi seg med gode medarbeidere noe av det viktigste en leder gjr, og jeg hper at Erna klarer rekruttere de aller beste til jobben. Skal Erna gjre en god jobb som statsminister trenger hun samle et bredt og sterkt apparat rundt Kongens bord, med gode og lojale medarbeidere.

Lykke til med rekrutteringsjobben!

Hvem er den beste lederen?

Valgkampen i r har blant annet handlet om gode lederegenskaper, og at motparten mangler dem.

Foto: Bendiksby, Terje ( NTB scanpix )

Det finnes de som sier at den norske valgkampen aldri har lignet mer p et presidentvalg enn hva den gjr i dag. Vi har to tydelige statsministerkandidater som stanger hodene mot hverandre, samtidig som de andre partiene fr mindre plass til sine talspersoner og budskap. Men, n skal vi ikke glemme hvordan Kre og Gro kjempet mot hverandre i sin tid heller.

Det som for meg gjr at dette valget kjennes som et presidentvalg er at mye av fokuset har vrt nettopp p hvem som skal bli landets neste leder, og i noe mindre grad p de ulike partienes politikk. Der partiene tidligere stod mye lenger unna hverandre, er det politiske landskapet blitt mer tkelagt, og god kommunikasjon viktigere.

Vi har ftt et langt mer profesjonalisert apparat av kommunikasjonsrdgivere som bidrar til forme mye av valgkampen. Som min kollega Tina Jrgensen skriver p Hammer & Hanborgs blogg, gjr disse menneskene en viktig jobb. Jeg er uenig i de som kritiserer politikerne for bruke rdgivere til dette arbeidet. Skal dagens politikere n frem, m de ikke bare kunne kommunisere selv, de m ogs kunne omgi seg med, og lytte til, folk som gir dem de gode rdene.

Innen psykologien og ledelseslitteraturen er begrepet groupthink relativt velkjent. Dette er et psykologisk fenomen som oppstr nr en gruppe av mennesker tar feil beslutninger som flge av lojalitet og et nske om harmoni eller konformitet i gruppen. For unng konflikt innad i gruppen lar man vre lfte frem kontroversielle synspunkter eller alternative ideer. Slike grupper kan for eksempel best av ledelsen i et stort selskap, toppene i et politisk parti, eller et lands verste administrasjon. Invasjonen av Grisebukta i 1961 er et av hovedeksemplene p hvordan gruppetenking og selvsensur frte til en helt feilsltt beslutning. Da Kennedy tok over stafettpinnen fra Eisenhower-administrasjonen adopterte han ukritisk CIAs plan, og forsk p kritikk fra ulike hold ble ignorert. Hadde man tatt til andre innspill kunne det feilsltte kuppforsket i Cuba vrt unngtt.

Nr Erna lytter, og tar beslutninger basert p ulike rd fra bde innad og utad partiet, gjr hun seg selv og partiet sterkere. Det samme gjelder selvflgelig ogs for vr statsminister Jens Stoltenberg. Hadde det ikke vrt fryktelig, dersom lederne i vrt land ikke hrte p rd fra noen andre enn sine aller nrmeste?

omgi seg med gode rdgivere er 100 prosent ndvendig. Derfor er det rekruttere gode medarbeidere rundt seg noe av det viktigste en leder gjr. Ingen er best alene - ikke engang Askeladden klarte seg uten sine gode hjelpere.