hits

oktober 2013

For lett forakte

Skal vi ha en god bredde blant de som leder landet m ogs disse ha en avtale som gir en rimelig kompensasjon for det presset de utsettes for. Midt i all politikerforakten og netthetsen savner jeg fler fornuftige stemmer.


Foto: Nettavisen



Torsdag var jeg i en debatt med Ola Borten Moe og Mmir Kristjnsson i forbindelse med saken om at flere tidligere statsrder har skt om tre mneders etterlnn, eller fratredelsesytelse som det ogs heter.
Som jeg forskte gi uttrykk for i studio er jeg ganske sjokkert over mange av reaksjonene p dette.

Det er ikke urimelig at vre folkevalgte politikere mottar etterlnn etter ha utfrt sin plikt for Norge. De har noen av de aller viktigste jobbene i landet. Det som ville vrt urimelig var om ikke de ogs fikk den samme sttten som er helt vanlig praksis for alle oss andre.

Det er viktig for Norge med en bredt sammensatt regjering, bde fra offentlig og privat sektor. Da m kompensasjonen vre attraktiv. Et regjeringsmedlem tjener nesten 1,2 millioner kroner i ret, noe som tilsvarer bruttoinntekt p omtrent 100 000 kroner i mneden. Statsrdene kan f utbetalt vanlig kompensasjon de frste tre mnedene, dersom de ikke fortsetter etter et nyvalg og de ikke har annen lnn.

Jeg forstr godt at 300 000 kroner virker hyt om man sammenligner med en gjennomsnittlig norsk rslnn p rundt 400 000 kr, men sammenlignet med andre lederstillinger i nringslivet er ikke dette spesielt hyt. Og at statsrder er lnnet mer enn en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker er helt rimelig.

Noen har til og med ment at statsrdene burde ha sett at de kom til tape valget, og derfor begynne se seg om etter en ny jobb mye tidligere. Jeg syns ikke at landets verste ledere skal bruke den siste tiden i regjering til shoppe rundt etter andre jobber. Her skal de vise 100 prosent dedikasjon til oppgaven de er i. Jeg nsker virkelig at vi har politikere som er dedikert til sin oppgave helt til siste arbeidsdag. Og da trenger de vite at de fr mulighet til omr seg etter at nkkelen er levert.

Et annet tema jeg var opptatt av fremme, men som ikke fikk s mye plass i debatten, er de holdningene som kommer til utlp. Det som er mest urimelig i saken er ikke at mange reagerer, men det er formen p de sterke reaksjonene. I kommentarfelt og p Twitter og Facebook, frdes de mest forferdelige uttalelser frem. Jeg bde hper og tror at mange av disse kommentarene kommer fra en liten gruppe sterke meningsytrere, som ikke gjenspeiler folk flest sine holdninger.

Jeg tror mange velger bort en rolle som statsrd fordi de vil slippe det konstante mediehetset, og at man flges med kritiske yne dgnet rundt.

Dette er dessverre ikke et problem som begrenser seg kun til politikerforakt, men ogs en generell forakt for andre mennesker. Altfor mye hets bobler opp til overflaten i sosiale medier, og srlig unge og kvinner er utsatt for sterke verbale overgrep og mobbing. Nr voksne folk kan finne p hetse andre slik i sosiale medier, m vi ikke bli overrasket over at ungene vre gjr det samme.

Leser man hva som skrives i kommentarfeltene under mange nettsaker i dag, fr man inntrykk av at det kun er mneder siden vi skrev med runer. Dette er ikke det Norge jeg kjenner. Og jeg vet at de fleste andre heller ikke kjenner seg igjen i dette bildet. De fornuftige rstene finnes, jeg bare nsker at flere fornuftige av dem lot hre fra seg.

Overraskende trygt fra Erna


Foto: Nettavisen

Mye kan g galt nr man skal ansette en ny statsrd og en ny medarbeider. Frst og fremst skal vedkommende ha de riktige kvalifikasjonene, og deretter m hun ha riktig motivasjon til ta fatt p arbeidet. P toppen av det hele m vedkommende passe godt inn sosialt.

Ogs en erfaren headhunter m erkjenne at det noen gangerer en utfordring f full uttelling p alle punktene, selv om det bare er snakk om n ny medarbeider. sette sammen et helt team av nye mennesker byr p enda strre utfordringer. For hvordan blir dynamikken i gruppen nr de ulike personene skal jobbe sammen? Slikt m man ogs tenke p ved sammensetningen av en regjering. Det blir ikke lettere av at Erna ogs m ta hensyn til to ulike politiske partiers nsker og ml for arbeidet.

P toppen av det hele kommer en utfordring som sjelden er like aktuell i nringslivet- nemlig at enhver statsrd og statssekretr vil bli underskt grundig, og hver eneste lille feil de har begtt tidligere, vil kunne hales frem i rampelyset.

I lpet av de siste timene og dagene har den nye regjeringen lekket navn etter navnp de ulike ministerpostene. Endelig kommer det frem hvem som har blitt veid tunge nok til pta seg rollen med styre landet vrt. P samme mte som vi arbeider i rekrutteringsbransjen er kandidatene blitt grundig intervjuet og referansesjekket, og som Dagbladet skriver er det ikke alle som har vrt aktuelle for en av ministerpostene som n blir presentert. De nye statsrdene, statssekretrene og politiske rdgiverne har alle blitt utspurt om sin fortid, og ikke alle har blitt med videre.

Selv sm ting har en tendens til bli ganske store nr du kommer hyt nok i politikken. Vi har nok av tilfeller her hjemme, tenk for eksempel p Manuela Ramin-Osmundsen, Terje Rd-Larsen, Victor Norman eller slaug Haga. Nr Erna n setter sammen en ny regjering nsker hun f klarhet i om noe fra de nye ministernes fortid som kan skade regjeringens arbeid og omdmme.

Ofte er det blant dem uten tidligere politisk erfaring at de strste overraskelsene kommer. For den som kommer rett fra privat sektor savnes den politiske skoleringen og linjeerfaringen. Den som kommer utenfra har heller ikke ftt bygget seg allianser og mter dermed liten sttte om noe dukker opp. Da er veien fra en liten feil til full katastrofe kort.

I Sverige fikk statsminister Fredrik Reinfeldt en forferdelig start med sin nye regjering. Alliansen har sett sin del av skandaler og ministre som har mttet g, noe som ogs har gtt utover regjeringens omdmme hos befolkningen. Blant annet ble miljminister Andreas Carlgren tatt for feilaktige opplysninger om sin inntekt etter at han gikk ut av Riksdagen i Stockholm i 1998. Sveriges kulturminister Cecilia Steg Chil lot vre betale TV-lisens i 16 r, og handelsminister Maria Borelius betalte dagmammaer svart.

Det finnes mange feil man kan ha gjort, og det finnes ingen av oss som ikke har begtt en eneste en. Likevel kan feiltramp i fortiden vre nok til at en statsrd m g. I verste fall kan det velte en hel regjering. Som en leder br man forske avdekke disse feilene i tide, og ha en gjennomtenkt strategi for hvordan man skal kommunisere dem.

Ernahar lrt av de feilene som bdeJens og Reinfeldt har gjort. Derfor har hun valgt seg en regjering uten store overraskelser, og uten statsrder direkte fra nringslivet. Faktisk er den store overraskelsen hvor trygt hun har valgt.