hits

desember 2013

BOTOX: rets julegave?

Foto: Shutterstock/Illustrasjon

At mange jenter bruker mer tid p sminke seg, enn p lese lekser er kanskje ikke s dumt likevel? Pene jenter fr visstnok bedre karakterer og bedre jobber.

Noe skurrer veldig for meg i kongeriket Norge.

For f dager siden leste jeg en artikkel om en amerikansk studie. Iflge forskerne kunne man se at elever som var over gjennomsnittet attraktive, ogs fikk bedre karakterer enn hva vanlige elever fikk. Innholdet i studien er p mange mter ikke nytt, og det er heller ikke utenkelig at det samme gjelder for Norge. Innenfor nringslivet kjenner vi til mange studier som har vist at hye, pene mennesker fr bedre betalt, og oftere innehar lederstillinger.

For litt siden blogget jeg om utseendepresset i skolen.Da handlet debatten om skoleuniformer. Denne gangen er temaet sminking, men i bunn og grunn er det akkurat det samme. Vi m erkjenne at utseendet faktisk har noe si. Det er en del av mten du kommuniserer med omverdenen p. Her gjelder bde hvordan du ser ut, hva du har p deg og hvordan du sminker deg.

Likevel blir jeg sjokkert nr jeg ser hvor sterkt utseendefokuset faktisk har blitt i Norge og hva enkelte fr seg til gjre.

Denne uken har vi kunnet lese om forskeren Sanna Sarromaa som har fulgt norske jenter i halvannet r. I hennes underskelser har hun sett nrmere p jenters forhold til sitt eget utseende og kommet fram til at jentene bruker mer tid p badet om morgenen enn de gjr p lekser. For dem er det viktigere se bra ut, enn spise frokost eller studere.

Samtidig kjenner jeg til at unge jenter p rundt 18, som i r fr Botox i julegave. Av foreldrene sine! Og at noen av dem til og med skal gjre det sammen med mammaene sine! Det er for meg jeg helt sjokkerende.

Er det ikke noe som skurrer nr skjnnhetssalonger opplever store kninger i salget og reklamerer med 2 for 1: ta med en venninne til prisen av n?

Det er noe rttent i kongeriket Danmark ogs. Og hele vesten for vrig vil jeg pst. Ta hetsen rundt den danske statsministeren. Helle Thorning-Schmidt er en flott dame. Men i etterkant av hennes selfie med Obama og Cameron har hetsen rundt Thorning-Schimdts utseende vrt brutal. Kommentarene har sentrert rundt hennes blonde hr, yppige kurver og skandinaviske ben. Ingen har brydd seg om hennes handlekraft, politikk eller erfaring som dansk statsleder.

Thorning-Schmidts eksempel er ikke unikt. Kvinner hetses for sitt utseende til stadighet. Ingen menn hadde blitt latterliggjort p samme mte.

Ja, hvordan vi ser ut har mye si. Blant annet vil frsteinntrykket du gjr deg av en person vre basert p hvordan han eller hun ser ut. Men jeg syns vi har gtt for langt nr fasadefokuset fr bestemme alt. Og jeg synes det er helt p trynet at mammaer gir dtrene sine Botox og Restylane. Mdre br heller gjre det de kan for sttte dtrene, og snnene sine, og gi dem selvtillit. Det fr de ikke om du lrer dem at de ikke er bra nok uten at de setter spryter i ansiktet.

I disse juletider kan man jo sprre seg hva som betyr mest: innholdet i julegaven, eller papiret den er pakket inn i? Hva synes du?


Syke NAV


Foto: Nettavisen




NAV-reformen skulle redusere antallet trygdede i Norge og f folk inn i arbeid. tte r senere har det ikke skjedd noe som helst.

Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Red har skrevet artikkelen Effekter av NAV-reformen som ble lagt fram p Trygdeforskningsseminaret tirsdag. De har sett p hvorvidt etableringen av NAV-kontorene i 2006 har ftt flere inn arbeid og ut av stnad.

Konklusjonen er bitende klar og trist: Nei. Etter tte r har ingenting forandret seg.

Det eneste positive forskerne har si er at vi, etter en innfringsperiode hvor enda frre personer gikk over i jobb, n er tilbake p samme niv som i 2006. NAV har alts brukt tte r p komme seg tilbake til der vi var fr det hele startet. Og i motsetning til et visst annet monopol, er jeg sikker p at de p stnad ikke fikk noe som helst da de passerte start.

P 80-tallet ble jeg arbeidsledig og gikk til det som den gang het Arbeidskontoret for hjelp. Jeg hper ting har endret seg noe siden den gang, men s langt imponerer NAV lite. Dagen fr hadde jeg sett en annonse i Aftenposten som virket interessant, og spurte om de hadde avisen liggende. Det er veldig vanskelig f jobb n, var svaret jeg fikk. Avisen hadde de ikke og hjelp var det umulig liste ut. Dette var jo cirka ti r fr Larry Page og Sergey Brin mtte hverandre p Stanford, og lenge fr Finn.no, jeg ringte derfor selv til Aftenposten. Der jeg fikk kjempeservice. De sendte meg en kopi av annonsen, og jeg fikk jobben.

S hva skal man gjre da, nr NAV ikke kan hjelpe folk med finne en jobb? Jeg anbefaler deg kontakte et bemanningsbyr. De kan, vil og nsker finne jobb til deg. De tjener til og med penger p det. Selv bruker jeg n mye tid p coaching av kandidater, og kan ofte finne den perfekte jobben til dem. En som de selv aldri hadde tenkt p. Slik er det hos de fleste bemanningsbyrer. Bemanningsbyrer er den viktigste inngangsporten til arbeidsmarkedet for mange. Det er en bransje som gir arbeidstakere mulighet til fleksibilitet; til prve nye roller og f nye utfordringer i en periode av livet. For det er faktisk mange som verken vil, eller kan, jobbe i en fast stilling.

Bemanningsbyrer bestr av engasjerte fagfolk i en bransje som har et ufortjent drlig rykte. Ikke bare kan de det som skal til for f folk i riktig jobb, de har ogs en sterk konomisk motivasjon. Bemanningsbyrer nsker ikke utnytte folk, men hjelpe. Og det er ingenting som gleder meg mer enn at folk blir fast ansatt- hvis det er det man nsker.

NHO service har gjennomfrt en underskelse blant ansatte i bemanningsbransjen. Her er en kortfattet oversikt over noen av studiens resultater:

  1. De aller fleste jobber heltid og har jobbet mindre enn ett r i bransjen.
  2. Fr jobben i bemanningsbransjen var de fleste arbeidsledig eller student.
  3. Andelen ansatte over 55 r ker.
  4. 78 prosent er fornyd med arbeidet i bemanningsbransjen.
  5. Viktigste begrunnelse for arbeide gjennom bransjen er at den er en god inngangsport til arbeidslivet.
  6. De fleste har funnet jobben gjennom annonser p internett eller gjennom bekjente.
  7. Nesten halvparten har ftt jobb innen en uke etter at de har kontaktet bemanningsbedriften.
  8. De ansatte opplever at de blir godt mottatt i innleiebedriften.
  9. 15 prosent av de ansatte i bransjen har mottatt jobbtilbud hos innleiebedrift som de har takket nei til.
  10. Ansatte tar kontakt med bemanningsbedriften hvis man har sprsml om arbeidsforholdene. Mindre enn hver tiende ansatte ville vurdere kontakte fagbevegelsen.
  11. 64 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen vil anbefale venner og bekjente arbeide som utleid medarbeider.

Norges Bank valgte i dag holde renta uendret, og det er flere signaler om en nedbremsing i norsk konomi. Flere bedrifter sls konkurs, og flere mennesker vil miste jobben sin i 2014.

Det er penbart at NAV ikke klarer f folk tilbake i arbeid. Mens bemanningsbyrene lykkes. Og hvorfor skal dette vre en oppgave for NAV? Br ikke NAV heller konsentrere seg om bli frisk?

Hva synes du?