Foto: Hammer & Hanborg
For å bli vurdert som trainee i mange selskaper må du ha master innen administrasjon og ledelse. For å bli toppsjef er det ofte nok å kjenne de rette folkene.
Det hender at jeg får følelsen av at topplederrekruttering i Norge er en form for stollek. Bare at denne leken har en spesiell vri. Når musikken stopper er det like mange stoler som deltakere, men døra inn til tårnsuiten på Grand der gutta leker, er stengt. Og kun de som allerede er innafor, får være med på dansen.
Mangfold en mangelvare på toppen av næringslivet. Og rent bortsett fra at de fleste av oss er enige i at dette er prinsipielt feil, gjør det også norske bedrifter sårbare. I landbruket er monokulturer en utfordring fordi det gjør oss mer sårbare for klimaendringer og sykdom. I finansverden forsøker investorer å spre investeringene sine på mange ulike områder for å redusere risiko. Men i bedriftsverden er det fortsatt sånn at like barn leker best...
Selv om diskriminering rammer mange i næringslivet er det kanskje glasstaket som kvinner møter vi hører mest om. En av de flotteste verdiene vi har i det norske samfunnet er likestilling. De fleste norske hjem er nå likestilte, og vi har mektige politiske lederne som er kvinner. Så hvorfor klarer man ikke i toppen av norsk næringsliv å finne en «kvalifisert kvinne»?
Påstander om at det ikke finnes kvalifiserte kvinner reinspikka tøv. Forskningen viser at mangelen på kvinnelige toppledere ikke kan forklares med at det ikke er kvinner å velge blant (Kaufmann & Kaufmann, 2009). Kvinner er motivert for lederstillinger, men av litt andre grunner enn menn (Kvande & Rasmussen, 1990). Og den typisk kvinnelige lederprofilen ligger nærmere opp til den gode lederprofilen (Kaufmann & Kaufmann, 2009).
Lederandelen i Norges ti største selskaper, deriblant Telenor som vi har hørt mye om i det siste, er bedrøvelig. I gjennomsnitt er syv av ti ledere menn, og blant selskapene finnes det ikke en eneste kvinnelig konsernsjef. Tall fra ILO-rapporten «Women in Business and Management» fra 2015 viser faktisk at Norge er på 50. plass. Det er jo ikke greit, eller hva?
Ubevisst diskriminering
Førsteamanuensis Ole Iversen ved BIs Institutt for ledelse og organisasjon beskriver godt problemet ubevisst inkompetanse og manglende kjennskap til rekrutteringsprosessen. Styrene tror genuint på at de ansetter den beste kandidaten, men det er en form for diskriminering der man ubevisst foretrekker personer som ligner mye på en selv. Denne diskrimineringen rammer ikke bare kvinner. Den utelukker alle som er annerledes fra dem som allerede sitter i styrene. Det betyr at en liten gruppe eldre menn styrer de største verdiene i Norge, uten at de er klar over at rekrutteringen av nye personer preges av ubevisst diskriminering.
I en tid der digitaliseringen og automatiseringen truer mange tradisjonelle bedrifter er det viktig at det ikke bare er gamle gubber som rår. Bedrifter som ikke klarer å fornye seg vil bli forbigått av alle de nye fremadstormende selskapene som truer etablerte bedriftsmodeller. Skal man lykkes i årene som kommer er man nødt til å ta tak i den ubevisste diskrimineringen, og sørge for at nye tanker slipper inn gjennom døren til styrerommet.
Jeg håper inderlig at 2016 blir et år hvor vi ser mer mangfold i toppen av næringslivet.
Men hva synes du?
God helg og god jul!
Hilsen Trine