hits

desember 2017

Idrettens vaffeltrn vakler

Pampene i Norges idrettsforbund m nok belage seg p kull i julestrmpen i r. Selv har de i det minste levert en gavepakke til norske journalister. 

Frtsing i vin og dyre middager, millioner av kroner brukt p konsulenter er det vi n ser i Norges Idrettsforbund. Det vi ser, som trer veldig tydelig fram, er at pampene i Norges idrettsforbund (NIF) har en helt respektls omgang med andres penger.

En lrepenge jeg har tatt med meg fra jeg var liten, er at man skal ha respekt for andres penger. Nr du engang er s privilegert at du forvalter andres penger, er det et sprsml om tillit. Det forventes at pengene skal forvaltes ryddig og riktig - i mye strre grad enn om det var ens egne penger, spr du meg. 

Frtsing
Dessverre er det stor forskjell p hva folk kan finne p tillate seg. Jeg har flere ganger opplevd personer som har en snn jobben betaler-innstilling. Er det liksom helt greit da, frtse og slse? Kjpe 12-retters med dyre vinpakker p jobbens regning? 

Nei. Det er ille nok fomle med andres penger, men en helt annen dimensjon av svik og slseri, blir det nr du slser med andre folks dugnadstimer. 

For det er faktisk det jeg snakker om nr det kommer til Idrettsforbundet. Ukesvis med vaffelsteking og dugnadstimer, spist og drukket opp p en kveld. Nr NIF bruker 10 millioner kroner p First House-rd snakker vi om 500 000 vaffelplater. Bruker du 3 minutter p steke en vaffel gr det dermed med 25.000 dugnadstimer, eller ca. 15 rsverk, for betale gildet. 

Vi snakker alts et vaffeltrn hyere enn Galdhpiggen som er i ferd med velte. Vi kan vel med sikkerhet si at det er en lrepenge som har gtt NIF hus forbi. 

Ledelse og dugnadskultur
Jeg har selv vrt hndballtrener og lagt ned atskillige timer med frivillig innsats for idretten. Det er mange som meg som har lagt ned utallige timer p fritiden - og vi har ikke forventet eller ftt verken vin, flotte middager eller andre goder som takk. Faktisk s tror jeg ingen av oss noen gang har ftt en liten takk eller hilsen fra NIF. Det er i utgangspunktet greit det, men det som gjr det vanskelig for meg skjnne, og ikke minst svelge, at idrettstoppene kan drikke viner i 1000-kronerklassen uten bismak.

Generelt i arbeidslivet m vi ha respekt for andres tid og penger. Og jeg lurer p om disse pampene virkelig gjort det samme med sine egne penger? Om svaret er nei, s br de da i hvert fall slutte la unger og vaffelstekere betale for det.

Bunnlinja
Kultur og verdier er faktisk viktig for bunnlinja. Den moderne lederrollen krever at man er god p tilrettelegge og skape tillit. Ledere m g foran som gode eksempler for tiltrekke seg -og beholde talentene, noe som er like gjeldende i en bedrift som i en organisasjon som NIF. Og om det er ukultur p topp, sprer dette seg raskt ned gjennom hele organisasjonen. 

Sett i en jobbsammenheng s vil arbeidstakerne i fremtiden ogs bli ndt til lede seg selv i mye strre grad. Det betyr at medarbeiderne fr enda mer ansvar enn vi har i dag. Da kreves det at du har rollefigurer i toppledelsen som gr foran. Felles verdier og kultur i ledelsen vil ogs smitte over til medarbeiderne. 

Hvis den typen oppfrsel vi har sett fra Idrettsforbundet skal vre gjengs i idretten tr jeg ikke tenke p hva slags ukultur vil fr se p fotballbanen i rene framover. 

Hva synes du? Er pengebruken til NIF ok?

 

Hilsen Trine

trine@hammerhanborg.com - www.hammerhanborg.no
 

Hvem eier sannheten?

Innad i Arbeiderpartiet advares det n mot bruke rykter om trakassering i interne maktkamper. Samtidig er budskapet at det skal vre trygt si ifra om seksuell trakassering, maktmisbruk og lignende. I Nettavisen skriver Gunnar Stavrum at forelpig er maktkampen vel s interessant som innholdet i ryktene. og VG har toppsak om Giskes SMS-er. Her omtales Trond Giske sine SMS-er til en unge jente i AUF.

Alt dette fr meg til tenke p noe pappaen min lrte meg: Trine, det er alltid tre sider av en sak. Din sannhet, min sannhet og den egentlige sannhet. For - ingen m glemme at mange har en egen agenda som de presser p for f gjennomfrt. Og hvordan akkurat du opplever en situasjon er veldig subjektivt. 

Rykter vil alltid brukes i en maktkamp. Ser vi for eksempel p amerikansk politikk virker det p meg som at rykter gjennomsyrer alt. Ta bare hvordan anklagene om Roy Moores seksuelle overgrep nylig frte til republikanernes frste valgtap i Alabama p 25 r. Eller hvordan valgkampen mellom Donald Trump og Hillary Clinton i stor grad handlet om rykter om drlig helse, russiske kontakter, mord og andre hemmeligheter. I forrige valgkamp var Obama, om vi skal tro p ryktene, en muslim som ikke en gang var fdt i USA.

Dessverre er ikke norsk politikk eller arbeidsliv mindre preget av rykter. Og ledelsen i en konfliktfylt bedrift vil ofte befinne seg i en vanskelig spagat. Det er akkurat dette vi n ser i Arbeiderpartiet. P den ene siden skal de unng at personer slipper unna med skadelig og umoralsk adferd. For det er ikke lreit sende nattlige SMS-er til unge jenter i AUF, spesielt ikke nr du er i Trond Giske sin posisjon. Og det er ikke rykter.

Fr drlig adferd eller garderobeprat utfolde seg fritt, bryter det ned tilliten og motivasjonen i et selskap. Men samtidig har alle krav p et rettsvern. Uansett hvor drittsekk eller hvor mye en viser drlig adferd, er det faktisk bare min subjektive opplevelse fram til vi har noen bevis. Den personen har rett til behandles skikkelig fram til vi kan bevise at han eller hun faktisk har gjort noe galt.

Men det er vanskelig. Spesielt siden det virker som vi mennesker har et enormt behov for tro p ondsinnede rykter.

Her kommer vi inn i et vanskelig omrde, ettersom rykter ikke bestandig er like enkle bevise. Ofte kreves det at noen str fram. Det er ikke lett. Hvem vger motsi maktpersoner? Du kan bli frosset ut, du kan bli ledd av og du kan miste karriereopprykk.

Jeg tror vi endelig er ved et skille n med #metoo. Store teknologiske endringer har alltid frt til samfunnsmessige omveltninger. Gutteklubben grei, som har ridd p eksklusive nettverk og gamle etablerte maktstrukturer, utfordres n av en ny virkelighet der alle er sammenkoblet. Men det er alltid noen som prver utnytte situasjonene som oppstr. Alle sider spinner sin agenda, men digitaliseringen gjr at de som kan bruke verktyene best lykkes best.

Det krever en ny type ledelse. Men det krever ogs at folk flest lrer seg tenke nytt. P samme mte som hver av oss har en plikt til vre skeptiske til det vi fr presentert som fakta, om det er via rykter eller i media, s er det ogs alltid en leders plikt underske rykter og anklager som settes frem. Faktisk har lederen et langt strre ansvar for underske om det er sannhet i rykter som gr. Siden ledere er de som har ansvaret for ta beslutningene betyr det at det ogs har en plikt til ta disse beslutningene p best mulig grunnlag. 

Lederne som ikke er dette ansvaret bevisst vil ikke vare lenge i den nye virkeligheten eller i det nye arbeidslivet.

 

Hilsen Trine